0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Oppsummering/vurderingar frå faglærarane av MGLU 4510 våren 2023Referansestudentane har utarbeidd rapport etter samråd med medstudentane sine – denne var hovuddiskusjonsgrunnlaget for det tredje og siste referansegruppemøtet. ·     Studentane uttrykkjer at dei er godt nøgde med kontakten med faglærarane i emnet og læringsassistenten, at dei har fått raske og tenlege tilbakemeldingar og at dei har møtt vilje til å imøtekoma justeringar av undervisningsplanen. På dette området er det difor ingen grunn til å endra praksis. ·     Studentane uttrykkjer at dei er godt nøgde med at dei fekk kunngjort alle 35 mogelege munnlege eksamenstema tidleg. Studentane fekk desse kunngjort ved semesterstart. Det fjerna eit potensielt stressande overraskingsmoment frå munnleg eksamen, ettersom det ikkje fanst noko ukjend tema som kunne overraska studentane på eksamensdagen. Faglærarar og studentar er samde om at det la grunnlag for langsiktig og systematisk arbeid fram mot eksamen. Me ser difor ingen grunn til å endra på dette.I tillegg inneheldt semesterplanen eit eksamensoppgåveseminar der studentar og faglærarar arbeidde med utvalde ulike eksamenstema, og disponerte og diskuterte ulike moment til «svar» på dei utvalde temaoppgåvene. Det er og ei prioritering faglærarane vil halda fast ved. Kanskje kan det likevel vurderast å leggja meir vekt på «strategi for» og oppstart i presentasjonsdelen av den munnlege eksamenen. Faglærarane meiner det kan vera grunn til å tru at ei gruppe studentar kunne prestert på høgare nivå med ei slik justering. ·     Studentane uttrykkjer at dei er svært nøgde med at me har nytta læringsassistent dette semesteret, og at skriftlege og munnlege tilbakemeldingar på obligatorikk frå læringsassistenten og leiing av studentseminar har bidrege solid til læring. Dette er vurderingar som faglærarane klårt sluttar seg til. Læringsassistenten har bidrege klårt til tettare og betre fagleg oppfylgjing av studentgruppa. Det er difor eit sterkt ynskje om å bruka læringsassistent også våren 2024. Dersom ressurssituasjonen ved ILU ikkje skulle tilseia at me får tildelt læringsassistent våren 2024 og/eller ressurstildelinga til emnet ut frå student-tal tippar under den terskelverdien me førebels har lege over, vil me måtte gjera utfordrande ressursvurderingar, til dømes: ·     Vurdera å redusera standardlengda på undervisningsøkter frå tre til to timar.·     Vurdera om me anten kan redusera på gruppeobligatorikken og/eller kan kan auka gruppestorleiken.Desse vurderingane tek me i løpet av hausten 2023. ·     Referansestudentrapporten uttrykkjer ein viss misnøye med at det ikkje viste seg å vera mogeleg å få til friviljug utanlandsekskursjon/feltkurs (jfr emneplanen) denne våren. Faglærarane synst også dette var leitt, og me kryssar fingrane for at det kan la seg gjera våren 2024. ·     Referansestudentrapporten peikar på at «Vi har også fått noen tilbakemeldinger knyttet til obligatorisk oppmøte, hvor medstudenter har vært kritiske til at det har vært en stor andel seminarer med prosentvis obligatorisk oppmøte i emnet.» Faglærarane tolkar dette som at referansestudentane ikkje framstiller dette som ein gjengs eller typisk synsmåte. Det er referert til som synet til «noen» studentar, men utan at me har gode haldepunkt for å vurdera kor sterkt synspunktet står/stod i studentgruppa. Det synest likevel klårt at studentane er godt fornøgde med det faglege utbytet av seminara, og det er eit faktum at den obligatoriske deltakingskravet faktisk ikkje kom i vegen for at ein einaste student fekk godkjend obligatorisk deltaking og fekk gå opp til eksamen. Faglærarane vil difor halda på deltakingskravet. Vurdert ut frå eksamensresultata og samtale med kvar einskild student i samband med at studentane fekk kunngjort og fekk ei grunngjeving for eksamenskarakteren, er den klåre hovudtendensen at studentane oppsummerer emnet som arbeidskrevjande, men også som lærerikt med tilførsel av nye kunnskapar, perspektiv og ferdigheiter. Munnleg eksamen MGLU 4510, 6.-9. juni 2023 Karakterar, absolutt frekvens og relativ frekvens A - 3, 11,1% B- 4, 14,8% C- 10, 37% D - 7, 25,9% E - 3, 11,1% F - 0, 0% Sum 27, 99,9%  Eksamensresultata med i overkant av kvar tiande med framifrå prestasjon (A), meir enn kvar sjuande med svært god prestasjon (B) og i overkant av kvar tredje student med jamt god prestasjon (C), vurderer me som gode.Overordna ser me difor ikkje trong for større endringar i opplegget for emnet, men dette kan stilla seg noko annleis dersom me ikkje får læringsassistent våren 2024. ---Rapporten frå referansestudentane vart diskutert på faglærarmøte 16. juni og sluttrapporten ovanfor vart godkjend på dette møtet. Til stades var Roar Madsen, Tove Grete Lie og Martin Øystese

NTNU:TIA:REST

Institutt for lærerutdanning

Department of Teacher Education

Hjelpemidler iht. emnebeskrivelse

Norsk

Mer om vurdering

Obligatoriske arbeidskrav:<ul><li>deltaking på introduksjonsøkt</li><li>deltaking på 80% av kunngjorte seminar</li><li>1 individuell seminarpresentasjon</li><li>kortpresentasjon i samband med oppøving i ekskursjonsplanlegging eller kortpresentasjon av programpunkt dersom det vert organisert feltkurs med friviljug deltaking. Arbeidskravet oppfyllast gruppevis.</li><li>lese- og øvingslogg utarbeidd i gruppe etter spesifikasjonar kunngjort ved semesterstart.</li></ul>Individuell munnleg eksamen om lag 30 minutt, der delar av eksamen kan ta utgangspunkt i lese- og øvingsloggen studenten er medansvarleg for. Eksamen vert vurdert med bokstavkarakter A-F.

Anbefalte forkunnskaper

Tilrådde førehandskunnskaparStått samfunnsfag 2 (30 studiepoeng) eller tilsvarande.

Forkunnskapskrav

Krav om førehandskunnskapStudenten må ha stått samfunnsfag 1 og gjennomførd samfunnsfag 2 for å kunna starta på emne i syklus 2. Stått inneber at studenten har fullført og stått på eksamen i emnet. Gjennomførd tyder at alle obligatoriske arbeidskrav i emnet er godkjende, med andre ord at studenten er eksamensklar.

Faglig innhold

Fagleg innhaldEmnet inneheld eit regionsstudium av to regionar (Midtausten og UK/Irland) og ein del som samanliknar samfunnsfaga som skulefag i Noreg og UK/Irland. Midtaustendelen av studiet handlar om utviklinga i nyare tid fram mot sjølvstendige statar, demokratitilhøve, sentrale konfliktar (irekna ressurskonfliktar), og om korleis aktørar utanfor regionen har påverka utviklinga i Midtausten. UK/Irlandsdelen er konsentrert om politiske system og strukturar, samanlikna med Noreg. Den fokuserer dessutan på regionale variasjonar, konfliktar i og mellom ulike delar av regionen og drøftar eit utval aktuelle politiske spørsmål i regionen. Ein samanliknande studie av samfunnsfaga som tilsvarer det norske samfunnsfaget 5-10 med det norske samfunnsfaget i eit område i regionen, er og ein del av emnet. Denne delen tematiserer ulikskap i læreplanar og andre styringsinstrument, i lærebøker og andre læringsressursar og dessutan utviklingsliner og pågåande utviklingsarbeid og samfunnsfagdidaktiske orienteringar og tenking. Emnet inneheld og eit feltkurs til UK og/eller Irland med friviljug deltaking, med program tilpassa emneinnhaldet.

Kursmateriell

Endeleg pensumliste vert lagt ut på Blackboard føre studiestart.

Læringsutbytte

LæringsutbyteKUNNSKAPStudenten:<ul><li>har inngåande kunnskap om statsutvikling, demokratiforhold, ytre stormaktsinnblanding og konfliktar i Midtausten i nyare tid.</li><li>har avansert kunnskap om og kan samanlika politiske system, partisystem, valordningar og utvalde politiske konfliktliner i UK/Irland med tilsvarande i Noreg.</li><li>har inngåande kunnskap om etnisk, sosio-demografisk og økonomisk ulikskap/variasjon i dei to regionane.</li><li>har inngåande kunnskap om regional samanlikning og teoriar om regional utvikling og regionale skilnader.</li><li>har inngåande empirisk kunnskap om etniske konfliktar og avansert kunnskap om teoriar om etnisk dominans og konflikt.</li><li>har inngåande kunnskap nokon av dei skolefaga i UK/Irland som tilsvarer eller inngår i det norske samfunnsfaget 5-10, og om utviklingsliner og pågåande utviklingsarbeid i desse.</li></ul>FERDIGHEITERStudenten:<ul><li>kan samanlikna sosio-demografiske, økonomiske og politiske tilhøve og utviklingsliner i regionane.</li><li>kan finna, vurdera, velja ut og tilpassa relevante fagkjelder til bruk i skulen.</li><li>kan planleggja, gjennomføra og vurdera samanliknande undervisning.</li><li>kan gjennomføra samanliknande skulefaganalyser.</li><li>kan vurdera kva omsyn samfunnsfagundervisning om konfliktområde eller i klassar med elevar frå område med akutt konflikt kan eller bør ta.</li><li>kan vurdera skilnadene mellom objektivitet, nøytralitet, ballanse og kritisk openheit med tanke på undervisning om politiske tilhøve og konfliktar</li><li>kan analysera og forhalda seg kritisk til ulike konfliktsyn og ulike oppfatningar av rettferd og likeverd.</li></ul>GENERELL KOMPETANSEStudenten:<ul><li>kan planleggja ekskursjonar utanfor skulens nærområde</li><li>kan bruka innsikter frå masterfaget i utviklingsarbeid saman med andre faglærarar.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Førelesingar, seminar med studentpresentasjonar, øvingar/studentoppgåver. Sjølvstendig arbeid og arbeid i grupper. Det kan organiserast feltkurs med frivillig studentdeltaking i United Kingdom og/eller Irland med programpostar som er relevante for emneinnhaldet.

Obligatoriske arbeidskrav iht emnebeskrivelsen

Regionsstudie (Midtøsten og UK/Irland) og sammenlignende perspektiver på samfunnsfag (5-10)

Lærer- og lektorutdanning

Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn- masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(22830)/FieldValuesAsText

Tiltak

Emnet benyttet seg av referansestudenter. Kommentarene nedenfor er derfor hentet fra møter med referansestudenter, egne erfaringer, og fra møtereferat. Jeg kan ikke se at studentene, foreløpig, har levert endelig rapport, verken i Teams eller på epost, men møtereferat er tilgjengelig og benyttes som grunnlag for denne rapporten. Emnet ble gjennomført for første gang vår 2021. Desverre var situasjonen slik at mye av undervisningen måtte gjennomføres digitalt, mens andre deler av undervisningen ble gjennomført i klasserommet med en supplerende hybridløsning digitalt. Vi fikk tilbakemelding fra studentene om at hybridløsningen ikke alltid fungerte optimalt, og at det i slike tilfeller kanskje ville vært enklere å kjøre heldigitalt. Referansestudentene har også kommet med forslag om at det burde være krav til at studentene skal slå på kamra i digital undervisning, slik at det blir lettere å få til en dialog. I dette kurset har vi valgt å ha det meste av pensum på engelsk. Studentene mente at dette kanskje ikke var nødvendig siden det ikke var noen internasjonale studenter på kurset. Det ble begrunnet med at mye fagstoff er mer tilgjengelig kun på engelsk, og at kurset gjennom det engelske litteraturtilfanget kan være tilgjengelig for internasjonale studenter. Vi vil vurdere å legge opp faglitteratur på begge språk til neste semester. Kurset startet med en generell del om komparativ politikk og internasjonal politikk. Dette var ment som en generell innføring før regionstudiene. Vi fikk tilbakemelding om at den generelle delen og regionstudiene kunne væt tettere koblet. Det kan vi ha i tankene fram mot planleggingen neste semester. Vi fikk også tilbakemelding om at studentene kanskje ønsket seg noe mer tilbakemelding på innleveringer og presentasjoner, noe som kan være vanskelig gitt ressurstildelingen. Ellers var det mange studenter som ga uttrykk for at de likte å lære om konflikter, både i Midtøsten og i Nord-Irland, og at de fikk nye perspektiver på konflikter de hadde hørt mye om men aldri helt satt seg inn i. Vårt inntrykk til eksamen i slutten av semesteret var at noen av studentene hadde vært lite koblet på studiene i løpet av semesteret, kanskje særlig på grunn av pandemien, og resultatet til eksamen ble derfor litt svakere enn forventet. Vi kan vurdere noe tettere oppfølging til neste semester.

Læringsutbyttet er oppdatert og relevant fordi det omhandler politikk og konflikter i regioner med vedvarende konflikt og politiske motsetninger. Som samfunnsfaglærer må du forholde deg til nyhetsbildet, og da er det viktig å kjenne til sentrale perspektiver i studiet av politikk og konflikt, så vell som grunnleggende årsaker til konflikt, og kunnskap om noen av samtidens viktigste konflikter og politiske motsetninger. Emnet kommer også inn på variasjoner i samfunnsfagundervisningen på tvers av noen regioner, og kan som samfunnsfaglærer øke evnen til å analysere vårt samfunnsfag fra et mer overordnet nivå. Vi mener læringsutbyttet har blitt ganske godt kommunisert til studentene gjennom å snakke om koblingen mellom emneplan, undervisningsplan, og valg av tema og faglitteratur innledningsvis og underveis. Studentene har tidligere hatt om politikk og konflikter mer generelt. Nå får de mulighet til å koble dette på kunnskap om konkrete regioner og konkrete konflikter. Vi arbeider med en revisjon av hele studieprogrammet 5-10 for å sikre bedre kontinuitet og progresjon gjennom det 5-årige løpet. Det er mulig vi må gjøre noen endringer for å tilpasse oss revisjoner tidligere i studieløpet.

Kurset har bestått av en blanding av forelesninger, seminar med studentpresentasjoner og loggskriving. Vi har inntrykk av at studentene har likt at vi har en del studentaktive læringsformer, men at de kanskje ønsker seg mer tilbakemelding og veiledning underveis på arbeidene til leverer, både muntlig og skriftlig. Studentene setter også pris på at vi har begynt å snakke om masteroppgaven, og at vi har åpnet for at de kan begynne en dialog med mulige veiledere. I emnet er det planlagt en ekskursjon til Storbritannia og Irland. Dette ble erstattet av at studentene måtte arbeide digitalt og levere en feltkursrapport basert på innhentet informasjon. Selv om studentene lærte en del av dette, håper vi å kunne gjennomføre fysisk ekskursjon til neste semester. Noen studenter har hatt stor egeninnsats og har arbeidet mye med kurset. Andre har vært litt mer avslappet og frakoblet, kanskje mye på grunn av lite fysisk oppmøte. Digital undervisning påvirker dessverre studentenes motivasjon. Vi har inntrykk av at studentene kommuniserer godt og samarbeider godt i grupper. De fikk beholde gruppene fra forrige semester. Læringsmiljøet er selvsagt påvirket av pandemien og lite fysisk oppmøte. Terskelen for å delta i diskusjon er også gjerne høyere når undervisningen foregår digitalt. .

Det gjennomføres muntlig eksamen i emnet. Dette er tidkrevende når det er så pass mange studenter, men det er en fin mulighet til å få fram studentenes forståelse og kritiske refleksjon rundt et tema. I tillegg måtte de utføre en del oppgaver, både individuelt og i grupper for å trene en del ferdigheter som komparativ sammenligning, ekskursjonsplanlegging, og kritisk vurdering av egne og andres framstillinger.

Stått samfunnsfag 2 (30 studiepoeng) eller tilsvarande.

Deltaking på introduksjonsøkt.

1 individuell seminarpresentasjon.

Deltaking på utanlandsfeltkurs eller godkjend kompensatorisk arbeid.

Kortpresentasjon i samband med eit av programpunkta i feltkurset eller ansvar for organisering/avtaler av/for eit programpunkt på feltkurset.

Arbeidskravet oppfyllast individuelt. Studentar som ikkje deltek på feltkurset får tildelt relevant kompensatorisk arbeidsoppgåve.

Individuell feltkursrapport etter retningsliner kunngjort ved semesterstart. Studentar som ikkje deltek på feltkurs får kompensatorisk innleveringsoppgåve knytt til det faglege innhaldet på feltkurset.

Lese- og øvingslogg utarbeidd i gruppe etter spesifikasjonar kunngjort ved semesterstart.

Munnleg eksamen om lag. 30 minutt, der delar av eksamen kan ta utgangspunkt i den lese- og øvingsloggen studenten er medansvarlig for.

Eksamen vert vurdert med bokstavkarakter A-F.


Studenten må ha bestått samfunnsfag 1 og gjennomførd samfunnsfag 2 for å kunna starta på emne i syklus 2. Bestått forståast som at studenten har fullført og bestått eksamen i emnet. Gjennomført blir forstått som at alle obligatoriske arbeidskrav i emnet er godkjent, med andre ord at studenten er eksamensklar.

Emnet inneheld eit regionsstudium av to regionar (Midtausten og UK/Irland) og ein del som samanliknar samfunnsfaga som skulefag i Noreg og UK/Irland.

Midtaustendelen av studiet handlar om utviklinga i nyare tid fram mot sjølvstendige statar, demokratitilhøve, sentrale konfliktar (irekna ressurskonfliktar), og om korleis aktørar utanfor regionen har påverka utviklinga i Midtausten.

UK/Irlandsdelen er konsentrert om politiske system og strukturar, samanlikna med Noreg. Den fokuserer dessutan på regionale variasjonar, konfliktar i og mellom ulike delar av regionen og drøftar eit utval aktuelle politiske spørsmål i regionen. 

Ein samanliknande studie av samfunnsfaga som tilsvarer det norske samfunnsfaget 5-10 med det norske samfunnsfaget i eit område i regionen, er og ein del av emnet. Denne delen tematiserer ulikskap i læreplanar og andre styringsinstrument, i lærebøker og andre læringsressursar og dessutan utviklingsliner og pågåande utviklingsarbeid og samfunnsfagdidaktiske orienteringar og tenking.

Emnet inneheld og eit feltkurs til UK og/eller Irland med program tilpassa emneinnhaldet. 


Endelig pensumliste legges ut på Blackboard før studiestart.



Førelesingar, utanlandsfeltkurs 5-10 dagar, seminar med studentpresentasjonar, øvingar/studentoppgåver. Sjølvstendig arbeid og arbeid i grupper.

Det vert organisert feltkurs 5-10 dagar i United Kingdom og/eller Irland, med programpostar som er relevante for faginnhaldet i emnet. Miniførelesingar og øvingar vert og gjennomførde under feltkurset. Studentane er medansvarlege for planlegginga av dette feltkurset.

Studieturen finansieres av studentene selv. Studieturen er ikke obligatorisk. Dersom noen ikke kan delta, gis det kompenserende oppgaver.

KUNNSKAP
Kandidaten:
	har inngåande kunnskap om statsutvikling, demokratiforhold, ytre stormaktsinnblanding og konfliktar i Midtausten i nyare tid.
	har avansert kunnskap om og kan samanlika politiske system, partisystem, valordningar og utvalde politiske konfliktliner i UK/Irland med tilsvarande i Noreg.
	har inngåande kunnskap om etnisk, sosio-demografisk og økonomisk ulikskap/variasjon i dei to regionane.
	har inngåande kunnskap om regional samanlikning og teoriar om regional utvikling og regionale skilnader.
	har inngåande empirisk kunnskap om etniske konfliktar og avansert kunnskap om teoriar om etnisk dominans og konflikt.
	har inngåande kunnskap nokon av dei skolefaga i UK/Irland  som tilsvarer eller inngår i det norske samfunnsfaget 5-10, og om utviklingsliner og pågåande utviklingsarbeid i desse. 

FERDIGHEITER
Kandidaten:
	kan samanlikna sosio-demografiske, økonomiske og politiske tilhøve og utviklingsliner i regionane.
	kan finna, vurdera, velja ut og tilpassa relevante fagkjelder til bruk i skulen.
	kan planleggja, gjennomføra og vurdera samanliknande undervisning.
	kan gjennomføra samanliknande skulefaganalyser.
	kan vurdera kva omsyn samfunnsfagundervisning om konfliktområde eller i klassar med elevar frå område med akutt konflikt kan eller bør ta.
	kan vurdera skilnadene mellom objektivitet, nøytralitet, ballanse og kritisk openheit med tanke på undervisning om politiske tilhøve og konfliktar
	kan analysera og forhalda seg kritisk til ulike konfliktsyn og ulike oppfatningar av rettferd og likeverd.

GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten:
	kan planleggja ekskursjonar utanfor skulens nærområde
	kan bruka innsikter frå masterfaget i utviklingsarbeid saman med andre faglærarar.


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(11768)/FieldValuesAsText

Regionsstudie (Midtøsten og UK/Irland) og sammenlignende perspektiver på samfunnsfag (5-10) - MGLU4510