0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Evaluering høst 2023. Dialogen med referansestudentene har vært meget god hele gjennom hele semesteret, og referansestudentene har vært meget konstruktive i sin dialog med emneansvarlig og i dialog med klassen som helhet. Emnet har som helhet fungert godt. Vi hadde en god og innholdsrik oppstartsuke med bli kjent- aktiviteter, gruppeprosesser, museumsarbeid og gruppeoppgaver. Oppstartsuka fungerte som en god introduksjon til emnet, og som en god arena for at studentene skulle bli kjent før undervisningen startet for alvor. Rommene har også fungert fint, men de dagene vi har hatt hele dager med undervisning har vi hatt ulike rom før og etter lunsj. Det er ønskelig å ha samme rommet gjennom en hel dag, men vi har forståelse for at romkabalen gjør dette vanskelig.

Evaluering Høst 2023 Emnet som helhet har som nevnt fungert godt. Semesteret er inndelt i en oppstartsuke, samt tre bolker som belyser emnet fra ulike perspektiv. På bakgrunn av dialog med studentene, fremgår det at de er fornøyde med denne inndelingen. Vi har også hatt ulike gjesteforelesere inn i de ulike bolkene som har løftet frem sentrale problemstillinger og tematikker i lys av sine erfaringer, noe som har fungert meget godt. Pensum oppfattes som noe overvelende for noen studenter, noe som er forståelig siden dette er et 30 studiepoengsemne hvor pensum består av både pensumbøker, kompendium, artikler og ulike rapporter. I semesterplanen har vi skrevet inn hvilket pensum som er relevant til hver undervisningsøkt, men vi kan alltid etterstrebe å tydeliggjøre hvilket pensum som til enhver tid er relevant. I tillegg krever emnet en betydelig egeninnsats av studenter gjennom at de leser pensum på egen hånd og forbereder seg til undervisningen. Samlet sett er studentene fornøyde med emnet. Emnet oppleves som godt planlagt og godt gjennomført, og studentene opplever at læringsmiljøet har vært trygt og aktivt. Studentene løfter frem praktisk arbeid og samarbeid som svært lærerikt, men vi må også etterstrebe å imøtekome studenters brede meningsmangfold i enda større grad. Balansen mellom forelesninger, gruppearbeid og andre praktiske aktiviteter vil vi fortsette å jobbe med, og dette er noe vi er i jevnlig dialog om. Samtidig krever fagets komplekse problemstillinger at vi i undervisningen går i dybden teoretisk, noe som sammen med studenters lesing og andre aktiviteter, bidrar til at studenter får kunnskap til å forstå og analysere kompleks tematikk i faget, teamtkk som ikke kan reduseres til kun didaktikk. Nytt av året er 70% obligatorisk oppmøte, samt at vi har hatt både semseteroppgaave og hjemmeeksamen. 70% oppmøte har fungert godt, både fordi læringsmiljøet blir bedre av at studenter møter opp til undervisningen. I tillegg blir emnets faglige innhold og kontinuitet ivaretatt bedre når vi som underviser på emnet kan bygge opp emnet med forutsetningen om at fleratllet av stuentene er til stede fra gang til gang. Eksamensordningen har også fungert godt. Til neste semester tar vi med oss viktigheten å forankre ulike aktiviteter mer tydelig til pensumlitteraturen, samt å i enda større grad åpne opp for et bredt meningsmangfold.

NTNU:TIA:REST

Department of Teacher Education

Institutt for lærerutdanning

Norsk

Mer om vurdering

Obligatoriske arbeidskrav:<ul><li>70% oppmøte</li><li>muntlig gruppepresentasjon</li><li>skriftlig arbeid 1</li><li>skriftlig arbeid 2</li><li>skriftlig arbeid 3</li></ul>Samtlige krav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Alle arbeidskrav må være godkjent for at kandidaten kan fremstille seg for eksamen.Vurdering består av to deler: Oppgave teller 49% av karakteren og hjemmeeksamen teller 51%. Vurdering: Bokstavkarakter A-F

Anbefalte forkunnskaper

Bestått Pel 2 (15 studiepoeng) eller tilsvarende

Forkunnskapskrav

Bestått PEL 1 og gjennomført Pel 2 (15 studiepoeng) eller tilsvarende.Gjennomført må forstås som at alle obligatoriske arbeidskrav i emnet er godkjent, med andre ord at studenten er eksamensklar. Emnet er forbeholdt studenter med studierett ved grunnskolelærerutdanningen

Faglig innhold

Emnet setter studentene i stand til å forstå, analysere og håndtere komplekse samspillsforhold i skolen relatert til elevenes bakgrunn og oppvekstvilkår, og hvordan dette har betydning for deres opplæringssituasjon. Emnet vektlegger spesielt kunnskap knyttet til ekskluderings- og inkluderingsmekanismer, og hvordan en kan utvikle skolens som demokratisk samfunnsinstitusjon.

Kursmateriell

Endelig pensumliste og semesterplan legges ut på Blackboard før studiestart.

Læringsutbytte

KUNNSKAPStudenten<ul><li>har kunnskap om barn og unges ulike oppvekstbetingelser</li><li>har inngående kunnskap om hvordan elevenes bakgrunn (for eksempel sosial klasse, kjønn, etnisitet) og forutsetninger er av betydning for ulike muligheter i utdanning</li><li>har kunnskap om skolen som arena for identitetsutvikling og dens betydning for tilhørighet, utenforskap og motstand</li><li>har inngående kunnskap om skolens rolle som demokratisk samfunnsinstitusjon i et historisk og politisk perspektiv</li><li>har inngående kunnskap om perspektiver på likeverdig opplæring, og hvordan dette har betydning for pedagogisk praksis</li></ul>FERDIGHETERStudenten<ul><li>kan analysere aktuelle problemstillinger knyttet til inkludering og ekskludering i skolen og drøfte pedagogisk praksis tilpasset en mangfoldig elevgruppe</li><li>kan anvende kunnskap om mangfolds- og inkluderingsproblematikk i samhandling med relevante aktører i barn- og unges oppvekstmiljø</li><li>kan kritisk analysere problemstillinger knyttet til mangfold, inkludering og demokratisk utvikling av skolen, samt utfordringer barn og unge møter i utdanning</li></ul>GENERELL KOMPETANSEStudenten<ul><li>kan kritisk belyse skolen som demokratisk samfunnsinstitusjon, deriblant systembetingelser som bidrar til inkludering og ekskluderingsprosesser</li><li>har analytisk kompetanse for å arbeide for inkluderende læringsmiljø og likeverdig opplæring i en mangfoldig skole</li><li>kan reflektere kritisk over hvordan forskning bidrar til å belyse ulikhet i utdanning</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Emnet vektlegger variasjon mellom forelesninger og studentaktive arbeidsformer. Emnet legger opp til at studentene skal bli kjent med fagmiljø med spisskompetanse på sentrale problemstillinger som belyses i emnet. Det er dermed aktuelt med ekskursjoner og bruk av inviterte eksterne forelesere.

Obligatoriske arbeidskrav iht. emnebeskrivelsen

Elevmangfold, oppvekstvilkår og likeverdig opplæring

Lærer- og lektorutdanning

Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn- masterstudium (5-årig)

Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(25527)/FieldValuesAsText

Referansestudentene opplever dialogen som god og at studentenes meninger stort sett blir hørt. Referansestudentene spurte om felles tilbakemelding etter flere forelesninger, noe som fungerte veldig bra. De har også kontaktet medstudenter på sosiale medier og fått tilbakemeldinger derfra. Samtaler med medstudenter har også vært en måte å få informasjon. Disse punkter trenger ingen tiltak. 

Studentene opplever justeringene etter tilbakemeldinger som litt variert. Tiltak er å invitere referansestudentene inn i faglæreres planleggingsmøter slik studentenes innspill kan diskuteres i fellesskap sammen med faglærere. 

En annen tilbakemelding var at de ønsket å bruke mer tid på å bli kjent. Studentene skulle gjerne sett at det hadde blitt gjort senere i semesteret, selv om det ikke ble gjort under oppstarten. Studentenes ønske om å bli bedre kjent ble erfart som viktig ettersom MGLU3202 er et fag hvor man diskuterer mye og deler personlige erfaringer, noe som er lettere å gjøre hvis man er bedre kjent. Det å kjenne navnene til hverandre er en fordel. Tiltak er å søke om midler til sosial aktivitet og vurdere om læringsassistenter kan brukes i oppstartsuken og med gjennomføring av kollokviearbeid. Med det sagt, i oppstartsuken ble der gjennomført en byvandring med studentene. Byvandring var i regi av Vitenskapsmuseum på Kalvskinnet men været var nokså dårlig med både vind og regn. Tanken var at studentene kunne slå seg ned på Marinen for å bli bedre kjent, men dette ble dessverre ikke mulig. I forhold til de sosiale aspekter må det sies at studentene kunne vært mer selvkritisk  til dette punktet ettersom de selv kunne ha arrangert blikjent aktiviteter og har lært navn ved å hilse på hverandre. Det er tross alt 3 års studenter. 

Det var også et ønske om å fortsette med hybridundervisning fordi mange studenter var syke. Studenten likte godt at det var en mulighet og satt pris på at det ble hørt. Det var litt vanskelig å følge undervisningen digitalt fordi Powerpoint ikke alltid ble vist og at innspill fra medstudenter sjeldent ble hørt. Når foreleser går vekk fra pcen så hører man ikke hjemme, så et ønske er at foreleserne blir mer bevisst på det. Tiltak kan være at NTNU skaffer seg clippon-mikrofoner til sine ansatte, på lik linje med PC. Hvordan utviklingene blir fremover er usikker men at dette er et digital-problem er noe vi som utdanningsinstitusjon må ta høyde for. At Powerpoint ikke vises for de som er hjemme er noe som ikke kan forsvares og dette skal forbedres til neste gang. 


I forhold til hva studentene opplever som bra med læringsmiljøet i emnet opplever de at der er lav terskel for å si noe høyt i undervisning og gode og dyktige forelesere og gjesteforelesere. Studentene understreker at det er variert og godt sammensatt undervisning og gode oppgaver i timene.  

Studentene opplevde til tider at noen klasserom var veldig små så det var ikke plass til at alle hadde stoler og pult. Dette mener studentene, hadde vært fint om det kunne vært sjekket ut på forhånd. Mye tid ble brukt på å organisere rommet. De uttrykker forståelse for at dette kan skje et par ganger, men dette var dessverre et gjengående problem. Rom har vært et stort problem for emnet. Nærmeste 70 studenter pluss foreleser og til tider flere gjester trykker på de forholdene som anses å være ok. Emneansvarlig og administrasjon for rom reservering har vært i hyppig kontakt og det beste ble gjort ut av en utfordrende situasjon. Mange rom er stor, men har ikke nok stoler. Dette er et kjent problem og noe som emneansvarlig ikke kan gjøre noe med. MGLU3202 har mange studenter og jeg er kjent med at faglærere har sjekket rommene i forkanten men opplever at de må hente stoler fra andre rom.  

De timene med praktiske oppgaver, gruppeoppgaver og diskusjoner erfares av studentene som veldig lærerike. Timene med gjesteforelesere har også vært veldig nyttige og lærerike. Det er spennende å få nye inntrykk. Det har vært interessant å måtte reflektere over egne holdninger og eventuelle fordommer. Det har gjort at vi har lært mye om oss selv og omgivelsene våre. 

Generelt har faget gjort studentene mer bevisste på utfordringer og ulikheter i skolen og samfunnet. De føler prosedyrene når det gjelder samarbeid med andre instanser kunne blitt fokusert litt mer på. Tiltak: de som er i gang med en master i sosialpedagogikk får emnet MGLU5228 som gir en fordypning i spørsmål om pedagogisk utviklingsarbeid relatert til mangfold- og inkluderingsproblematikk. Her lærer de mer om hvordan pedagogisk utviklingsarbeid foregår på flere nivå, på flere arena og med flere aktører, og emnet legger vekt på å utvikle studentenes system og forvaltningskunnskap knyttet til arbeid med blant annet rusproblematikk, voldsproblematikk, fattigdomsproblematikk, minoritetstematikk. Dette innebærer kjennskap til prosesser både på skolenivå, men også arbeid som foregår på tvers av fagmiljø, som for eksempel skolens samarbeid med helse- og sosial tjenesten og politiet. Emnet legger vekt på å oppøve studentens kompetanse til å initiere og inngå i tverrfaglig samarbeid med andre fagfelt og profesjoner. De som har MGLU3202 som Fag-B kommer ikke til å gjennomføre MGLU5228. Fagtemaet kommer til å se på mulige løsninger, f.eks. se på hvordan de kunne jobbet mer med case der de kan diskutere samarbeid/kommunikasjon med for eksempel barnevern (noe som er et innspill fra studentene selv).  

Studentene opplever at pensum er relevant og oppdatert og mener den er veldig bra. 

Studentene vil understreke at de stort sett er veldig fornøyd med semesteret. De få tingene som har forbedringspotensial som er nevnt er ting som de mener det er lett å gjøre noe med men som ikke alltid er like lett å fikse av fagteamet. 

Tiltak

Utviklingsplan MGLU3202

Hadde to møter med referansegruppestudenter. <ul><li>De fleste synes at faget er interessant og relevant. </li><li>Det er ulike erfaringer knyttet til veiledning på semesteroppgaven, hvor noen opplever god nytte, andre mindre nytte av det. Noen har fått utdelt et skjema som man kan vurdere om burde deles ut til alle.</li><li>De fleste forelesninger har vært bra, noen synes noe er for tett opp til pensum. Husk på pauser.</li><li>Veldig dårlig oppmøte til tider. Kan ha med erfaringer fra corona å gjøre, at terskelen for å bli hjemme har blitt lavere.</li><li>Pensum erfares som interessant og relevant</li><li>Noen synes det er lite variasjon i arbeidskrav, og noen ønsker mer kollikviearbeid. </li><li>Det virker som studentene generelt har jobbet jevnt og godt med semesteroppgaven</li><li>Arbeid med læringsmiljø har fungert godt, det virker som de fleste har det bra på campus.</li></ul> På grunn av at få møtte til undervisning utover semesteret har vi valgt å legge inn obligatorisk oppmøte 70% fra neste år, og en ekstra eksamensoppgave (hjemmeeksamen 3 dager). Dette for å sikre bredde i lesningen til studenene.

Alle trykte og skrevne

Obligatoriske arbeidskrav:<ul><li>To individuelle skriftlige arbeidskrav</li><li>Fire gruppeoppgaver (hvorav minimum ett er muntlig)</li></ul>Samtlige krav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Alle arbeidskrav må være godkjent for at kandidaten kan fremstille seg for eksamen.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(20031)/FieldValuesAsText

Fagteamet er på linje med studentene og erfarer at emnet gjort studentene mer bevisste på utfordringer og ulikheter i skolen og samfunnet. For de som er i gang med en master i sosialpedagogikk, og får det påfølgende emnet MGLU5228 og som gir en fordypning i spørsmål om pedagogisk utviklingsarbeid relatert til mangfold- og inkluderingsproblematikk, gir MGLU3202 en solid utgangspunkt for å fortsette med studien. De som har MGLU3202 som Fag-B kommer ikke til å gjennomføre MGLU5228. Fagtemaet kommer til å se på mulige løsninger, f.eks. se på hvordan de kunne jobbet mer med case der de kan diskutere samarbeid/kommunikasjon med for eksempel barnevern (noe som er et innspill fra studentene selv). Fagteamet jobber mye med tilrettelegging for dialog og diskusjon og dette oppleves av både faglærere og studentene som bra for læringsmiljøet. Studentene opplever at der er lav terskel for å si noe høyt i undervisning og mener at dynamikken mellom dyktige forelesere og gjesteforelesere er noe som er viktig å beholde. Teamet jobber mye med tilrettelegging for variert og godt sammensatt undervisning med gode oppgaver i timene.  Faglærere arbeider kontinuerlig med at pensum er relevant og oppdatert. Vurderingsformer virker fint.

Referansestudentene opplever dialogen som god og at studentenes meninger stort sett blir hørt. Referansestudentene spurte om felles tilbakemelding etter flere forelesninger, noe som fungerte veldig bra. De har også kontaktet medstudenter på sosiale medier og fått tilbakemeldinger derfra. Samtaler med medstudenter har også vært en måte å få informasjon. Studentene opplever justeringene etter tilbakemeldinger som litt variert. En tilbakemelding var at de ønsket å bruke mer tid på å bli kjent. Studentene skulle gjerne sett at det hadde blitt gjort senere i semesteret, selv om det ikke ble gjort under oppstarten. Det var også et ønske om å fortsette med hybridundervisning fordi mange studenter var syke. De likte godt at det var en mulighet og satt pris på at det ble hørt. Det var litt vanskelig å følge undervisningen digitalt fordi Powerpoint ikke alltid ble vist og at innspill fra medstudenter sjeldent ble hørt. Når foreleser går vekk fra PCen så hører man ikke hjemme, så et ønske er at foreleserne blir mer bevisst på det. I forhold til hva studentene opplever som bra med læringsmiljøet i emnet opplever de at der er lav terskel for å si noe høyt i undervisning og gode og dyktige forelesere og gjesteforelesere. Studentene understreker at det er variert og godt sammensatt undervisning og gode oppgaver i timene. Studentenes ønske om å bli bedre kjent ble erfart som viktig ettersom MGLU3202 er et fag hvor man diskuterer mye og deler personlige erfaringer, noe som er lettere å gjøre hvis man er bedre kjent. Det å kjenne navnene til hverandre er en fordel. Studentene opplevde til tider at noen klasserom var veldig små så det var ikke plass til at alle hadde stoler og pult. Dette mener studentene, hadde vært fint om det kunne vært sjekket ut på forhånd. Mye tid ble brukt på å organisere rommet. De uttrykker forståelse for at dette kan skje et par ganger, men dette var dessverre et gjengående problem. De timene med praktiske oppgaver, gruppeoppgaver og diskusjoner har vært veldig lærerike. Timene med gjesteforelesere har også vært veldig nyttige og lærerike. Det er spennende å få nye inntrykk. Det har vært interessant å måtte reflektere over egne holdninger og eventuelle fordommer. Det har gjort at vi har lært mye om oss selv og omgivelsene våre. Generelt har faget gjort oss mer bevisste på utfordringer og ulikheter i skolen og samfunnet. Vi føler prosedyrene når det gjelder samarbeid med andre instanser kunne blitt fokusert litt mer på. Relevant og oppdatert pensum opplevdes som veldig bra. Et ønske er at vi f.eks kunne jobbet mer med case der man kan diskutere samarbeid/kommunikasjon med for eksempel barnevern. Studentene vil understreke at de stort sett er veldig fornøyd med semesteret. De få tingene som har forbedringspotensial som er nevnt er ting som det er lett å gjøre noe med.

KUNNSKAPStudenten<ul><li>har kunnskap om barn og unges ulike oppvekstbetingelser</li><li>har inngående kunnskap om hvordan elevenes bakgrunn (for eksempel sosial klasse, kjønn, etnisitet) og forutsetninger er av betydning for ulike muligheter i utdanning</li><li>har kunnskap om skolen som arena for identitetsutvikling og dens betydning for tilhørighet, utenforskap og motstand</li><li>har inngående kunnskap om skolens rolle som demokratisk samfunnsinstitusjon i et historisk og politisk perspektiv</li><li>har inngående kunnskap om perspektiver på likeverdig opplæring, og hvordan dette har betydning for pedagogisk praksis</li></ul>FERDIGHETERStudenten<ul><li>kan analysere aktuelle problemstillinger knyttet til inkludering og ekskludering i skolen og drøfte pedagogisk praksis tilpasset en mangfoldig elevgruppe</li><li>kan anvende kunnskap om mangfolds- og inkluderingsproblematikk i samhandling med relevante aktører i barn- og unges oppvekstmiljø</li><li>kan kritisk analysere problemstillinger knyttet til mangfold, inkludering og demokratisk utvikling av skolen, samt utfordringer barn og unge møter i utdanning</li></ul>GENERELL KOMPETANSEStudenten<ul><li>kan kritisk belyse skolen som demokratisk samfunnsinstitusjon, deriblant systembetingelser som bidrar til inkludering og ekskluderingsprosesser</li><li>har analytisk kompetanse for å arbeide for inkluderende læringsmiljø og likeverdig opplæring i en mangfoldig skole</li><li>kan reflektere kritisk over hvordan forskning bidrar til å belyse ulikhet i utdanning</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(14512)/FieldValuesAsText

Høsten 2020 var andre gang MGLU3202 gikk. Etter god tilbakemelding på emnets struktur og oppbygning fra første studentkull, ble dette emnet gjennomført mer eller mindre etter samme mal. Det ble kun gjennomført noen mindre revideringen knyttet til pensumtekster, og vi fikk lagt inn en del nye ekskursjoner og gjesteforelsere. Særlig ble det i dette semesteret lagt mer vekt på modul fire som handler om psykososiale hjemmeforhold. Faglærere opplever at strukturen med ulike fordypningsmodeuler fungerer godt og vi ønsker på nåværende tidspunkt viderføre dette. Koronasituasjonen har begrenset noen av kontaktpunktene i faget, men dette regner vi som utenomliggende forhold som ikke nødvendigvis er knyttet til den faglige planlegging av dette emnet.

Viser til punktet over og til at emnet går for andre gang. Læringsutbytte er kommunisert både gjennom emneplaner på BB, gjennom en tydelig struktur med fire fordypningsmoduler og gjennom en tematisk sortert pensumliste. Dette mener vi gir sammenheng og kommuniserer tydelig hva som forventes at studentene skal ha kunnskap om.

Læringsformene i emnet er beskrevet som en kombinasjon av seminarundervisning, bruk av ekskursjoner og gjesteforelesere. Vi vektlegger studentaktive læringsformer der studentene skal bli kjent med problemstillinger i de forskjellige modulene på flere måter. Dette innebærer at studentene feks blir presentert for flere læringsarenaer som de kan bruke i sin undervisning (feks uteundervisning, bruk av museer ulike metoder, ulike fagmiljø). Studentenes egeninnsats er varierende. Mens noen er veldig engasjert og deltar aktivt i undervisningen, er andre mindre aktive. Vi etterstreber å bygge trygge og gode klassefellesskap og erfarer at ulike undervisningsformer er nyttig i denne sammenheng.

Studentene har to skriftlige innleveringer og en muntlig presentasjon knyttet til tre ulike fagmoduler. Disse skal hjelpe studentene å strukturere stoffet gjennom semesteret og forberede dem på eksamen som er en semesteroppgave. Vi har fått gode tilbakemdlinger på disse vurderingsformene og da særlig knytte til at studentene opplever stort engasjement knyttet til å selv kunne velge hva de vil skrive om på eksamen. Vår erfaring er at innsatsen knyttet til eksamen varierer. Noen studenter begynne for seint med oppgaven og drar dermed ikke nytte av eksamensveiledningen som tilbys i den grad de kunne. Dette er noe vi må jobbe med til neste kull.

Obligatoriske arbeidskrav: 

- To skriftlige arbeidskrav
- En muntlig presentasjon

Samtlige krav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Alle arbeidskrav må være godkjent for at kandidaten kan fremstille seg for eksamen


Bestått PEL 1 og gjennomført Pel 2 (15 studiepoeng) eller tilsvarende.Gjennomført må forstås som at alle obligatoriske arbeidskrav i emnet er godkjent, med andre ord at studenten er eksamensklar. 

Emnet er forbeholdt studenter med studierett ved grunnskolelærerutdanningen




Endelig pensumliste og semesterplan legges ut på Blackboard før studiestart.



KUNNSKAP: 
Kandidaten
- har kunnskap om barn og unges ulike oppvekstbetingelser
- har inngående kunnskap om hvordan elevenes bakgrunn (for eksempel sosial klasse, kjønn, etnisitet) og forutsetninger er av betydning for ulike muligheter i utdanning. 
- har kunnskap om skolen som arena for identitetsutvikling og dens betydning for tilhørighet, utenforskap og motstand 
- har inngående kunnskap om skolens rolle som demokratisk samfunnsinstitusjon i et historisk og politisk perspektiv
- har inngående kunnskap om perspektiver på likeverdig opplæring, og hvordan dette har betydning for pedagogisk praksis 


FERDIGHETER:
Kandidaten:
- kan analysere aktuelle problemstillinger knyttet til inkludering og ekskludering i skolen og drøfte pedagogisk praksis tilpasset en mangfoldig elevgruppe 
- kan anvende kunnskap om mangfolds- og inkluderingsproblematikk i samhandling med relevante aktører i barn- og unges oppvekstmiljø
- kan kritisk analysere problemstillinger knyttet til mangfold, inkludering og demokratisk utvikling av skolen, samt utfordringer barn og unge møter i utdanning

GENERELL KOMPETANSE: 
Kandidaten 
- kan kritisk belyse skolen som demokratisk samfunnsinstitusjon, deriblant systembetingelser som bidrar til inkludering og ekskluderingsprosesser 
- har analytisk kompetanse for å arbeide for inkluderende læringsmiljø og likeverdig opplæring i en mangfoldig skole
- kan reflektere kritisk over hvordan forskning bidrar til å belyse ulikhet i utdanning



Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(8649)/FieldValuesAsText

MGLU 3292 ligger på syklus 1, og kan velges som både fag B og som første masteremne i integrert master i Profesjonsrettet pedagogikk på GLU. Høsten 2019 er første gang emnet går, og tilbakemeldingene fra studentene viser at de opplever at kvaliteten på studiet som god. Dette gjelder både hvordan emnet er bygd opp, tematikken som behandles, foreleserne og undervisningsformene. Det har vært nær dialog med studentene gjennom hele semesteret, både gjennom to referansegruppemøter og gjennom sluttevaluering fra alle studentene der vi har bedt om tilbakemeldinger på studiet. I samtlige av disse møtepunktene har studiet fått gjennomgående gode tilbakemeldinger. Foreleserne på faget har ogå opplevd faget som meget godt og veldig engasjerende å undervise på. Studentgruppen har vært noe stor, men det har likevel vært rom for å dra på ekskursjon og ha studentaktive arbeidsformer.

Studiet er som nevnt i forrige punkt et nytt emne som går første gang høsten 2019. Den masteren som dette emnet inngår i har fokus på pedagogisk arbeid med sosialt utsatte grupper og tverrprofesjonelt samarbeid. Dette er tema som skolen i stadig større grad forpliktes på og som det satses på politisk. Det er tatt høyde for dette når emnet ble utformet og det kan dermed sies å være både oppdatert og relevant for den arbeidet som studentene skal kvalifiseres for. Læringsutbyttet blir kommunisert til studentene både gjennom publisering av emneplan på blackboard og i undervisningen.

Studiet legger vekt på at studentene gjør seg kjent med fagets innhold både gjenom varierte læringsformer, gjennom faglitteraturen (også skjønnlitteratur) og gjennom oppgaveskriving. Studiet legger opp til at studentene skal kunne bli kjent med og fordype seg i ulike problemstillinger og studentene oppfordres til å delta aktivt med å komme med innspill til undervisningen. Vår erfaring er at studentene er engasjerte og at mange har blitt kjent med tematikk de tidligere kunne lite om fra før. Læringsmiljøet har vært godt og det har vært lagt vekt på å bygge et trygt klasseromsklima som gir studentene lyst og mulighet til å snakke om og diskutere komplekse problemstillinger. Faglærerne oppfatter ellers at studentene har hatt gjennomgående god egeninnstas og bidratt til å gjøre studiet godt.

Studiet har lagt opp til at studentene gjennom arbeidskravene skal fordype seg i ulike tema i emnet. Dette har igjen vært en forberedelse til eksamensordningen i faget, som har vært en semesteroppgave. I denne har studentene hatt mulighet til å fordype seg i en selvvalgt problemstilling. Denne eksamensordningen er igjen tenkt som en forberedelse til masteroppgaven som dette emnet skal kvalifisere for. Gjennom disse vurderingsformene har studentene fått arbeidet seg gjennom sentral tematikk i emnet.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(1959)/FieldValuesAsText

Elevmangfold, oppvekstvilkår og likeverdig opplæring - MGLU3202