0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Foreleser vurderer kvaliteten i emnet som god. Dette støttes av referansegruppens evaluering av emnet. Referansegrupperapporten oppgir blant annet at studentene var "veldig fornøyd med forelesningene" og at de "føler undervisningen er relevant". Det ble også bemerket at "vi er egentlig veldig fornøyde med alt!" Emnet hadde kun 4 oppmeldte studenter, hvorav 3 regelmessig fulgte forelesningene. Enda faget fint kunne hatt plass til flere, var ikke antallet studenter en begrensning for kvaliteten i emnet. Studentene var fra ulike studieretninger, noe som gav svært fruktbare tverrfaglige diskusjoner i forelesningene. Alle studentene deltok også aktivt i forelesningene, både med det faglig og til det sosiale læringsmiljøet.

Læringsutbyttet i emnet er tilpasset emnets karakter som et åpent emne. Emnet er lagt opp som et innføringsemne i opera og politikk, og retter seg slik mot et bredt spekter av studieretninger. (Dette bekreftes av referansegrupperapporten som oppgir at emnet også er "tilgjengelig for de som ikke har forhåndskunnskaper i musikkvitenskap.") I tillegg til å gi studentene kunnskap om karakteristiske trekk ved seriøs og komisk opera fra ca. 1600-1800, har også en svært sentral del av emnet vært å gi studentene fordypet kunnskap om hvordan opera (og i videre forstand til dels også "kunst") tar del i sin politiske, kulturelle, sosiale og historiske kontekst. Dette for å gi studentene kunnskap om opera som et politisk medium. Emnets læringsutbytte har slik også stor overføringsverdi til studentens kritiske tenkning omkring operaens funksjon og rolle i vår tids samfunn.

Emnet har hatt 2 forelesningstider i uka. Omtrent 50/50% av undervisningen har vært digital/fysisk. I både digitale og fysiske forelesninger har det vært hyppig bruk av "breakout rooms" med varighet fra 2-3 minutter til ca. minutter. Studentene har blitt bedt om å repetere gjennomgått pensum i forelesning for hverandre fortløpende, diskutere spørsmål/problemstillinger, o.l. i løpet av forelesningene. Diskusjonen har blitt fulgt opp av en diskusjon i plenum. Dette ble veldig godt mottatt av studentene. (I referansegrupperapporten ble det bl.a. rapporter at studentene var "veldig fornøyd med hyppig bruk av 'breakout rooms', dette gir elevene en god mulighet til å diskutere fagstoff, og komme med ulike synspunkt for drøftelse undervis i forelesning.") Hver forelesning har også inkludert ett større diskusjonsspørsmål, samt gitt studentene en rekke "test-deg-selv" spørsmål i slutten av forelesningen (til repetisjon av pensum hjemme). Til tross for en del digital undervisning, har læringsmiljøet vært godt. Ettersom det kun var 4 oppmeldte studenter i faget (3 studenter deltok regelmessig på forelesningene), har hyppig bruk av dialog og breakout rooms gjort det mulig for studenter og foreleser å opprette en god dialog og god ramme for læring i emnet. Studentene gav likevel tilbakemelding om at de foretrakk fysisk undervisning, da dette gjorde det lettere å diskutere sammen. Foreleser vurderer derimot studentenes egeninnsats og motivasjon som meget god, også i digitale forelesninger. Emnet har hatt ett obligatorisk individuelt skriftlig essay. Læringsutbyttet av dette essayet vurderes som god. I forelesningen ble det satt av god tid til essayet som var en case studie hvor studentene skulle reflektere over en operas politiske og sosiokulturelle funksjon. En hel dobbel forelesningstime ble satt av til å diskutere ulike problemstillinger omtalt i pensum før studentene skrev essayet (individuell oppgave). Dette ble godt mottatt av studentene som i referansegrupperapporten bemerket at det var "veldig fornøyd med veiledningen i forbindelse med semesteroppgave/essayoppgave, her gir foreleser tydelige retningslinjer og forventninger til hvordan oppgave (sic!) skal skrives (innhold osv.). Føler foreleser går grundig igjennom hva som forventes of det er også god tid til å spørre spørsmål. Også her er oppgaven veldig relevant for en god anvendelse av pensum, og eksamensforberedelse." Læringsmiljøet i emnet vurderes som meget god. Foreleser har vektlagt at det skal være lav tærksel for å komme med spørsmål i forelesningene, og at studentene skal være trygge til å kunne stille spørsmål til foreleser og medstudenter. Ett tiltak for å skape en trygg ramme for studentene har vært å la studentene diskutere tema med medstudenter (uten at foreleser lytter), før det diskuteres i plenum (med foreleser til stedet). Foreleser har også flere ganger muntlig i forelesningene satt av tid til spørsmål fra studentene.

Emnets vurderingsform var en skriftlig hjemmeeksamen på 3 dager. Læringsutbyttet av denne formen vurderes som god. Dette bl.a. pga. den både oppfordret og gav studentene tid til selvstendig refleksjon og drøfting av pensum. Oppgaven gav også stort rom for at studentene selvstendig kunne velge fritt fra operaene diskutert i pensum for å støtte opp under drøftingen sin. Eksamensresultatene viser at læringsmålene var møtt med god margin.

NTNU:TIA:REST

Institutt for musikk

Department of Music

Norsk

Anbefalte forkunnskaper

Generell kunnskap i allmenn europeisk politisk og kulturell historie.

Mer om vurdering

Besvarelsen på hjemmeeksamenen skal være ca. 4000-6000 ord (1,5/12 pkt.).

Det er ikke påkrevd å ta de obligatoriske aktivitetene på nytt ved nytt forsøk på eksamen.

Faglig innhold

Opera er en aktiv deltaker i den politiske samtiden, og må derav forstås som en refleksjon av sin samtids politiske og sosiokulturelle diskurser. Emnet er en introduksjon til opera, og studerer sentrale komiske og seriøse operaer fra ca. 16001800-tallet i lys av deres politiske, kulturelle, sosiale og historiske kontekst. 

Opera oppstod i den barokke absolutismens representative sfære, hvori den fungerte som statlig representasjon: den skulle opphøye, hylle og ikke minst distansere herskeren fra sine undersåtter. Dette var tiden hvor herskeren ble forstått som «Guds jordlige stedfortreder», og hvor storslagne operaer skulle artikulere herskerens makt og rikdom. Opplysningstiden brakte derimot frem et nytt «opplyst» herskerideal: herskeren ble forstått som «statens første tjener» og ble gitt i oppgave å opplyse folket. Tanken var at et opplyst folk skulle sikre en sterk stat. I denne konteksten ble operascenen utpekt som et ideelt sted for folkeopplysning. Den fungerte som et viktig offentlig rom for politisk kommunikasjon mellom herskeren og folket, men også mellom kunstnere og deres publikum.

Læringsformer og aktiviteter

Emnet gis i form av forelesninger som også inkluderer seminaraktivitet.

Læringsutbytte

Kunnskap:
En kandidat som har fullført kvalifikasjonen i emnet MUSV2006
- har kunnskap om karakteristiske trekk ved seriøs og komisk opera fra ca. 1600-1800.
- har fordypet kunnskap om opera som et politisk medium.
- har fordypet kunnskap om opera i politisk, kulturell, sosial og historisk kontekst. 
- har generell kunnskap om relevante europeiske politiske, kulturelle, historiske og sosiale utviklinger fra ca. 1600-1800.

Ferdigheter:
En kandidat som har fullført kvalifikasjonen i emnet MUSV2006
- kan identifisere og beskrive karakteristiske stil- og strukturelementer i komisk og seriøs opera fra ca. 16001800. 
- kan kontekstualisere opera fra ca. 1600-1800-tallet i dens politiske, kulturelle, sosiale og historiske kontekst.
- kan formulere egen fordypet kunnskap på en overbevisende og sammenhengende måte.
- kan gjøre egne refleksjoner med bakgrunn i tilegnet kunnskap.

Ett skriftlig essay.

Opera og politikk (ca. 1600-1800)

Musikkhistorie

Politisk historie

Kulturhistorie

Estetiske fag

Historie

Musikkvitenskap

Musikkvitenskap - bachelorstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(11827)/FieldValuesAsText

Opera og politikk (ca. 1600-1800) - MUSV2006