0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Tiltak fra forrige år:<ol><li>Videreutvikle medstudentvurderingen og tilføye en tilbakemelding på medstudentvurderingen slik at studentene også får en tilbakemelding på sin vurdering andre medstudenter.</li></ol>Dette var vanskelig å få til teknisk sett. Vi prøver å finne en annen løsning på dette til våren   2. Vurdere pensum og læringsutbyttebeskrivelsen.  Pensum vurdert og justert. Se for øvrig fagansvarlig sin vedlagte rapportSe for øvrig vedlegg: fagansvarliges sluttrapport

Læringsutbyttebeskrivelsene (læringsmålene) ble tydelig kommunisert til studentene i introduksjonsforelesningen, midtveisevaluering og sluttevalueringen av faget, oppsummeringsforelesningen samt i øvrig undervisning (i seminarene). Det ble også henvist til læringsutbyttebeskrivelsen på Blackboard. Det er grei sammenheng mellom fagets læringsmål samt parallelle og tidligere emner i årstudiet og bachelorprogrammet i pedagogikk og i årstudiet og bachelorprogrammet i medievitenskap.Undervisning og læringsaktiviteter:Faget har hatt 2 forelesninger: introduksjon og oppsummering. Undervisningen har ellers bestått av (tre) seminar (3t) per uke. I år har hele 160 studenter deltatt i faget og de ble fordelt på tre seminarer i Sandkassa. Vi har i de siste årene hatt stadige økninger i antall studenter. Dett er flott, men byr samtidig på utfordringer for å gjennomføre vår student aktive undervisning.Årets studentaktive undervisning var lik forrige års undervisning og har bestått av ukentlige innføringsvideoer med påfølgende seminar. Seminarene var temabasert i form av overordnete tema hvor flere artikler og bøker i fra pensum inngikk som teoretisk substans til studentaktive gruppeoppgaver. Innføringsvideoen tok for seg tema for seminarene og hvordan studentene kunne forberede seg til seminar. På seminarene (3x45 min) jobbet studentene aktivt og konstruktivt videre med fagtema og problemstillinger som ble presentert og gjennomgått i introduksjonsvidoene. På seminarene fikk studentene tildelt seminaroppgaver basert på PBL- konseptet. Seminaroppgavene tok for seg aktuelle fenomen og faglig problemstillinger innenfor mediepedagogikken som studentene diskuterte og reflekterte ved for deretter lage multimodale kunnskapsprodukt. De multimodalt kunnskapsprodukt ble lastet opp i mapper på Blackboard. Disse produktene dannet deretter grunnlaget for studentenes mappeoppgave og arbeidskrav: tre multimodale kunnskapsprodukt, to refleksjonsnotat og to medstudentvurderinger. Vi delte opp arbeidskravene i to innleveringer i år også. Innleveringer av kunnskapsprodukt og refleksjonsnotat, ble levert i uke 6. og i uke 16. Både seminarene og arbeidskravet faget var relevant for at studentenes skulle kunne nå sitt læringsutbytte. Seminaroppgaver og arbeidskrav speilet eksamensoppgaven i ordlyd og form, og vice versa. Undervisningen hadde god progresjon og læringsmiljøet syntes være god. Mesteparten av studentene var, som vanlig, meget motiverte for faget, mens enkelte studenter var lite aktive og var mer opptatt av «minste motstands vei». Noen studenter mente det var for mye arbeid med forberedelser for hvert seminar. De som deltok i undervisningen, meldte at de fikk meget godt utbytte av seminarene og følte seg godt forberedte til eksamen. Faglærerne ga tilbakemeldinger på de kunnskapsproduktene som ble lastet opp i mappene på Blackboard hver uke for å motivere studentene til innsats. Vår undervisningsform og arbeidskrav i faget fordrer at studentene forbereder seg til undervisningen på en ansvarlig og selvstendig måte med å lese og studere pensum og se innføringsvideoer samt jobbe godt i grupper på seminarene. Det var godt oppmøte på seminarene og studentene var motiverte og engasjerte. Studentene laget mange konstruktive kunnskapsprodukter. I år fikk vi bedre kontakt og kommunikasjon mellom faglærere og gruppene i seminarene. I starten av seminarene gikk faglæren kort gjennom det viktigste ved seminartemaet, gikk gjennom seminaroppgaven, trakk fram stikkord for seminaroppgaven og svarte på spørsmål i plenum. Det ble tydelig forskjell mellom de som hadde forberedte seg og de som ikke hadde gjort det. Enkelte grupper valgte å lese seg opp på pensum og se videoinstruksjonene etter faglæreres gjennomgang i starten av seminarene. Disse fikk dårligere tid til seminaroppgavene og lage multimodale seminar produkt til mappene sine. Ut i semester dabbet seminardeltakelsen noe ut, men fortsatt godt oppmøte. Vurderingsformer Fagets arbeidskrav bestod av tre innleverte multimodale kunnskapsprodukter med tilhørende refleksjonsnotat samt medstudentvurdering. Refleksjonsnotatet skulle inneholde beskrivelser av kunnskapsproduktet og læringsprosessen. I medstudentvurderingen vurderte studente hverandres refleksjonsnotater og kunnskapsprodukter ut ifra et poengsystem med gitte kriterier på kunnskapsproduktets format, struktur og modal affordanse¸ mottakerperspektiv samt teoretiske substans og pensumdekning og metarefleksjoner over sin læring og kunnskap. Studentene skulle også gi skriftlige tilbakemeldinger i form av korte kommentarer. Studentene laget kunnskapsproduktene i form av Podcast, videocast, power point innspillinger, blogger, padlet og nettsider etc. Innlevering og gjennomført medstudentvurdering var hovedkriteriet for godkjenning av arbeidskravet. Studentene fikk innføring i medstudentvurdering i innføringsvideoer, skriftlig bruksanvisning og gjennomganger på seminar. De fikk også mulighet til å gjennomføre medstudentvurderingen på seminar. De aller fleste studentene fikk med seg hvordan og hva og hvorfor vi gjennomførte arbeidskravene og hvilke didaktisk motiv og begrunnelser vi ved dette. Kun for ett fåtall gikk dette merkelig nok hus forbi.. Studentene vurderte en annen student sin oppgave anonymt i Blackboardsystemet. Arbeidskravet; kunnskapsproduktene og medstudentvurderingen, gav studentene metarefleksjon på sitt eget og andre studenters sine produkter; kunnskapsinnhold og kunnskapsfremstilling og refleksjoner, og var meget relevant for videre forberedelser til eksamen i faget og for studentenes læringsutbytte. Ved medstudentvurderinger må studentene fremvise kunnskap i produktene de leverer inn så vel som inneha kunnskap for å kunne vurdere andres medstudenter sine oppgaver. I medstudentvurderingen skulle de ikke bare graderer kunnskaps- og drøftingsnivå, samt struktur og fremstillingen av dette, men også gi skriftlig kommentarer til graderingene og selve oppgaven generelt. Dette har gitt en fin sammenheng mellom læringsutbytte, seminar og eksamen. Medstudentvurderingen i seg selv var også en øvelse i kritisk refleksjon, analytisk forståelse og kritisk dømmekraft, viktige komponenter i en mediekompetanse.  For øvrig: se vedlegg Fagansvarliges sluttrapport

Evaluering: Studentene likte medstudentvurderingen, men enkelte studenter fikk svake og lettvinte tilbakemeldinger og var selvsagt misfornøyd med det. Medstudentvurdering er avhengig av at studentene tar dette seriøst og gjør en god og redelig innsats i vurderingene. Det har vært vanskelig å finne tiltak på dette.    For evaluering av faget ble det opprettet en referansegruppe i faget, samt gjennomført midtveis og sluttevalueringer der studentene evaluerte faget i grupper så vel som med anonyme digitale spørreskjema. Resultatene fra midtveisevalueringen og spørreundersøkelsen samt rapporter fra referansegruppemøtene ble gjennomgått i undervisningen. Referansegruppen har skrevet en egen sluttrapport. Resultat fra spørreskjemaer ligger vedlagt.I fra referansegruppeevaluering og studentevalueringen av faget vises der til at studenten synes læringsutbytte var kommunisert på en klart og tydelig måte, og at de opplevede faget og læringsutbytte som relevant for sitt studieprogram og at faget var samfunnsrelevant også i år. Læringsaktivitetene ble opplevd som relevante for å nå læringsutbytte. Flere mente de jobbet mer jevnt i semesteret med faget. Studentene meldte om godt og sosialt læringsmiljøet og de likte å jobbe i faste grupper gjennom semesteret.. Et innspill videreformidlet fra referansegruppemedlem med ønske om en mer jevnere fordeling av pedagogikkstudenter og medievitenskaplige studenter i gruppene på seminarene ble prøvd etterfulgt gjennom fagansvarligs oppfordring reetablering av gruppene for å sikre en mer jevnere fordeling blant studentene. Det ble ikke visst interesse for dette blant studentene og gruppene forble slik de hadde etablert seg i begynnelsen av semesteret. Det syntes viktig å bevare tryggheten og arbeidsrutine i gruppene som var etablert. I begynnelsen av semesteret danner gjerne studenter grupper med de de er kjent med hverandre fra før av. Skjønt oppfordring til å bli kjent med andre studenter føler de det tryggere å danne gruppe med noen de kjenner fra før av. Mange ønsker å jobbe videre i grupper man har hatt fra fag de har hatt tidligere semestre.Eksamen var en skoleeksamen på (4t). Eksamensoppgaven ble godt mottatt dog enkelte studenter ønsket en mer konkret arbeidsinstruks i eksamensoppgaveformuleringen. Disse syntes der var vanskelig å avgrense sine svar. Eksamensresultat viste flott resultat. Neste års eksamen er omgjort til 8 timers hjemmeeksamen.  Se vedlegg.

NTNU:TIA:REST

Institutt for pedagogikk og livslang læring

Department of Education and Lifelong Learning

Norsk

Mer om vurdering

Eksamensadgang krever godkjent obligatorisk aktivitet. Det er kun mulig å gjennomføre obligatorisk aktivitet i undervisningssemesteret (vår).

Forkunnskapskrav

Faglig innhold

Målet er å gi en innføring i mediepedagogikk som fagdisiplin og drøfte barn og unges plass i krysningspunktet mellom mediekultur, skolekultur og barne- og ungdomskultur. Emnet presenterer i tillegg didaktiske problemstillinger knyttet til medieundervisningen i skolen. Medienes utbredelse, anvendelse, uttrykksformer, innhold og virkninger blir presentert. Videre vil en fokusere på hvordan medieundervisning og mediepedagogisk nytenkning kan dra nytte av de unges mediekompetanse.

Kursmateriell

Læringsutbytte

Studentene skal ha inngående kunnskap om og teoretisk innsikt i:<ul><li>Medienes funksjon, innhold og virke i samfunnet for barn og unge.</li><li>Barn og unges medieerfaringer og mediebruk.</li><li>Samspillet mellom mediekultur, skolekultur og barne- og ungdomskultur i et sosialiseringsperspektiv.</li><li>Perspektiver på mediekompetanse og media literacy.</li><li>Didaktiske problemstillinger knyttet til medieundervisning i skolen.</li><li>Mediepedagogisk teori og forskning.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Opptil 3 timer undervisning pr. uke. Obligatorisk aktivitet: Mer informasjon om mappeoppgavene og medstudentvurdering gis ved studiestart.

Mappeoppgave og medstudentvurdering

Mediepedagogikk og mediekompetanse

Medier og kommunikasjon

Medievitenskap

Pedagogikk

Samfunnsvitenskapelige fag

Medievitenskap - bachelorstudium

Pedagogikk - bachelorstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(23009)/FieldValuesAsText

Vurdere å ha en samlet medstudentvurdering og tilpasse dato for seminar med andre relevant pedagogiske og medievitenskaplig fag som går parallelt med faget
Vurdere å slå sammen flere faglige tema instruksjonsvideoene for å utvide seminararbeidet. Altså jobbe med et større tema over flere seminar. På den måten kan studentene få mer tid til seminarproduktene sine på seminar, men dette forutsetter pliktoppfyllende studenter som bidrar i gruppene sine på alle seminar.  
Vurdere pensum og læringsutbyttebeskrivelsen som alltid. Særlig kan det være relevant å tilføye voksnes mediebruk og mediekompetanse faget.  



Tiltak

Tiltak for neste semester:

Læringsutbyttebeskrivelsene (læringsmålene) ble tydelig kommunisert til studentene i introduksjonsforelesningen, midtveisevaluering og sluttevalueringen av faget, oppsummeringsforelesningen samt i øvrig undervisning (i seminarene). Det ble også henvist til læringsutbyttebeskrivelsen på Blackboard. Det er grei sammenheng mellom fagets læringsmål samt parallelle og tidligere emner i årstudiet og bachelorprogrammet i pedagogikk og i årstudiet og bachelorprogrammet i medievitenskap.  Undervisning og læringsaktivitetene: Faget har hatt 2 forelesninger: introduksjon og oppsummering. Undervisningen har ellers bestått av et seminar (3t) per uke. 155 studenter deltok i faget og de ble fordelt på tre seminarer. Oppstart av undervisningen ble preget av smittevernstiltak mot Covid (pandemi) og ble gjennomført digitalt. I fra uke 6 ble det gjennomført hybride seminar fordi faget fikk tildelt for små rom. Studentene kunne jobbe i faste grupper, fysisk, på D11 eller digitalt på Blackboard Collaborate. Senere i semesteret fikk vi tildelt Sandkassa.  Årets studentaktive undervisning var en videreutvikling fra tidligere års undervisning. Undervisningen i faget har bestått av ukentlige innføringsvideoer med påfølgende seminar. Seminarene var temabasert i form av overordnete tema hvor flere artikler og bøker i fra pensum inngikk som teoretisk substans til studentaktive gruppeoppgaver. Innføringsvideoen tok for seg tema for seminarene og hvordan studentene kunne forberede seg til seminar. På seminarene (3x45 min) jobbet studentene aktivt og konstruktivt videre med fagtema og problemstillinger som ble presentert og gjennomgått i introduksjonsvidoene. På seminarene fikk studentene tildelt seminaroppgaver basert på PBL- konseptet. Seminaroppgavene tok for seg aktuelle fenomen og faglig problemstillinger innenfor mediepedagogikken som studentene diskuterte og reflekterte i lys av «vitenskapelige begreper» for deretter lage et multimodalt kunnskapsprodukt. De multimodalt kunnskapsprodukt ble lastet opp i mapper på Blackboard. Disse produktene dannet grunnlaget for studentenes mappeoppgave og arbeidskrav: tre multimodale kunnskapsprodukt, to refleksjonsnotat og to medstudentvurderinger. Vi delte opp arbeidskravene i to innleveringer. Den første innleveringen; et kunnskapsprodukt og et kort refleksjonsnotat, ble levert i uke 7. Første medstudentvurdering ble gjennomført samme uke.  To nye kunnskapsprodukt og refleksjonsnotat måtte leveres i uke 14. Medstudentvurdering ble gjennomført i uke 17.  Både seminarene og arbeidskravet faget var relevant for at studentenes skulle kunne nå sitt læringsutbytte. Undervisningen hadde god progresjon og læringsmiljøet, tross smittevernstiltak, virket å være greit. Studentene var motivere for faget, men enkelte studenter var lite aktive og var mer opptatt av «minste motstands vei». De som deltok i undervisningen, meldte at de fikk meget godt utbytte av seminarene og følte seg godt forberedte til eksamen. Noen studenter mente det var for mye arbeid med forberedelser for hvert seminar, andre tok for lettvint på seminararbeidet. Faglærerne ga tilbakemeldinger på de kunnskapsproduktene som ble lastet opp i mappene på Blackboard hver uke for å motivere studentene til innsats. Undervisningsformen og arbeidskravet fordret at studentene forberedte seg til undervisningen på en ansvarlig og selvstendig måte med å lese og studere pensum og se innføringsvideoer samt jobbe godt i grupper på seminarene. Det var godt oppmøte på seminarene og studentene var motiverte og engasjerte, og de laget mange konstruktive kunnskapsprodukter. Ut i semester dabbet seminardeltakelsen noe.Vurderingsformer Fagets arbeidskrav bestod av tre innleverte multimodale kunnskapsprodukter med tilhørende refleksjonsnotat samt medstudentvurdering. Refleksjonsnotatet skulle inneholde beskrivelser av kunnskapsproduktet og læringsprosessen. I medstudentvurderingen vurderte studente hverandres refleksjonsnotater og kunnskapsprodukter ut ifra et poengsystem med gitte kriterier på kunnskapsproduktets format, struktur og modal affordanse¸ mottakerperspektiv samt teoretiske substans og pensumdekning og metarefleksjoner over sin læring og kunnskap. Studentene skulle også gi skriftlige tilbakemeldinger i form av korte kommentarer. Studentene laget kunnskapsproduktene i form av Podcast, videocast, power point innspillinger, blogger, padlet og nettsider etc.  Enkelte studenter ble veldig opptatt av poengsummen de fikk i medstudentvurderingen og var redde for at poengene var avgjørende for en godkjennelse av arbeidskrav enda faglærerne hadde fremhevet de skriftlige kommentarene som det viktigste. Innlevering og gjennomført medstudentvurdering var hovedkriteriet for godkjenning av arbeidskravet fordi dette skulle legge til rette for gode læringsprosesser. Poengene viste kun til nivåbeskrivelser.  Studentene fikk innføring i medstudentvurdering i innføringsvideoer, skriftlig bruksanvisning og en gjennomgang på seminar. De fikk også mulighet til å gjennomføre medstudentvurderingen på seminar. Studentene vurderte en annen student sin oppgave anonymt i Blackboardsystemet.  Arbeidskravet; kunnskapsproduktene og medstudentvurderingen, gav studentene metarefleksjon på sitt eget og andre studenters sine produkter; kunnskapsinnhold og kunnskapsfremstilling og refleksjoner, og var meget relevant for videre forberedelser til eksamen i faget og for studentenes læringsutbytte. Ved medstudentvurderinger må studentene fremvise kunnskap i produktene de leverer inn så vel som inneha kunnskap for å kunne vurdere andres medstudenter sine oppgaver. I medstudentvurderingen skulle de ikke bare graderer kunnskaps- og drøftingsnivå, samt struktur og fremstillingen av dette, men også gi skriftlig kommentarer til graderingene og selve oppgaven generelt. Dette har gitt en fin sammenheng mellom læringsutbytte, seminar og eksamen. Medstudentvurderingen i seg selv var også en øvelse i kritisk refleksjon, analytisk forståelse og kritisk dømmekraft, viktige komponenter i en mediekompetanse.   Studentene likte medstudentvurderingen, men enkelte studenter fikk svake og lettvinte tilbakemeldinger og var selvsagt misfornøyd med det. Medstudentvurdering er avhengig av at studentene tar dette seriøst og gjør en god og redelig innsats i vurderingene. Kun ved fem studenters medstudentvurderinger måtte faglærer gå inn å korrigere eller purre på tilbakemeldingene i vurderingene. Det vil gjøres tiltak mot dette neste år.  For evaluering av faget ble det opprettet en referansegruppe i faget, samt gjennomført midtveis og sluttevalueringer der studentene evaluerte faget i grupper så vel som med anonyme digitale spørreskjema. Resultatene fra midtveisevalueringen og spørreundersøkelsen samt rapporter fra referansegruppemøtene ble gjengitt i undervisningen. Referansegruppen har skrevet en egen rapport. I fra referansegruppeevaluering og studentevalueringen av faget vises der til at studenten synes læringsutbytte var kommunisert på en klart og tydelig måte, og at de opplevede faget og læringsutbytte som relevant for sitt studieprogram og at faget var samfunnsrelevant. De opplevde læringsaktivitetene som relevante for nå læringsutbytte. Studentene opplevde læringsmiljøet som godt og sosialt, og de likte å jobbe i faste grupper gjennom semesteret. Flere mente de fikk jobb jevnt ut i semesteret med faget. Eksamen var en hjemmeeksamen på Inspera (4t).  Eksamensoppgaven ble godt mottatt.  Eksamensresultat viste flott resultat.   Se for øvrig vedlagt rapport.

Tiltak for neste semester må eventuelt være å videreutvikle medstudentvurderingen og tilføre en tilbakemelding på medstudentvurderingen slik at studentene også får en tilbakemelding på vurdering sin. Dette for å sikre at samtlige studenter tar medstudentvurderingene seriøst. I tillegg bør en som normalt vurdere pensum og læringsutbyttebeskrivelsen.

Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt.

Mer informasjon om mappeoppgavene gis ved studiestart.

Anbefalte forkunnskaper

Målet er å gi en innføring i mediepedagogikk som fagdisiplin og drøfte barn og unges plass i krysningspunktet mellom mediekultur, skolekultur og barne- og ungdomskultur. Emnet presenterer i tillegg didaktiske problemstillinger knyttet til medieundervisningen i skolen. Medienes utbredelse, anvendelse, utrykksformer, innhold og virkninger blir presentert. Videre vil en fokusere på hvordan medieundervisning og mediepedagogisk nytenkning kan dra nytte av de unges mediekompetanse.

Studentene skal ha inngående kunnskap om og teoretisk innsikt i: - Medienes funksjon, innhold og virke i samfunnet for barn og unge. - Barn og unges medieerfaringer og mediebruk. - Samspillet mellom mediekultur, skolekultur og barne- og ungdomskultur i et sosialiseringsperspektiv. - Perspektiver på mediekompetanse og media literacy. - Didaktiske problemstillinger knyttet til medieundervisning i skolen. - Mediepedagogisk teori og forskning.

Mappeoppgave

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(17522)/FieldValuesAsText

Ja.De er formidlet i undervisningen og på blackboardJa.Se forøvrig se vedlagte rapporter

Studentene skal ha inngående kunnskap om og teoretisk innsikt i:
- Medienes funksjon, innhold og virke i samfunnet for barn og unge.
- Barn og unges medieerfaringer og mediebruk.
- Samspillet mellom mediekultur, skolekultur og barne- og ungdomskultur i et sosialiseringsperspektiv.
- Perspektiver på mediekompetanse og media literacy.
- Didaktiske problemstillinger knyttet til medieundervisning i skolen.
- Mediepedagogisk teori og forskning.

Samfunnsvitenskap med ulike fordypninger - bachelorstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(11932)/FieldValuesAsText

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(5224)/FieldValuesAsText

Mediepedagogikk og mediekompetanse - PED1014