0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Tiltaket med å gjøre forskjeller mellom krav til logger etter ekskursjoner i 1. studieår og logger etter ekskursjoner i 2. studieår fungerte godt. Et nytt tiltak er imidlertid å justere ordgrensen pr logg opp til 800 eller 1000 (fra 400, som flere opplevde som for kort). Studentene er svært godt fornøyd med å ha all undervisning på ett og samme rom (begge dager).

Svært god innsats i arbeid med arbeidskrav, og stor entusiasme over dem (jf referansegrupperapporten). Dette til tross for stor skuffelse over at det ikke ble mulig å gjennomføre det ene arbeidskravet i Roma, slik det har vært tidligere. Å sette sammen grupper på tvers av PEL-klasser - og å begrunne det med øving i samarbeid i grupper bestemt av andre - var svært vellykket. I tilknytning til tempel-ekskursjoner hadde vi også en frivillig sosial samling, og i tilknytning til estetiske eksursjoner felles lunsj (med egen medbrakt mat); begge deler ansees å ha hatt positiv virkning for klassemiljøet. Ønsket om mer tematisering av begynneropplæring er en nyttig tilbakemelding - ikke minst skal vi forsøke å tydeliggjøre hver gang vi gjør/behandler noe som angår begynneropplæring, slik at det blir tydeligere for studentene. Arbeidskravene indikerte at studentene lyktes godt med å oppnå emnets læringsutbytter.

Det er mange bøker å kjøpe for studentene; vi kan lete etter løsninger som gjør det billigere å få tilgang til hele pensum. Det er også et uttrykt ønske at alle undervisere legger meldinger på læringsplattformen i forkant av undervisning, og at alle gjør PPT'er med passelig mengde tekst tilgjengelige i forkant av undervisning. Studentene opplever pensum og stoff som omfattende og krevende å få oversikt over fram mot eksamen, og eksamensformen (6 timer skriftlig skoleeksamen) som krevende.

NTNU:TIA:REST

Institutt for lærerutdanning

Department of Teacher Education

Ingen hjelpemidler tillatt.

Mer om vurdering

Obligatoriske arbeidskrav:- Deltagelse på 2 ekskursjoner (hindutempel, buddhisttempel).- Refleksjonslogg knyttet til ekskursjonene.til hindu- og buddhisttempel.- Planlegge og gjennomføre besøk til to kristne trossamfunn, og ut ifra disse presentere og systematisk sammenligne trossamfunnene for medstudenter (gruppe).- Planlegge og lede ekskursjon for medstudenter med fokus på kristen estetikk, samt å delta på og evaluere ekskursjoner ledet av medstudenter (gruppe).- En digital prøve (individuell).Mulighet for og innhold i eventuelt kompensatorisk arbeid vurderes individuelt.Arbeidskravene vurderes til godkjent / ikke godkjent, og alle må være godkjent før studenten får fremstille seg til eksamen.Vurderingsform og karakterskala: Individuell skriftlig skoleeksamen, 6 timer, karakterskala A-F, ingen hjelpemidler

Anbefalte forkunnskaper

KRLE 1 (1-7) emne 1 (15 sp) eller tilsvarende. 

Faglig innhold

Emnet legger opp til en systematisk, aktuell og praktisk tilnærming til studiet av kristendom, hinduisme, buddhisme, sikhisme og nyreligiøsitet samt sekulære livssyn og etikk. Samtidig som alle emner behandles som studiefag, gis det også en innføring i KRLE-fagets didaktikk. Studentene skal bli kjent med sentrale forskningstradisjoner både i aktuelle fagemner, og i fagets didaktikk. I forbindelse med praksis legges det vekt på klasseledelse og hvordan det kan bidra til utvikling av en tolerant, lærings- og forståelsesfremmende klasseromskultur. Oppgaver knyttet til praksis skal fremme evne til analyse av læremidler og etiske aspekt ved/i undervisningssituasjoner. Omfanget av pensum og undervisning knyttet til kristendommen og andre KRLE-faglige tema vil være om lag som i grunnskolens læreplan.

Kursmateriell

Endelig pensumliste legges ut på Blackboard før studiestart.

Læringsutbytte

KunnskapStudenten- har kunnskap om og kjenner til bruken i skolen av tekster, fortellinger, høytider, lære, ritual og andre praksiser, etikk og estetikk i hinduisme, buddhisme, sikhisme og nyreligiøsitet- har kunnskap om et utvalg kristne kirkesamfunn og kristendommens historie med vekt på tida fram til og med reformasjonen og arbeidet med historiske tema i skolen- har kunnskap om og kjenner til bruken i skolen av tekster, fortellinger, etikk og estetikk i kristendom, inkludert kristne samiske fortellinger og samisk estetikk.- har kunnskap om og kjenner til bruken i skolen av fortellinger, høytider, ritual og andre praksiser samt etikk i sekulære livssyn.- har kunnskap om menneskerettighetene ILO-konvensjonen om urfolk og stammefolk i selvstendige stater og FNs barnekonvensjon, og diskusjonene om ulike konsekvenser av disse for undervisninga i KRLE- har kunnskap om grunnlagsetikk og grunnlagsetikkens rolle som bakgrunn for å forstå etiske og moralske problemstillinger- har kunnskap om didaktiske utfordringer som er spesielle for fagetFerdigheterStudenten- kan bruke varierte arbeidsmåter som integrerer begynneropplæring og de grunnleggende ferdighetene- kan anvende etiske grunnlagsteorier på emne fra profesjonsetikken og på elevorientert områdeetikk- kan identifisere og håndtere utfordringer knyttet til hvordan skolen og elevene møter livssynsmangfold og etisk mangfold- kan identifisere og håndtere utfordringer knyttet til hvordan skolen og elevene møter samfunnskriser- og konflikter- kan samarbeide med elever, kollegaer, foresatte og aktører i lokalmiljøetGenerell kompetanseStudenten- kan drøfte hva religion og livssyn kan ha å si for den enkelte og for samfunnet- kan gjøre rede for og ta stilling til etiske spørsmål som gjelder skolen og elevene

Læringsformer og aktiviteter

Studiet organiseres med fast ukentlig undervisning. Ekskursjoner kan ligge utenom vanlig undervisningstid. Tidspunkt for gjennomføring / levering av skriftlige og muntlige arbeidskrav oppgis ved semesterstart. Både skriftlige og muntlige arbeidskrav, og andre oppgaver som gjennomføres som del av undervisningen skal støtte og fremme kandidatens arbeid med å oppnå emnets læringsutbytte. Arbeidsformene i undervisningen veksler mellom forelesning, arbeid med oppgaver individuelt og i gruppe, diskusjoner, samt muntlige og skriftlige studentpresentasjoner. Tema som er egnet for det, undervises i forelesninger. Faglige diskusjoner og annen faglig samhandling, for eksempel medstudentrespons, er viktige arbeids- og læringsformer, og det forventes at alle studentene stiller forberedt, slik at de best mulig kan bidra i slike aktiviteter. 

Obligatoriske arbeidskrav iht. emnebeskrivelsen

Religion og etikk i samfunn og skole (1-7)

Lærer- og lektorutdanning

Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(25504)/FieldValuesAsText

Det var ingen foreslåtte tiltak. Evt foreslås det å bearbeide pensumlisten så den blir en bedre støtte i arbeidet med studiet for studentene. Vi skal også peke på forskjellene mellom kravene til loggen i dette emnet, sammenlignet med kravene til loggene som skrives i vårsemesteret.

Studentene var ivrige og gjorde en svært god innsats med arbeidskravene. Vi noterer oss at de ønsker seg at flere ekskursjoner legges inn i undervisningstiden, og skal forsøke å oppnå det senere. Godt oppmøte til undervisning og iver i arbeidskrav tatt i betraktning, er det litt overraskende at snittet ikke er enda høyere. Som studentene også påpeker, kom eksamen rett etter siste undervisning, noe som ikke er heldig, men utenfor vår makt. Vi kan også lure på om oppgavene ikke var klart nok formulert.

Opplegget med at studentene presenterer under studietur/ekskursjoner til kristen arkitektur fungerer godt både faglig og sosialt. Besøkene til ulike kristne trossamfunn &amp; presentasjoner for hverandre etter det, gir et viktig innblikk i det kristne mangfoldet.

Norsk

KRLE 1 (1-7) emne 1: Vestlige religioner, sekulære livssyn og antikkens filosofi i samfunn og skole

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(20008)/FieldValuesAsText

Det sto ikke i noen tiltaksplan, men basert på tidligere emneevalueringer forsøkte vi ved denne gjennomføringen å formulere eksamensoppgaver som ikke skulle oppleves som så omfattende som studenter tidligere hadde opplevd dem, og det oppfatter vi at vi lyktes med. Selv om det ikke har stått i noen tiltaksplan, vil vi gjøre en vurdering av målformuleringer i lys av LK20.

<h1>Generelt</h1>Kvaliteten i emnet har vært høy. Det har vært godt samsvar mellom emneplan, semesterplan, undervisning, pensum og arbeidskrav. Vi har hatt løpende dialog med studentene gjennom referansegruppa gjennom hele semesteret. Emnerapporten bygger på en referansegrupperapport, og to møter med referansegruppa gjennom semesteret, samt ett etter eksamen. <h1>Læringsutbytte </h1>Emnet ble gjennomført i overensstemmelse med semesterplanen samt de obligatoriske arbeidskravene, her ingikk blant andet:Ekskursjoner til menigheter i den norske kirke samt kristne trossamfunn uden for den norske kirke. Ekskursjoner til hindu- og buddhistsamfunn i Trondheim. Læringsudbyttet af ekskursjonene vurderede vi som relevant og vigtig for studentenes faglige utvikling, men gjennomførslen var ikke uten problemer: Flere av menighetsbesøkene måtte gjennomføres digitalt, fordi menighetne kun hadde digital gudstjeneste. Dette ga studentene mulighet til å lære om online religion. Ekskursjonene til templene ble gjennomført fysisk, men språk var også i år en utfordring under besøkene. Kommunikasjonen omkring den oppgaven som var forbundet med besøk på hindu- og buddhisttemplene var upresis noe som ledet til utilfredshet fra studentene. Det kunne være løst med en tidligere beskrivelse av oppgavens omfang og våre forventninger til det faglige innholdet.Alle punkter i læringsutbyttebeskrivelsen er ivaretatt gjennom undervisning med tilhørende pensum. Læringsutbytte for hver undervisningsøkt samt tilhørende pensum er oppgitt i semesterplanen.Læringsutbytte er kommunisert til studentene muntlig og skriftlig. Første økt i semesteret går vi gjennom emneplanen og semesterplanen. I semesterplanen kommuniserer vi også skriftlig hvilket læringsutbytte vi mener de ulike undervisningsøktene etterstreber å ha. Studentene etterspurte og fikk en pensumliste der det var synliggjort hvilke deler av pensum som er publisert i bøker de måtte kjøpe, og hvilke deler som er tilgjengelig gjennom biblioteket eller i kompendiet. Studentene opplevde seg likevel misforstått i kommunikasjonen om pensum, fordi oppføringen av relevant pensum til de enkelte øktene ikke ble justert i semesterplanen på den måten de hadde ønsket. Vi som faglærere anerkjenner at vi skulle tatt oss bedre tid til å gå grundigere gjennom pensumlisten i oppstartsøkten, men vurderer også å innføre APA som fast standard for litteraturreferanser i semesterplanen. Det er god sammenheng mellom dette emnets læringsutbytte (som er et innføringsemne del 2), og tidligere emne (innføringsemne del 1). Dette emnet bygger videre på emne 1. Her viderefører vi perspektiver, tilnærmingsmåter og fokusområder vi arbeidet med i emne 1 til arbeidet med andre religioner. I dette emnet må også studentene selv anvende kunnskap og arbeidsmåter vi har introdusert dem for i emne 1, for eksempel gjennom å lede ekskursjoner for hverandre.Det legges vekt på at alle punkter i læringsutbyttebeskrivelsen er i varetatt gjennom undervisning med tilhørende pensum. Læringsutbytte for hver undervisningsøkt samt tilhørende pensum er oppgitt i semesterplanen.Læringsutbyttet er alltid oppdatert og studentenes tilbakemeldinger tyder på at læringsutbyttet i emnet er relevant. <h1>Undervisningsformer </h1>Vi legger stort vekt på varierte undervisningsaktiviteter da emnet vårt er såpass mangfoldig og inneholder så mange ulike tema som studentene skal få kunnskaper i, og øve sine ferdigheter i. Læringsaktivitetene som undervisning er derfor utformet slik at de både skal gi studentene en innføring i/oversikt over fagtema, samtidig som de oppfordrer studentene til å utforske og skaffe seg mer detaljkunnskap om enkelte tema og bruke denne kunnskapen selvstendig. For eksempel: I dette emnet, og det foregående, har vi et fokus på estetikk i religionene. I dette emnet er et av arbeidskravene knyttet opp til estetikk i kristendommen, og gjennomføres ved at studentene skal lede estetiske ekskursjoner for hverandre. På denne måten må studentene bruke kunnskaper de tilegnet seg gjennom emne 1 (om ekskursjon som arbeidsmåte) for å gjennomføre dette arbeidskravet som også krever at de setter seg grundig inn i kunnskapsstoffet om kristen estetikk generelt, og deres konkrete ekskursjonsmål spesielt. Dette emnet har også fokus på kristent mangfold. Dette er noe studentene blir introdusert for gjennom forelesninger, og kunnskaper de må tilegne seg på egenhånd for å kunne gjennomføre et annet arbeidskrav som krever at de besøker ulike kristne trossamfunn og gir en komparativ muntlig presentasjon av disse for resten av klassen. Det er også god sammenheng mellom læringsaktivitetene i undervisning, arbeidskrav og eksamen – hvor de førstnevnte skal gjøre studentene godt rustet til eksamen.Det har vært godt studentoppmøte og deltakelse fra studentene i timene. Dette har bidratt til å høyne kvaliteten til emnet. De fleste studentene har arbeidet godt og selvstendig og har fremstått som motiverte til undervisning og til arbeidet med arbeidskrav. Selv om emneplanen åpner for gjennomføring av estetiske eksursjoner både i Trøndelag og i Roma, gjorde pandemien at alle gjennomførte i Trondheim eller nær Trondheim. Vi hadde fått støtte til å leie buss og kunne derfor nå ekskursjonsmål som ligger utenfor gangavstand fra Kalvskinnet. I tillegg til en hel dag på buss, med stopp for at studenter kunne presentere/engasjere medstudenter i didaktiske opplegg, og for å spise på Klostergården på Tautra, brukte vi en ordinær undervisningsøkt på å gå mellom ulike ekskursjonsmål i Trondheim sentrum. Ekskursjonene var lagt tidlig i semesteret for å fremme godt læringsmiljø.Læringsaktivitetene i emnet består videre av forelesninger i undervisning bestående av forelesninger, arbeid med oppgaver og diskusjoner i grupper og obligatoriske arbeidskrav. <h2>De obligatoriske arbeidskravene er:</h2>Muntlig studentfremlegg i gruppe 1: Presentasjon og systematisk sammenligning av kristne trossamfunn. Muntlig studentfremlegg 2 (Estetisk ekskursjon) og respons i gruppe: Planlegge og lede ekskursjon for medstudenter med fokus på kristen estetikk (Trondheim). Delta på og evaluere ekskursjoner ledet av medstudenter. Digital prøve i utvalgte temaer (kristen estetikk, hinduisme og hinduestetikk, etikk og relevante (tilhørende) fagdidaktiske tema) – individuell. Legges ut på BB Ekskursjoner: alle ekskursjoner er obligatoriskeI grupper som samarbeider om muntlig studentfremlegg i gruppe 1Den norske kirkeAnnet kristent trossamfunn utenfor DnKHele klassen samlet: Ekskursjon til hindutempel – arrangeres av oss.Innlevering av refleksjonslogg i etterkant er obligatorisk. Ekskursjon til buddhisttempel – arrangeres av oss. Innlevering av refleksjonslogg i etterkant er obligatorisk. <h1>Vurderingsformer</h1>På bakgrunn av bedømmelsen av de skriftlige eksamensoppgavene kan det konkluderes med at det faglige nivå generelt var meget høyt blant kandidatene, det var interessant at langt de fleste av studentene valgte å besvare eksamenssett B med fokus på hinduisme, etikk og kristendom (ikke A med Kristendom, filosofi og nyreligiøsitet). Hva det skyldes er dessverre ikke blitt klart etter samtale med referansegruppen. Undervisningen omfattet en økt der studentene hadde fått tilgang til tidligere studenters besvarelser av oppgaver, som de skulle vurdere – som ledd i eksamensforeberedelse. Og der undervisere kommenterte, diskuterte og begrunnet vurderinger. Pga. smittesituasjonen ble også dette semesteret 6-timers skoleeksamen endret til 6-timers hjemmeeksamen, med 2 kortsvars- og 1 langsvarsoppgave og 2 oppgavesett å velge imellom. Studentene er i grunn fornøyde med denne eksamensformen og synes det er bra med 2 kort- + 1 langsvarsoppgave og at man kan velge mellom to ulike oppgavesett.Under formulering av oppgavene tok vi hensyn til innspillene om at de var oppfattet som for store/omfattende. Siden studentene både svarte godt og ikke formulerte den samme kritikken i år som tidligere, anser vi at vi har truffet bedre med oppgavesettet for høsten 2021 enn vi gjorde høsten 2020. De obligatoriske arbeidskravene er eksplisitt knyttet til læringsutbytte. Studentene har gitt uttrykk for at arbeidskravene oppleves som meningsfulle og ikke minst nyttige med tanke på fremtidig yrkespraksis.

Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt.

Obligatoriske arbeidskrav:- Deltagelse på 2 ekskursjoner (hindutempel, buddhisttempel) og skriving av refleksjonslogger knyttet til ekskursjonene.- Planlegge og gjennomføre besøk til to kristne trossamfunn, og ut i fra disse presentere og systematisk sammenligne trossamfunnene for medstudenter (gruppe).- Planlegge og lede ekskursjon for medstudenter med fokus på kristen estetikk, samt å delta på og evaluere ekskursjoner ledet av medstudenter (gruppe).- En digital prøve (individuell).Mulighet for og innhold i eventuelt kompensatorisk arbeid vurderes individuelt.Arbeidskravene vurderes til godkjent / ikke godkjent, og alle må være godkjent før studenten får fremstille seg til eksamen.Vurderingsform og karakterskala: Individuell skriftlig skoleeksamen, 6 timer, karakterskala A-F, ingen hjelpemidler

Emnet legger opp til en systematisk, aktuell og praktisk tilnærming til studiet av kristendom, hinduisme, buddhisme og nyreligiøsitet samt etikk. Samtidig som alle emner behandles som studiefag, gis det også en innføring i KRLE-fagets didaktikk. Studentene skal bli kjent med sentrale forskningstradisjoner både i aktuelle fagemner, og i fagets didaktikk. I forbindelse med praksis legges det vekt på klasseledelse og hvordan det kan bidra til utvikling av en tolerant, lærings- og forståelsesfremmende klasseromskultur. Oppgaver knyttet til praksis skal fremme evne til analyse av læremidler og etiske aspekt ved/i undervisningssituasjoner. Omfanget av pensum og undervisning knyttet til kristendommen og andre KRLE-faglige tema vil være om lag som i grunnskolens læreplan.

Studiet organiseres med fast ukentlig undervisning. Ekskursjoner kan ligge utenom vanlig undervisningstid. Tidspunkt for gjennomføring / levering av skriftlige og muntlige arbeidskrav oppgis ved semesterstart. Både skriftlige og muntlige arbeidskrav, og andre oppgaver som gjennomføres som del av undervisningen skal støtte og fremme kandidatens arbeid med å oppnå emnets læringsutbytte. Arbeidsformene i undervisningen veksler mellom forelesning, arbeid med oppgaver individuelt og i gruppe, diskusjoner, samt muntlige og skriftlige studentpresentasjoner. Tema som er egnet for det, undervises i forelesninger. Faglige diskusjoner og annen faglig samhandling, for eksempel medstudentrespons, er viktige arbeids- og læringsformer, og det forventes at alle studentene stiller forberedt, slik at de best mulig kan bidra i slike aktiviteter. Kostnader til ekskursjon må påregnes.

KunnskapStudenten- har kunnskap om og kjenner til bruken i skolen av tekster, fortellinger, høytider, lære, ritual og andre praksiser, etikk og estetikk i hinduisme, buddhisme og nyreligiøsitet- har kunnskap om et utvalg kristne kirkesamfunn og kristendommens historie med vekt på tida fram til og med reformasjonen og arbeidet med historiske tema i skolen- har kunnskap om og kjenner til bruken i skolen av tekster, fortellinger, etikk og estetikk i kristendom, inkludert kristne samiske fortellinger og samisk estetikk.- har kunnskap om og kjenner til bruken i skolen av tekster, fortellinger, høytider, lære, ritual og andre praksiser, etikk og estetikk i sekulære livssyn- har kunnskap om menneskerettighetene ILO-konvensjonen om urfolk og stammefolk i selvstendige stater og FNs barnekonvensjon, og diskusjonene om ulike konsekvenser av disse for undervisninga i KRLE- har kunnskap om grunnlagsetikk og grunnlagsetikkens rolle som bakgrunn for å forstå etiske og moralske problemstillinger- har kunnskap om didaktiske utfordringer som er spesielle for fagetFerdigheterStudenten- kan bruke varierte arbeidsmåter som integrerer begynneropplæring og de grunnleggende ferdighetene- kan anvende etiske grunnlagsteorier på emne fra profesjonsetikken og på elevorientert områdeetikk- kan identifisere og håndtere utfordringer knyttet til hvordan skolen og elevene møter livssynsmangfold og etisk mangfold- kan identifisere og håndtere utfordringer knyttet til hvordan skolen og elevene møter samfunnskriser- og konflikter- kan samarbeide med elever, kollegaer, foresatte og aktører i lokalmiljøetGenerell kompetanseStudenten- kan drøfte hva religion og livssyn kan ha å si for den enkelte og for samfunnet- kan gjøre rede for og ta stilling til etiske spørsmål som gjelder skolen og elevene

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(14489)/FieldValuesAsText

Det legges vekt på at alle punkter i læringsutbyttebeskrivelsen er i varetatt gjennom undervisning med tilhørende pensum. Læringsutbytte for hver undervisningsøkt samt tilhørende pensum er oppgitt i semesterplanen.Læringsutbyttet er alltid oppdatert og studentenes tilbakemeldinger tyder på at læringsutbyttet i emnet er relevant.

Læringsaktivitetene i emnet består i undervisning bestående av forelesninger, arbeid med oppgaver og diskusjoner i grupper og obligatoriske arbeidskrav. De obligatoriske arbeidskravene er:<ul><li>Muntlig studentfremlegg i gruppe 1: Presentasjon og systematisk sammenligning av kristne trossamfunn. </li><li>Muntlig studentfremlegg 2 og respons i gruppe: Planlegge og lede ekskursjon for medstudenter med fokus på kristen estetikk (Trondheim). Delta på og evaluere ekskursjoner ledet av medstudenter. </li><li>Digital prøve i utvalgte temaer (kristen estetikk, hinduisme og hinduestetikk, etikk og relevante (tilhørende) fagdidaktiske tema) – individuell. Legges ut på BB </li><li>Ekskursjoner:  alle ekskursjoner er obligatoriske</li><li>Den norske kirke</li><li>Annet kristent trossamfunn utenfor DnK</li><li>Ekskursjon til hindutempel – arrangeres av oss.Innlevering av refleksjonslogg i etterkant er obligatorisk. </li><li>Ekskursjon til buddhisttempel – arrangeres av oss. Innlevering av refleksjonslogg i etterkant er obligatorisk. </li></ul> Studentene gir uttrykk for at arbeidskravene oppleves som gode og relevante for fremtidig yrkespraksis.. Ekskursjonene oppleves som en viktig del av undervisningen. Studentene gir uttrykk for at læringsmiljøet er godt, til tross for utfordringene med delvis digital undervisning og at studentene er motiverte. Studentene er veldig fornøyde med undervisningen. Faglærerne er godt forberedt og flinke til å tilpasse seg de ulike utfordringene i dette semesteret. God informasjonsflyt fra faglærerne til studentene.

De obligatoriske arbeidskravene er eksplisitt knyttet til læringsutbytte. Studentene har gitt uttrykk for at arbeidskravene oppleves som meningsfulle og ikke minst nyttige med tanke på fremtidig yrkespraksis. Pga. smittesituasjonen ble også dette semesteret 6-timers skoleeksamen endret til 6-timers hjemmeeksamen, med 2 kortsvars- og 1 langsvarsoppgave og 2 oppgavesett å velge imellom. Studentene er i grunn fornøyde med denne eksamensformen og synes det er bra med 2 kort- + 1 langsvarsoppgave og at man kan velge mellom to ulike oppgavesett. Mange opplevde imidlertid at kortsvarsoppgavene er krevende. Oppgavene skiller seg ikke mye fra langsvarsoppgavene og man kunne godt også ha brukt 4 timer på å besvare dem. Studentene synes det er bra med 2 kortsvarsoppgaver men hadde ønsket seg mer informasjon under eksamensforberedelsen om hva som er relevant å fokusere på i kortsvarsoppgavene, hva faglærerne forventer at studentene legger vekt på i kortsvarsoppgavene. Når det gjelder langsvarsoppgavene så ble det også påpekt at det ble lite tid.

Obligatoriske arbeidskrav:
- Deltagelse på 2 ekskursjoner (hindutempel, buddhisttempel) og skriving av refleksjonslogger knyttet til ekskursjonene.
- Planlegge og gjennomføre besøk til to kristne trossamfunn, og ut i fra disse presentere og systematisk sammenligne trossamfunnene for medstudenter (gruppe).
- Planlegge og lede ekskursjon for medstudenter med fokus på kristen estetikk, samt å delta på og evaluere ekskursjoner ledet av medstudenter (gruppe).
- En digital prøve (individuell).

Mulighet for og innhold i eventuelt kompensatorisk arbeid vurderes individuelt.

Arbeidskravene vurderes til godkjent / ikke godkjent, og alle må være godkjent før studenten får fremstille seg til eksamen.

Vurderingsform og karakterskala
Individuell skriftlig skoleeksamen, 6 timer, karakterskala A-F, ingen hjelpemidler

Emnet legger opp til en systematisk, aktuell og praktisk tilnærming til studiet av kristendom, hinduisme, buddhisme og nyreligiøsitet samt etikk. Samtidig som alle emner behandles som studiefag, gis det også en innføring i KRLE-fagets didaktikk. Studentene skal bli kjent med sentrale forskningstradisjoner både i aktuelle fagemner, og i fagets didaktikk.
 
I forbindelse med praksis legges det vekt på klasseledelse og hvordan det kan bidra til utvikling av en tolerant, lærings- og forståelsesfremmende klasseromskultur. Oppgaver knyttet til praksis skal fremme evne til analyse av læremidler og etiske aspekt ved/i undervisningssituasjoner.
 
Omfanget av pensum og undervisning knyttet til kristendommen og andre KRLE-faglige tema vil være om lag som i grunnskolens læreplan.  


Endelig pensumliste legges ut på Blackboard før studiestart.



Studiet organiseres med fast ukentlig undervisning. Ekskursjoner kan ligge utenom vanlig undervisningstid. Tidspunkt for gjennomføring / levering av skriftlige og muntlige arbeidskrav oppgis ved semesterstart. Både skriftlige og muntlige arbeidskrav, og andre oppgaver som gjennomføres som del av undervisningen skal støtte og fremme kandidatens arbeid med å oppnå emnets læringsutbytte.

Arbeidsformene i undervisningen veksler mellom forelesning, arbeid med oppgaver individuelt og i gruppe, diskusjoner, samt muntlige og skriftlige studentpresentasjoner. Tema som er egnet for det, undervises i forelesninger. Faglige diskusjoner og annen faglig samhandling, for eksempel medstudentrespons, er viktige arbeids- og læringsformer, og det forventes at alle studentene stiller forberedt, slik at de best mulig kan bidra i slike aktiviteter.

Kostnader til ekskursjon må påregnes

Kunnskap
Kandidaten 
- har kunnskap om og kjenner til bruken i skolen av tekster, fortellinger, høytider, lære, ritual og andre praksiser, etikk og estetikk i hinduisme, buddhisme og nyreligiøsitet
- har kunnskap om et utvalg kristne kirkesamfunn og kristendommens historie med vekt på tida fram til og med reformasjonen og arbeidet med historiske tema i skolen
- har kunnskap om og kjenner til bruken i skolen av tekster, fortellinger, etikk og estetikk i kristendom
- har kunnskap om og kjenner til bruken i skolen av tekster, fortellinger, høytider, lære, ritual og andre praksiser, etikk og estetikk i sekulære livssyn
- har kunnskap om menneskerettighetene og FNs barnekonvensjon, og diskusjonene om ulike konsekvenser av disse for undervisninga i KRLE 
- har kunnskap om grunnlagsetikk og grunnlagsetikkens rolle som bakgrunn for å forstå etiske og moralske problemstillinger 
- har kunnskap om didaktiske utfordringer som er spesielle for faget 

Ferdigheter
Kandidaten
- kan bruke varierte arbeidsmåter som integrerer begynneropplæring og de grunnleggende ferdighetene 
- kan anvende etiske grunnlagsteorier på emne fra profesjonsetikken og på elevorientert områdeetikk
- kan identifisere og håndtere utfordringer knyttet til hvordan skolen og elevene møter livssynsmangfold og etisk mangfold
- kan identifisere og håndtere utfordringer knyttet til hvordan skolen og elevene møter samfunnskriser- og konflikter 
- kan samarbeide med elever, kollegaer, foresatte og aktører i lokalmiljøet

Generell kompetanse
Kandidaten
- kan drøfte hva religion og livssyn kan ha å si for den enkelte og for samfunnet
- kan gjøre rede for og ta stilling til etiske spørsmål som gjelder skolen og elevene

KRLE 1 (1-7) emne 2: Kristendom, østlige religioner, nyreligiøsitet og etikk i samfunn og skole

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(8622)/FieldValuesAsText

Kvaliteten i emnet har vært høy. Det har vært godt samsvar mellom emneplan, semesterplan, undervisning, pensum og arbeidskrav. Vi har hatt god og løpende dialog med studentene gjennom referansegruppa gjennom hele semesteret. Dette har ført til at vi har kunnet gjøre små endringer etter studentenes ønske underveis. (Emnerapporten bygger på en referansegrupperapport, og tre møter med referansegruppa gjennom semesteret)

Dette var andre gangen vi kjørte dette kurset. Vi gjorde noen justeringer i emneplanen etter første gjennomkjøring – blant annet kuttet vi ett arbeidskrav. Dette har fungert fint. Læringsutbytte til kurset er oppdatert, i tråd med og relevant for det nåværende KRLE-faget i skolen. I forbindelse med innføring av ny læreplan fra og med høsten 2020 bør vi likevel ta en ny gjennomgang av emneplanen for å se om det er noen endringer vi bør gjøre for å være mer i tråd med den. Læringsutbytte er kommunisert til studentene muntlig og skriftlig. Første økt i semesteret går vi gjennom emneplanen, semesterplanen og redegjør for og diskuterer våre og studentenes forventinger til faget. I semesterplanen kommuniserer vi også skriftlig hvilket læringsutbytte vi mener de ulike undervisningsøktene etterstreber å ha, samt hvilke deler av pensum som er relevant for de ulike delene. All informasjon studentene trenger om emnet ligger skriftlig tilgjengelig på Blackboard. Det er god sammenheng mellom dette emnets læringsutbytte (som er et innføringsemne del 2), og tidligere emner (innføringsemne del 1). Dette emnet bygger videre på emne 1. Her viderefører vi perspektiver, tilnærmingsmåter og fokusområder vi arbeidet med i emne 1 til arbeidet med andre religioner. I dette emnet må også studentene selv anvende kunnskap og arbeidsmåter vi har introdusert dem for i emne 1, for eksempel gjennom å lede ekskursjoner for hverandre på egenhånd.

Vi legger stort vekt på varierte undervisningsaktiviteter da emnet vårt er såpass mangfoldig og inneholder så mange ulike tema som studentene skal få kunnskaper i, og øve sine ferdigheter i. Læringsaktivitetene som undervisning er derfor utformet slik at de både skal gi studentene en innføring i/oversikt over fagtema, samtidig som de oppfordrer studentene til å utforske og skaffe seg mer detaljkunnskap om enkelte tema og bruke denne kunnskapen selvstendig. For eksempel: I dette emnet, og det foregående, har vi et fokus på estetikk i religionene. I dette emnet er et av arbeidskravene knyttet opp til estetikk i kristendommen, og gjennomføres ved at studentene skal lede estetiske ekskursjoner for hverandre. På denne måten må studentene bruke kunnskaper de tilegnet seg gjennom emne 1 (om ekskursjon som arbeidsmåte) for å gjennomføre dette arbeidskravet som også krever at de setter seg grundig inn i kunnskapsstoffet om kristen estetikk generelt, og deres konkrete ekskursjonsmål spesielt. Dette emnet har også fokus på kristent mangfold. Dette er noe studentene blir introdusert for gjennom forelesninger, og kunnskaper de må tilegne seg på egenhånd for å kunne gjennomføre et annet arbeidskrav som krever at de besøker ulike kristne trossamfunn og gir en komparativ muntlig presentasjon av disse for resten av klassen. Det er også god sammenheng mellom læringsaktivitetene i undervisning, arbeidskrav og eksamen – hvor de førstnevnte skal gjøre studentene godt rustet til eksamen. Det har vært godt studentoppmøte og deltakelse fra studentene i timene. Dette har bidratt til å høyne kvaliteten til emnet. De fleste studentene har arbeidet godt og selvstendig og har fremstått som motiverte til undervisning og til arbeidet med arbeidskrav. Læringsmiljøet i klassen har vært godt. Tidlig i semesteret gjennomføre studentene arbeidskravet knyttet til estetiske ekskursjoner i kristendommen. Dette arbeidskravet kunne gjennomføres i Roma eller Trondheim. Tre av studentene valgte å gjennomføre dette arbeidskravet i Roma sammen med MGLU2508, mens resten gjennomførte i Trondheim. Det å dra på studieturer sammen, om det er lokalt eller utenlands, er bra for det sosiale miljøet i klassen. I forbindelse med gjennomføringen av arbeidskravet i Trondheim, ble studentene påspandert lunsj på Ni muser. Det å kombinere faglige og sosiale aktiviteter og møter på denne måten var noe studentene og faglærere opplevede som udelt positivt og noe vi vil fortsette å gjøre.

Det er meget godt samsvar mellom læringsutbytte og vurderingsformene. Studentene skal tilegne som ulike kunnskapsformer og ferdigheter gjennom studiet, noe vurderingsformene er designet for å øve dem i. Emnet inneholder arbeidskrav som vurderer studentene skriftlig, muntlig, i selvstendig arbeid og samarbeid, og vi har fått gode tilbakemeldinger fra studentene på mengden og innholdet i arbeidskravene, samt læringsutbytte de har fått gjennom disse. Men, det er noen forbedringspotensiale. På grunn av at studieturen til Roma kom forholdsvis tidlig i semesteret, førte det til at to store arbeidskrav kom både tidlig i semesteret og tett innpå hverandre. Dette førte til at studentene fikk mindre tid enn ønsket på gjennomføringen av arbeidskravene. Vi var klar over problemet ved semesterstart, men fant dessverre ingen bedre løsning dette semesteret, men dette er noe vi må endre. Et forslag er gjennomføre arbeidskravet «besøk til kristne trossamfunn» senere i semesteret, selv om vi beholder undervisningen som introduserer til dette tidlig i semesteret. På denne måten vil kunne introdusere studentene for de faglige temaene vi mener de må ha satt seg inn i før de gjennomfører arbeidskravet knytte til kristen estetikk, samtidig som vi får noe spredning i arbeidskravene. De fleste studentene var fornøyd med loggene de skal skrive i etterkant av ekskursjoner til ulike trossamfunn, men et fåtall ønsker at loggene skal knyttes enda mer opp til pensum. Dette er et innspill vi vil ta til etterretning. Studentene melder også at de var fornøyd med den digitale prøven, og likte godt at de kunne bruke den som øvelse til eksamen også etter at den var bestått. I dette kurset må studentene få godkjent en rekke arbeidskrav for å kunne gå opp til eksamen. Vi mener at nivået vi på arbeidskravene ruster studentene til lærerjobben. Arbeidsmengden på arbeidskravene er overkommelig noe studentene er enige i, selv om to av de første arbeidskravene dette semesteret kom for tett. Kurset har skriftlig eksamen som avsluttende vurdering. Skriftlig eksamen bestod av en kortsvars del og en langsvars del. Vi er fornøyd med å ha skriftlig eksamen i emnet, men vi revurderer hele tiden hva slags form den skriftlige eksamen skal ha, og er litt usikker på om kortsvar/langsvar er det beste. Studentene melder tilbake at de syntes at eksamen var grei, men unntak av et kortsvarspørsmål som hadde vært gjennomgått i undervisning, men som hadde dårlig pensumdekning. Dette skal vi forsøke å unngå i fremtiden. Enkelte opplevde også at enkelte av kortsvarsoppgavene ble meget detaljerte. Dette ligger litt i kortsvarsoppgavenes natur, men er noe vi bør ta med oss inn i videre diskusjoner rundt utformingen av eksamen. Ønsker vi å beholde dette detaljnivået bør dette kanskje kommuniseres enda tydeligere til fremtidige studenter i emnet.

Engelsk

Forkunnskapskrav

Som opptakskrav til studieprogrammet, se studiets studieplan.



Endelig pensumliste legges ut på Blackboard før studiestart.
Den kan også søkes opp på Innsida.


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(1934)/FieldValuesAsText

Religion og etikk i samfunn og skole (1-7) - MGLU2108