0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Dette er et nyopprettet emne, så ingen tiltak fra tidligere emneevalueringer ble lagt til grunn.

Emnet ble gjennomført med en kombinasjon av tavleundervisning, klassesamtale og gruppearbeid. semesteret ble bygd opp slik at vi la all teori først i semesteret, i tillegg til én eksempelnovelle som vi brukte til å diskutere teorien, og alle romanene til slutt. Det opplevdes svært vellykket med denne typen frontloading av teorier og begreper. Studentene hadde et begrepsapparat da de gikk i gang med de lengre tekstene.<ul><li>kurset hadde også obligatoriske arbeidskrav knyttet til små innlegg i taskcards på nett. dette funket best på teoritekstene, men studentene likte faktisk bedre å ha obligatorisk fremlegg da vi kom til skjønnlitteraturen. dette bør tas med videre.</li><li>Studentene fikk individuell tilbakemelding på sine obligatoriske arbeidskrav (skriftlig innlevering semesteroppg). Dette var tidkrevende, men verdt det! Studentene var meget fornøyde.</li></ul>

Emnet har vært vellykket, og jeg vil kjøre samme opplegg i 2024. kun med små endringer i pensum og obligatorikk.

NTNU:TIA:REST

Institutt for språk og litteratur

Department of Language and Literature

Norsk

Mer om vurdering

Vurderingsform: Hjemmeeksamen, 7 dager. Omfanget på besvarelsen skal være på ca. 4000 ord.

Anbefalte forkunnskaper

Basisemner i nordisk litteratur (NORD1104 og NORD1108) eller annen relevant utdanning.

Faglig innhold

Det faglige innholdet - tema og teori - vil variere fra studieår til studieår. Emnet omfatter studium av et utvalg nordiske litterære tekster og et utvalg relevante teoritekster.

Kursmateriell

Pensum skal bestå av 6-7 verk hvorav minst ett er av teoretisk art (et teoretisk verk tilsvarer ca. 150 sider). Det vil bli utarbeidet en egen pensumliste for emnet. Tekstutvalget kan være basert på for eksempel et forfatterskap, en periode, en sjanger, et tema eller teoretisk perspektiv. Det forutsettes at studentene leser nødvendig sekundærlitteratur knyttet til de skjønnlitterære tekstene.

Læringsutbytte

Emnet har som mål å gi studentene en dypere innsikt i norsk eller nordisk litteratur fra før 1900. Kurset vil ta for seg et begrenset emne og fremme litteraturhistorisk, tekstanalytisk og/eller teoretisk kompetanse. Etter kurset skal studentene kunne:Kunnskaper<ul><li> fremvise god innsikt i et begrenset emne innenfor norsk eller nordisk litteratur fra før 1900</li></ul>Ferdigheter<ul><li> anvende og reflektere over teoretisk-metodiske tilnærminger innenfor et avgrenset litteraturvitenskapelig område</li><li> analysere enkelttekster i en kontekst (for eksempel forfatterskap, tema eller teoretisk perspektiv)</li><li> finne frem til og vurdere relevant fagstoff</li><li> utvikle og drøfte en litteraturvitenskapelig problemstilling</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Undervisningsform: Forelesninger/seminar. Obligatoriske aktiviteter: Godkjent(e) muntlig(e) og/eller skriftlig(e) oppgave(r) og/eller test(er) (fastsettes av emneansvarlig ved semesterstart). Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i to semester (semesteret godkjenningen gis og påfølgende semester). Studenter som velger å følge standard pensumliste på emnet leverer ikke pensumliste til instituttet. Studenter som ønsker å gå opp etter en revidert/tidligere godkjent pensumliste må levere individuell pensumliste for godkjenning ved instituttet.Obligatorisk aktivitet fra tidligere semester kan godkjennes av instituttet.

Godkjent(e) muntlig(e) og/eller skriftlig(e) oppgave(r) og/eller test(er)

Nordisk litteratur før 1900

Nordisk litteratur

Nordisk

Nordisk litteraturvitenskap

Lektorutdanning i språkfag for trinn 8 – 13

Nordisk og litteraturvitenskap - bachelorstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(25789)/FieldValuesAsText

NORD2111 – Nordisk litteratur før 1900 gikk for tredje gang med temaet "nordiske reiser i litteraturen" høsten 2022. Emnet har hatt litt forskjellig pensum og innretning hver gang. Basert på tidligere erfaring var pensummengden litt redusert denne gangen, særlig når det gjaldt skjønnlitteratur/primærverk. Det var en god strategi som burde beholdes om emnet skal videreføres. Basert på lærdom fra forrige variant av emnet, hadde vi i høst et mer uttalt fokus på reiselitterære former og sjangre, og på det litterære og formmessige aspektet ved primærtekstene våre generelt. Vi begynte semesteret med å tematisere reiselitteratur som sjangerbegrep, og å se på historien til reiselitteratur. Likevel kom det senere frem, i forbindelse med semesteroppgaven, at det var en del forvirring og usikkerhet knyttet til reiselitteraturbegrepet, først og fremst fordi studentene syntes det var krevende og uvant å jobbe med litterære sakprosatekster, som mye reiselitteratur er. Det som særlig virket vanskelig for studentene, var å håndtere det litt tvetydige forholdet mellom fakta og fiksjon i mye reiselitteratur, og å lære sg å nærmes seg selv saklige og dokumentariske tekster på en litteraturvitenskapelig måte. Vi prioriterte derfor å bruke tid på å gå enda grundigere inn i disse problemstillingene i forkant av eksamen, noe som fungerte godt. Basert på tidligere erfaring, gjorde jeg også to grep dette semesteret som fungerte godt: det første var å lage en tydeligere tematisk overskrift for alle de tolv forelesningene. Det andre var å innføre et muntlig arbeidskrav, der hver student fikk ansvaret for å presentere en av teoritekstene på pensum i et lavterskel lesesirkel-format. Underveis i semesteret hadde vi et halvdags teoriseminar med mange presentasjoner, og dette fungerte spesielt godt, ga konsentrasjon og gode diskusjoner.

Emnet gikk med ca. 20 oppmeldte studenter høsten 2022, men om lag halvparten av de oppmeldte var fjernstudenter eller studenter som av andre grunner ikke kunne komme på seminar. Studentgruppen som kom til undervisning var derfor nokså liten. Dette hadde både fordeler og ulemper, men som faglærer kunne jeg ønsket for studentenes skyld at det var litt flere studenter til stede. Vi forsøkte å kombinere forelesningsformatet med diskusjon i grupper, noe studentene selv etterspurte, men dette hadde kanskje fungert enda bedre med flere studenter til stede. Ellers opplevde jeg at studentene fikk mye ut av de muntlige presentasjonene, både egne og andres, og at de utviklet seg mye fra semesteroppgaven midt i semesteret til eksamensoppgaven.

Emnet har som mål å gi studentene en dypere innsikt i norsk eller nordisk litteratur fra før 1900. Kurset vil ta for seg et begrenset emne og fremme litteraturhistorisk, tekstanalytisk og/eller teoretisk kompetanse. Etter kurset skal studentene kunne:Kunnskaper<ul><li> fremvise god innsikt i et begrenset emne innenfor norsk eller nordisk litteratur fra før 1900</li></ul> Ferdigheter<ul><li> anvende og reflektere over teoretisk-metodiske tilnærminger innenfor et avgrenset litteraturvitenskapelig område</li><li> analysere enkelttekster i en kontekst (for eksempel forfatterskap, tema eller teoretisk perspektiv)</li><li> finne frem til og vurdere relevant fagstoff</li><li> utvikle og drøfte en litteraturvitenskapelig problemstilling</li></ul>

Undervisningsform: Forelesninger/seminar. Obligatoriske aktiviteter: Godkjent(e) muntlig(e) og/eller skriftlig(e) oppgave(r) og/eller test(er) (fastsettes av emneansvarlig ved semesterstart). Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i to semester (semesteret godkjenningen gis og påfølgende semester). Studenter som velger å følge standard pensumliste på emnet leverer ikke pensumliste til instituttet. Studenter som ønsker å gå opp etter en revidert/tidligere godkjent pensumliste må levere individuell pensumliste for godkjenning ved instituttet.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(20294)/FieldValuesAsText

Denne varianten av emnet NORD2111 – Litteratur før 1900 med temaet reiser i litteraturen, ble gjennomført for andre gang høsten 2021. En lærdom fra første runde med emnet var at mengden og vanskelighetsgraden på teoripensumet burde reduseres, og at emnet burde konsentrere seg om færre primærtekster. I høst hadde emnet derfor et mindre antall primærtekster og et begrenset antall teoritekster. Vi gjennomførte også et eget teoriseminar midt i semesteret der alle teoritekstene ble gjennomgått og oppsummert. Teoriseminaret fungerte også som en forberedelse til kvalifiseringsoppgaven. Oppgaven ble utdelt mot slutten av seminaret, og studentene fikk mulighet til å diskutere ideer til primærtekst og teoretisk perspektiv med hverandre. Studentene rapporterte selv at de syntes dette teoriseminaret var nyttig.

Høstens pensum besto av en rekke fiktive og dokumentariske reiseskildringer fra 1800-tallet fra en rekke kjente nordiske forfattere som H.C. Andersen, Camilla Collett og Fridtjof Nansen. Primærtekstene var lagt opp kronologisk, og hvert seminar hadde et eget tema knyttet til sentrale problemstillinger innen reiselitteraturforskning som overskrift, bl.a. sjanger, sted og setting, det fremmede og oppdagelser og ekspedisjoner. Studentene rapporterte at pensummengden og vanskegraden var passelig, men at de gjerne kunne ønsket en innføringsbok i reiselitteratur som i større grad gjenspeilte nordisk litteratur (vi brukte en innføringsbok fra Routledge som grunnbok i emnet). Dersom emnet skal gå igjen er dette verdt å ta med seg. Det var en liten studentgruppe som fulgte emnet høsten 2021. Ifølge studentene selv opplevdes ikke dette som noen ulempe. De rapporterte selv at den lille gruppen gjorde det lett å ta ordet, diskutere og tenke høyt sammen med andre. Som faglærer kunne jeg likevel ønsket for studentenes skyld at de hadde hatt litt flere personer i rommet å spille på. En del av de oppmeldte påpekte at de ville kommet oftere til seminar dersom undervisningen ikke hadde vært lagt til kl 08.15. Emnet hadde to ulike obligatoriske arbeidskrav i tillegg til en 7 dagers hjemmeeksamen. Studentene skrev en lengre kvalifiseringsoppgave midt i semesteret som de fikk tilbakemelding på, i tillegg til fem korte notat (ca. 1/2 – 1 s.) om fire oppnevnte primærtekster og én valgfri teoritekst. Alle innleverte notat ble godkjent, og disse fikk studentene ikke noen vurdering eller tilbakemelding på. Hensikten med notatene var at studentene skulle ha konkretisert noen tanker om tekstene i forkant av seminaret, men notatene var også nyttige for meg i forberedelsen av undervisningen. I seminaret tok vi ofte utgangspunkt i studentenes notater for å få diskusjonen i gang. Som faglærer syntes jeg dette fungerte veldig fint. Studentene var litt delte om dette arbeidskravet. Noen påpekte at det økte arbeidsmengden, mens andre mente det var en nyttig øvelse som lønte seg for dem på sikt. Høstens versjon av emnet var en mer spisset utgave av fjorårets, med færre tekster på pensum og et tydeligere fokus på reiselitteraturforskning og reiselitteratur som særegen litterær form. Likevel kan emnet med fordel spisses enda mer dersom det skal gjennomføres igjen. Færre temaer og mindre variasjon i typen primærtekster tror jeg kan gjøre emnets formål tydeligere for studentene.

Basisemner i nordisk litteratur (NORD1104 og NORD1108) eller annen relevant utdanning. 

Vurderingsform: Hjemmeeksamen, 7 dager. Omfanget på besvarelsen skal være på ca. 4000 ord. 

Det faglige innholdet - tema og teori - vil variere fra studieår til studieår. Emnet omfatter studium av et utvalg nordiske litterære tekster og et utvalg relevante teoritekster. 

Pensum skal bestå av 6-7 verk hvorav minst ett er av teoretisk art (et teoretisk verk tilsvarer ca. 150 sider). Det vil bli utarbeidet en egen pensumliste for emnet. Tekstutvalget kan være basert på for eksempel et forfatterskap, en periode, en sjanger, et tema eller teoretisk perspektiv. Det forutsettes at studentene leser nødvendig sekundærlitteratur knyttet til de skjønnlitterære tekstene. 

Undervisningsform: Forelesninger/seminar. Obligatoriske aktiviteter: Godkjent(e) muntlig(e) og/eller skriftlig(e) oppgave(r) og/eller test(er) (fastsettes av emneansvarlig ved semesterstart). Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i to semester (semesteret godkjenningen gis og påfølgende semester). Studenter som velger å følge standard pensumliste på emnet leverer ikke pensumliste til instituttet. Studenter som ønsker å gå opp etter en revidert/tidligere godkjent pensumliste må levere individuell pensumliste for godkjenning ved instituttet. 

Emnet har som mål å gi studentene en dypere innsikt i norsk eller nordisk litteratur fra før 1900. Kurset vil ta for seg et begrenset emne og fremme litteraturhistorisk, tekstanalytisk og/eller teoretisk kompetanse. Etter kurset skal studentene kunne:Kunnskaper<ul><li> fremvise god innsikt i et begrenset emne innenfor norsk eller nordisk litteratur fra før 1900</li></ul> Ferdigheter<ul><li> anvende og reflektere over teoretisk-metodiske tilnærminger innenfor et avgrenset litteraturvitenskapelig område</li><li> analysere enkelttekster i en kontekst (for eksempel forfatterskap, tema eller teoretisk perspektiv)</li><li> finne frem til og vurdere relevant fagstoff</li><li> utvikle og drøfte en litteraturvitenskapelig problemstilling</li></ul>

Lektorutdanning i språkfag - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(14776)/FieldValuesAsText

Denne versjonen av emnet, med temaet «Reiser i litteraturen» gikk for første gang denne høsten. Primærtekstene besto av både fiksjonslitteratur og skjønnlitterær sakprosa, og hadde reisemotivet som rød tråd. I tillegg til sekundærlitteratur knyttet opp mot konkrete primærverk, besto pensum av teori som omhandlet reiselitteratur og litteraturgeografi. Sett i ettertid var nok pensummengden litt for stor i forhold til emnet. Studentene rapporterte også at de kunne ønsket seg mer tid på færre primærtekster. Ambisjonsnivået på teoridelen var kanskje også litt høy sett i ettertid, særlig i og med at emnet hadde en sammensatt stuentmasse der ikke alle kom fra litteraturfag. Også her kunne studentene melde at de ønsket seg mer tid brukt på gjennomgang av teori i seminarene.

I dette emnet fikk studentene lese tekster av skjønnlitterære forfattere de fleste hadde et forhold til fra før, som Peter Christen Asbjørnsen, Camilla Collett, Arne Garborg osv., men likevel i et litt annet utvalg enn de var vant med. For en del av studentene var det krevende å lese såpass mye eldre litteratur (ca. halvparten av primærlitteraturen var fra før 1850), men som faglærer opplevde jeg at nivået var høyt og at studentene jobbet godt med primærtekstene. Da vi tok en gjennomgang mot slutten av semesteret, var det stor spredning i hvilke av primærtekstene studentene opplevde som den mest interessante fra pensum, og både mye av den eldste litteraturen ble trukket frem, i tillegg til en språklig krevende tekst som Aa. O. Vinjes Ferdaminne, som vi leste i sin helhet. Teorien utgjorde nok en større utfordring for mange av stuentene.

Undervisningen var lagt opp som seminar med en blanding av forelesning og diskusjoner. Studentene var en sammensatt gruppe fra flere fagbakgrunner, og det var dessuten stor spredning i hvor langt de hadde kommet i utdanningsløpet. Det var både førsteårsstudenter og masterstudenter som tok emnet, og altså et nokså stort sprik i bakgrunn og forutsetninger for å delta i seminaret. Det kunne derfor være litt vanskelig å finne riktig nivå å legge udnervisningen og diskusjonene på, men jevnt over opplevdes dette uproblematisk.

Stuentene leverte fem obligatoriske notat (om fem utvalgtte primærverk) i løpet av semesteret, i tillegg til en kvalifiseringsoppgave og hjemmeeksamen. Notatene var på ca. 1/2 – 1 side, og her var det opp til den enkelte studenten selv hva han/hun ønsket å vektlegge ved primærteksten. Notatene ble ikke vurdert eller kommentert, men var ment som et verktøy for studentene selv, slik at de fikk jobbet litt med primærteksten før seminaret. Som faglærer syntes jeg dette bidro til å øke refleksjonsnivået på diskusjonene i seminarene, og studentne rapporterte også jevnt over at de var fornøyd med ordningen.

Undervisningsform: Forelesninger/seminar. 

Obligatoriske aktiviteter: Godkjent(e) muntlig(e) og/eller skriftlig(e) oppgave(r) og/eller test(er) (fastsettes av emneansvarlig ved semesterstart).

Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i to semester (semesteret godkjenningen gis og påfølgende semester).

Studenter som velger å følge standard pensumliste på emnet leverer ikke pensumliste til instituttet. Studenter som ønsker å gå opp etter en revidert/tidligere godkjent pensumliste må levere individuell pensumliste for godkjenning ved instituttet.

Emnet har som mål å gi studentene en dypere innsikt i norsk eller nordisk litteratur fra før 1900. Kurset vil ta for seg et begrenset emne og fremme litteraturhistorisk, tekstanalytisk og/eller teoretisk kompetanse. Etter kurset skal studentene kunne: 

- fremvise god innsikt i et begrenset emne innenfor norsk eller nordisk litteratur fra før 1900
- anvende og reflektere over teoretisk-metodiske tilnærminger innenfor et avgrenset litteraturvitenskapelig område 
- analysere enkelttekster i en kontekst (for eksempel forfatterskap, tema eller teoretisk perspektiv) 
- finne frem til og vurdere relevant fagstoff 
- utvikle og drøfte en litteraturvitenskapelig problemstilling 

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(8943)/FieldValuesAsText

Nordisk litteratur før 1900 - NORD2111