0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Det er blitt drevet et betydelig utviklingsarbeid i Pel 3 de siste par årene. Emnebeskrivelsen har blitt strammet opp, undertemaer har blitt redusert slik at det skal være enklere for studentene å gå å fordype seg i emnets tematikk. Studentene har jobbet med danning, læreplanforståelse, inkludering og mangfold. Mangfoldstematikken er særlig dekket i RLE-delen av emnet, men går også som en undertråd i de øvrige temaene. Vektlegging av skolens danningsoppdrag er en naturlig del av skolens samfunnsmandat, og må ses i sammenheng med læreplanforståelse. Det er også jobbet mye med å utvikle pensumlitteraturen i faget. Da dette er et emne på masternivå, har det blitt innført flere orginaltekster. Det har vært ønskelig å samkjøre den engelskspråklige klassen med de øvrige klassene. Derfor har det vært mer engelskspråklig pensum enn tidligere. Det har også blitt holdt to engelskspråklige forelesninger.

Studentene har blitt tilbudt én forelesning og ett seminar per uke. Forelesningene har dannet grunnlaget for seminarene, likevel har studentene etterlyst en større sammenheng mellom forelesning og seminar. Noen studenter synes at nivået på forelesningene enten har vært for vanskelig eller for lett. På det siste referansegruppemøtet kom det fram at studentene ønsker seg seminarer framfor forelesninger. Emneansvarlig vil i samarbeid med emneansvarlig på MGLU4514 se på timeplanressursen med tanke på om det er mulig å gjennomføre enda større deler av undervisninga i seminarform. Det har vært mange nye faglærere på emnet i år, samtidig som det har vært en langtidssykemelding i to av klassene noe som har skapt utfordringer med tanke på kontinuitet. Også, i det siste referansegruppemøtet stilte studentene spørsmål om forskjeller mellom seminarer som involverer ulike faglærere, og ba om en mer felles tilnærming. Studentene har forståelse for at undervisninga kan variere fra klasse til klasse, men ønsker størst mulig grad av likebehandling.

Emnebeskrivelsen er revidert slik at det fra og med neste år blir en bedre progresjon mellom de ulike pel-emnene.

NTNU:TIA:REST

Department of Teacher Education

Institutt for lærerutdanning

Engelsk

Norsk

Mer om vurdering

Obligatoriske aktiviteter: <ul><li>to skriftlige innleveringer </li><li>en muntlig presentasjon </li><li>definerte oppgaver knyttet til seminar. </li><li>Minimum 75 % oppmøte på seminarer </li></ul>Samtlige obligatoriske aktiviteter må godkjennes for å få gå opp til eksamen.

Anbefalte forkunnskaper

Bestått 1.-3. studieår i grunnskolelærerutdanningen.

Forkunnskapskrav

Bestått områdeemnet Kunnskap, læring og danning i lærerprofesjonenen, PEL 1 og PEL 2 (30 SP) eller tilsvarende.

Faglig innhold

Pedagogikk og elevkunnskap i syklus 2 skal gi studenten inngående forståelse for lærerens og skolens rolle innenfor et komplekst, demokratisk og pluralistisk samfunn. Syklus 2 tematiserer skole og utdanning i et historisk, kulturelt og politisk perspektiv, med målsetning om å forstå skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon. Studenten skal ut ifra et analytisk og kritisk perspektiv kunne arbeide med problemstillinger knyttet til skole, utdanning og egen pedagogisk praksis. Profesjonsetisk refleksjon vektlegges med målsetning om å oppøve kritisk tenkning og selvstendighet i pedagogisk praksis. Sentrale tema i emnet Pedagogikk og elevkunnskap 3 er skolens danningsmandat og elevenes danning, mangfold, identitet og profesjonsetikk.

Kursmateriell

Endelig pensumliste legges ut på Blackboard før studiestart.

Læringsutbytte

KunnskaperStudenten<ul><li>har kunnskap om barn og ungdom, og deres identitetsdanning, oppvekst og kultur i samtiden</li><li>ha inngående kunnskap om fellesskapets betydning for elevenes trivsels- og læringsprosesser</li><li>har kunnskap om etisk teori og sentrale profesjonsetiske problemstillinger</li><li>har inngående forståelse av hvordan ulike tilnærminger til kunnskap, læring og danning kan ha betydning for utdanning og lærerprofesjonalitet</li><li>har avansert kunnskap om elevenes danning i et pluralistisk samfunn</li><li>har kunnskap om likeverd og demokrati i skolen</li></ul>FerdigheterStudenten<ul><li>kan kritisk analysere og handle på bakgrunn av skolens verdigrunnlag og forpliktelser med hensyn til ivaretagelse av barn og unges rettigheter</li><li>kan identifisere og drøfte profesjonsetiske spørsmål forankret i etisk teori</li><li>kan analysere, reflektere over og diskutere betydningen av sosialt, språklig, religiøst og kulturelt mangfold i skolen</li><li>kan anvende forskningsbasert kunnskap til å forebygge mobbing og krenkelser gjennom tverrfaglig samarbeid med andre faginstanser</li></ul>Generell kompetanseStudenten<ul><li>kan identifisere, analysere og reflektere over utfordringer knyttet til og konsekvenser av inkluderings- og ekskluderingsprosesser i skolen</li><li>kan kritisk analysere og delta i samfunnsdebatter om skole og utdanning</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Arbeidsformene i PEL 3 varierer mellom forelesninger, studentaktive seminar, gruppearbeid og individuelt arbeid. Det er lagt inn obligatoriske arbeidskrav hvor studentene skal vise faglig innsikt i emnets temaområder og utvikling av egen læreridentitet. Emnet legger opp til selvstendig arbeid med tekst, både egen skriving og arbeid med emnets litteratur. Undervisningen rettes mot at studenten skal formulere, drøfte og kommunisere om pedagogiske problemstillinger innenfor emnets tematikk. Det vil bli lagt vekt på tilknytning til praksisfeltet både som studiefelt og som arena for profesjonsutøvelse. Emnet vil trekke inn samfunns- og dagsaktuelle saker knyttet til utdanning og skole.

Obligatoriske arbeidskrav iht. emnebeskrivelsen

Pedagogikk og elevkunnskap 3 (1-7) 

Lærer- og lektorutdanning

Grunnskolelærerutdanning 1-7

Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(25537)/FieldValuesAsText

Emneansvarlig på MGLU4114 og MGLU4514 så et behov for å revidere semesterplan og pensum i emnene. Hensikten med dette var både å tydeliggjøre sammenhengen i emnet, og å erstatte utdatert forskning med mer aktuell litteratur. Vi ønsket også å inkludere bærekraftig utvikling som nytt tema innenfor danning og skolens samfunnsmandat.   Vi hadde også ett par møter med de fagansvarlige for RLE-delen av emnet der vi samarbeidet om å legge opp emne på en slik måte at det ville oppleves som mer enhetlig for studentene. Det er en utfordring at emnet kan oppleves som oppstykket når studentene i løpet av et kort høstsemester har både pedagogikk, «RLE i Pel» og tre uker praksis.

Gjennomføringen har gått bra, tross mange nye på teamet og ett par langtidssykemeldinger på MGLU4514. Studentene mener at dialogen med faglærerne har vært god. De opplever imidlertid fortsatt emnet som litt uoversiktlig på grunn av de ulike «delene» som inngår.   Studentene gir ulike tilbakemeldinger på pensum. Noen mener det har vært bra, andre savner litteratur med flere praktiske eksempler. Noen mener at enkelte artikler overlapper i stor grad. Det anføres fra referansestudentene at svært mange av medstudentene i liten grad leser pensum før mot slutten av semesteret. Dette svekker den faglige kvaliteten på seminarene, der det er lagt opp til stor grad av studentaktivitet.  Studentene oppgir at de er særlig fornøyde med RLE-delen av emnet, og likte arbeidskravet godt. Når det gjelder pensum i pedagogikk, opplevde noen studenter at det var litt gjentakende. Det gjaldt nok særlig de studentene som hadde sos.ped på tredje året. Dette må vi se nærmere på. Arbeidskravene ble vurdert som relevante, men mange studenter syntes det første arbeidskravet (knyttet til filosofisk samtale) kom noe brått, og de savnet pensumlitteratur som var knyttet opp mot metoden.    Det blir påpekt fra studentene at de savner mer individuelt skriftlig arbeid underveis (med veiledning).  Dette er noe vi skal ta med oss videre. Eksamen var det det litt ulike tilbakemeldinger på. Noen syntes den det var bra at oppgaven var vid slik at det ga et tolkningsrom, andre mente det var vanskelig å vite om man hadde besvart oppgaven rett. Ser man på karakterstatistikken, som har et klart tyngdepunkt rundt C/B, så tyder det på at studentene har gjort en god fortolkning av oppgaven.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(20041)/FieldValuesAsText

De viktigste utfordringene fra H20 var knyttet til uforutsigbarhet knyttet til studentoppmøte på seminarene. Dette skapte utfordringer både med tanke på klassemiljøet, og med tanke på kontinuitet i undervisninga (spesielt på seminarene). Det var også labert oppmøte på storforelsningene. Noe av det manglende oppmøte var relatert til COVID-19.

OrganiseringSemesteret var organisert sånn at studentene hadde først to uker pedagogikk, deretter to uker RLE, tre uker praksis og så en studieuke, før de avsluttet med 6 uker pedagogikk. Fra pedagogikkfaglig ståsted er denne lange pausen mellom de første ukene og de 6 siste ukene uheldig fordi den fragmenterer semesteret, og gjør det vanskelig å få vedlikeholde relasjoner mellom underviser og studenter. UndervisningOmtrent halvparten av studentene har vært til stede på fellesforelesningene. Tilbakemeldingene varierer noe. Mange gir uttrykk for at de er godt fornøyde. Noen mener forelesningene legges for tett opp mot pensum, andre ønsker mer pensumorientering på forelesningene. Noen ønsker lengere forelesninger, andre er fornøyde med en fellesforelesning med etterfølgende pensumseminar der de får bearbeidet tematikken.Når det gjelder seminarene, var det misnøye blant noen studenter fordi de mente det var uklart hvor mye som var obligatorisk. Oppmøtet varierte veldig i de ulike klassene, og det ble uttrykt at dette handlet om klassemiljø. Spesielt i en klasse var oppmøtet dårlig, og slik har det vært gjennom hele studietiden. Fra noen studenter ble det uttrykt ønske om mer obligatorikk i undervisninga. Noen studenter uttrykte misnøye med at de fikk for mye ansvar på seminarene, og mente at faglærerne gjennomgå mer av fagstoffet. PensumPå det andre møtet kommer det fram at flere mener pensum er utdatert. Hva som er utdatert, er imidlertid uklart. Andre rapporterer at de er fornøyde med tema og pensum. Det rapporteres om gjentakende pensum og tema fra emnet Profesjonspedagogikk (3. studieår), som er et problem. Arbeidskrav Kollokviegruppene var satt sammen av fem - seks studenter. Noen mente gruppene ble for store, først og fremst fordi det organisatorisk var vanskelig å finne tidspunkt der alle kunne arbeide sammen. Flere mente arbeidskravene var en god måte å komme gjennom pensum fordi man kunne dele pensum mellom seg. De var positive til at arbeidskravene krever at man bruker og utfordrer pensum. Noen studenter synes det har vært litt mye gruppearbeid, og ønsket mer individuelt arbeid. Arbeidskrav 1 hadde litt for kort tidsramme. De store gruppene slet med å finne tid hvor alle kan delta, slik at de brukte lenger tid på å få gjort ferdig. Flere ga uttrykk for at de ønsket at informasjon om arbeidskrav 3 ble lagt ut litt tidligere. Noen var litt misfornøyd med at man skal benytte samme gruppe i gruppearbeidene gjennom hele semesteret. Noen mener det er for tett mellom arbeidskravene, andre trekker fram at det har vært morsomme arbeidskrav.  Mange er glad for gruppearbeid, men vil ha mindre grupper (tre personer er optimalt ifølge forskning). Studentene er fornøyde med at det ikke er praksiskrav (det er ikke PEL-foreleserne). Det ble foreslått at skriftlig arbeidskrav måtte være litt tidligere, slik at det ikke ble så tett opp til eksamen. EksamenStudentene ser ut til å være delt på midten når det gjelder eksamen. Noen mener at oppgaven var for åpen, mens andre likte oppgaven godt. Det var også delte meninger om lengden, noen mener den var for kort, andre mener at den var for lang.Det at semesteret blir fragmentert i såpass stor grad, og at studentene ikke møter til forelesninger eller seminar går i noen grad utover læringsutbytte i klassene. OrganiseringMan bør jobbe for å legge semesteret slik at ped-undervisningen får mindre avbrekk, og slik at den pedagogikkfaglig sett fremstår som mer kontinuerlig for studenter, og sånn at det legges til rette for bedre relasjon mellom pedlærer og studenter. KommunikasjonBlackboard medfører altfor mange ikke-relevante beskjeder (alle får alles beskjeder – når man legger ut beskjed til E-klassen, får alle studentene denne beskjed). Faglærere bør finne ut om det er mulig med andre løsninger her. En fordel å legge inn navn på klassen før det legges ut noe i en av mappene. Mindre gruppestørrelser, ha grupper som ikke går på tvers av fag (fordi da blir det vanskeligere å finne felles samarbeidstid).  SmittevernMulighet for digital deltakelse: Vi følger nasjonale og NTNU-råd. Digital deltakelse blir mulig hvis NTNU/og eller ILU anbefaler dette som et smitteverntiltak igjen. Det vil også bli mulig i de få tilfellene hvor romsituasjonen tilsier at det er nødvendig (booket rom ikke stort nok for alle).

Neste år blir det obligatorisk oppmøte for studentene, og antakelig vil mange av problemene knyttet til gruppestørrelse og tvil om hva som er obligatorisk eller ikke bli løst på grunn av dette. Vi skal sjekke pensum opp mot pensum i profesjonspedagogikk og andre emner med tanke overlapp. Dette gjøres i løpet av våren 2022.

Obligatoriske aktiviteter:<ul><li>to skriftlige innleveringer -en muntlig presentasjon</li><li>definerte oppgaver knyttet til seminar </li></ul>Samtlige obligatoriske aktiviteter må godkjennes for å få gå opp til eksamen.

Pedagogikk og elevkunnskap i syklus 2 skal gi studenten inngående forståelse for lærerens og skolens rolle innenfor et komplekst, demokratisk og pluralistisk samfunn. Syklus 2 tematiserer skole og utdanning i et historisk, kulturelt og politisk perspektiv, med målsetning om å forstå skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon. Studenten skal ut ifra et analytisk og kritisk perspektiv kunne arbeide med problemstillinger knyttet til skole, utdanning og egen pedagogisk praksis. Profesjonsetisk refleksjon vektlegges med målsetning om å oppøve kritisk tenkning og selvstendighet i pedagogisk praksis. Sentrale tema i emnet Pedagogikk og elevkunnskap 3 er skolens danningsmandat og elevenes danning, mangfold, identitet og profesjonsetikk.

Arbeidsformene i PEL 3 varierer mellom forelesninger, studentaktive seminar, gruppearbeid og individuelt arbeid. Det er lagt inn obligatoriske arbeidskrav hvor studentene skal vise faglig innsikt i emnets temaområder og utvikling av egen læreridentitet. Emnet legger opp til selvstendig arbeid med tekst, både egen skriving og arbeid med emnets litteratur. Undervisningen rettes mot at studenten skal formulere, drøfte og kommunisere om pedagogiske problemstillinger innenfor emnets tematikk. Det vil bli lagt vekt på tilknytning til praksisfeltet både som studiefelt og som arena for profesjonsutøvelse. Emnet vil trekke inn samfunns- og dagsaktuelle saker knyttet til utdanning og skole. 

KunnskaperStudenten<ul><li>har kunnskap om barn og ungdom, og deres identitetsdanning, oppvekst og kultur i samtiden</li><li>har kunnskap om barns rettigheter og skolens plikter når det gjelder mobbing samt avdekking og melding av vold og overgrep mot barn og unge</li><li>har kunnskap om etisk teori og sentrale profesjonsetiske problemstillinger</li><li>har inngående forståelse av hvordan ulike tilnærminger til kunnskap, læring og danning kan ha betydning for utdanning og lærerprofesjonalitet</li><li>har avansert kunnskap om elevenes danning i et pluralistisk samfunn</li><li>har kunnskap om likeverd og demokrati i skolen</li></ul>FerdigheterStudenten<ul><li>kan kritisk analysere og handle på bakgrunn av skolens verdigrunnlag og forpliktelser med hensyn til ivaretagelse av barn og unges rettigheter</li><li>kan identifisere og drøfte profesjonsetiske spørsmål forankret i etisk teori</li><li>kan analysere, reflektere over og diskutere betydningen av sosialt, språklig, religiøst og kulturelt mangfold i skolen</li></ul>Generell kompetanseStudenten<ul><li>har inngående kunnskap om lærerens og skolens rolle innenfor et komplekst, demokratisk og pluralistisk samfunn</li><li>kan identifisere, analysere og reflektere over utfordringer knyttet til og konsekvenser av inkluderings- og ekskluderingsprosesser i skolen</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(14522)/FieldValuesAsText

<h1>Emnerapport MGLU4514 og MGLU4114</h1> Emnet ble gjennomført første gang høsten 2020, etter innføring av ny studiemodell på MGLU. Emnet er organisert parallelt mellom studieløpet på 1-7 og 5-10. Emnet har inneholdt et mangfold av arenaer og arbeidsformer, blant annet felles forelesninger, klassevise seminar, gruppebasert og individuelt, samt muntlig og skriftlig, arbeidskrav. En semesterplan/undervisningsplan har vært sentral for å kommunisere faglig innhold og emnets struktur, i tillegg til en temabasert pensumliste. Denne kan gjerne i neste runde tydeligere presisere fellesforelesninger og klassevise seminar som ulike arenaer.I tråd med instituttets føringer har det har vært samarbeid med RLE-seksjonen om deler av emnets faglige innhold. Ett arbeidskrav, deler av pensum og noen digitale undervisningsøkter er forvaltet av RLE-seksjonen. I samråd med RLE-seksjonen har vi vurdert at dette gjennomføres på stort sett tilsvarende måte neste år, men med noen justeringer av arbeidskrav 2 og muligens andre kontaktpunkter med studenter. Til neste år er det behov for noen justeringer av pensum ut fra hvilken litteratur studentene har møtt tidligere i studiet (bla områdeemnet). Vi er tilfredse med at mye av undervisningen har vært mulig å gjennomføre på campus. Gjennomføring, oppmøte og deltagelse i undervisning har imidlertid i noen grad vært preget av smittevernhensyn. Vi betrakter studentenes egne forberedelser og bidrag som sentrale for undervisningskvaliteten på klassevise seminar. Siden vi også ser mulighet for en noe større arbeidsbelastning i emnet, som er 15 studiepoeng i omfang, innfører vi i emnerevideringen nye arbeidskrav som planlegges knyttes tett til seminarundervisningen, og slik ytterligere forplikte studentene på denne kollektive læringsarenaen. I tillegg bør et skriftlig individuelt arbeidskrav med veiledning/vurdering bestå. Ingvil Bjordal og Kristin Eide Emneansvarlige

Obligatoriske aktiviteter
-to skriftlige innleveringer
-en muntlig presentasjon

Samtlige obligatoriske aktiviteter må godkjennes for å få gå opp til eksamen

Bestått områdeemnet Kunnskap, læring og danning i lærerprofesjonenen, PEL 1 og PEL 2 (30 SP) eller tilsvarende.





Pedagogikk og elevkunnskap i syklus 2 skal gi studenten inngående forståelse for lærerens og skolens rolle innenfor et komplekst, demokratisk og pluralistisk samfunn. Syklus 2 tematiserer skole og utdanning i et historisk, kulturelt og politisk perspektiv, med målsetning om å forstå skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon. Studenten skal ut ifra et analytisk og kritisk perspektiv kunne arbeide med problemstillinger knyttet til skole, utdanning og egen pedagogisk praksis. Profesjonsetisk refleksjon vektlegges med målsetning om å oppøve kritisk tenkning og selvstendighet i pedagogisk praksis. 
Sentrale tema i emnet Pedagogikk og elevkunnskap 3 er skolens danningsmandat og elevenes danning, mangfold, identitet og profesjonsetikk.


Endelig pensumliste legges ut på Blackboard før studiestart.



Kunnskaper
Studenten
- har kunnskap om barn og ungdom, og deres identitetsdanning, oppvekst og kultur i samtiden
-har kunnskap om barns rettigheter og skolens plikter når det gjelder mobbing samt avdekking og melding av vold og overgrep mot barn og unge 
- har kunnskap om etisk teori og sentrale profesjonsetiske problemstillinger
- har inngående forståelse av hvordan ulike tilnærminger til kunnskap, læring og danning kan ha betydning for utdanning og lærerprofesjonalitet 
- har avansert kunnskap om elevenes danning i et pluralistisk samfunn 
- har kunnskap om likeverd og demokrati i skolen

Ferdigheter
Studenten
- kan kritisk analysere og handle på bakgrunn av skolens verdigrunnlag og forpliktelser med hensyn til ivaretagelse av barn og unges rettigheter
- kan identifisere og drøfte profesjonsetiske spørsmål forankret i etisk teori
- kan analysere, reflektere over og diskutere betydningen av sosialt, språklig, religiøst og kulturelt mangfold i skolen

Generell kompetanse
Studenten 
- har inngående kunnskap om lærerens og skolens rolle innenfor et komplekst, demokratisk og pluralistisk samfunn 
- kan identifisere, analysere og reflektere over utfordringer knyttet til og konsekvenser av inkluderings- og ekskluderingsprosesser i skolen


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(8661)/FieldValuesAsText

Pedagogikk og elevkunnskap 3 (1-7) - MGLU4114