0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Jeg har vært i kontakt med seksjonsleder om digital eksamen, som har tatt det oppover i systemet, men ingen ting har skjedd, og emneansvarlig har heller ikke fått noe tilbakemelding på hvorfor dette er så vanskelig å få til. Det ble ikke gjort endringer i emnebeskrivelsen. I og med at NORD6022 er et samarbeid med ISL på Dragvoll, bør eventuelle endringer i emneplanen også samkjøres/diskuteres med dem. Dette vil kreve en litt større ressurs for emneansvarlige for å kunne gjøre denne jobben på en skikkelig måte. At én emneansvarlig fører inn endringer i EpN uten å ha diskutert dette med andre emneansvarlige/faglærere, kan slå galt ut i en annen retning fordi vedkommende ikke har oversikten. Anbefaler derfor at dette punktet tas med videre til H23.

Emnet er et samlingsbasert EVU-emne, og begge samlingene ble gjennomført på campus Kalvskinnet. I tillegg ble det gjennomført et digitalt oppstartsmøte første uka i semesteret i Collaborate. Det ble gjort opptak av møtet slik at de som ikke kunne delta, kunne se det seinere. (Studenter som deltok ble varslet både på forhånd og i starten av møtet at det ble gjort opptak). Her ble det gjennomgått praktisk informasjon + at studentene kunne stille spørsmål. Anbefaler at oppstartsmøte blir gjennomomført neste gang også. Alle er nå vant til digitale møter, og det vil dekke studentenes behov for informasjon i oppstarten. Det blir også mindre e-post med praktiske spørsmål når det slikt møte gjennomføres. De studentene som ikke har anledning til å delta på møtet kan eventuelt bes om å sende inn spørsmål på forhånd, slik at emneansvarlig besvarer disse i opptaket.Gjennomføringen slik den var lagt opp i semesterplanen, fungerte greit. Det er lagt ned mye arbeid i en detaljert semesterplan, slik at studentene vet hva som skal gjøres/er anbefalt gjort i de ulike ukene. Vær nøye med at det er samsvar mellom semesterplan og pensumliste. H22 var det litteratur som sto i semesterplanen, men ikke på pensumlista. Når studentene oppdager dette rett før eksamen, blir de naturlig nok stressa. I og med at studentene på emnet ofte er lærere i jobb, ble det sendt ut e-post til alle før sommerferien med tips til "lettere" deler av pensum som kunne leses før semesterstart (Uri 2004) og Kalsnes (2019). Semesterplanen er organisert med anbefalt litteratur til hver uke for at det skal bli lettere for studentene å komme seg igjennom, samt at det blir tydelig hvilke deler av pensum som skal leses før hver samling. Dette gjør også at studentene føler en trygghet ved at de vet hva som skal skje i løpet av semesteret. Det er viktig at pensumliste er klar tidlig, gjerne før selve semesteret starter. Semesterplanen bør være klar seinest til oppstartsmøte.Emnet har tre arbeidskrav. Det ene arbeidskravet (digital historie) ble gjennomført på første samling (med innlevering av en refleksjonslogg et par dager etter at samlinga var slutt). Det andre arbeidskravet var knyttet til andrespråk (midt i semesteret). Det tredje arbeidskravet fikk studentene utlevert i starten av semesteret, men innleveringen var i november. Dette tror jeg var et lurt grep fordi da kunne studentene gjøre dette underveis (når det passet dem) i stedet for at det ble "presset" inn på ei uke helt mot slutten av semesteret. Arbeidskravet var at de skulle skrive en annotert bibliografi av to pensumtekster. Det var mye fram og tilbake angående hvilke tekster de kunne annotere. Var det greit å bare annotere ei bok i stedet for to tekster? Kunne to kapitler i Uri regnes som to pensumtekster, osv. I utgangspunktet var denne øvingsoppgaven laget for vitenskapelige artikler hvor de skal finne (og referere) problemstillin, metode, teori, data osv. Dette opplegget passer således ikke like godt på annen faglitteratur som Språkboka, Uri og Karlsnes. Selve ideen med annotert bibliografi er knakende god, men kanskje det er bedre at studentene i stedet for skal finne en fagfellevurdert artikkel med et tema som de mener kan lenkes til et av læringsmålene i emnet, og så skal de skrive en annotert bibliografi over den i stedet for? Viktig med tydelig informasjon hva en annoterte bibliografi er, og hvilke tekster de skal velge. Eksamen var en muntlig presentasjon over oppgitt tema (15 min) etterfulgt av utspørring fra andre deler av pensum. Resultatene fra den summative vurderingen antyder at studentenes oppnåelse av læringsutbyttet (naturlig nok) varierer. (Her må det dog legges til det kun er en liten del av læringsutbytte som dekkes av eksamen.) Flere studenter var misfornøyde med at de ikke fikk tilbud om digital eksamen. Jeg var tidlig i kontakt med seksjonsleder på norsk om mulighet for å få teknisk hjelp til å gjennomføre digital muntlig eksamen, og hun tok det videre til ulike råd og fora, men det skjedde ingen ting. I utgangspunktet er digital muntlig eksamen et kjempeflott tilbud til EVU-studenter som bor rundt omkring i landet, og som da slipper å reise til Trondheim for 30 minutters eksamen. Det er også merkelig at NTNU som nå har bedt alle ansatte om å tenke igjennom klimabelastningen for sine reiser, IKKE greier å hjelpe faglærere på EVU-emner å gjennomføre didgitale muntlige eksamener. Det bør være en lavthengende frukt. Anbefaler at emneansvarlig H23 følger opp denne saken med seksjonsleder. Det er viktig å understreke at det ikke er riktig at emneansvarlig/faglærere må ta alt ansvar for det tekniske og praktiske når det gjelder digital muntlig eksamen mens «alt» blir ordnet av andre dersom faglærer velger skriftlig skoleeksamen... Årsaken til at studentene ikke fikk tilbud om digital muntlig eksamen var erfaringene fra H21 (se emnerapport 21).På første samling hadde ikke emneansvarlig bestilt kaffe, noe studentene etterlyste. Dette er noe de var vant med fra samlingene på Dragvoll. Faglærerne ordnet dermed med kaffe på egen hånd på første samling. Dette er virkelig ikke noe faglærerne skal bys med, så på andre samling ble det bestilt kaffe og bevartning gjennom SIT. Fungerte fint. Det var (er?) 200,- per student til «sosiale» greier, som kan kan bruke på bevartning eller andre ting. Sjekk med NTNU VIDERE om dette beløpet videreføres H23. Emneansvarlig trenger også et analyse/prosjektnummer for bestilling, og det bruker å bli sendt ut fra NTNU Kompis (tro jeg). Spør Linda Lønvik på NTNU VIDERE.

På første samling hadde ikke emneansvarlig bestilt kaffe, noe studentene etterlyste. Dette er noe de var vant med fra samlingene på Dragvoll. Faglærerne ordnet dermed med kaffe på egen hånd på første samling. Dette er virkelig ikke noe faglærerne skal bys med, så på andre samling ble det bestilt kaffe og bevartning gjennom SIT. Fungerte fint. Det var (er?) 200,- per student til «sosiale» greier, som kan kan bruke på bevartning eller andre ting. Sjekk med NTNU VIDERE om dette beløpet videreføres H23. Emneansvarlig trenger også et analyse/prosjektnummer for bestilling, og det bruker å bli sendt ut fra NTNU Kompis (tro jeg). Spør Linda Lønvik på NTNU VIDERE.Emnet NORD6022 har stor bredde i de faglige temaene. I faglig innhold nevnes grammatikk, språkbruk i et medieperspektiv, andrespråkslæring, teorier (og analysemetoder) for språklig mangfold samt kunnskap om hvordan utvikle elevers lese-, skrive- og muntlig kompetanse. Emneansvarlig har funnet det svært utfordrende å finne plass til alle disse temaene (pensumlitteratur og undervisning). Blant annet har lesing ikke vært tematisert dette semesteret. (Og er det naturlig at lesing nevnes i NORD6022, eller bør det heller fokuseres til det andre emnet NORD6023 i Norsk 2?). Selv om det nå har blitt utviklet digitale ressurser i form av såkalte læringsløyper til Norsk 1 og Norsk 2, ville det vært gunstig å gjøre en gjennomgang av emnebeskrivelsen for NORD6022 med øye for hvor mange tema det egentlig er realistisk at et 15-sp-emne skal innom. Tittelen på emnet kan fort leses som at det overordende perspektivet er "mediesamfunnet", og at alle de andre temaene skal ses i lys av dette.  Det bør også tas en gjennomgang av en del av pensumlitteraturen. Årets kull mente kanskje at det var VEL mye som var rettet mot 5.-10. De ønsker altså mer litteratur rettet mot 8.-13 som jo dette EVU-emnet faktisk er rettet mot.  Under følger dessuten en tekst skrevet av referansegruppestudentene, men som de var usikre på om ble med i referansegrupperapporten fordi de allerede hadde «levert» rapporten på Teams en gang (før teksten under var lagt inn): Det som ut ifra tilbakemeldingene kan forbedres: <ul><li>Responstiden på innleverte arbeidskrav. En uttrykt frustrasjon knyttet til dette da man kort tid før eksamen ikke visste om konkrete arbeidskrav var godkjente eller ikke. </li><li>Et ønske om mer arbeidskravsrelevant innhold på et tidligere stadium i forelesningene.</li><li>Tilbakemeldingene på arbeidskravene. En uttrykt overraskelse knyttet til innholdet i tilbakemeldingene på arbeidskravene, når dette etter hvert var på plass. Dette gikk på at man kanskje hadde sett for seg en respons av typen hva var bra og hva kan bli bedre. I stedet erfarte man at man kanskje ikke fikk den hjelpende hånden eller den veiledende/ rådgivende supporten man kanskje hadde ønsket seg eller håpet på gjennom den konkrete arbeidskravsresponsen.</li><li>Faget heter Språk og kommunikasjon i mediesamfunnet og retter seg inn mot nivåene ungdomsskole opp til og med videregående. Da er det noe oppsiktsvekkende at det eneste som teller i vurderingen er en muntlig analyse av en tekst skrevet av en barneskoleelev. Arbeidskravene, som flere oppfattet som relevante, teller ingenting. Kanskje NTNU kan vurdere å endre tittel på faget i og med at det anvendte vurderingsgrunnlaget og fagets uttalte faginnhold har en tydelig opplevd diskrepans?</li></ul>Dette oppleves ut ifra tilbakemeldingene som bra: <ul><li>God informasjon i forkant med tanke på rom, tidspunkter, og foreleseroppdateringer.</li><li>God, romslig og trivelig atmosfære blant studenter og i kommunikasjonssituasjoner mellom studenter og forelesere/ administrasjon.</li><li>God servering med tanke på drikke og bevertning.</li><li>Fin veksling mellom teoretiske og praktisk deltakende undervisningsformer.</li></ul>

NTNU:TIA:REST

Institutt for lærerutdanning

Department of Teacher Education

Norsk

Mer om vurdering

Vurdering: Muntlig eksamen. Eksamen organiseres som et individuelt faglig framlegg der pensumlitteratur og erfaringer fra arbeid i eget klasserom skal ses i sammenheng. Alle hjelpemidler er tillatt i forberedelsestida.

Anbefalte forkunnskaper

Studenten bør være ansatt som lærer på ungdomstrinnet eller i videregående skole. 

Forkunnskapskrav

Faglig innhold

Emnet er basert på Norsk 1 og videreutvikler kunnskapen herfra med tre hovedtema: grammatikk, språkbruk i et medieperspektiv og andrespråkslæring. Emnet vil undersøke et variert utvalg uttrykks- og kommunikasjonsformer med blikk for språklige praksiser knyttet til kjerneelementet språket som system og mulighet. Det vil også gi en innføring i teorier og analysemetoder som kan anvendes for bedre å forstå språklig mangfold og hvordan man kan videreutvikle elevenes lese-, skrive- og muntlige kompetanse.

Læringsutbytte

KunnskaperStudenten <ul><li>har videreutviklet kunnskap om språket som system og mulighet </li><li>har kunnskap om hvordan grammatisk bevissthet kan bidra til videreutvikling av elevenes muntlige og skriftlige ferdigheter </li><li>har kunnskap om teorier og analysemetoder for å forstå varierte uttrykksformer i mediesamfunnet </li><li>har kunnskap om flerspråklig utvikling, kompetanse og praksis </li><li>har kunnskap om hva som kjennetegner hverdagsspråk og skolespråk </li></ul>FerdigheterStudenten kan<ul><li>planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i grammatikk for elever på ungdomstrinnet og på videregående og grunngi faglige valg </li><li>legge til rette for undervisning der man undersøker varierte uttrykksformer i mediesamfunnet for å forstå ulike språklige praksiser </li><li>ivareta, styrke og dra veksler på flerspråklige elevers samlede språkkompetanse </li><li>legge til rette for undervisning som utvikler elevenes språklige bevissthet </li></ul>Generell kompetanseStudenten<ul><li>har erfaring med bruk av digitale medier og kan legge til rette for å anvende disse i norskfaglige sammenhenger </li><li>har utviklet teoretisk, analytisk og didaktisk kunnskap om språk og kommunikasjon </li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Mellom samlingene brukes digital læringsplattform aktivt, blant annet til innlevering av skriftlige arbeider og kommunikasjon med medstudenter i diskusjonsforum og lignende. På samlingene vil undervisningen inkludere studentframlegg, forelesninger og verkstedprega arbeidsformer. Gjennom hele studiet står studentenes egen skriving og samhandling og refleksjon mellom teori og praksiserfaringer sentralt. Obligatoriske aktiviteter: - Innlevering av to individuelle fagtekster- Annotert bibliografi over noen pensumtekster

Individuelle fagtekster

Annotert bibliografi

Språk og kommunikasjon i mediesamfunnet 

Lærer- og lektorutdanning

Nordisk

KOMPiS Norsk 2, 8.-13. trinn

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(20306)/FieldValuesAsText

Tiltak

Vurder revisjon av tittel

Emnet NORD6022 har stor bredde i de faglige temaene. I faglig innhold nevnes grammatikk, språkbruk i et medieperspektiv, andrespråkslæring, teorier (og analysemetoder) for språklig mangfold samt kunnskap om hvordan utvikle elevers lese-, skrive- og muntlig kompetanse. Emneansvarlig har funnet det svært utfordrende å finne plass til alle disse temaene (pensumlitteratur og undervisning). Blant annet har muntlighet og lesing ikke vært tematisert dette semesteret. (Og er det naturlig at lesing nevnes i NORD6022, eller bør det heller fokuseres til det andre emnet  NORD6023 i Norsk 2?). Selv om det nå har blitt utviklet digitale ressurser i form av såkalte læringsløyper til Norsk 1 og Norsk 2, ville det vært gunstig å gjøre en gjennomgang av emnebeskrivelsen for NORD6022 med øye for hvor mange tema det er realistisk at et 15-sp-emne skal innom.

Vurder justering av emnebeskrivelsen

Studentene fikk velge digital presentasjon i Teams eller oppmøte på campus. I utgangspunktet er digital muntlig eksamen et kjempeflott tilbud til EVU-studenter som bor rundt omkring i landet, og som da slipper å reise til Trondheim for 30 minutters eksamen, MEN alt ansvar for den praktiske gjennomføringen for digital eksamen legges på faglærerne, og det mener jeg ikke er riktig. Vi hadde blant annet to studenter som ikke fikk lyden til å virke; en ekstra belastning studentene og faglærere skal slippe når det er eksamen. NTNU VIDERE vil ikke ta ansvar for digital muntlig eksamen, og vi fikk heller ikke noen fra IT-support som kunne være "standby". Dersom vi skal fortsette å tilby digital muntlig eksamen, må noen andre enn faglærere ta ansvar for det tekniske! Emneansvarlig melder dette inn til seksjonsleder, og avventer svar.

Hvem har ansvaret for gjennomføring av digital muntlig eksamen?

Tittelen på emnet kan fort leses som at det overordende perspektivet er "mediesamfunnet", og at alle de andre temaene skal ses i lys av dette.

Vurder å endre emnets tittel?

I utgangspunktet er digital muntlig eksamen et kjempeflott tilbud til EVU-studenter som bor rundt omkring i landet, og som da slipper å reise til Trondheim for 30 minutters eksamen. Det er også merkelig at NTNU som nå har bedt alle ansatte om å tenke igjennom klimabelastningen for sine reiser, IKKE greier å hjelpe faglærere på EVU-emner å gjennomføre didgitale muntlige eksamener. Det bør være en lavthengende frukt. Anbefaler at emneansvarlig H23 følger opp denne saken med seksjonsleder. Det er viktig å understreke at det ikke er riktig at emneansvarlig/faglærere må ta alt ansvar for det tekniske og praktiske når det gjelder digital muntlig eksamen mens «alt» blir ordnet av andre dersom faglærer velger skriftlig skoleeksamen... Årsaken til at studentene ikke fikk tilbud om digital muntlig eksamen var erfaringene fra H21 (se emnerapport 21).

Sørge for tilbud om muntlig digital eksamen?

Emnet NORD6022 har stor bredde i de faglige temaene. I faglig innhold nevnes grammatikk, språkbruk i et medieperspektiv, andrespråkslæring, teorier (og analysemetoder) for språklig mangfold samt kunnskap om hvordan utvikle elevers lese-, skrive- og muntlig kompetanse. Emneansvarlig har funnet det svært utfordrende å finne plass til alle disse temaene (pensumlitteratur og undervisning). Blant annet har lesing ikke vært tematisert dette semesteret. (Og er det naturlig at lesing nevnes i NORD6022, eller bør det heller fokuseres til det andre emnet NORD6023 i Norsk 2?). Selv om det nå har blitt utviklet digitale ressurser i form av såkalte læringsløyper til Norsk 1 og Norsk 2, ville det vært gunstig å gjøre en gjennomgang av emnebeskrivelsen for NORD6022 med øye for hvor mange tema det egentlig er realistisk at et 15-sp-emne skal innom.

Revidere emnebeskrivelse?

Det bør også tas en gjennomgang av en del av pensumlitteraturen. Årets kull mente kanskje at det var VEL mye som var rettet mot 5.-10. De ønsker altså mer faglitteratur som tar for seg tema knytte til trinnene 8.-13 som jo dette EVU-emnet faktisk er rettet mot.

 

Gjennomgang av pensumlitteratur

Høst 2021 er første gang NORD6022 blir gjennomført. Det eksisterer dermed ingen handlingsplan fra forrige evaluering.

Emnet er et samlingsbasert EVU-emne, og begge samlingene ble gjennomført på campus Kalvskinnet. I tillegg ble det gjennomført et digitalt oppstartsmøte første uka i semesteret i Collaborate. Det ble gjort opptak av møtet slik at de som ikke kunne delta, kunne se det seinere. (Studenter som deltok ble varslet både på forhånd og i starten av møtet at det ble gjort opptak). Her ble det gjennomgått praktisk informasjon + at studentene kunne stille spørsmål. Anbefaler at oppstartsmøte blir gjennomomført neste gang også. Alle er nå vant til digitale møter, og det vil dekke studentenes behov for informasjon i oppstarten. Det blir også mindre e-post med praktiske spørsmål når det slikt møte gjennomføres. Studentene fikk mulighet til å velge tidspunkt vha. Doodle. Her kan påmeldingsinformasjonen bli litt tydeligere fordi endel studenter trodde at de booket seg "personlige" møter med faglærer (og ikke at det var for å finne ett tidspunkt til ett møte som passet for flest studenter). Gjennomføingen slik den var lagt opp i semesterplanen, fungerte greit. I og med at studentene på emnet ofte er lærere i jobb, ble det sendt ut e-post til alle før sommerferien med tips til "lettere" deler av pensum som kunne leses før semesterstart (Uri 2004) og Kalsnes (2019). Semesterplanen er organisert med anbefalt litteratur til hver uke for at det skal bli lettere for studentene å komme seg igjennom, samt at det blir tydelig hvilke deler av pensum som skal leses før hver samling. Dette gjør også at studentene føler en trygghet ved at de vet hva som skal skje i løpet av semesteret. Det er viktig at pensumliste er klar tidlig, gjerne før selve semesteret starter. Semesterplanen bør være klar seinest til oppstartsmøte. Emnet har tre arbeidskrav. Det ene arbeidskravet (digital historie) ble gjennomført på første samling (med innlevering av en refleksjonslogg et par dager etter at samlinga var slutt). Det andre arbeidskravet var knyttet til andrespråk (midt i semesteret). Det tredje arbeidskravet fikk studentene utlevert i starten av semesteret, men innleveringen var i november. Dette tror jeg var et lurt grep fordi da kunne studentene gjøre dette underveis (når det passet dem) i stedet for at det ble "presset" inn på ei uke helt mot slutten av semesteret. Arbeidskravet var at de skulle skrive en annotert bibliografi av to pensumtekster. Eksamen var en muntlig presentasjon over oppgitt tema (15 min) etterfulgt av utspørring fra andre deler av pensum. Resultatene fra den summative vurderingen antyder at studentenes oppnåelse av læringsutbyttet (naturlig nok) varierer. (Her må det dog legges til det kun er en liten del av læringsutbytte som dekkes av eksamen.) Studentene fikk velge digital presentasjon i Teams eller oppmøte på campus. I utgangspunktet er digital muntlig eksamen et kjempeflott tilbud til EVU-studenter som bor rundt omkring i landet, og som da slipper å reise til Trondheim for 30 minutters eksamen, MEN alt ansvar for den praktiske gjennomføringen for digital eksamen legges på faglærerne, og det mener jeg ikke er riktig. Vi hadde blant annet to studenter som ikke fikk lyden til å virke; en ekstra belastning studentene og faglærere skal slippe når det er eksamen. NTNU VIDERE vil ikke ta ansvar for digital muntlig eksamen, og vi fikk heller ikke noen fra IT-support som kunne være "standby".

Emnet NORD6022 har stor bredde i de faglige temaene. I faglig innhold nevnes grammatikk, språkbruk i et medieperspektiv, andrespråkslæring, teorier (og analysemetoder) for språklig mangfold samt kunnskap om hvordan utvikle elevers lese-, skrive- og muntlig kompetanse. Emneansvarlig har funnet det svært utfordrende å finne plass til alle disse temaene (pensumlitteratur og undervisning). Blant annet har muntlighet og lesing ikke vært tematisert dette semesteret. (Og er det naturlig at lesing nevnes i NORD6022, eller bør det heller fokuseres til det andre emnet NORD6023 i Norsk 2?). Selv om det nå har blitt utviklet digitale ressurser i form av såkalte læringsløyper til Norsk 1 og Norsk 2, ville det vært gunstig å gjøre en gjennomgang av emnebeskrivelsen for NORD6022 med øye for hvor mange tema det er realistisk at et 15-sp-emne skal innom. Tittelen på emnet kan fort leses som at det overordende perspektivet er "mediesamfunnet", og at alle de andre temaene skal ses i lys av dette. (En student på årets kurs var tydelig på at hen syntes at NORD6022-emnet IKKE hadde nok fokus på mediesamfunnet, tittelen tatt i betraktning.)

Studenten bør være ansatt som lærer på ungdomstrinnet eller i videregående skole. 

Vurdering: Muntlig eksamen. Eksamen organiseres som et individuelt faglig framlegg der pensumlitteratur og erfaringer fra arbeid i eget klasserom skal ses i sammenheng. Alle hjelpemidler er tillatt i forberedelsestida.

Emnet er basert på Norsk 1 og videreutvikler kunnskapen herfra med tre hovedtema: grammatikk, språkbruk i et medieperspektiv og andrespråkslæring.  Emnet vil undersøke et variert utvalg uttrykks- og kommunikasjonsformer med blikk for språklige praksiser knyttet til kjerneelementet språket som system og mulighet. Det vil også gi en innføring i teorier og analysemetoder som kan anvendes for bedre å forstå språklig mangfold og hvordan man kan videreutvikle elevenes lese-, skrive- og muntlige kompetanse.

Mellom samlingene brukes digital læringsplattform aktivt, blant annet til innlevering av skriftlige arbeider og kommunikasjon med medstudenter i diskusjonsforum og lignende. På samlingene vil undervisningen inkludere studentframlegg, forelesninger og verkstedprega arbeidsformer. Gjennom hele studiet står studentenes egen skriving og samhandling og refleksjon mellom teori og praksiserfaringer sentralt. Obligatoriske aktiviteter: - Innlevering av to individuelle fagtekster- Annotert bibliografi over noen pensumtekster

KunnskaperStudenten <ul><li>har videreutviklet kunnskap om språket som system og mulighet </li><li>har kunnskap om hvordan grammatisk bevissthet kan bidra til videreutvikling av elevenes muntlige og skriftlige ferdigheter </li><li>har kunnskap om teorier og analysemetoder for å forstå varierte uttrykksformer i mediesamfunnet </li><li>har kunnskap om flerspråklig utvikling, kompetanse og praksis </li><li>har kunnskap om hva som kjennetegner hverdagsspråk og skolespråk </li></ul>FerdigheterStudenten kan<ul><li>planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i grammatikk for elever på ungdomstrinnet og på videregående og grunngi faglige valg </li><li>legge til rette for undervisning der man undersøker varierte uttrykksformer i mediesamfunnet for å forstå ulike språklige praksiser </li><li>ivareta, styrke og dra veksler på flerspråklige elevers samlede språkkompetanse </li><li>legge til rette for undervisning som utvikler elevenes språklige bevissthet </li></ul>Generell kompetanseStudenten<ul><li>har erfaring med bruk av digitale medier og kan legge til rette for å anvende disse i norskfaglige sammenhenger  </li><li>har utviklet teoretisk, analytisk og didaktisk kunnskap om språk og kommunikasjon </li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(14788)/FieldValuesAsText

Språk og kommunikasjon i mediesamfunnet - NORD6022