0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

MH3001 hadde sitt siste ordinære undervisningssemester høsten 2023. Etter ønske fra de masterprogrammene som ikke har hatt kurset i sin undervisningsportefølje, vil det bli erstattet med et undervisningstilbud innen vitenskapsfilosofi og forskningsetikk fom. høsten 2024. Omfanget av det nye tilbudet er 1,5 stp, noe studieprogrammene løser gjennom å integrere denne undervisningen i sin egen studieportefølje.

NTNU:TIA:REST

Department of Public Health and Nursing

Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie

Alle trykte og skrevne

Norsk

Mer om vurdering

Eksamensform: Hjemmeeksamen, dvs. en eksamensform hvor studenten gis anledning til å demonstrere evne til kritisk refleksjon.

Faglig innhold

Emnet skal gi en innføring i relevante vitenskapsfilosofiske og forskningsetiske diskusjoner, samt kritisk refleksjon og bruk av kildemateriale. Det skal omfatte de mest sentrale vitenskapsteoretiske problemstillinger og gi en generell innføring i vitenskapsteori og en kritisk grunnholdning, knyttet til eksempelvis objektivitet, intersubjektivitet og sannhet, perspektivavhengig kunnskap. Emnet skal omfatte forskningsetikk, herunder dens historie og dens begrunnelse. Det gis en oversikt over relevant lovgivning og forskningsetiske retningslinjer, samt godkjenningsordningene forvaltet av REK og NSD, med tilhørende søknadsprosedyrer. Sentralt i kurset står også begrepene redelighet, uredelighet og aktsomhet. Endelig skal emnet omfatte kritisk kunnskapsinnhenting, slik som bruk av ulike fagdatabaser og referansehåndtering, samt oppøving av evne til kritisk lesing og refleksjon rundt bruk av kildemateriale.

Læringsutbytte

Etter fullført og bestått emne MH3001 skal studenten kunne:Kunnskaper:<ul><li>redegjøre for ulike vitenskapsteoretiske posisjoner og diskusjonene rundt dem</li><li>redegjøre for ontologiske og epistemologiske forutsetninger for valg av problemstillinger/hypoteser og forskningsmetoder</li><li>forklare forskningsetikkens hensikt</li><li>identifisere og diskutere forskningsetiske utfordringer innen eget fagområde</li><li>redegjøre for hva som ikke kan regnes som aktsom eller redelig forskning</li><li>forklare de viktigste skillene mellom forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap</li><li>skille mellom utviklingsarbeid og vitenskapelig arbeid</li></ul>Ferdigheter:<ul><li>delta i kunnskapsbaserte diskusjoner om vitenskapsteoretiske spørsmål</li><li>gjenkjenne og håndtere forskningsetiske utfordringer som oppstår i ulike faser av et forskningsprosjekt</li><li>diskutere forskningens rolle i et godt samfunn</li><li>utføre systematisk kunnskapsinnhenting innen eget kunnskapsfelt</li><li>presentere og gi en kritisk vurdering av vitenskapelig litteratur som er relevant for praksis- og forskningsfeltet</li></ul>Generell kompetanse:<ul><li>reflektere over vitenskapsteoretiske posisjoner i publisert vitenskapelig arbeid</li><li>vurdere forskningsprosjekt i henhold til gjeldende lovgivning og forskningsetiske prinsipper, herunder kunne søke om lovpålagte godkjenninger</li><li>tolke, analysere og drøfte faglige problemstillinger basert på systematisk innhenting av erfaringskunnskap, forskningskunnskap og berørte gruppers behov (kunnskapsbasert praksis)</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Intensiv undervisning i blokkuker. Forelesninger, seminarer og praktiske øvelser, inklusive nettbasert undervisning. Undervisningen gjennomføres både i Gjøvik, Trondheim og Ålesund ved behov.

Vitenskapsfilosofi, forskningsetikk og kritisk kunnskapsinnhenting

Helsevitenskap

Etikk

Filosofi

Folkehelse

Medisinsk etikk, forskningsetikk og vitenskapsteori

Farmasi - masterstudium

Tverrfaglig videreutdanning i aldring og eldres helse

Folkehelse - masterstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(25593)/FieldValuesAsText

Dette var første gangen også studenter fra masterutdanningen i farmasi tok kurset. Det har gitt nye utfordringer og nye muligheter. Utfordringene har kommet i form av å finne en felles plattform for studenter som kommer fra fag med til dels ulike kunnskapsplattformer. Løsningen er blitt å la vaksiner og vaksinering være et gjennomgående tema i kurset. Temaet er også svært aktuelt i samtiden, noe som også hjelper. Utfordringene med ulike fagtradisjoner er også blitt brukt konstruktivt i form av tverrfaglige diskusjoner, som det er grunn til å tro er blitt bedre og mer utfordrende enn de med utspring i kun ett fagfelt. Det har også bidratt positivt at vi dette semesteret har kunnet tilby studentene å ta i bruk en ny, norsk lærebok i vitenskapsfilosofi. Utvalget i lærebøker i dette faget er stort internasjonalt, men det oppleves utfordrende å finne en som passer akkurat for dette kurset. Med den nye læreboka er tilgangen på en aktuell pensumbok på norsk blitt oppfylt. Et viktig skritt for videre utvikling i faget vil være at studentene leser pensum før undervisningen og før eksamen. Dette er et punkt som er svært utfordrende gitt at undervisningsplanen gir rom for en enkelt undervisningsdag i emnet, og som gjør at dette er et pedagogisk sett umulig undervisningsopplegg.

Den største utfordringen ved gjennomføringen av emnet var at det ble valgt å tilby en form for hybrid undervisning. I utgangspunktet var det en håndfull farmasistudenter som hadde bedt om digital undervisning da de ikke var bosatt i Trondheim i høstsemesteret. Da flere av studentene skjønte at det var mulig å følge undervisningen digitalt, bidro det til at mange valgte denne muligheten framfor å møte opp på campus. Som en konsekvens av dette kollapset gruppearbeidet for disse studentene. Det vises for øvrig til den vedlagte referansegrupperapporten, som gjengir studentenes vurdering av undervisningen. Det er ikke vanskelig å si seg enig i studentenes ønske om flere og kortere undervisningsseanser, men det er det dessverre ikke rom for innenfor de rammer fakultetet har lagt for metodeundervisningen. Tildeling av vindusløse undervisningsrom på kjellerplan når undervisningen skal gis komprimert på en dag, er heller ingen optimal løsning for læringsutbyttet. Vitenskapsfilosofi er gjennomgående det undervisningstemaet som oppfattes som vanskeligst. Forbedringer i undervisningen vil bli vurdert der, samtidig som det aldri skal underslås at studenter som selv møter forberedt til undervisning fort kan bidratt til økt læringsutbytte i faget. Dersom noen andre enn den som skriver denne rapporten skulle finne på å lese den, vennligst ta kontakt - john-arne.skolbekken@ntnu.no

Intensiv undervisning i blokkuker. Forelesninger, seminarer og praktiske øvelser, inklusive nettbasert undervisning. Undervisningen gjennomføres både i Gjøvik, Trondheim og Ålesund ved behov.

Etter fullført og bestått emne MH3001 skal studenten kunne:Kunnskaper:<ul><li>redegjøre for ulike vitenskapsteoretiske posisjoner og diskusjonene rundt dem</li><li>redegjøre for ontologiske og epistemologiske forutsetninger for valg av problemstillinger/hypoteser og forskningsmetoder</li><li>forklare forskningsetikkens hensikt</li><li>identifisere og diskutere forskningsetiske utfordringer innen eget fagområde</li><li>redegjøre for hva som ikke kan regnes som aktsom eller redelig forskning</li><li>forklare de viktigste skillene mellom forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap</li><li>skille mellom utviklingsarbeid og vitenskapelig arbeid</li></ul>Ferdigheter:<ul><li>delta i kunnskapsbaserte diskusjoner om vitenskapsteoretiske spørsmål</li><li>gjenkjenne og håndtere forskningsetiske utfordringer som oppstår i ulike faser av et forskningsprosjekt</li><li>diskutere forskningens rolle i et godt samfunn</li><li>utføre systematisk kunnskapsinnhenting innen eget kunnskapsfelt</li><li>presentere og gi en kritisk vurdering av vitenskapelig litteratur som er relevant for praksis- og forskningsfeltet</li></ul>Generell kompetanse:<ul><li>reflektere over vitenskapsteoretiske posisjoner i publisert vitenskapelig arbeid</li><li>vurdere forskningsprosjekt i henhold til gjeldende lovgivning og forskningsetiske prinsipper, herunder kunne søke om lovpålagte godkjenninger</li><li>tolke, analysere og drøfte faglige problemstillinger basert på systematisk innhenting av erfaringskunnskap, forskningskunnskap og berørte gruppers behov (kunnskapsbasert praksis)</li></ul>

Emnebeskrivelsen

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(14578)/FieldValuesAsText

Emnet hadde ganske god kvalitet ved gjennomføringen høsten 2020.

Læringsubyttet er oppdatert, relevant, og klart kommunisert til studentene.Pensum er noe abstrakt, og kunne med fordel ha klarere forbindelseslinjer til den helsefaglige utdannelsen studentene tar.

Emnet ble undervist i tre heldagssamlinger. Vi var i stand til å ha ordentlig undervisning med oppmøte på Moholt. Å ha så få undervisningsdager var imidlertid ikke gunstig. En grunn til dette, var at det ble vanskelig å gi studentene presise og overkommelige oppgaver for å forberede seg til undervisningen - lese bestemte deler av pensum, skrive små refleksjonsnoteter, oa. En annen grunn var at dette er et modningsfag, hvor det er en fordel å kunne komme tilbake til tematikken flere ganger, fra ulike vinkler, med noe tid i mellom. En tredje grunn er at studentene gjerne er på litt forskjellige steder, og har litt ulike forutsetninger for å få grep på stoffet, slik at det er en stor fordel å kunne bli litt kjent over flere ganger, og fininnstille undervisningen i løpet av et semester, slik at en får alle med. Et forslag er dermed at emnet bør at flere og kortere undervisningssamlinger.

Den er god, men se punktet om undervisningsformer over.

Eksamensform:
Semesteroppgave eller hjemmeeksamen, dvs. en eksamensform hvor studenten gis anledning til å demonstrere evne til kritisk refleksjon.

Arbeidskrav: 
Bestått nettbasert prøve i forskningsetikk.

Forkunnskapskrav

Opptak til masterprogram ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU.

Emnet skal gi en innføring i relevante vitenskapsfilosofiske og forskningsetiske diskusjoner, samt kritisk refleksjon og bruk av kildemateriale. Det skal omfatte de mest sentrale vitenskapsteoretiske problemstillinger og gi en generell innføring i vitenskapsteori og en kritisk grunnholdning, knyttet til eksempelvis objektivitet, intersubjektivitet og sannhet, perspektivavhengig kunnskap.
Emnet skal omfatte forskningsetikk, herunder dens historie og dens begrunnelse. Det gis en oversikt over relevant lovgivning og forskningsetiske retningslinjer, samt godkjenningsordningene forvaltet av REK og NSD, med tilhørende søknadsprosedyrer. Sentralt i kurset står også begrepene redelighet, uredelighet og aktsomhet.
Endelig skal emnet omfatte kritisk kunnskapsinnhenting, slik som bruk av ulike fagdatabaser og referansehåndtering, samt oppøving av evne til kritisk lesing og refleksjon rundt bruk av kildemateriale.

Kursmateriell

Intensiv undervsining i blokkuker.

Forelesninger, seminarer og praktiske øvelser, inklusive nettbasert undervisning. Undervisningen gjennomføres både i Trondheim, Ålesund og Gjøvik ved behov.



Etter fullført og bestått emne MH3001 skal studenten kunne; 

KUNNSKAPER: 
	redegjøre for ulike vitenskapsteoretiske posisjoner og diskusjonene rundt dem 
	redegjøre for ontologiske og epistemologiske forutsetninger for valg av problemstillinger/hypoteser og forskningsmetoder 
	forklare forskningsetikkens hensikt 
	identifisere og diskutere forskningsetiske utfordringer innen eget fagområde 
	redegjøre for hva som ikke kan regnes som aktsom eller redelig forskning 
	forklare de viktigste skillene mellom forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap 
	skille mellom utviklingsarbeid og vitenskapelig arbeid 

FERDIGHETER: 
	delta i kunnskapsbaserte diskusjoner om vitenskapsteoretiske spørsmål 
	gjenkjenne og håndtere forskningsetiske utfordringer som oppstår i ulike faser av et forskningsprosjekt 
	diskutere forskningens rolle i et godt samfunn 
	utføre systematisk kunnskapsinnhenting innen eget kunnskapsfelt 
	presentere og gi en kritisk vurdering av vitenskapelig litteratur som er relevant for praksis- og forskningsfeltet 

GENERELL KOMPETANSE: 
	reflektere over vitenskapsteoretiske posisjoner i publisert vitenskapelig arbeid 
	vurdere forskningsprosjekt i henhold til gjeldende lovgivning og forskningsetiske prinsipper, herunder kunne søke om lovpålagte godkjenninger 
	tolke, analysere og drøfte faglige problemstillinger basert på systematisk innhenting av erfaringskunnskap, forskningskunnskap og berørte gruppers behov (kunnskapsbasert praksis)


Nettbasert prøve

Medisin, helse- og sosialfag

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(8716)/FieldValuesAsText

Vitenskapsfilosofi, forskningsetikk og kritisk kunnskapsinnhenting - MH3001