0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Emnet har endret tittel fra «Medieteori og mediekultur» til «Mediehistorie og medieteori», for å signalisere at emnet gir en historisk fundert innføring i begreper og teoretiske tilnærminger, som utvikles og anvendes videre på fordypningsnivå. I tråd med det tydelige fokuset på mediehistorie er det bl.a. lagt til pensum som spesifikt definerer mediehistorie som fagfelt og som gir en innføring i mediehistorisk metode. Denne metoden fikk studentene så øve seg på gjennom en obligatorisk oppgave der de skulle søke i digitaliserte primærkilder (aviser tilgjengelig gjennom NB.no) og skrive en kort vitenskapelig tekst der de formulerte et argument på bakgrunn av funnene sine og relevant pensumlitteratur. Denne faglige oppgaven fungerte som konkret øving på kunnskap og ferdigheter som ville bli testet under hjemmeeksamen. I tillegg fikk studentene i obligatorisk oppgave å lage en plan for selvledelse, som var ment å støtte dem i planlegging og gjennomføring av studiene gjennom høstsemesteret, ved å legge til rette for realistisk målsetting og beregning av tid til studier balansert med alle de andre gjøremålene og aktivitetene som hverdagen innebærer. Presiseringen av det historiske fokuset i emnet har fungert godt fra et faglig synspunkt og gjør det enklere å skille dette emnet fra det andre innføringsemnet, MV1100 Introduksjon til medievitenskap, som går parallelt. Det er er likevel tydelig at pensum og problemstillinger i MV1101 oppleves som ganske krevende for studenter som ikke har noen tidligere bakgrunn innen medievitenskap, og det vil være en fordel om de har gjennomgått og avlagt eksamen i introduksjonsemnet før de går løs på dette emnet. Fra og med høsten 2024 kommer vi derfor til å legge de to innføringsemnene i bolker etter hverandre, der MV1100 har intensiv undervisning de første seks ukene av semesteret og MV1101 legges til de seks siste ukene, med hjemmeeksamen i MV1100 i mellom. Det var i overkant av 130 påmeldte studenter i emnet og 100 som avla eksamen. Til sammenlikning var det høsten 2022 148 påmeldte og 134 som avla eksamen.

Undervisningen ble gitt som 1 forelesning à 2 timer pr. uke hver torsdag i 12 uker, supplert med seminargrupper i 7 uker, som var organisert i 5 grupper med møtetider på hhv. mandager og fredager. Emneansvarlig hadde hovedansvar for forelesningene og faglærer hadde hovedansvar for seminargruppene. Som et tiltak for tilrettelegging ble det dessuten laget seks podkastepisoder om utvalgte pensumtekster som ble lagt ut på Blackboard. På grunn av det store studenttallet var det vanskelig å få timeplanlagt gruppeundervisningen på en måte som både sørget for et tilbud til alle studentene og som gikk opp med de øvrige undervisningsforpliktelsene til faglærer. Til gjengjeld viste D15 seg å være et unødvendig stort auditorium, all den tid oppmøtet til forelesninger lå på mellom 50 og 60 studenter. Studentaktive læringsformer ble ivaretatt først og fremst gjennom seminargruppene, hvor det var lagt opp til at studentene skulle jobbe med pensumtekster og de obligatoriske oppgavene, både i fasilitert gruppearbeid og individuelt. Det var varierende hvor forberedte studentene var til øktene som fokuserte på pensumtekster. I tillegg ble Mentimeter brukt jevnlig under forelesningene for å gi mulighet for tilbakemelding og spørsmål fra salen. Dette fungerte godt, og studentene meldte fra at de savnet denne muligheten for interaksjon i de få forelesningene der det ikke ble brukt. I den obligatoriske oppgaven i mediehistorie fikk studenter som meldte seg innen en oppgitt frist anledning til å motta anonymisert tilbakemelding i plenum på besvarelsen sin. Dette tilbudet var svært populært, og flere ga uttrykk for at de skulle ønske det hadde vært mulig for alle å få slik tilbakemelding. Emneevalueringen ble gjennomført som en spørreundersøkelse med Nettskjema, tilgjengeliggjort gjennom Blackboard og med innleveringsfrist dagen etter eksamen. Dette var gjort i håp om å få tilbakemeldinger også i lys av eksamensopplevelsen. Rapporten som ble generert av Nettskjema ligger som vedlegg. Det kom inn 12 svar på undersøkelsen, alle innsendt kort tid etter at den ble offentliggjort 23. november. Siden deltakelsen er på under 10% av studenttallet er det ikke mulig å generalisere noe om studentenes utbytte ut fra dette resultatet, men kan se ut som at de fleste (9) av de som har svart på undersøkelsen også har deltatt jevnlig i undervisningen, og har brukt noen timer pr. uke til å lese pensum i emnet. Dog var det ingen som hadde brukt mer enn 6 timer pr. uke på pensum i dette emnet. Det var fire spørsmål der studentene ble invitert til å krysse av på inntil to tiltak som de mente ville gjort forelesningene, seminarene, pensumlesingen og arbeidet med akademisk skriving bedre. Her var det flest som uttrykte tro på forelesninger som handlet mer direkte om pensum (8), mer arbeid med pensumtekster og skriveøvelser i seminarene (hhv 6 og 6), mindre vanskelige tekster på pensum (6) og mer individuell tilbakemelding på skriveoppgaver (10). På spørsmål om hvilke ord som best beskrev opplevelsen deres av emnet valgte flest respondenter ordene «vanskelig» (6), «utfordrende» (6) og «spennende» (5), mens 3 mente det var «kjedelig» og 2 at det var «merkelig». Ingen av respondentene syntes emnet var «morsomt». (Ved en inkurie er dette spørsmålet dukket opp to ganger i den vedlagte rapporten, én gang med 11 respondenter og én gang med 1 respondent, der vedkommende har krysset av for både «merkelig» og «utfordrende».) Uten at det går an å tillegge studentundersøkelsen stor vekt, siden det er så få respondenter, ser den ut til å gjenspeile inntrykket faglærerne har av at dette emnet nok ble opplevd som litt «bratt» for mange studenter. Samtidig så vi som vurderte den obligatoriske oppgaven i mediehistorie at mange av studentene i emnet tok utfordringen med primærkildeutforskning med stort alvor, gikk grundig til verks i undersøkelsene sine, og gjorde funn som både de og vi syntes var spennende og lærerike. Under sensuren var det tydelig at noen hadde klart å se overføringsverdien fra den obligatoriske øvelsen til en av eksamensoppgavene, mens andre ikke hadde det. Ved neste gjennomføring vil det derfor være aktuelt å vektlegge denne sammenhengen også i undervisningen.

Mediehistorie og medieteori er krevende fagfelt å gi seg i kast med rett etter videregående skole. Vi vil først se om dette emnet kan føles mer overkommelig og mindre forvirrende for studentene dersom de først har gjennomgått hele introduksjonsemnet til medievitenskap, gjennom bolkundervisningen vi legger opp til høsten 2024. Et annet alternativ er å vurdere om emnet skal flyttes til fordypningsnivå, enten ved å bytte plass med exphil og områdeemne eller med et av emnene som nå er på 2000-nivå.

NTNU:TIA:REST

Institutt for kunst- og medievitenskap

Department of Art and Media Studies

Norsk

Mer om vurdering

Vurderingsmelding krever godkjent undervisningsmelding samme semester. Obligatorisk aktivitet fra tidligere semester kan godkjennes av instituttet. Sluttvurderingen består av en seksdagers hjemmeeksamen med oppgitt problemstilling. Besvarelsen skal være på 2500-3000 ord og utformes etter vitenskapelig standard.

Anbefalte forkunnskaper

Faglig innhold

Hva er et medium? Hvordan blir budskap påvirket av mediene de formidles gjennom? På hvilke måter er vår kunnskap om fortiden formet av historiske medieteknologier? I dette emnet belyses slike spørsmål både gjennom medie- og kulturteoretiske perspektiver. Gjennom arbeid med teorier og tekster som har formet medievitenskapen som disiplin, utvikler studentene innsikt i en rekke ulike kritiske tilnærminger til studiet av medier og mediekulturer, både i historiske sammenhenger og i samtidskontekster. Emnet gir en historisk fundert innføring i begreper og teoretiske tilnærminger som utvikles og anvendes videre på fordypningsnivå i emnet MV2007 Medieanalyse og medieestetikk.

Kursmateriell

Pensum på ca. 1200 som oppgis ved semesterstart.

Læringsutbytte

Kunnskaper Etter å ha fullført emnet har studenter: <ul><li>Generell kunnskap om viktige aspekter ved medienes historie.</li><li>Grunnleggende kunnskap om en rekke ulike teorier om medier og mediekulturer.</li><li>Inngående kjennskap til utvalgte begreper innenfor aktuell medievitenskapelig forskning.</li><li>Kunnskap om kildebruk og akademiske referansesystemer som er relevante for medievitenskap</li></ul>Ferdigheter Etter å ha fullført emnet kan studenter: <ul><li>Forklare viktigheten av historisk kontekst for å forstå medier. </li><li>Anvende relevante begreper for å undersøke ulike aspekter ved mediekulturer. </li><li>Kritisk evaluere ulike teoretiske resonnementer om medier i et historisk perspektiv.</li><li>Planlegge og organisere et skriftlig arbeid i henhold til en oppgitt frist. </li><li>Gjøre korrekt bruk av kilder og oppgi vitenskapelige referanser etter relevante systemer</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger og seminarer.Obligatoriske aktiviteter blir opplyst ved semesterstart og må være godkjent for å få gå opp til eksamen.Studentene plikter å holde seg orientert om aktuelle beskjeder fra institutt eller faglærer via Blackboard.Dette emnet kan undervises på både norsk og engelsk, avhengig av personalsituasjon.

Skriftlige innleveringer

Mediehistorie og medieteori

Mediefag og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon

Medievitenskap

Medievitenskap - bachelorstudium

Medievitenskap - årsstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(25730)/FieldValuesAsText

Prøve å innføre ukentlige forelesninger i 12 uker og 2 x 3 uker seminarer, dersom dette lar seg gjøre innenfor emnets ressursrammer.

Tiltak

Justere undervisningsplan

Bytte ut noen av pensumtekstene som ikke fungerte etter hensikten med andre.

Justere pensum

Innføre noen skriftlige øvelser som obligatoriske og organisere seminarene slik at arbeidet med disse gjøres i seminartiden.

Skriftlige øvelser i seminarer

Justering av pensum og økning av antall forelesninger har fungert bra. Seminarene ble økt til 7 uker.

<h2>Undervisnings- og læringsaktiviteter</h2>Emnet ble gjennomført med 100% fysisk undervisning for første gang dette semesteret. Det var 12 forelesninger i D10, én pr. uke gjennom semesteret med undervisningsfri i uke 40. Hensikten med forelesningene var å gi tematiske overblikk og begreper til å tenke med som studentene kunne ha nytte av i arbeidet med pensumlitteraturen. De seks første ukene dreide seg om overordnede temaer med relevans for flere pensumtekster, mens de seks siste ukene var mer tematisk orientert mot enkeltkapitler i pensumboka Materialist Media Theory av Grant Bollmer (Bloomsbury 2019). Alle forelesningene ble gitt av emneansvarlig. Etter innspill fra referansegruppa under midtveisevalueringen tok vi i bruk Mentimeter for å gjøre det mindre skummelt å stille spørsmål og komme med innspill i auditoriet. Dette har fungert godt for alle parter. Det skal også sies at overraskende mange studenter har vært beredt til å snakke "live" i tillegg, men pga. den spesielle akustikken i auditoriet er det vanskeligere for andre å høre hva som blir sagt uten mikrofon, derfor er den digitale tekstbaserte løsningen god å ha. Studentene melder tilbake at forelesningene stort sett har fungert fint, og at foreleser kommer med gode eksempler som hjelper på forståelsen av pensum. Etter midtveisevalueringen ble jeg mer oppmerksom på å bruke tid på å oversette begreper mellom norsk og engelsk og forklare/skrive på tavla begreper som ble sagt i forbifarten, i tillegg til at studentene fikk mulighet til å be om oppklaring gjennom Mentimeter. I tillegg til forelesninger var det en seminarrekke som gikk over 7 uker, fordelt over fem tidspunkt pr. uke, der studentene var inndelt i kollokviegrupper. Alle seminarene ble ledet av samme timelærer, som la opp til diskusjon av spesifikke tekster, oppgitt på forhånd, og hovedsakelig fasiliterte og supplerte studentenes egne diskusjoner om disse tekstene. Tilbakemeldinger fra både seminarleder og referansegruppe tyder på at de som møtte til seminarene fikk utbytte av aktivitetene der, men at det har vært en utfordring at få har stilt opp og de forhåndsinndelte kollokviegruppene har dermed ikke fungert etter planen. Til neste år kan det være bedre å dele inn gruppene "på stedet" i selve seminarrommet, fordi gruppetilhørigheten blir bedre når man har møtt hverandre i virkeligheten og ikke bare som navn eller avatarer på Blackboard. Studentene ønsker også sterkt at man bruker mer tid i seminarene til skriftlige øvelser, om så med medstudentvurdering basert på løsningsforslag. Hvis noen av disse øvelsene ble obligatoriske kunne det hjelpe på oppmøtefrekvensen uten at seminaroppmøte i seg selv ble obligatorisk. Generelt gir studentene uttrykk for at de er usikre på akademisk skriving og referansehåndtering, og praktisk øving i dette bør nok komme inn som et element også i dette emnet selv om det dekkes i MV1100. <h2>Pensum</h2>Materialist Media Theory har fungert fint som hovedbok, med Keywords for Media Studies som supplerende oppslagsverk, i tillegg til en rekke artikler og bokkapitler. Studentene melder tilbake at det er "overraskende mye engelsk" pensum, samtidig som de synes endel av de norske oversettelsene av klassiske tekster (av f.eks. Benjamin, Barthes og McLuhan) er vanskeligere å forstå enn noen av de engelske tekstene. Det er ikke så mye å gjøre med det faktum at mesteparten av den relevante litteraturen for emnet er utgitt på engelsk, men det kan nok en gang være en idé å gjøre et arbeid med forventningsavklaring, og kanskje legge vekt på å gjennomgå de "vanskeligste" tekstene i seminar, f.eks. identifisert ved at studentene stemmer over eller nominerer tekster gjennom Mentimeter. Det viktigste tiltaket som studentene spilte inn var å gjøre det tydeligere hvilke tekster som var mest relevante for hver forelesningsøkt. Jeg ønsket at de skulle lese fritt innenfor et bredt utvalg, men dette ble bare forvirrende for studentene og gjorde dem usikre, så etter midtveisevalueringen markerte jeg tydeligere hva som burde leses og hvor de kunne finne det i jungelen av Blackboard/Leganto, verktøy som forøvrig ikke bidro til klarhet for studentenes del. <h2>Læringsmiljø</h2>Læringsmiljøet bærer preg av at det er et emne med mange påmeldte (ca. 160) hvorav ca. 1/3 er faktisk aktive i den forstand at de kommer på forelesninger og seminarer. Referansegruppa meldte at de holder seg mest til sin faddergruppe og ser at det samme gjelder de andre som kommer fast til undervisning. Dette tyder på at det kan være lurt å legge inn mer arbeid i forbindelse med fadderukene med å fostre et miljø for læring som kan holde seg gjennom i hvert fall det første året på medievitenskap.Referansegruppa meldte også at de har hatt vansker med å komme i kontakt med andre studenter for å få innspill om studiekvaliteten. Neste semester kan det derfor være aktuelt å gi referansegruppa noe tid i et par av forelesningene for å hente inn tilbakemeldinger fra en større andel av studentene.

Emnet kommer til å endre tittel til "Mediehistorie og medieteori" fra høsten 2023, for å tydeliggjøre at emnet inntar et historisk perspektiv på medievitenskap – og dermed forklare hvorfor det er så mange "gamle" (dvs. klassiske!) tekster på pensum. Etter innspill fra ITV og høring med referansegruppa skal vi også legge inn noe informasjon tidlig i emnet om hvordan man kan ta vare på seg selv gjennom studiene, både med tanke på psykisk og fysisk helse, og hvor man kan henvende seg hvis man strever med dette.

Kunnskaper Etter å ha fullført emnet har studenter: <ul><li>Generell kunnskap om viktige aspekter ved historiske og samtidige mediekulturer. </li><li>Grunnleggende kunnskap om en rekke ulike teorier om medier og mediekulturer. </li><li>Inngående kjennskap til utvalgte begreper innenfor aktuell medievitenskapelig forskning. </li></ul>Ferdigheter Etter å ha fullført emnet kan studenter: <ul><li>Forklare viktigheten av historisk og kulturell kontekst for å forstå medier. </li><li>Anvende relevante begreper for å undersøke ulike aspekter ved mediekulturer. </li><li>Kritisk evaluere ulike teoretiske resonnementer om medier og deres kulturelle relevans. </li><li>Planlegge og organisere et skriftlig arbeid i henhold til en oppgitt frist. </li></ul>

Medieteori og mediekultur

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(20233)/FieldValuesAsText

Dette er et nytt emne høsten 2021 og det finnes derfor ingen handlingsplan fra tidligere evalueringer.

Denne rapporten er basert på to møter med studenter i referansegruppa og anonyme svar på en spørreundersøkelse utført i forbindelse med seminarer i uke 40. <h3>Læringsutbytte</h3>Basert på kontrollsensur av 20% av eksamensbesvarelsene ser det ut til at det målbare læringsutbyttet har vært omtrent etter normalfordelingen av karakterer. Referansegruppa meldte under midtveisevalueringen at kunnskapstesten fungerte etter hensikten som en god pekepinn på egen innsikt og forståelse, og under sluttevalueringen at eksamensoppgavene samsvarte med det som var blitt vektlagt i undervisningen. <h3>Pensum</h3>Ingen i referansegruppa syntes det var problematisk at mesteparten var på engelsk, men noen individuelle studenter har kommentert dette. Det har vært flere tilbakemeldinger om at det er mye å lese i emnet, men pensum var faktisk på ca. 200 mindre enn vanlig i et 15 studiepoengsemne på HF (ca. 1000 s. mot 1200). Noen av tekstene har fungert mindre godt, og disse vil erstattes i neste utgave av emnet. <h3>Undervisningsformer</h3>Tilbakemeldinger både fra referansegruppa og gjennom spørreskjemaet som ble distribuert i seminarene tyder på at seminarene har hatt stor betydning for læringsutbyttet i emnet for de studentene som deltok (langt fra alle). Det har vært motiverende i seg selv at man har møtt andre i et fysisk rom og det har vært bra å jobbe med konkrete eksempler for å diskutere seg fram til bedre forståelse av tekstene. Gruppeoppgavene har laget har fungert godt, og seminarleder har improvisert bra når grupper har vært fåtallige. Både i referansegruppa og gjennom spørreskjemaene uttrykker studentene at det er synd at såpass få har kommet på seminarene, men samtidig har de som har dukket opp stort sett vært motiverte, og det har bidratt til at gruppearbeidet har fungert godt for de som har deltatt.  De digitale forelesningene har fungert greit, studentene meldte at det var særlig fint med veksling mellom forelesers “enetale” og f.eks. videoer som ble lagt ut som lenker i chatten slik at studentene kunne se dem for seg selv og så gå tilbake til forelesningen. Det virker som det har vært lav terskel for å stille spørsmål i chatten, og foreleser har passet på å legge inn tid til at det går an å spørre eller komme med tilbakemeldinger der. Chatfunksjonen gjør nok at flere tør å spørre eller kommentere enn det som hadde vært tilfelle i et auditorium med over 100 mennesker. Referansegruppa mente podkastene har fungert veldig bra, særlig når det har vært mulig å ha manuset foran seg. Disse har også vært til nytte i seminararbeidet. Studentene delte emneansvarligs vurdering av at det er mer sannsynlig at man hører på en podkast enn at man ser på et helt videoopptak av en 2x45 minutters forelesning.  <h3>Vurderingsformer</h3>I følge referansegruppa fungerte kunnskapstesten bra som en bekreftelse på at man begynte å få et grep om emnet. Eksamensoppgavene var også greie, og bød ikke på noen ubehagelige overraskelser siden seminaroppgavene hadde vært god forberedelse. Lengden på hjemmeeksamen anslås å være passe (seks dager). <h3>Læringsmiljø</h3>Det har vært lite kontakt med andre studenter utover seminargruppa pga digital undervisning, men seminargruppene har derfor vært desto viktigere for læringsmiljøet. Det har gått fint å kommunisere med både emneansvarlig og seminarleder, det har gått kjapt å få svar og svarene har vært oppklarende. Både emneansvarlig og referansegruppe synes det er vanskelig å komme med forslag til hvordan det digitale læringsmiljøet kan bli bedre, men studentene mente at muligheter for å stille spørsmål anonymt kan være en idé for å få enda flere til å tørre å delta under forelesningene, enten de gjøres digitalt eller i auditorium.

Engelsk

Vurderingsmelding krever godkjent undervisningsmelding samme semester. Obligatorisk aktivitet fra tidligere semester kan godkjennes av instituttet. Sluttvurderingen består av en seksdagers hjemmeeksamen med oppgitt problemstilling. Besvarelsen skal være på 2500-3000 ord og utformes etter vitenskapelig standard.

Hva er et medium? Hvordan blir budskap påvirket av mediene de formidles gjennom? På hvilke måter er vår kunnskap om fortiden formet av historiske medieteknologier? I dette emnet belyses slike spørsmål både gjennom medie- og kulturteoretiske perspektiver. Gjennom arbeid med teorier og tekster som har formet medievitenskapen som disiplin, utvikler studentene innsikt i en rekke ulike kritiske tilnærminger til studiet av medier og mediekulturer, både i historiske sammenhenger og i samtidskontekster. Emnet gir en historisk fundert innføring i begreper og teoretiske tilnærminger som utvikles og anvendes videre på fordypningsnivå i emnet MV2007 Medieanalyse og medieestetikk.

Pensum på ca. 1200 som oppgis ved semesterstart.

Forelesninger og seminarer.Dette emnet kan undervises på både norsk og engelsk, avhengig av personalsituasjon.

Kunnskaper Etter å ha fullført emnet har studenter: <ul><li>Generell kunnskap om viktige aspekter ved historiske og samtidige mediekulturer. </li><li>Grunnleggende kunnskap om en rekke ulike teorier om medier og mediekulturer. </li><li>Inngående kjennskap til utvalgte begreper innenfor aktuell medievitenskapelig forskning. </li></ul>Ferdigheter Etter å ha fullført emnet kan studenter: <ul><li>Forklare viktigheten av historisk og kulturell kontekst for å forstå medier. </li><li>Anvende relevante begreper for å undersøke ulike aspekter ved mediekulturer. </li><li>Kritisk evaluere ulike teoretiske resonnementer om medier og deres kulturelle relevans. </li><li>Planlegge og organisere et skriftlig arbeid i henhold til en oppgitt frist. </li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(14720)/FieldValuesAsText

Mediehistorie og medieteori - MV1101