0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Dette var et nytt emne som ble undervist for første gang våren 2022.

Idéen bak dette emnet er å tilby forskningsbasert undervisning innen et fremvoksende musikkvitenskaeplig felt hvor faglærer driver aktiv forskning og publisering. Undervisningen er designet for en mindre studentgruppe med høy grad av studentdrevne læringsformer. Undervisningen dette semesteret foregikk i ukentlige 3-timers bolker, hvor den første timen gikk med til forelesning, og de to neste timene var satt av til gruppediskusjoner og gruppeprosjekter hvor faglærer fungerte som veileder. Vi gjennomførte flere varierte undervisningsformer som foregikk utenfor klasserommet, blant annet en lydvandring ('soundwalk') og et besøk på vitenskapsmuseet. Læringsaktivitene i emnet legger opp til en kombinasjon av teoretisk og kunstnerisk aktivitet. I første halvdel av kurset skal studentene gjennomføre en individuell aktivitet, hvor de kan velge mellom å holde et muntlig innlegg eller produsere en lydkollasj. I andre halvdel av kurset skal studentene gjennomføre et egendefinert gruppeprosejekt, som resulterer i en 15 minutters radiodokumentar som skal inneholde både muntlig presentert fagstoff og kunstneriske virkemidler. Kombinasjonen av teoretisk stoff (forelesning, faglige diskusjoner) og praktisk/kunstnerisk arbeid både individuelt og i grupper sikrer et variert innhold i emnet som gir læringsutbytte på flere plan. Designet av emnet var basert på samtaler med kollegaer som har opprettet lignende emner på institusjoner i USA. De praktiske læringsaktivitetene var basert på musikkpedagogisk forskning på feltet, blant annet Kate Galloway, (2017), “Making and Learning with Environmental Sound: Maker Culture, Ecomusicology, and the Digital Humanities in Music History Pedagogy.” Journal of Music History Pedagogy 8 (1): 45–71. Totalt 23 studenter var undervisningsmeldt i emnet, og av disse var det 22 studenter som fullførte de obligatoriske aktivitetene og avla eksamen. 21 besto. Vurderingsformen var hjemmeeksamen, en skriftlig oppgave (essay) på 4000–6000 ord. Oppgaveformuleringen var relativt åpen, slik at kandidatene kunne finne sin egen vei inn i stoffet, med fritt valg av analyseeksempler. Jeg publiserte oppgavespørsmålet i god tid, slik at studentene hadde seks uker på å arbeide med oppgaven. Studentene presterte veldig bra på eksamen. Karakterene fordelte seg slik: av de 21 som besto var det fem A, ni B, fem C, og tre D. Det var tydelig at studentene anvendte kunnskapen de hadde tilegnet seg gjennom gruppeprosjektet og de andre læringsaktivitetene. Vurderingsformen var hensiktsmessig. Jeg satte av tid til å gjennomføre en evaluering av emnet i siste økt. Dette foregikk skriftlig. Jeg delte ut et skjema (se vedlagt) som studentene fylle ut. Dette fungerte bra, da jeg fikk innhentet tilbakemeldinger fra alle 20 studentene som var til stede. Studentene satte pris på de varierte aktivitene i emnet. Mange sier at de likte å arbeide med gruppeprosjekt, og de satte pris på friheten til å kunne velge tema og fremgangsmåte selv. Mange studenter nevner spesifikt de praktiske øvelsene i kurset og sier at dette førte til god læring. Mange sier at det var en stor arbeidsmengde, men overkommelig. De færreste rapporterer at de har lest alt av pensum, men de fleste leste ca. 80%. Én utfordring dette semesteret som flere studenter nevner i sine tilbakemeldinger har å gjøre med undervisningsspråk. Studentgruppen besto av 16 norskspråklige studenter og 4 ikke-norskspråklige studenter. Jeg valgte derfor å undervise hovedsaklig på engelsk, men jeg følte samtidig at det var viktig at de norsk-språklige studentene hadde mulighet til å stille spørsmål på norsk dersom de ønsket det. Dette førte til at det ble litt diskusjon på norsk i deler av timene. Studentene fikk også lov til å holde sine muntlige innlegg på norsk. Dette førte til at de fire internasjonale studentene i klasserommet følte seg avglemt til tider, og de slet med å følge med. Flere studenter sier at en sånn blanding av engelsk og norsk fungerte dårlig, og at vi heller burde vært helt konsekvent med engelsk språk i klasserommet. Dette tar jeg selvfølgelig til betraktning, men jeg synes det er en vanskelig vurdering. Studentene kom fra ulike nivå i studieprogresjonen (både BA og MA) og noen var mer komfortable med engelsk enn andre. Jeg tror et par av BA-studentene ville falt fra dersom undervisningen var 100% på engelsk. I tillegg mener jeg at Erasmus-studentene bør forvente å bli utsatt for litt norsk underveis i oppholdet i Norge.

NTNU:TIA:REST

Institutt for musikk

Department of Music

Engelsk

Norsk

Mer om vurdering

Studentene skal levere en individuell semesteroppgave ved slutten av semesteret. Denne skal ha en lengde på ca. 4 000-6 000 ord. Underviseren vil presentere oppgavespørsmålet i første halvdel av semesteret. Oppgaven skal leveres digitalt på Inspera som en pdf-fil.Ved stryk tas hele vurderingen på nytt. Det er ikke påkrevd å ta de obligatoriske aktivitetene på nytt ved nytt forsøk på gjentatt eksamen.

Faglig innhold

Dette emnet gir en fordypning i perspektiver fra den økokritiske musikkvitenskapen (ecomusicology), som tar for seg musikkens rolle og posisjon i det gjensidige forholdet mellom samfunn, natur, og kultur. I dette emnet vil vi studere hvordan samtidskomponister, populærmusikalske artister, og lydkunstnere tar i bruk forskjellige musikalske virkemidler for å kommentere forholdet mellom menneske og natur.Sentralt for dette emnet er tanken om at musikk og lydbasert kunst kan påvirke vårt forhold til den naturlige verden. Dette skal vi sammen utforske ved hjelp av ulike læringsaktiviteter. I tillegg til forelesninger skal vi arbeide med praktiske øvelser i grupper, med et mål om å utvikle nye musikalske verktøy for å fremme økologisk kompetanse. De praktiske øvelsene vil blant annet inkludere kunstnerisk arbeid med feltopptak og naturlyder, en ‘lydvandring’, og produksjon av en podcast. Gjennom forelesningene og gruppearbeidet skal vi bli mer bevisst på musikalsk praksis som en ressurs i overgangen til en mer økologisk samfunnsmodell. Underveis skal vi konfronteres med en rekke spørsmål: Hvordan kan musikk uttrykke våre komplekse relasjoner til steder og landskaper? Hvordan låter havdypet? Hvordan brukes musikk i miljøaktivisme? Er hvalsang og fuglesang musikk?

Læringsutbytte

Kunnskap:Studenter som fullfører dette emnet vil ha kunnskap om:<ul><li>sentrale teorier og begreper fra økologisk filosofi og økokritikk</li><li>kulturelle og estetiske antagelser som påvirker vårt forhold til naturen.</li><li>en rekke sentrale musikere, komponister, og lydkunstnere som behandler forholdet mellom menneske og natur i sitt arbeid</li></ul>Ferdigheter:Studenter som fullfører dette emnet vil opparbeide følgende ferdigheter:<ul><li>Fortolke og diskutere kulturelle og musikalske aspekter ved miljøkrisen</li><li>Formulere kunnskap om musikk og natur i skriftlige øvinger</li><li>Kritisk lytting og evaluering av lydlandskaper og lydforurensing</li><li>Gjøre feltopptak av naturlyder og anvende disse kunstnerisk</li><li>Knytte sentrale begreper fra økologisk filosofi til musikalsk og kunstnerisk praksis.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Undervisningen vil være både teoretisk og praktisk orientert, hvor forelesninger vil kombineres med prosjektarbeid i grupper og kunstnerisk arbeid.

Gruppearbeid. Hver gruppe skal produsere én episode til emnets podcast.

Tilfredsstillende deltagelse i obligatorisk undervisning

Musikk og økologi

Musikkvitenskap

Musikk, utøvende - bachelorstudium (4-årig)

Musikkvitenskap - masterstudium

Musikkteknologi - bachelorstudium

Musikk, utøvende - bachelorstudium (3-årig)

Creative Music Technology (Master’s programme)

Music Performance (Master’s programme)

Musikkvitenskap - bachelorstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(17421)/FieldValuesAsText

Musikk og økologi - MUSV3137