0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Emnet har samme tema som Litteratur og vitensdiskurser V2023, men lidt forskelligt fagligt fokus. Dette år var der mindre fokus på didaktik i relation til sygdom og pårørenderollen, og mere fokus på forskellige litteraturteoretiske tilgange til emnet. I forhold til arbejdsformer var der samme arbejdskrav om semesteropgave og kollokvie-respons på opgaverne fra de studerende, som tog emnet som fordybningsemne (NORD2112), ligesom der var arbejdskrav for de bachelorstuderende om at aflevere en disposition og et førsteudkast til opgaven. Forskellen i forhold til sidste år var, at de, der tog emnet som fordybningsemne (NORD2112) ikke skulle skrive en rapport om deres oplevelser med at få respons i kollokviegrupperne, da jeg vurderede, at det var overflødigt.

Undervisnings- og læringsaktiviteter: Læringsaktiviteterne bestod i en kombination af forelæsning med Powerpoint slides og gruppearbejde med dagens tekster på holdet. Sommetider blev de studerende bedt om at holde oplæg i grupper om det, de havde diskuteret sammen. Formålet med gruppearbejdet og øvelserne på holdet har været, at de studerende selv skulle anvende teorien i samspil med teksterne og nå frem til deres egne indsigter i fællesskab med hinanden. Det fungerede godt - også fordi det virkede til at aktivere de studerende og fordi de således blev mere villige til at tale foran holdet og række hånden op i timerne. Eneste forbedringspunkt kunne have været et større undervisninglokale - det blev lidt tætpakket nogle gange. Som det fremgår af vedhæftede rapport siger 62,5% af de studerende, at emnet var svært lærerikt, mens 37,5% har oplevet det som middel lærerikt. De studerende nævner, at faget er interessant, at "forelæsninger har vært lærerike og strukturerte" og nævner at gruppearbejdet har givet en chance til at gennemtænke stoffet og øge forståelsen. En anden nævner, at forelesningerne har været godt organiseret med varieret arbejde fra gang til gang. En enkelt ønsker mere forelæsning/undervisning og mindre gruppearbejde. Vurderingsform:Vurderingsformen - arbejdskrav - var en semesteropgave for NORD2112 og en disposition og førsteudkast til opgaven for NORD2901. Det fungerede fint på NORD2901, men jeg fik mange klager på arbejdskravet i NORD2112. De studerende skulle skrive 4000 ord og fik 2 måneder til det, hvilket mange studerende synes var vældig stressende. Ud fra kommentarerne i evalueringen (se vedhæftet fil) er dette en væsentlig årsag til, at 62.5% af de studerende, der har svaret på evalueringen, kun er middels fornøyde med emnet. En studerende på NORD2112 oplevede at holdet kun fik besked om arbejdskravet 2 uger før aflevering. Jeg havde lagt informationen ud 2 måneder inden fristen, men har ikke været tydelig nok omkring det, så mange havde ikke set det. Arbejdskravet var tydeligvis for stort i faget og kommunikationen omkring det for dårlig. En anden klage omhandlede, at jeg lagde de studerendes semesteropgaver ud på Blackboard, så alle studerende på holdet havde tilgang til dem. Dette er en organisatorisk fejl fra min side. Læringsmiljøet i emnet: Den faglige og sociale del af læringsmiljøet i undervisningen har fungeret rigtig godt. Eleverne har deltaget i undervisningen og været aktive. Det organisatoriske omkring arbejdskravene har til gengæld haltet. Her burde jeg have været tydeligere overfor de studerende og sænket kravene. Vurdering af emnets faglige indhold og læringsudbytte: Der er generel enighed om, at faget er spændende og de studerende har vurderet pensum som godt: "pensum har vært vældig bra" og "Pensumet i emnet har vært vældig interessant". En nævner, at det engelske fagstof har været lidt vanskeligt at læse. Jeg valgte bevidst en blanding af romaner, digtsamlinger og grafisk litteratur til pensum for at have en bredde i fremstillingerne af sygdom og for at vi kunne have mange forskellige indgange til at diskutere emnet (eks. det lyriske formsprog og sygdomsmetaforer i digtsamlinger og multimedialitet i grafisk litteratur om sygdom). Jeg valgte også relativt korte skønlitterære tekster for at pensum ikke skulle blive for stort. Der er enighed om, at emnet generelt ikke var specielt arbejdskrævende i evalueringerne - på trods af den meget arbejdskrævende semesteropgave i NORD2112. Dette tror jeg skyldes, at pensum var begrænset. Det virker til at der er fin progression fra NORD1104 og til Litteratur og vitensdiskurser. Mange begreber og teorier, som er gennemgået på NORD1104 kan bruges i sammenhæng med faget. Det er mit indtryk, at det er nødvendigt at minde de studerende om den viden, de har fra NORD1104 og huske dem på, at de skal bringe den i spil, når de skriver eksamen i NORD2112. Dette tror jeg er vigtigt at klargøre. Om emnebeskrivelsen: En studerende skriver, at vedkommende ikke synes, at faget møder forventningen i forhold til emnebeskrivelsen. Den studerende havde fået indtryk af, at faget omhandlede mange forskellige vidensdiskurser og ikke kun den medicinske. Det kan eventuelt specificeres i emnebeskrivelsen hvilken vidensdiskurs emnet omhandler.

NTNU:TIA:REST

Department of Language and Literature

Institutt for språk og litteratur

Norsk

Mer om vurdering

Vurderingsform: Hjemmeeksamen, 7 dager. Omfanget på besvarelsen skal være på ca. 4000 ord.

Anbefalte forkunnskaper

Basisemner i nordisk litteratur (NORD1104 og NORD1108) eller annen relevant utdanning.

Faglig innhold

Emnet tar for seg hvordan litteraturen, til forskjellige tider og på ulike måter, går i dialog med omkringliggende vitensdiskurser. Det faglige innholdet - tema og teori - vil variere fra studieår til studieår, men sentrale spørsmål kan for eksempel være: Hvordan preges vår tids litteratur av forskning på og debatter om klima og økosystemer? Hvordan deltok litteraturen mot slutten av 1800-tallet i diskusjoner om arvelighetslære, degenerasjon og vitalisme? Hvordan har alternative vitensdiskurser, som okkultisme og spiritisme, kommet til uttrykk i litteraturen opp gjennom historien? Kan litterære tekster romme kunnskap om sykdomserfaringer som kan supplere legevitenskapens redskaper? Hvordan kan vi bruke andre vitensdiskurser for å studere litteratur på nye måter? Emnet omfatter studium av et utvalg norske eller nordiske litterære tekster og et utvalg relevante teoritekster.

Kursmateriell

Pensum skal bestå av 6-7 verk hvorav minst ett er av teoretisk art (et teoretisk verk tilsvarer ca. 150 sider). Det vil bli utarbeidet en egen pensumliste for emnet. Tekstutvalget kan være basert på for eksempel et forfatterskap, en periode, en sjanger, et tema eller teoretisk perspektiv. Det forutsettes at studentene leser nødvendig sekundærlitteratur knyttet til de skjønnlitterære tekstene.

Læringsutbytte

Emnet har som mål å gi studentene en dypere innsikt i et begrenset emne fra norsk eller nordisk litteratur på basis av både tekst- og teorikompetanse. Etter kurset skal studentene ha/kunne:Kunnskaper<ul><li> teoretisk og historisk kunnskap om forholdet mellom litteratur og vitensdiskurser</li></ul>Ferdigheter<ul><li> anvende og reflektere over teoretisk-metodiske tilnærminger innenfor emneområdet litteratur og vitensdiskurser</li><li> analysere enkelttekster i en emnespesifikk kontekst (for eksempel forfatterskap, tema eller teoretisk perspektiv)</li><li> finne frem til og vurdere relevant fagstoff</li><li> utvikle og drøfte en litteraturvitenskapelig problemstilling relatert til emneområdet</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Undervisningsform: Forelesninger/seminar.Obligatoriske aktiviteter: Godkjent(e) muntlig(e) og/eller skriftlig(e) oppgave(r) og/eller test(er) (fastsettes av emneansvarlig ved semesterstart). Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i to semester (semesteret godkjenningen gis og påfølgende semester). Studenter som velger å følge standard pensumliste på emnet leverer ikke pensumliste til instituttet. Studenter som ønsker å gå opp etter en revidert/tidligere godkjent pensumliste må levere individuell pensumliste for godkjenning ved instituttet.

Godkjent(e) muntlig(e) og/eller skriftlig(e) oppgave(r) og/eller test(er)

Litteratur og vitensdiskurser

Nordisk litteratur

Nordisk

Nordisk litteraturvitenskap

Lektorutdanning i språkfag for trinn 8 – 13

Nordisk og litteraturvitenskap - bachelorstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(28432)/FieldValuesAsText

Specificere i emnebeskrivelsen hvilken vidensdiskurs, der er fokus på i det aktuelle fag, så de studerende ved mere om, hvad de melder sig på til. 

Tiltak

Tydeligere beskrivelse af fagets egentlige indhold i emnebeskrivelsen

Emnet skifter fokus/tema hvert semester.

Emnerapport skrives på bakgrunn av tre referansegruppemøter med 2 studenter (oppstart-, midtveis- og sluttevaluering). Studentevaluering ligger vedlagt, samt spørreskjema/evaluering gitt til alle studenter på Blackboard. Gjennomføring av emnet har gått bra. Studentgruppa besto av bachelorstudenter, fordypningsstudenter samt studenter som tok emnet som prøveforelesningsemne. Det var kun to obligatoriske økter (oppstart og semesteroppsummering) og studentene har derfor deltatt sporadisk. Bachelorstudentene har hatt veiledning gjennom gruppeveiledning av problemstilling og disposisjon, samt skriftlig og muntlig tilbakemelding på førsteutkast. Fordypningsstudentene ble gitt en semesteroppgave, som de fikk beskjed om kunne leveres som eksamensoppgave med få revideringer. Studentene har derfor jobbet med teksten gjennom semesteret, og fått og gitt medstudentrespons til hverandre. De leverte etter dette en logg der de skulle reflektere over læringsutbyttet. Studentene opplevde at det var litt uklart hvordan denne semesteroppgaven/loggen skulle jobbes med, og de ga tilbakemelding om at det var litt uklare beskjeder i starten av semesteret. Dette ble imidlertid rettet opp etter hvert. Studentene ga tilbakemelding på at de satte pris på varierte arbeidsmåter, med mye pratisk og tekstnært arbeid. Studentenes oppnåelse av læringsutbyttet var som ventet.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(22960)/FieldValuesAsText

Emnet skifter innhold og emneansvarlig hvert semester. Vi vil på sikt gå bort fra tittelens "vitensdiskurser", men dette er oppe til vurdering i et eget emneporteføljearbeid nå.

Emnerapporten skrives på bakgrunn av tre møter med referansegruppen (oppstarts-, midtveis- og sluttevalueringsmøte), samt et nettskjema (veslagt) som har blitt besvart av 13 studenter (18 leverte eksamen i emnet, i tillegg fulgte 7 BA-studenter og 7 NORD3503-studenter emnet). Årets emne har dreid seg om å undersøke fremstillingen av autismespekterforstyrrelser i litterære tekster. Vi har hatt særlig vekt på hvordan litterære tekster bidrar til å produsere kunnskap inn i en kulturell sammenheng, samtidig som de også kan bidra til nyanseringer av etablerte vitensdiskurser, som de medisinske. Studentene har hatt godt oppmøte og mange har deltatt jevnlig gjennom semesteret. Vi har hatt en seminarbasert form på undervisningen, ispedd noen mer forelesningspregede økter. Studene har bidratt aktivt, diskutert ivrig og selv kommet med innspill om tekster de vil drøfte grundigere, og jeg har tilpasset øktene deretter. Jeg har i år fokusert på en dypere forståelse av noen få teoritekster fremfor å legge opp mange, og det virker som dette har fungert godt. Studentene har lest grundig, stilt spørsmål og tydelig utviklet seg gjennom semesteret. Det har særlig vært tydelig - og gledelig - å se at studentene har fått et nyansert blikk på hva autismespekterdiagnoser kan innebære, hvor kulturelt bestemt våre forestillinger ofte er, og at skjønnlitterære tekster bidrar inn i en kunnskaps- og meningsproduksjon som er i stadig endring. Studentgruppen er tredelt og består av ordinære studenter, studenter som skriver BA-oppgave i forbindelse med emnet, og studenter som følger det som "prøveforelesningsemne" (NORD3503). Gruppen har likevel hatt et godt og åpent miljø og samtlige grupperinger har bidratt muntlig. Studentene som skulle ta eksamen i emnet har blitt inndelt i referansegrupper for å hjelpe hverandre med semesteroppgaven, og det har fungert godt.

Vurderingsform: Hjemmeeksamen, 7 dager. Omfanget på besvarelsen skal være på ca. 4000 ord. 

Basisemner i nordisk litteratur (NORD1104 og NORD1108) eller annen relevant utdanning. 

Pensum skal bestå av 6-7 verk hvorav minst ett er av teoretisk art (et teoretisk verk tilsvarer ca. 150 sider). Det vil bli utarbeidet en egen pensumliste for emnet. Tekstutvalget kan være basert på for eksempel et forfatterskap, en periode, en sjanger, et tema eller teoretisk perspektiv. Det forutsettes at studentene leser nødvendig sekundærlitteratur knyttet til de skjønnlitterære tekstene. 

Emnet har som mål å gi studentene en dypere innsikt i et begrenset emne fra norsk eller nordisk litteratur på basis av både tekst- og teorikompetanse. Etter kurset skal studentene ha/kunne:Kunnskaper<ul><li> teoretisk og historisk kunnskap om forholdet mellom litteratur og vitensdiskurser</li></ul>Ferdigheter<ul><li> anvende og reflektere over teoretisk-metodiske tilnærminger innenfor emneområdet litteratur og vitensdiskurser</li><li> analysere enkelttekster i en emnespesifikk kontekst (for eksempel forfatterskap, tema eller teoretisk perspektiv)</li><li> finne frem til og vurdere relevant fagstoff</li><li> utvikle og drøfte en litteraturvitenskapelig problemstilling relatert til emneområdet</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(17476)/FieldValuesAsText

Emnet NORD 2112 Litteratur og vitensdiskurser hadde våren 2021 tittelen "Folk og eventyr". Pensum besto av eventyr, sagn, folkebøker, skillingsviser og ballader, samt kritikk, journalistikk og filosofiske tekster som dannet grunnlaget for nasjonalromantisk diskurs rundt folkediktning. I kurset ble det lagt vekt på å drøfte hva slags og hvilke tekster som ble samlet inn og publisert fra muntlig tradisjon på begynnelsen av 1800-tallet, og hvordan og hvorfor enkelte tekster ble kanonisert og andre ble oversett og glemt. Disse problemstillingene forsøkte vi å belyse ved hjelp av tekster fra den nasjonalromantiske diskursen i Norge. Dette var bare til en viss grad i tråd med forventningene studentene hadde til "Litteratur og vitensdiskurser". Det ble tidlig stilt spørsmål ved hva vitensdiskurser egentlig betyr, og hvilke konsekvenser en slik overskrift har for tilnærming til pensum og til analyse av tekstene vi arbeidet med. I tillegg er det mitt inntrykk at de forventet at vitensdiskurser skulle dreie seg mot en naturvitenskapelig tematikk på en eller annen måte. På tross av dette fikk jeg stort sett god tilbakemelding på gjennomføringen av kurset, og eksamenene som ble levert holdt et akseptabelt til høyt nivå.

Læringsmålene til NORD2112 er åpne og vide, noe som vel er nødvendig for et emne som skifter innhold hvert år. Jeg opplevde imidlertid at de gav lite mening for studentene, og de etterspurte stadig spesifisering av hva som var forventet av dem, særlig ved midtveisevalueringen. Jeg opplevde på eksamen at alle kandidatene oppfylte læringsmålene, selv om det naturligvis var i noe varierende grad.

Undervisningsformer var forelesninger med innlagte diskusjoner og tekstanalyseoppgaver i gruppe. På grunn av pandemisituasjonen ble noen av forelesningene holdt digitalt, og forelesningene på campus ble supplert med en mulighet til å delta over Zoom (hybridforelesninger).

Studentene ble vurdert ut fra en 7 dagers hjemmeeksamen. Denne ble avviklet så tidlig som i slutten av april, noe som kom overraskende på meg i januar. Da måtte jeg endre semesterplanen som allerede var lagt ut i Blackboard, fordi eksamensdatoen var fremskyndet. Dette førte også i praksis til et kortere semester uten mulighet for å for eksempel kompensere for avlyste forelesninger, hvis dette hadde vært aktuelt. Formatet fungerte godt til å skrive en resonnerende tekst om emnet. Studentene måtte gjennomføre to obligatoriske arbeid for å bli godkjent for eksamen. 1: Transkribering av deler av en pensumtekst fra frakturskrift til antikvaskrift. Dette ble gjennomført allerede i januar, og jeg fikk god tilbakemelding på denne oppgaven. Det sparte meg for tid, da det var tekster vi skulle bruke som ikke var tilgjengelig på annen måte, og studentene får et innblikk i forskerhverdagen i praksis. Det var fordeler og ulemper med å gjøre dette umiddelbart ved semesterstart: Det fikk en god del av de påmeldte studentene til å bestemme seg raskt om de skulle ta kurset eller ikke, slik at jeg raskt fikk god oversikt over hvem som kom til å delta, men også opplevde at jeg hadde beregnet for mange studenter til transkriberingen og måtte selv gjøre det som de avmeldte studentene skulle gjort. 2: Valgfritt arbeid: Analyseoppgave, blogginnlegg eller muntlig presentasjon. De fleste valgte analyseoppgaven, men jeg fikk god tilbakemelding på muligheten for å velge selv. To studenter skrev innlegg om skillingsviser som ble publisert på bloggen skillingsviser.no. Jeg gav dem da tilbakemelding på teksten i egenskap av redaktør, ikke faglærer, og hadde gitt beskjed om dette i forkant. De var fornøyde med muligheten til å skrive på en annen måte enn i andre emner. To studenter holdt muntlig presentasjon, dette foregikk digitalt. De delte også sine PowerPoints med resten av gruppa, noe andre studenter gav uttrykk for at de hadde nytte av.

Hovedtiltak som jeg forsøkte å følge opp, var klargjøring av hva diskursbegrepet betyr i dette kursets sammenheng. Tilbakemeldingen fra studentene tyder på at dette bare var delvis vellykket.

Emnet tar for seg hvordan litteraturen, til forskjellige tider og på ulike måter, går i dialog med omkringliggende vitensdiskurser.

Det faglige innholdet - tema og teori - vil variere fra studieår til studieår, men sentrale spørsmål kan for eksempel være: Hvordan preges vår tids litteratur av forskning på og debatter om klima og økosystemer? Hvordan deltok litteraturen mot slutten av 1800-tallet i diskusjoner om arvelighetslære, degenerasjon og vitalisme? Hvordan har alternative vitensdiskurser, som okkultisme og spiritisme, kommet til uttrykk i litteraturen opp gjennom historien? Kan litterære tekster romme kunnskap om sykdomserfaringer som kan supplere legevitenskapens redskaper? Hvordan kan vi bruke andre vitensdiskurser for å studere litteratur på nye måter? Emnet omfatter studium av et utvalg norske eller nordiske litterære tekster og et utvalg relevante teoritekster.

Undervisningsform: Forelesninger/seminar. 

Obligatoriske aktiviteter: Godkjent(e) muntlig(e) og/eller skriftlig(e) oppgave(r) og/eller test(er) (fastsettes av emneansvarlig ved semesterstart).

Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i to semester (semesteret godkjenningen gis og påfølgende semester).

Studenter som velger å følge standard pensumliste på emnet leverer ikke pensumliste til instituttet. Studenter som ønsker å gå opp etter en revidert/tidligere godkjent pensumliste må levere individuell pensumliste for godkjenning ved instituttet. 

Emnet har som mål å gi studentene en dypere innsikt i et begrenset emne fra norsk eller nordisk litteratur på basis av både tekst- og teorikompetanse. Etter kurset skal studentene kunne: 

- anvende og reflektere over teoretisk-metodiske tilnærminger innenfor emneområdet litteratur og vitensdiskurser 
- analysere enkelttekster i en emnespesifikk kontekst (for eksempel forfatterskap, tema eller teoretisk perspektiv) 
- finne frem til og vurdere relevant fagstoff 
- utvikle og drøfte en litteraturvitenskapelig problemstilling relatert til emneområdet

Lektorutdanning i språkfag - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(11889)/FieldValuesAsText

Vurderingsform: Hjemmeeksamen, 7 dager. Omfanget på besvarelsen skal være på 3500-4500 ord. 

Emnet tar for seg hvordan litteraturen, til forskjellige tider og på ulike måter, går i dialog med omkringliggende vitensdiskurser.

Det faglige innholdet  tema og teori  vil variere fra studieår til studieår, men sentrale spørsmål kan for eksempel være: Hvordan preges vår tids litteratur av forskning på og debatter om klima og økosystemer? Hvordan deltok litteraturen mot slutten av 1800-tallet i diskusjoner om arvelighetslære, degenerasjon og vitalisme? Hvordan har alternative vitensdiskurser, som okkultisme og spiritisme, kommet til uttrykk i litteraturen opp gjennom historien? Kan litterære tekster romme kunnskap om sykdomserfaringer som kan supplere legevitenskapens redskaper? Hvordan kan vi bruke andre vitensdiskurser for å studere litteratur på nye måter? Emnet omfatter studium av et utvalg norske eller nordiske litterære tekster og et utvalg relevante teoritekster.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(5181)/FieldValuesAsText

Litteratur og vitensdiskurser - NORD2112