0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Emnet er tilpasset studieprogresjonen i de ulike studieprogrammene. Som innføringsemne til forskningsmetoder må det derfor legges tidlig i semesteret med avslutning allerede i september (eksamen 23. september). At emnet undevises intenst over 4+2 dager og avlsuttes med eksamen etter knappe 5 uker er ikke ideelt, men det har vist seg vanskelig å endre. Studentene er i varierende grad forberedt på intensiteten som møter de i første semester, noe studieprogrammene er bedt om å forberede studentene på. Det er nå en revisjon av metodeemene på gang, og MH3000 / MH3005 vil erstattes med et innføringsemne til kvantitative metoder fra studieåret 2024/25.

Eksamen ble for første gang arrangert som skoleeksamen med 75 MCQ spørsmål (3t), og som bygger på forelesninger, pensum og 3 artikler til gjennomlesning som deles ut 2 dager før eksamen. Prestasjon på eksamen var på linje med tidigere, og læringsutbytte slik sett tilfredsstillende. Karakterfordeling: A(22%), B(25%), C(18%), D(18%), E(13%) og F(4%), i alt 77 studenter. Studentene melder som tidligere at det er i overkant mye stoff som må fordøyes på kort tid. Ferdighets- og kompetansenivå vil trolig øke om emnet kan strekkes over lengre tid

Studentene blir bedt om å evaluere emnet i siste undervisningstime der man via Menti skal oppgi 3 ting som var bra og 3 ting som kan forbedres med emnet. Av det som var bra er det stort sett gjengagere fra tidligere år: høy kompetanse til faglærere, bruk av Menti i undervisningen er veldig verdsatt, at forelesningsnotater legges ut på forhånd og at video-opptak av alle forelesningene ble gjort tilgjengelig i ettertid på Blackboard. Av ting som kan forbedres er å redusere tempo og mengde i enkelte forelesninger, gjelder spesielt statistikk undervisningen (1t), mye tekst på enkelte power-point presentsjoner i den qualitative delen, kortere undervisningsdager, mer tid til rådighet generelt og mer tid til å lese pensum, ujevnt nivå på gruppeveiledere og organisering av gruppearbeid.Studentene opplever at de intensive foresningene med få og lange dager er krevende, en gjenganger. At emnet er så komprimert er imidlertid bestemt av studieprogrammene som er avhengig av å gjennomføre flere praksisperioder. Som emneansvarlig skulle jeg gjerne sett at emnet kunne strekke seg over en lengre tidsperiode. Dilemmaet er flere ganger er drøftet med studieprogrammene, uten at de ser seg i stand til å foreta endringer. Studentene informeres i første time om at det er et intenst emne som krever at det settes av betydelig tid til egen-studering undervegs. Til hjelp her er det laget oversikt over hvilke sider i pensum som dekker de enkelte forelesningene.

NTNU:TIA:REST

Department of Public Health and Nursing

Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Engelsk

Mer om vurdering

Den obligatoriske øvingen er en gruppeoppgave

Anbefalte forkunnskaper

Gode engelskkunnskaper (skriftlig og muntlig)

Forkunnskapskrav

Opptak til masterprogram, eller videreutdanning ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU, eller etter individuell søknad.

Faglig innhold

Emnet gir en innføring i kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode og review (oversiktsartikler) som gir studentene et grunnlag for å lese og vurdere forsknings- og faglitteratur i medisin og helsefag. 

Kursmateriell

Læringsutbytte

Kunnskap:Studenten<ul><li>har kunnskap om grunnleggende særtrekk og metodiske begrep innen kvalitativ og kvantitativ forskning</li><li>har kunnskap om grunnleggende metoder for datainnsamling i kvalitative og kvantitative studier, samt deres styrker og svakheter</li><li>har grunnleggende kjennskap til kriterier for vurdering av datakvalitet, slik som pålitelighet og gyldighet</li><li>kjenner til hvordan resultater fra kvalitative og kvantitative studier kan presenteres og fortolkes</li><li>kjenner prinsipper for systematiske oversiktsartikler</li><li>har kunnskap om etiske retningslinjer, personvern og godkjenninger for helserelatert forskning.</li></ul>Ferdigheter:Studenten<ul><li>kan gjennomføre litteratursøk</li><li>kan vurdere hvilke forskningsdesign som er egnet for ulike medisinske og helsevitenskaplige problemstillinger</li><li>kan beskrive forskningsmetodene som er benyttet i kvalitative og kvantitative studier.</li></ul>Generell kompetanse:Studenten<ul><li>kan oppsummere og vurdere metoder og resultater fra forskings- og faglitteratur i medisin og helsefag</li><li>kan vurdere egnethet av kvalitative og kvantitative metodetilnærminger i medisinsk og helsevitenskapelig forskning</li><li>kan beskrive hensikten med, krav til og innholdet i en forsøksprotokoll.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Læringsaktivitetene består av forelesninger med studentinteraksjon og gruppearbeid sammen med andre studenter fra eget studieprogram. Ett av gruppearbeidene er obligatorisk. Forelesninger er samlet i starten, så det er best tid til andre studieaktiviteter etter dette Grunnen er at mange av studentene som tar dette emnet skal ta andre metodeemner samme semester. Da må de ha hatt undervisningen i dette emnet først. Studenter som ikke har forkunnskaper i forskningsmetoder, må regne med en bratt læringskurve i starten.

Obligatorisk gruppeøving

Innføring i forskningsmetode

Helsevitenskap

Medisin

Folkehelse - masterstudium

Diverse studier - Fakultet for medisin og helsevitenskap

Master of Science in Physical Activity and Health

Global Health (Master's Programme)

Farmasi - masterstudium

Klinisk helsevitenskap - masterstudium

Helsesykepleie

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(20097)/FieldValuesAsText

Emnet starter på andre dag i semesteret, undevises intenst over 4+2 dager og avlsuttes med eksamen etter knappe 5 uker. Studentene er i varierende grad forberedt på intensiteten som møter de i første semester, mye ny informasjon for mange og for liten tid til modning og egenstudering, særlig for studenter som jobber hel-/deltid ved siden av.

Prestasjon på eksamen er på linje med tidigere eller noe bedre, og læringsutbytte slik sett tilfredsstillende. Studentene melder tilbake at i overkant mye stoff skal fordøyes på kort tid. Ferdighets- og kompetansenivå vil trolig øke om emnet kan strekkes over lengre tid.

I siste undervisningstime blir studentene bedt om å oppgi 3 ting som var bra og 3 ting som kan forbedres med emnet. Av det som var bra oppgis høy kompetanse til faglærere, bruk av Menti i undervisningen, at forelesningsnotater legges ut på forhånd og at video-opptak av alle forelesningene ble gjort tilgjengelig i ettertid. Av ting som kan forbedres er å redusere tempo og mengde i enkelte forelesninger, mer tid på spesielt vanskelige tema under kvantitative metoder (eks. statistikk), mye tekst på enkelte power-point presentsjoner, kortere undervisningsdager, mer tid til rådighet generelt og mer tid til å lese pensum, ujevnt nivå på gruppeveiledere og organisering av gruppearbeid.Mulige tiltak; færre forelesninger per dag, utvide emneperioden, oppfordre til å lese pensum før forelesningene, gjøre tidligere video-opptak tilgjengelig på forhånd..

Alle trykte og skrevne

Emnet gir en innføring i kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode og review (oversiktsartikler) som gir studentene et grunnlag for å lese og vurdere forsknings- og faglitteratur i medisin og helsefag. Det gis en grunnleggende innføring i forskningsdesign, metoder for datainnsamling, vurdering av datakvalitet, samt hvordan forskingsresultater kan presenteres og fortolkes

Emnet undervises intensivt og går helt i starten på semesteret. Grunnen er at mange av studentene som tar dette emnet skal ta andre metodeemner samme semester. Da må de ha hatt undervisningen i dette emnet først. Det er forelesninger med studentaktiviteter og gruppearbeid sammen med andre studenter fra eget studieprogram. Ett av gruppearbeidene er obligatorisk. Forelesninger er samlet i starten, så det er best tid til andre studieaktiviteter etter dette. Studenter som ikke har forkunnskaper i forskningsmetoder, må regne med en bratt læringskurve i starten.

Kunnskap:Studenten<ul><li>har kunnskap om grunnleggende særtrekk og metodiske begrep innen kvalitativ og kvantitativ forskning</li><li>har kunnskap om grunnleggende metoder for datainnsamling i kvalitative og kvantitative studier, samt deres styrker og svakheter</li><li>har grunnleggende kjennskap til kriterier for vurdering av datakvalitet, slik som pålitelighet og gyldighet</li><li>kjenner til hvordan resultater fra kvalitative og kvantitative studier kan presenteres og fortolkes</li><li>kjenner prinsipper for systematiske oversiktsartikler</li><li>har kunnskap om etiske retningslinjer, personvern og godkjenninger for helserelatert forskning.</li></ul>Ferdigheter:Studenten<ul><li>kan gjennomføre litteratursøk</li><li>kan vurdere hvilke forskningsdesign som er egnet for ulike medisinske og helsevitenskaplige problemstillinger</li><li>kan beskrive forskningsmetodene som er benyttet i kvalitative og kvantitative studier.</li></ul>Generell kompetanse:Studenten<ul><li>kan oppsummere og vurdere metoder og resultater fra forskings- og faglitteratur i medisin og helsefag</li><li>kan vurdere egnethet av kvalitative og kvantitative metodetilnærminger i medisinsk og helsevitenskapelig forskning</li><li>kan beskrive hensikten med, krav til og innholdet i en forsøksprotokoll.</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(14577)/FieldValuesAsText

This is an introductory course in research methods for a quite diverse group of students. This includes master students from different programs such as Public Health, Global Health, Pharmacy, and Clinical Health Science, altogether about 100 students. In addition there are 40-50 nurses enrolled in different the midwife continued education program. The course covers quantitative and qualitative methods to raise competency in critical reading and to prepare student for writing research protocols (master). A challenge is that the students have quite different background and basic competency, as well as motivation for learning, particularly students in continued education. Lectures in the auditorium are broadcasted to one or two other campuses in real-time, depending on student enrolment.

Targets for learning outcome is provided in the course description (EpN) and under the topic on Blackboard and is readily available to students. The course was established in 2018 and learning outcomes are still well balanced between the course leaders aims and students expectancies. Only minor adjustments have been made.

Lectures provide overview of the different topics, hand-outs of power point slides are made available to students before the lectures, and students are exposed to Menti questions on key topics during most lectures and to raise questions electronically. Lectures are normally held in a large auditorium at Øya campus with direct video broadcasting to other campuses in the NTNU system. However, in the fall of 2020 all lectures were through Zoom and were all lectures were recorded and readily available to students via Blackboard throughout the semester. Other learning activities were group work with presentations of the work within the different programs were the students belong. This is well appraised by the students although there is some variation in relevance and quality of the feedback the students get from tutors in their study programs.

Satisfactory. Other than the group work with presentations the evaluations of learning outcome is by MCQ in a 2-hour home exam. Two days before the exam the students are given two scientific articles, one quantitative and one qualitative, and where interpretations and understanding the articles is addressed in about 10% of the MCQ questions on exam. MCQ as the main examination method works well to evaluate the full spectrum of learning outcome for this subject.

Opptak til masterprogram, eller videreutdanning ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU, eller etter individuell søknad.


Emnet er intensivt og går helt i starten på semesteret. Grunnen er at mange av studentene som tar dette emnet skal ta andre metodeemner samme semester. Da må de ha hatt undervisningen i dette emnet først. Det er forelesninger med studentaktiviteter og gruppearbeid sammen med andre studenter fra eget studieprogram. Ett av gruppearbeidene er obligatorisk. Forelesninger er samlet i starten, så det er best tid til andre studieaktiviteter etter dette. Studenter som ikke har forkunnskaper i forskningsmetoder, må regne med en bratt læringskurve i starten.

Læringsutbytte etter fullført emne:
Kunnskap: 
Studenten
	har kunnskap om grunnleggende særtrekk og metodiske begrep innen kvalitativ og kvantitativ forskning,
	har kunnskap om grunnleggende metoder for datainnsamling i kvalitative og kvantitative studier, samt deres styrker og svakheter,
	har grunnleggende kjennskap til kriterier for vurdering av datakvalitet, slik som pålitelighet og gyldighet,
	kjenner til hvordan resultater fra kvalitative og kvantitative studier kan presenteres og fortolkes,
	kjenner prinsipper for systematiske oversiktsartikler,
	har kunnskap om etiske retningslinjer, personvern og godkjenninger for helserelatert forskning.
	
Ferdigheter:
Studenten
	kan gjennomføre litteratursøk, 
	kan vurdere hvilke forskningsdesign som er egnet for ulike medisinske og helsevitenskaplige problemstillinger,
	kan beskrive forskningsmetodene som er benyttet i kvalitative og kvantitative studier.

Generell kompetanse:
Studenten
	kan oppsummere og vurdere metoder og resultater fra forskings- og faglitteratur i medisin og helsefag,
	kan vurdere egnethet av kvalitative og kvantitative metodetilnærminger i medisinsk og helsevitenskapelig forskning, 
	kan beskrive hensikten med, krav til og innholdet i en forsøksprotokoll.


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(8715)/FieldValuesAsText

Innføring i forskningsmetode - MH3000