0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Alle tidligere tiltak er fullført.

StudentgruppenEmnet ble gjennomført med 20 studenter, men kun 8 tok det som NORD2318. En student tok emnet som NORX2318 (for utvekslingsstudenter), 5 tok emnet som utgangspunkt for å skrive bacheloroppgave, og 6 studenter fulgte emnet som utgangspunkt for prøveforelesning (NORD3503). Undervisnings- og læringsaktiviteterUndervisningsformen i emnet var i all hovedsak forelesninger med PP-er. Forelesningene ble overført digitalt ved behov. Alle forelesninger innbefattet avbrekk fra forelesningsformen der studentene fikk jobbe med faglige oppgaver i grupper. I en av forelesningene ble det gjennomført "rundbordsdiskusjon", dvs. at studentene leste en vitenskapelig artikkel på forhånd og satt i ring og diskuterte spørsmål om artikkelen som de hadde fått utdelt på forhånd. I tillegg til forelesningene og gruppeoppgaver, ble det lagt ut frivillige øvingsoppgaver på Blackboard med svarforslag til de aller fleste av forelesningene. Studentene rapporterer at undervisningsformenr fungerer godt, og at de spesielt setter pris på at gruppeoppgavene skaper variasjon i forelesningene og fører til økt læring. VurderingsformerEmnet hadde to arbeidskrav. Første arbeidskrav gikk ut på å definere (ved referanse til faglitteratur) en rekke pragmatiske fenomener og så gi eksempler på dem i et samtaleutdrag fra en film. Andre arbeidskrav gikk ut på å forbedre en læreboktekst om en pragmatisk markør, basert på faglitteratur, korpussøk og studentenes egne vurderinger. Studentene rapporterer at de satte pris på arbeidskravene, at de opplevde dem som motiverende og lærerike, samt relevante for eksamen. Et forslag til mulig forbedring neste år er å la første arbeidskrav være en gruppeoppgave, slik at flere studenter blir kjent med noen tidligere i semesteret. Et annet forbedringspunkt er å ha en ordgrense på arbeidskravene, slik at studentene får bedre hjelp til å begrense seg. Eksamen er en 5-dagers hjemme-eksamen, en eksamensform som foreleser opplever som å fungerer fint i dette emnet (se rapport fra ekstern sensor). Foreleser prøvde å knytte eksamensoppgavene til hverdagsopplevelser, samfunnsdebatter og mulig framtidig arbeid. Studentene rapporterer at de opplevde at eksamen testet dem i det de burde testes i, enkelte rapporterer at de opplevde læring gjennom å svare på eksamen og at den var morsom å jobbe med. Forbedringspotensial: Både studenter og ekstern sensor foreslår at det settes en ordgrense på eksamen neste år. LæringsmiljøetStudentene rapporterer at det i hovedsak var et godt læringsmiljø. Det var rom for å stille spørsmål og gruppeoppgavene gjorde at studentene i noen grad ble kjent med hverandre. Et forslag til forbedring er at foreleser kan be studentene om å samle seg i et område foran kateteret, slik at færre blir sittende alene og slik at det å sette seg i grupper blir enklere. Emnets faglige innhold og læringsutbytteVårens emne omhandlet en rekke semantiske og pragmatiske fenomener, med relevansteorien som teoretisk rød tråd, og korpussøk som metode for undersøkelser. Kombinasjonen av semantiske og pragmatiske temaer oppleves av faglærer som å fungere svært bra. Foreleser har lagt ned en ekstra innsats for å knytte emnet til fenomener i dagliglivet, til aktuelle samfunnsdebatter, og til potensielle oppgaver i yrkeslivet (spesielt lektoryrket), både i forelesninger, frivillige oppgaver, arbeidskrav og på eksamen. Studentene rapporterer at de synes emnet er interessant og relevant, og noen studenter nevner denne koplingen til yrkes- og hverdagslivet som et positivt trekk ved kurset. Dette ble også nevnt av ekstern sensor for kurset (se vedlegg). KarakterfordelingKarakterfordelingen på NORD2318/NORX2318, som hadde ekstern sensor denne våren, tyder på godt læringsutbytte (2 A-er, 4 B-er, 2 C-er og 1 D). Opplegget for bacheloroppgaveskrivere5 studenter tok emnet som utgangspunkt for å skrive bacheloroppgave. Emnet egner seg godt som utgangspunkt for bacheloroppgaver og opplegget i år fungerte godt. En mulig forbedring neste år er å ha en egen samling for bachelorstudentene litt tidligere, der de kommende temaene i forelesningsrekka og tidligere bacheloroppgaver og -temaer blir presentert. Det kan også være en enda tydeligere tidsplan for progresjonen i arbeidet, med strenge(re) tidsfrister, slik at alle kommer i gang tidlig nok.

I emnets emnebeskrivelse står det under 'eksamensform' at eksamen skal være på ca. 2500 ord, dvs. 5-6 sider. Foreleser mener at denne sidebegrensningen er til direkte hinder for å ta ut det læringspotensialet som ligger i en 5-dagers eksamen i dette kurset. Det foreslås derfor at denne sidebegrensningen endres til ca. 4000-5000 ord. Erfaringsmessig er ikke dette eksamensrettingsarbeidet spesielt tidkrevende.

NTNU:TIA:REST

Institutt for språk og litteratur

Department of Language and Literature

Alle trykte og skrevne

Norsk

Mer om vurdering

Vurderingsform: Hjemmeeksamen på ca. 2500 ord/5-6 sider.

Anbefalte forkunnskaper

NORD1102 Grammatikk og pragmatikk eller tilsvarende.

Faglig innhold

I dette kurset ser vi på hvordan språklige ytringer får mening i ulike situasjoner. Kurset skal gi studentene innsikt i betydningen til et utvalg norske ord og konstruksjoner som språkbrukere selv ikke nødvendigvis har en klar intuisjon om, og som derfor er spesielt utfordrende i et andrespråksperspektiv. Aktuelle temaer kan for eksempel være betydningen og funksjonen til ulike typer refererende uttrykk, pragmatiske markører og setningsstrukturer. Vi ser på hvilke pragmatiske prinsipper som legger føringer på hvordan ord og ytringer tolkes, og på hvordan kontekst spiller en rolle for tolkningen.

Kursmateriell

Det vil bli utarbeidet en egen leseliste for emnet som vil være tilgjengelig ved semesterstart.

Læringsutbytte

Kunnskap: <ul><li> har kunnskap om et utvalg semantiske og pragmatiske fenomener</li><li> har kunnskap om begreper og teorier innenfor semantikk og pragmatikk</li><li> har kunnskap om samspillet mellom semantiske og pragmatiske aspekter ved språklige ytringer</li><li> har kunnskap om aktuelle metoder innenfor semantisk og pragmatisk forskning</li><li> har kunnskap om problemstillinger knyttet til semantikk, pragmatikk og andrespråkstilegnelse</li><li>har kunnskap om tilgjengelige språklige korpus (elektroniske språk-databaser) og hvordan disse kan brukes i forskning </li></ul>Ferdigheter:<ul><li>kan beskrive og analysere samspillet mellom semantikk og pragmatikk i et utvalg norske ytringer</li><li>kan bruke sentrale begreper og aktuell teori på en selvstendig måte</li><li>kan reflektere over metodiske problemstillinger knyttet til forskning på semantiske og/eller pragmatiske fenomener</li><li>kan utføre en mindre undersøkelse av semantiske og pragmatiske aspekter ved et språklig uttrykk eller fenomen</li><li>kan bruke språklige korpus i undersøkelser av semantiske eller pragmatiske fenomener </li><li>kan reflektere over hvordan fenomenene som kurset omhandler kan videreformidles i andrespråksundervisning</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger.Obligatoriske aktiviteter: To godkjente skriftlige oppgaver.Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i to semester (semesteret godkjenningen gis og påfølgende semester).

2 godkjente skriftlige oppgaver

Betydningslære - semantikk og pragmatikk

Norsk som andrespråk

Nordisk språkvitenskap

Lektorutdanning i språkfag for trinn 8 – 13

Nordisk språk og litteratur - årsstudium

Nordisk og litteraturvitenskap - bachelorstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(22967)/FieldValuesAsText

Det foreslås at ordbegrensningen på 2500 ord på hjemme-eksamen endres, f.eks. til 4000-5000 ord. Dette er begrunnet i at det ligger et stort læringspotensial i en 5-dagers hjemme-eksamen, som ikke utnyttes dersom studentene ikke kan skrive mer enn 2500 ord (5-6 sider). Dessuten tilsier erfaring at det ikke er spesielt tidkrevende å rette mye lengre besvarelser enn 2500 ord i dette emnet. 

Tiltak

Endre emnebeskrivelse for NORD2318

Studentene er fornøyd med emnets innhold og undervisningsformen. De understreker at undervisningen og arbeidskravene var godt organiserte og lærerike. Av forbedringsmuligheter nevner de: <ul><li>tidspunkt på dagen - forelesninger senere på dagen kan være grunnen til at det deltar få studenter, noe som påvirker klasseromsdiskusjoner. </li><li>"jevnere fordeling i arbeidsbyrde mellom arbeidskrav"</li></ul>Den generelle vurderingen av emnet er svært positiv og viser at både innholdet, formen og aktiviteter i NORD2318 har god effekt.

Læringsutbytte: Studentene lærer om en rekke semantisk-pragmatiske fenomener i norsk. Emnet gir en innføring i en pragmatisk teori (relevansteori) som brukes til å forklare fenomenene. På kurset lærer også studentene å bruke elektroniske språkkorpuser. Faglærer opplever at det er god sammenheng mellom emnets læringsutbytte og parallelle og tidligere emners læringsutbytte. Læringsaktiviteter på kurset 2022 har vært:<ul><li>lesing av pensumet med enkelte gruppeoppgaver og øvingsoppgaver med løsningsforslag lagt ut på BlackBoard</li><li>2 større arbeidskrav</li><li>1-ukes hjemme-eksamen</li></ul> Studentene var fornøyd med læringsaktivitetene (og vurderingsformene) og de har nådd et høyt faglig nivå. Egeninnsatsen til en stor andel av studentene har vært god. Både arbeidskrav og eksamen er lagt opp slik at de som ønsker å gjøre en ekstra innsats, har mulighet til det. Læringsmiljøet har vært opplevd som godt. Vurderingsformene våren 2022 har vært:<ul><li>2 større arbeidskrav (godkjent/ikke godkjent)</li><li>1-ukes hjemme-eksamen med tre større oppgitte oppgaver</li><li>3 studenter har skrevet bacheloroppgaver i pragmatikk som alternativ eksamensform</li><li>Arbeidskravene inkluderte til sammen følgende oppgaver:</li></ul>1) å skrive et innlegg for andrespråksbrukere om et gitt tema, basert på faglitteratur og egne empiriske undersøkelser2) å skrive en lærbokstekst om et gitt semantisk-pragmatisk fenomen2) å skrive et sammendrag av hovedpoengene i en relativt komplisert artikkel Eksamen omfattet følgende oppgaver: <ul><li>å kommentere kritisk ordbokdefinisjoner av pragmatiske partikler og foreslå endringer</li><li>å beskrive referansetilordning i norsk ved å analysere en konsertanmeldelse</li><li>å forklare forskjeller mellom begreper i to forskjellige pragmatiske tilnærmingene og eksemplifisere dem med fragmenter fra teksten fra oppgave 2</li></ul>Både arbeidskravene og eksamen har hatt som formål å øve studentene i å skrive om semantikk og pragmatikk (betydning og tolkning), gi dybdekunnskap om temaene de leser og skriver om, tenke kritisk og analysere forskjellige typer tekster og fenomener ved å bruke et visst teoretisk rammeverk. Resultater (eksamen og bacheloroppgave):2 studenter har fått A (22,2%)2 studenter har fått B (22,2%)3 studenter har fått C (33,3%)1 student har fått D (11,1%)1 student har fått E (11,1%)

Vurderingsform: Hjemmeeksamen på ca. 2500 ord/5-6 sider. 

I dette kurset ser vi på hvordan språklige ytringer får mening i ulike situasjoner. Kurset skal gi studentene innsikt i betydningen til et utvalg norske ord og konstruksjoner som språkbrukere selv ikke nødvendigvis har en klar intuisjon om, og som derfor er spesielt utfordrende i et andrespråksperspektiv. Aktuelle temaer kan for eksempel være betydningen og funksjonen til ulike typer refererende uttrykk, pragmatiske markører og setningsstrukturer. Vi ser på hvilke pragmatiske prinsipper som legger føringer på hvordan ord og ytringer tolkes, og på hvordan kontekst spiller en rolle for tolkningen. 

Kunnskap: <ul><li>  har kunnskap om et utvalg semantiske og pragmatiske fenomener</li><li>  har kunnskap om begreper og teorier innenfor semantikk og pragmatikk</li><li>  har kunnskap om samspillet mellom semantiske og pragmatiske aspekter ved språklige ytringer</li><li>  har kunnskap om aktuelle metoder innenfor semantisk og pragmatisk forskning</li><li>  har kunnskap om problemstillinger knyttet til semantikk, pragmatikk og andrespråkstilegnelse</li></ul> Ferdigheter:<ul><li>  kan beskrive og analysere samspillet mellom semantikk og pragmatikk i et utvalg norske ytringer</li><li>  kan bruke sentrale begreper og aktuell teori på en selvstendig måte</li><li>  kan reflektere over metodiske problemstillinger knyttet til forskning på semantiske og/eller pragmatiske fenomener</li><li>  kan utføre en mindre undersøkelse av semantiske og pragmatiske aspekter ved et språklig uttrykk eller fenomen</li><li>  kan reflektere over hvordan fenomenene som kurset omhandler kan videreformidles i andrespråksundervisning</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(17483)/FieldValuesAsText

Våren 2021 rapporterer studentene at de er svært fornøyde med emnet, både ved midtveis- og sluttevaluering, og også foreleser synes emnet fungerer svært godt.

<ul><li>Læringsutbytte: Studentene får gjennom emnet innsikt i en rekke semantisk-pragmatiske fenomener i norsk, kurset er helhetlig ved at det gis en innføring i en pragmatisk teori som kan kaste lys over alle fenomenene, og temaene knyttes gjennomgående til hverdagserfaringer og mulige framtidige arbeidsoppgaver. Læringsutbyttet er relevant for nordiskstudenter, men det faktiske læringsutbyttet for emnet er mer omfattende enn det som står i emnebeskrivelsen: Emnet gir også studentene kunnskap om, og øvelse i å bruke, elektroniske språklige datasamlinger (korpus). </li><li>Forventet læringsutbytte kommuniseres til studentene ved starten av semesteret, og antatt faktisk læringsutbytte gjennomgås på slutten av semesteret for å gjøre studentene bevisste på hva de kan.</li><li>Faglærer opplever at det er god sammenheng mellom emnets læringsutbytte og parallelle og tidligere emners læringsutbytte.</li></ul>

<ul><li>Læringsaktiviteter på kurset 2021 har vært:</li><li>lesing av pensumstoff</li><li>forelesninger med enkelte gruppeoppgaver innimellom</li><li>frivillige øvingsoppgaver med løsningsforslag lagt ut på Bb etter de fleste av forelesningene</li><li>muligheter for å stille spørsmål på Diskusjonsforum eller på mail</li><li>2 større arbeidskrav</li><li>1-ukes hjemme-eksamen</li><li>Forelesningene og de frivillige øvingsoppgavene har særlig hatt som formål å sørge for at alle skal henge med, uansett faglig utgangspunkt. Det har vært lagt vekt på oversikt, forutsigbarhet og pedagogisk framstillingsform i forelesningene og de frivillige øvingsoppgavene fordi en del av pensumet er relativt komplisert teoretisk lingvistikk. I sum har kombinasjonen av læringsaktiviteter (og vurderingsformer) bidratt til at mange av studentene har nådd et høyt faglig nivå, progresjonen har vært opplevd som god og emnet rapporteres som interessant og relevant for studentene.</li><li>Egeninnsatsen til en stor andel av studentene har vært svært god og omtrent halvparten av studentene fikk A eller B til eksamen eller på bacheloroppgaven. Både arbeidskrav og eksamen er lagt opp slik at de som ønsker å gjøre en ekstra innsats, har mulighet til det.</li><li>Læringsmiljøet har vært opplevd som godt, men korona-situasjonen har naturlig nok lagt litt demper på den sosiale interaksjonen på kurset. Dersom det er muligheter for det, kan foreleser med fordel prøve å legge til rette for at studentene blir mer aktive i forelesningene neste gang emnet går.</li></ul>

<ul><li>Vurderingsformene våren 2021 har vært:</li><li>2 større arbeidskrav (godkjent/ikke godkjent)</li><li>1-ukes hjemme-eksamen med tre større oppgitte oppgaver</li><li>6 studenter har skrevet bacheloroppgaver som alternativ eksamensform, med utgangspunkt i emnet</li><li>Arbeidskravene inkluderte til sammen følgende oppgaver:</li><li>å skrive en utvidet og forbedret læreboktekst for norskelever om et gitt tema, basert på faglitteratur og egne empiriske undersøkelser</li><li>å bidra til en felles e-post fra hele studentgruppa til Bokmålsordboka (et forslag om et forbedret ordboks-oppslag basert på faglitteratur og undersøkelser studentene hadde gjort)</li><li>å skrive et sammendrag av hovedpoengene i en relativt komplisert artikkel</li><li>Eksamen omfattet følgende oppgaver:</li><li>å skrive en "oppskrift"/framgangsmåte til hvordan man kan bruke elektroniske korpus i små forskningsprosjektet, myntet på 10-klassinger som skal skrive fordypningsoppgave i norsk</li><li>å vurdere ulike utdrag fra læreboktekster i norsk for utlendinger som omtaler fenomenet "bestemthet" opp mot en gitt eksempeltekst fra en lærebok, både for praktiske formål og i lys av teoretisk faglitteratur</li><li>å analysere den pragmatiske kompetansen til en person som antas å ha en autismediagnose (basert på transkripsjoner fra en film)</li><li>Sammenhengen med faglig utbytte: Både arbeidskravene og eksamen har hatt som formål å øve studentene i å skrive om semantikk og pragmatikk (betydning og tolkning), gi dybdekunnskap om temaene de leser og skriver om, samt å inspirere og gi faglig selvtillit ved å vise at fagområdet har arbeidslivsrelevans og er nyttig i ulike sammenhenger. Det siste punktet har vært særlig viktig fordi pensumlitteraturen ellers (feilaktig) kunne ha framstått som i overkant teoretisk. Foreleser anser de praksisrettede vurderingsformene som helt sentrale for studentenes høye læringsutbytte (omtrent halvparten av studentene fikk A eller B på eksamen).</li><li>Studentene skriver våren 2021: "Referansegruppa konkluderer med at læringsaktivitetene i emnet har bidratt godt til studentenes mulighet for å nå emnets læringsmål, og at måten dette emnet har vært gjennomført på, på mange måter er et eksempel til etterfølgelse for forelesere som ønsker å utvikle sitt pedagogiske undervisningsopplegg. Styrker vi spesielt vil trekke fram, er den ryddige strukturen både i forelesningene, og i læringsplattformen Blackboard, tydelige oppgaveformuleringer og den nære koblingen mellom teori og praksis."</li></ul>

Vurderingsform:
Hjemmeeksamen på ca. 2500 ord/5-6 sider.

Forelesninger. 

Obligatoriske aktiviteter:
To godkjente skriftlige oppgaver.

Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i to semester (semesteret godkjenningen gis og påfølgende semester).


Kunnskaper: 
- har kunnskap om et utvalg semantiske og pragmatiske fenomener
- har kunnskap om begreper og teorier innenfor semantikk og pragmatikk
- har kunnskap om samspillet mellom semantiske og pragmatiske aspekter ved språklige ytringer
- har kunnskap om aktuelle metoder innenfor semantisk og pragmatisk forskning
- har kunnskap om problemstillinger knyttet til semantikk, pragmatikk og andrespråkstilegnelse 

Ferdigheter: 
- kan beskrive og analysere samspillet mellom semantikk og pragmatikk i et utvalg norske ytringer  
- kan bruke sentrale begreper og aktuell teori på en selvstendig måte 
- kan reflektere over metodiske problemstillinger knyttet til forskning på semantiske og/eller pragmatiske fenomener
- kan utføre en mindre undersøkelse av semantiske og pragmatiske aspekter ved et språklig uttrykk eller fenomen
- kan reflektere over hvordan fenomenene som kurset omhandler kan videreformidles i andrespråksundervisning

Lektorutdanning i språkfag - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(11896)/FieldValuesAsText

Kvaliteten i emnet ser ut til å være god. Studentene er stort sett fornøyde. 15 studenter tok eksamen i emnet dette semesteret + 1 bachelor. Mange studenter gjorde det godt på eksamen og fikk A. Av forbedringspotensial nevner studentene at forelesningene iblant går litt for raskt fram, at det er litt mye pensum og litt vanskelig pensum, og at det kan kommuniseres bedre nøyaktig hva studentene skal lese til hver forelesning. En student mener at forelesningsformene med fordel kan varieres mer.

Læringsutbyttet er oppdatert og relevant for studiene, og dette sier også studentene i midtveisrapporten. Læringsutbyttet er kommunisert ti lstudentene ved semesterstart. Læringsutbyttet i emnet bygger på det studentene kan fra før på emner på lavere grad.

Læringsmiljøet blir rapportert å være bra. Men foreleser ønsker seg litt mer aktivitet under forelesningene, og at studentene i større grad skal lese pensum til hver forelesning. Undervisningsformer har vært forelesninger med gruppearbeid underveis. De obligatoriske øvingene har også vært viktige for læringsutbyttet, og det at studentene tidlig har fått vite eksamensformen ser ut til å ha påvirket motivasjonen for å utføre øvingene. Neste gang emnet undervises kan foreleser prøve å variere undervisningsformene mer, bl.a. kan det være en økt der studentene prøver ut elektroniske korpus sammen, og gjør mindre undersøkelser som de kan presentere resultatene fra. Foreleser kan også prøve å variere temaene mer (mindre om pragmatiske partikler, mer om andre pragmatiske temaer), og kutte ned litt på det obligatoriske pensumet.

Vurderingsformene er obligatoriske øvinger og 1-ukes hjemme-eksamen. Både studenter og foreleser er fornøyde med disse og opplever at de støtter opp om det forventede læringsutbyttet. Foreleser merker seg at studentenes nivå har hevet seg betraktelig fra de obligatoriske øvingene til eksamen.

Vurderingsform:
Hjemmeeksamen på ca. 2500 ord/56 sider.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(5188)/FieldValuesAsText

Betydningslære - semantikk og pragmatikk - NORD2318