0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Semesterstrukturen ble endra i tråd med planen fra forrige år, og det ser ut til å ha fungert godt. Framflytting av samlingene fører både til tidligere reell oppstart av læringa, og det er også bedre tid til reell respons på det siste arbeidskravet etter samling 2. Tidligere har tida mellom samling 2 og eksamen vært så kort at responsarbeidet har litt under det. Strukturen på emnet har ellers vært nokså lik de to foregående årene, med to fysiske samlinger på campus i Trondheim. Valget av ulike samlingsdager (man-ons og ons-fre) ser ut til å ha falt i smak hos studentgruppa.

Ettersom studentgruppa har vært samla i to omganger (to tredagerssamlinger), foregår mye av læringa individuelt, og dét har også noe å si for opplevelsen av læringsmiljøet. På samlingene har imidlertid gruppa sett ut til å fungere fint sammen, og det har ikke vært noen problemer med å sette i gang ulike gruppeprosesser og aktiviteter i par/smågrupper. Rapporten fra studentrepresentantene bekrefter dette inntrykket, og de roser godt arbeidsmiljø på samlingene. Den store graden av individuell læring gjør det også vanskelig å følge med på den enkeltes utvikling og tilfredshet, men de tilbakemeldingene som har kommet - direkte til faglærerne eller via studentrepresentantene - tyder på at studentene jevnt over er meget godt fornøyd med emnet. Etter første samling var emnesansvarlig i dialog med studentrepresentantene, men de hadde ingen større innvendinger mot planene. De meldte tvert imot at opplegget framstod ryddig og klart, om enn nokså faglig krevende. Tilsvarende dialog etter samling 2 ga liknende utbytte, men her understreket også studentrepresentantene at det ikke er så lett å få respons fra alle i gruppa ettersom enkelte opplever studiet primært som et selvstudium. Sluttrapporten fra studentene viser høy grad av tilfredshet, og den eneste mer substansielle innvendinga dreier seg om at vanskegraden på stoffet er vel høy. Det er også et ønske med ytterligere vekt på det anvendte perspektivet.

Det er betenkelig at EVU-emner ikke blir tildelt mer normale undervisningsrom, men må lete opp "restplasser" til sine samlinger. Rommet vi brukte på samling 1 og deler av samling 2, er dårlig egna, og det var i tillegg ikke klargjort eller rydda da vi kom til samlingene - trolig fordi det ikke blir oppfatta som et ordinært undervisningslokale. Særlig for (betalende) studenter som ofte har sitt første møte med NTNU på samling, gir det et dårlig inntrykk å bli henvist til undervisningsrom i B-kategorien. Hvis EVU-emner skal være en satsing for fakultet og universitet, må de også få bedre vilkår når det gjelder rom.

NTNU:TIA:REST

Department of Language and Literature

Institutt for språk og litteratur

Norsk

Mer om vurdering

Faglig innhold

Emnet gir en innføring i norske språkforhold, i skrift og tale, med vekt på historiske utviklingslinjer. Ved hjelp av språkhistoriske, dialektologiske og sosiolingvistiske fagbegreper studeres sentrale aspekter ved den norske språksituasjonen, og studentene får en dypere forståelse av språkendring og språkplanlegging. Både indre strukturelle forhold og den ytre sosiale og politiske historien om norsk språk fra urnordisk tid og fram til i dag blir belyst. Emnet kommer også inn på både eldre og nyere flerspråklighet i Norge og gir innsikt i ulike former for talemålsvariasjon. Emnet er særlig knyttet til kjerneelementet språklig mangfold og gir et grunnlag for å forstå sammenhenger mellom språk, kultur og identitet. I læringsaktivitetene vil det bli lagt vekt på hvordan man kan arbeide utforskende med de aktuelle temaene.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER Kandidaten har kunnskap om:<ul><li> hovedlinjer i utviklingen av norsk språk, fra norrøn tid og fram til i dag </li><li> sentrale trekk ved norrøn språkstruktur og samband med nyere språktrinn </li><li> sentrale trekk ved skriftspråkhistorien etter 1814 og fram til i dag </li><li> sentrale trekk ved det tradisjonelle talemålsmangfoldet i Norge og hovedtendenser i nyere tids språkutvikling </li><li> viktige sider ved dagens språksituasjon i Norge med vekt på flerspråklighet, minoritetsspråk og språkpolitikk </li><li> plassen til språklig variasjon og endring i den gjeldende læreplanen i norsk </li></ul>FERDIGHETER Kandidaten kan: <ul><li> anvende sentrale fagbegreper fra språkhistorie, dialektologi og sosiolingvistikk i drøfting av språklig variasjon </li><li> greie ut om sentrale språktrekk i et språkhistorisk tekstmateriale </li><li> greie ut om utviklingslinjer fra det norrøne språktrinnet og fram til nyere talemål </li><li> greie ut om relevante språktrekk i eldre og nyere talemålstekster. </li><li> greie ut om sentrale aspekter ved norsk språkpolitikk og språkplanlegging fra 1814 og fram til i dag </li><li> greie ut om hvordan språklig variasjon kan henge sammen med identitet </li><li> bruke kunnskap om mangfold i språk og kultur som en ressurs i norskfaget </li><li> kunne sette i gang og lede utforskende arbeid med språk i norskundervisningen </li></ul>GENERELL KOMPETANSE Kandidaten: <ul><li> har erfaring med bruk av digitale medier og kan legge til rette for å anvende disse i norskfaglige sammenhenger </li><li> kan bruke faglig kunnskap til kritisk og konstruktiv refleksjon </li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Nettbaserte forelesninger, samlinger, praktiske øvelser og samarbeid via læringsplattform. Studenten må ha tilgang til PC med internettilkobling. Obligatoriske aktiviteter:Oppmøte på to samlinger à tre dager er obligatorisk. I tillegg skal hver student levere to arbeidskrav som skal godkjennes av faglærer. Aktivitetene vurderes til godkjent/ikke godkjent og inngår ikke i selve vurderingsgrunnlaget. De må likevel være godkjent for at studenten får fremstille seg til eksamen. Begge målformene skal være representert i de skriftlige arbeidskravene.

Oppmøte på to samlinger à tre dager

Skriftlig oppgave

Språklig variasjon og endring – utforskende arbeid med språk gjennom tid og rom

Nordisk

KOMPiS Norsk 1, 8.-13. trinn

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(25801)/FieldValuesAsText

I samråd med programlederen for lektorutdanninga i språkfag er det lagt planer om å engasjere en lektor fra universitetsskolen i bistilling (20 %) blant annet for å undervise på dette emnet. På denne måten kan vi sikre at studentene tilføres oppdatert kunnskap om faktisk undervisning i det aktuelle kunnskapsstoffet. En midlertidig avtale med en aktuell kandidat er inngått for vårsemesteret 2022, og så blir trolig engasjementet videreført i det kommende studieåret.

Tiltak

Tilknytning av universitetslektor i delt stilling

På grunnlag av to års erfaringer og studenttilbakemeldinger bør det vurderes å justere semesterstrukturen, med særlig vekt på plassering av øvinger og samlinger. Dette må komme på plass tidlig i vårsemesteret for innmelding i Kompis-systemet.

Justering av semesterstruktur

I andre gjennomføring av emnet hadde vi med lektor i bistilling, slik planen var i fjor, og dette var en klar berikelse for emnet - ikke med tanke på ferske erfaringer fra skolen. Dette blir etter alt å dømme videreført neste år.

Gruppa i år var nokså liten (bare 7 gjennomførte), noe som har både positive og negative sider. Det blir færre til å bidra i de faglige samtalene, men samtidig får den enkelte mer rom til både diskusjon og oppfølging. De som gikk hele løpet, hadde totalt sett meget godt læringsutbytte, og faglærerne opplevde det som en konstruktiv og positiv gruppe både på samlingene og ellers. Denne oppfatninga deles også av studentene selv (jf. referansegrupperapporten). Det var ellers ingen store forskjeller i gjennomføringa fra sist år. Noen justeringer i tema og timeplan, men ellers videreførte vi det som fungerte i første omgang. Som rapporten fra referansegruppa viser, er studentene i stor grad fornøyd med opplegg og gjennomføring. Det er ulike meninger om vektlegging av ulike temaområder, og dette er noe faglærerkollegiet tar med seg til neste år. Det er også forslag om justering av semesteret (plassering av øvinger og samlinger), og dette er også noe som må tas opp til diskusjon. Ikke minst var erfaringa i år at det var for kort tid mellom responsen på øving 2 og eksamen. Gruppa melder at bruken av Blackboard har fungert veldig bra, og at det ellers er lite å si på i gjennomføringa.

Felleslunsj på samlingene blir trukket fram som positivt av studentene, og dette er en oppfatning som også faglærerne deler. Vi håper det blir lagt til rette for sponsing av felleslunsjer også i framtida med tanke på den samlende funksjonen denne stunda har.

KUNNSKAPER Kandidaten har kunnskap om:<ul><li> hovedlinjer i utviklingen av norsk språk, fra norrøn tid og fram til i dag </li><li> sentrale trekk ved norrøn språkstruktur og samband med nyere språktrinn </li><li> sentrale trekk ved skriftspråkhistorien etter 1814 og fram til i dag </li><li> sentrale trekk ved det tradisjonelle talemålsmangfoldet i Norge og hovedtendenser i nyere tids språkutvikling </li><li> viktige sider ved dagens språksituasjon i Norge med vekt på flerspråklighet, minoritetsspråk og språkpolitikk </li><li> plassen til språklig variasjon og endring i den gjeldende læreplanen i norsk </li></ul>FERDIGHETER Kandidaten kan: <ul><li> anvende sentrale fagbegreper fra språkhistorie, dialektologi og sosiolingvistikk i drøfting av språklig variasjon </li><li> greie ut om sentrale språktrekk i et språkhistorisk tekstmateriale </li><li> greie ut om utviklingslinjer fra det norrøne språktrinnet og fram til nyere talemål </li><li> greie ut om relevante språktrekk i eldre og nyere talemålstekster. </li><li> greie ut om sentrale aspekter ved norsk språkpolitikk og språkplanlegging fra 1814 og fram til i dag </li><li> greie ut om hvordan språklig variasjon kan henge sammen med identitet </li><li> bruke kunnskap om mangfold i språk og kultur som en ressurs i norskfaget </li><li> kunne sette i gang og lede utforskende arbeid med språk i norskundervisningen </li></ul>GENERELL KOMPETANSE Kandidaten: <ul><li> har erfaring med bruk av digitale medier og kan legge til rette for å anvende disse i norskfaglige sammenhenger </li><li> kan bruke faglig kunnskap til kritisk og konstruktiv refleksjon </li></ul>

Nettbaserte forelesninger, samlinger, praktiske øvelser og samarbeid via læringsplattform. Studenten må ha tilgang til PC med internettilkobling. Obligatoriske aktiviteter:Oppmøte på to samlinger à tre dager er obligatorisk. I tillegg skal hver student levere to arbeidskrav som skal godkjennes av faglærer. Aktivitetene vurderes til godkjent/ikke godkjent og inngår ikke i selve vurderingsgrunnlaget. De må likevel være godkjent for at studenten får fremstille seg til eksamen. Begge målformene skal være representert i de skriftlige arbeidskravene.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(20305)/FieldValuesAsText

Emnet er nytt fra høsten 2021, så det er ingen foregående evalueringer å trekke inn.

Trass i både nasjonale og lokale pandemi-restriksjoner lot emnet seg gjennomføre som planlagt, med to samlinger på campus i Trondheim i løpet av semesteret. Enkelte studenter meldte tilbake om behov for utsatt frist på arbeidskrav pga. ekstra arbeidsbyrde lokalt, men ellers forløp alt som planlagt. Studentenes oppnåelse av læringsutbyttet var varierende, men i snitt viste gruppa god innsikt i det forventete kunnskapsinnholdet. I tillegg til to samlinger à tre dager (dvs. 18 undervisningsøkter) fikk studentene omtrent like mange digitale økter (nettforelesninger, filmer m.v.) via Blackboard. Tilbakemeldingene på dette materialet har vært positive, selv om det alltid vil være delte meninger om hvilken rekkefølge som er best for ulike deler av kunnskapsstoffet. Studentene ble gitt to arbeidskrav av nokså ulik karakter. Det ene var en individuell, skriftlig øving, og den andre et pararbeid med en skriftlig del og en muntlig framlegging i plenum. Presentasjonen av denne siste øvinga er nokså tidkrevende, og hvis gruppa blir større i neste omgang, må man kanskje se på andre løsninger slik at ikke så mye av tida på samling blir brukt opp. Studentene gav like fullt uttrykk for at det var nyttig å få med seg samtlige presentasjoner fordi disse var så praksisnære og tett knytta til konkrete didaktiske valg. I og med at emnet er samlingsbasert og kontakten med hver enkel student er nokså begrensa mellom samlingene, er det vanskelig å vurdere læringsmiljøet over tid, men faglærernes inntrykk er at studentene raskt fant tonen og trivdes i hverandres selskap de dagene de tilbrakte på Dragvoll. De fysiske omgivelsene (på Dragvoll) var godt egna, men det var overraskende vanskelig å få hjelp fra relevante støttetjenester til å legge til rette for en synshemmet student. Etter flere henvendelser som endte i bomtur, valgte emneansvarlig å avtale tilrettelegging med studenten direkte - uten hjelp fra støttetjenestene. På første samling ble det etablert ei referansegruppe, og denne holdt kontakt med resten av studentgruppa gjennom semesteret med tanke på å fange opp forslag til forbedring. Emneansvarlig var også i dialog med referansegruppa underveis. Som det går fram av rapporten fra referansegruppa (vedlagt), opplever studentene god sammenheng mellom læringsmålene, undervisningsaktivitetene og pensum, og de uttrykker at de er godt tilfredse med både faglærerne og de fysiske rammene omkring læringsmiljøet. De ytrer likevel ønske om mer vektlegging av fagdidaktiske momenter, slik at emnet blir noe mer praksisnært. Et tiltak for å imøtekomme dette er lagt inn i utviklingsplanene for emnet, gjennom at det blir knyttet en "lektor II" til undervisninga på EVU-emnene. I neste gjennomføring av emnet vil det også være tilgjengelig en digital læringsløype for emnet som tilfører ulike former for klasseromsnær refleksjon. På denne måten vil mer av læringsaktivitetene på samlingene bli tettere koplet til det som blir omtalt som "den konkrete norsklærerutøvelsen i klasserommet" i referansegruppas rapport. Innslaget av didaktisering må like fullt ses i forhold til den plassen fagdidaktiske tema faktisk har i emnebeskrivelsen. Referansegrupperapportens øvrige merknader tas til etterretning, og i planlegginga av neste års emne bør det vurderes om særlig temaet gammelnorsk skal presenteres på en noe annen måte.

Nettbaserte forelesninger, samlinger, praktiske øvelser og samarbeid via læringsplattform. Studenten må ha tilgang til PC med internettilkobling. Obligatoriske aktiviteter:Oppmøte på to samlinger à tre dager er obligatorisk. I tillegg skal hver student levere to arbeidskrav som skal godkjennes av faglærer. Aktivitetene vurderes til godkjent/ikke godkjent og inngår ikke i selve vurderingsgrunnlaget. De må likevel være godkjent for at studenten får fremstille seg til eksamen.  Begge målformene skal være representert i de skriftlige arbeidskravene.

KUNNSKAPER   Kandidaten har kunnskap om:<ul><li> hovedlinjer i utviklingen av norsk språk, fra norrøn tid og fram til i dag </li><li> sentrale trekk ved norrøn språkstruktur og samband med nyere språktrinn </li><li> sentrale trekk ved skriftspråkhistorien etter 1814 og fram til i dag </li><li> sentrale trekk ved det tradisjonelle talemålsmangfoldet i Norge og hovedtendenser i nyere tids språkutvikling </li><li> viktige sider ved dagens språksituasjon i Norge med vekt på flerspråklighet, minoritetsspråk og språkpolitikk </li><li> plassen til språklig variasjon og endring i den gjeldende læreplanen i norsk </li></ul>FERDIGHETER  Kandidaten kan: <ul><li> anvende sentrale fagbegreper fra språkhistorie, dialektologi og sosiolingvistikk i drøfting av språklig variasjon </li><li> greie ut om sentrale språktrekk i et språkhistorisk tekstmateriale   </li><li> greie ut om utviklingslinjer fra det norrøne språktrinnet og fram til nyere talemål   </li><li> greie ut om relevante språktrekk i eldre og nyere talemålstekster. </li><li> greie ut om sentrale aspekter ved norsk språkpolitikk og språkplanlegging fra 1814 og fram til i dag  </li><li> greie ut om hvordan språklig variasjon kan henge sammen med identitet </li><li> bruke kunnskap om mangfold i språk og kultur som en ressurs i norskfaget </li><li> kunne sette i gang og lede utforskende arbeid med språk i norskundervisningen </li></ul>GENERELL KOMPETANSE Kandidaten: <ul><li> har erfaring med bruk av digitale medier og kan legge til rette for å anvende disse i norskfaglige sammenhenger </li><li> kan bruke faglig kunnskap til kritisk og konstruktiv refleksjon  </li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(14787)/FieldValuesAsText

Språklig variasjon og endring – utforskende arbeid med språk gjennom tid og rom - NORD6020