0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Semesteret startet med en obligatorisk introøkt med formål å bli bedre kjent og etablere et godt klasserom- og læringsmiljø. Dette har vært fremhevet som et ønske fra studentene i tidligere semester. Første del av introøkten ble satt av til gjennomgang av semesterplan og oppbygging av faget. Deretter ble det gjennomført en sosial lek med premie. Etter tilbakemelding fra studentene planlegges det nå å inkorporere mer praktiske aktiviteter tidligere neste semester slik at dette også kan være med å styrke det sosiale for studentgruppen.I tillegg ble FN-spillet for første gang inkludert som obligatorisk aktivitet og prosjekt. Fire økter ble satt av til forberedelser og gjennomføring. En viktig begrunnelse var at studentene har tidligere etterlyst større didaktisk fokus og studentaktivitet. Samtidig er FN, menneskerettigheter og konflikter en sentral del av læreplanen og et viktig kunnskapsområde for fremtidige lærere. En slik type aktivitet tydeliggjør også sammenhengen mellom de ulike delene av samfunnsfaget (samfunnskunnskap, historie og geografi), noe som har blitt etterlyst i forrige emneevalueringer.Til slutt har vi også lagt mer vekt på lokalvalg gjennom semesteroppgaven siden emnet ble gjennomført i et lokalvalg år.

En av de tingene som vi opplever fungert veldig bra, både for oss som emneansvarlige og studentene, var FN-spillet. Vi opplever at spillet svarer på mange av emnets ferdighets- og kompetansemål. Spesielt knyttet til argumentasjon, kritisk tenkning, opp imot ferdighetsmålet om å «utvikle og anvende akademiske ferdigheter». Vi opplevde at tiden vi satt av til dette ble godt brukt og studentene fikk brukt undervisningsopplegget for å bli bedre kjent med FN-systemet og dets politiske prosesser. Basert på eksamensbesvarelsene virker det som at studentene har fått et stort læringsutbytte av prosjektet.Det har vært en generell opplevelse av at miljøet i klassen og studentenes opplevelse av emnet var bedre siste halvdel av semesteret sammenlignet med den første. Det kom fram i midtveisevalueringen at studentene savnet tydeligere sammenheng mellom økter samt tettere oppfølging og kontakt med særlig emneansvarlige. Det har trolig sammenheng med at emneansvarlig sin undervisning var på slutten av semesteret. Disse tilbakemeldingene kom ikke på sluttevalueringen hvor studentene uttrykte at det var en tydelig forbedring. Vi hadde en samtale med studentene etter midtveis for å forklare hvilke prioriteringer som er gjort og begrunnelsene for valgene som er tatt. Tilbakemeldingene på denne samtalen var gode. For å forbedre første halvdel kan et tiltak være at emneansvarlig sin undervisning settes tidligere i semesteret eller at man lager rom for mer kontakt.Emneansvarlige valgte å benytte anonyme spørreundersøkelser som midtveisevaluering og sluttevaluering. I tillegg til disse elementene, ble det også brukt referansegruppe på selve sluttevalueringen. Forsøkt å gjøre noen sentrale tilpasninger som ble etterspurt i midtveisevalueringen. Noen av disse var allerede planlagt, men som vi nevner avslutningsvis tenker vi å endre rekkefølgen på en del av aktivitetene neste semester slik at de tingene som fungerte bra for studentene sosialt (f.eks FN-spillet) kommer tidligere i semesteret.Mer studentaktivitet underveis i forelesninger i løpet av semesteret og didaktiske tilnærminger har også blitt etterspurt av studentene. Dette henger også sammen med et ønske om mer variasjon i læringsform. I sluttevalueringen og referansegruppemøtet før jul ble FN-spillet trukke frem som et godt eksempel på en mer praktisk tilnærming til fagstoff som studentene satt pris på. Tilbakemeldinger indikerer også at læringsmiljøet har vært bra, spesielt utover i semesteret. Basert på eksamen kan det også være et lurt tiltak til neste semester å legge større vekt på begrepslæring.

Videreføring av sosiale aktiviteter. Selv om utforming av FN-spillet var gjort hovedsakelig med tanke på de didaktiske og samfunnsfaglige kompetansene til studentene. Om mulig inkorporere de andre fag-grenene enda mer i arbeidet.Bør ta en gjennomgang av pensummengden da dette er noe som har kommet opp i ulike forum. Det har også vært ytret et ønske om klarere skille mellom pensum i Emne 1 og Emne 2, da disse kan være vanskelig å skille fra hverandre.

NTNU:TIA:REST

Department of Teacher Education

Institutt for lærerutdanning

Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Ingen kalkulator tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Obligatoriske aktiviteter: Det skal gjennomføres godkjent(e) oppgave(r) og/eller test(er) av skriftlig og/eller muntlig karakter, samt obligatorisk oppmøte på utvalgte deler og introduksjonsøkt. Det er anledning til å klage på delvurderinger i emnet.

Faglig innhold

Samfunnsfag 1 del 2 gir innføring i samfunnsfagene som kunnskapsområder og skolefag med relevans for undervisning på barne- og mellomtrinnet. Innenfor feltet demokratiforståelse og medborgerskap, vektlegges kunnskap om og forståelse for politikk og politiske prosesser, demokrati- og medborgerskapsundervisning med hovedvekt på norske forhold. Om temaet bærekraftig framtid, så vektlegges kunnskap om og forståelse av forhold som landskap, klima og klimaproblematikk, ressursspørsmål og bærekraftig utvikling. I emnet trekkes det opp noen grunnlinjer i norsk historie og historiedidaktikken. Emne tematiserer begynneropplæring, overgangen til ungdomsskolen, års- og periodeplanlegging og vurdering på barnetrinnet, samt samfunnsfagdidaktisk teori.

Kursmateriell

Endelig pensumliste legges ut på Blackboard før studiestart.

Læringsutbytte

KUNNSKAP <ul><li>Har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier og prosesser innenfor feltene demokratiforståelse og medborgerskap. </li><li>Har bred kunnskap om sentrale tema, begreper og prosesser knyttet til å skape en bærekraftig framtid. </li><li>Har bred kunnskap om historiedidaktiske teorier, sentrale historiske perioder og samfunnsprosesser i norsk historie </li></ul><ul><li>Har bred kunnskap om begynneropplæring, overgangen til ungdomsskolen, års- og periodeplanlegging og vurdering på barnetrinnet, samt samfunnsfagdidaktisk teori. </li></ul>FERDIGHETER <ul><li>Kan identifisere sammenhenger mellom emnets temaområder og forklare hvordan de griper inn i hverandre </li><li>Kan koble grunnleggende innsikter fra fagets temaer til samfunnsfagets didaktiske teori i planlegging og gjennomføring av undervisning. </li></ul><ul><li>Kan å utvikle og anvende akademiske ferdigheter som kritisk tenking og argumentasjon. </li></ul>GENERELL KOMPETANSE <ul><li>Kan legge til rette for at elevene kan reflektere selvstendig og kritisk over samfunnsfaglig spørsmål med utgangspunkt i kunnskap og kjennskap til ulike perspektiv. </li><li>Har et reflektert og kritisk perspektiv på hvordan skape en bærekraftig framtid, og spesifikt undertema som landskap, ressurs- og klimaproblematikk og koble dette til hvordan utvikle en bærekraftig framtid. </li><li>Kan koble grunnleggende innsikter i norsk historie til historiedidaktisk teori i planlegging og gjennomføring av undervisning. </li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, selvstendig arbeid og arbeid i grupper med og uten veiledning. Ekskursjon. 

Obligatoriske arbeidskrav iht. emnebeskrivelsen

Innføring i samfunnsfag Del 2 (1-7)

Lærer- og lektorutdanning

Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(25503)/FieldValuesAsText

Ved emneplanlegging:
Det bør gjennomføres gode bli kjent-aktiviteter i starten av semesteret siden studentene neppe kjenner hverandre særlig godt
Det bør legges opp til flere aktiviteter i form av oppgaver, diskusjoner, oppgaveløsning og ekskursjoner i løpet av semesteret
Sammenhengene mellom de tre delene av samfunnsfaget må videreutvikles, og det kan gjøres gjennom studentoppgaver

Tiltak

Utviklingsplan

Innenfor obligatorikk ønsker studentene mer obligatoriske aktiviteter for å hjelpe dem til å lese mer strukturert gjennom hele semestret. Hilde presenterte hvordan vi har gjort det tidligere i andre fag med obligatoriske gruppeoppgaver som leveres inn til studentassistenter som gir tilbakemelding. Dette var studentene positive til.  Kunne godt ha vært tydeliggjort i emnebeskrivelsen av første økter obligatorisk og at det ikke kjøres høstferie.

Vi startet semesteret med en obligatorisk introduksjonsøkt etterfulgt av sosiale leker med premier i EC.Dahls parken. Dette ble meget vellykket, og studentene har gjentatte ganger gitt tilbakemelding om at dette satte de stor pris på. Likevel opplevde ikke alle i MGLU2107 at klassemiljøet fikk satt seg og at de ble kjent med hverandre. De mener selv at dette er fordi de ikke fikk mulighet til å bli kjent med hverandre når de startet på A-fag sist vår. Studentene tror et slikt opplegg førsteåret kunne bidratt til bedre oppmøte og mer aktivitet fra MGLU2107 underveis i semesteret. De erkjenner dog at de har et ansvar selv som de ikke har oppfylt, for å bli kjent med hverandre. Jeg har hatt god dialog med studentene underveis og vi har gjort flere tilpasninger som har blitt etterspurt i referansemøter. Vi gjennomførte en ekskursjon til matsenteret Credo Geitmyra hvor studentene fikk en didaktisk, tverrfaglig og faglig fordypning innenfor bærekraft, samfunnsfaget som et tverrfaglig fag, LK20 sine muligheter til undervisning ved hjelp av alternative læringsarenaer og Lillebys byutvikling de senere årene. Dette fikk vi meget gode tilbakemeldinger på. Studentene var delvis tilfreds med hvordan opplegget rundt veiledning av semesteroppgaven var lagt opp, men påpekte at vi som veileder må samkjøre oss mer. Ift. undervisning så opplevde studentene at den var interessant og lærerik. De løfter frem at vi er en engasjert gjeng på samfunnsfag. Men påpekte at vi som undervisere må samkjøre oss mer legge opp til mer studentaktiv undervisning.

Referansestudentene laget og distribuerte en anonym spørreundersøkelse som oppsummerte hele semesteret, på slutten. Dette var et godt tiltak. Jeg har kontaktet referansestudentene: Edvard Meyer og Thea Lilliana Holden for å etterspørre referanserapporten fra dem, uten å fått noe respons. Hvis jeg får rapporten tidsnok kommer jeg til å legge den inn som vedlegg her.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(20007)/FieldValuesAsText

Dette er første semesteret jeg har hatt emneansvar for dette emnet. Jeg har ikke sett noe utviklingsplan som jeg skulle forholde meg til. Når det er sagt, jeg deltok i en del samtaler med kollegaer i starten av semesteret, der spesielt sammenhengen mellom de tre delene av samfunnsfaget - samfunnskunnskap, historie og geografi - burde blir bedre behandlet på kurset. Det har jeg prøvd å få til både gjennom samtaler med de ulike underviserne, oppgaver som er gitt og en egen forelesning der dette var et av hovedpoengene. Dette ble også fokusert på i eksamensoppgaven.

Vi har generelt fått fin tilbakemelding på undervisningsaktivitetene. Studentene har gitt tilbakemelding på at de føler de lærer mest når de har vært aktivisert gjennom ekskursjon, oppgaveløsning, diskusjoner etc. Dette er nok noe vi kunne ha gjort mer av, og det bør legges opp til det neste gang.De fleste forelesningene ble gjennomført som hybrid, altså en fysisk forelesning med et digitalt tilbud. Emneansvarlig har brukt Mentimeter i kombinasjon med et godt eksternt kamera. Dette fikk vi gode tilbakemeldinger på.Noen studenter mener det ikke var helt samsvar mellom emneplanen og undervisningen. Min tolkning er at dette skyldes at underviserne av og til ikke legger så mye vekt på pensum, men heller vekt på aktualisering etc. Men her er det rom for forbedring gjennom at underviser er flinkere til å vise sammenhengen mellom anekdoter og eksempler på den ene siden og pensum på den andre.Semesteroppgaven ble veiledet en gang. Noen studenter mente at det burde være to veiledningsøkter. Det siste er tidkrevende, men bør nok vurderes. Jeg mener likevel kvaliteten på semesteroppgavene ble jevnt over ok. Kanskje kunne det vært en mer tydelig fellesveiledning helt i starten.

Et viktig læringspunkt, som jeg ble oppmerksom på underveis i semesteret og som studentene også har påpekt, er at studentene ikke kjenner hverandre godt når de begynner på dette emnet. Det burde derfor blitt mye mer fokusert på bli kjent-aktiviteter i starten av semesteret. Dette ville virket positivt på deltakelse i diskusjoner, trivsel, trygghet og gruppeveiledning av semesteroppgavene. Dette bør gjøres ved neste anledning.

Obligatoriske aktiviteter:  Det skal gjennomføres godkjent(e) oppgave(r) og/eller test(er) av skriftlig og/eller muntlig karakter, samt obligatorisk oppmøte på utvalgte deler og introduksjonsøkt. Det er anledning til å klage på delvurderinger i emnet.

Samfunnsfag 1 del 2 gir innføring i samfunnsfagene som kunnskapsområder og skolefag med relevans for undervisning på barne- og mellomtrinnet.  Innenfor feltet demokratiforståelse og medborgerskap, vektlegges kunnskap om og forståelse for politikk og politiske prosesser, demokrati- og medborgerskapsundervisning med hovedvekt på norske forhold. Om temaet bærekraftig framtid, så vektlegges kunnskap om og forståelse av forhold som landskap, klima og klimaproblematikk, ressursspørsmål og bærekraftig utvikling. I emnet trekkes det opp noen grunnlinjer i norsk historie og historiedidaktikken. Emne tematiserer begynneropplæring, overgangen til ungdomsskolen, års- og periodeplanlegging og vurdering på barnetrinnet, samt samfunnsfagdidaktisk teori.

Forelesninger, selvstendig arbeid og arbeid i grupper med og uten veiledning. Ekskursjon. 

KUNNSKAP <ul><li>Har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier og prosesser innenfor feltene demokratiforståelse og medborgerskap.  </li><li>Har bred kunnskap om sentrale tema, begreper og prosesser knyttet til å skape en bærekraftig framtid.  </li><li>Har bred kunnskap om historiedidaktiske teorier, sentrale historiske perioder og samfunnsprosesser i norsk historie   </li><li>Har bred kunnskap om begynneropplæring, overgangen til ungdomsskolen, års- og periodeplanlegging og vurdering på barnetrinnet, samt samfunnsfagdidaktisk teori. </li></ul>FERDIGHETER <ul><li>Kan identifisere sammenhenger mellom emnets temaområder og forklare hvordan de griper inn i hverandre </li><li>Kan koble grunnleggende innsikter fra fagets temaer til samfunnsfagets didaktiske teori i planlegging og gjennomføring av undervisning. </li><li>Kan å utvikle og anvende akademiske ferdigheter som kritisk tenking og argumentasjon.  </li></ul>GENERELL KOMPETANSE <ul><li>Kan legge til rette for at elevene kan reflektere selvstendig og kritisk over samfunnsfaglig spørsmål med utgangspunkt i kunnskap og kjennskap til ulike perspektiv. </li><li>Har et reflektert og kritisk perspektiv på hvordan skape en bærekraftig framtid, og spesifikt undertema som landskap, ressurs- og klimaproblematikk og koble dette til hvordan utvikle en bærekraftig framtid.  </li><li>Kan koble grunnleggende innsikter i norsk historie til historiedidaktisk teori i planlegging og gjennomføring av undervisning. </li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(14488)/FieldValuesAsText

Emnet er delt mellom faglig fordypning i geografi, historie og samfunnskunnskap. Dette innebærer at det er 7 ulike forelesere involvert fra 3 ulike disiplinfag. Emnet er forsøkt bygd opp slik at undervisningen foregår i bolker sånn at de ulike disiplinfagene får sammenhengende tid. Dette fikk vi tilbakemelding fra studentene på at de likte godt med tanke på at det dermed blir variert og med god bredde.

Som nevnt i forrige bolk, fikk vi tilbakemelding på at inndeling i tematiske deler basert på de ulike disiplinfagene medførte variasjon. Baksiden med dette var at studentene opplevde at det manglet en rød tråd mellom de ulike temaene, slik at man ikke fikk tilstrekkelig sammenheng. Dette kan kobles til det faktum at covid 19 førte til mangel på fysiske treff mellom forelesere og dermed at den røde tråden ble enda mindre synlig. Dette har vi tatt til oss, og i revisjonen av emnet er det nå lagt opp til sammenheng mellom temaer i de tre disiplinfagene. Dette vil medføre dybde og innsikt fra ulike perspektiv i de samme temaene.

Høsten 2020 ble utfordrende på grunn av covid 19 og vedvarende digital undervisningsform. Vi fikk derfor tilbakemelding fra studentene om at det ble litt i overkant mye power point. Dette tar vi selvkritikk på, men samtidig må det innrømmes at målet var å gjennomføre uten å utfordre smitteverntiltakene og samtidig at studentene ikke skulle gå glipp av undervisning. Studentene var motiverte og vi opplevde god deltakelse på de digitale undervisningsøktene.

Vi fikk tilbakemelding på at studentene satte pris på variasjon i vurderingsformer, fra individuell til gruppebasert vurdering av både skriftlige og muntlige innleveringer. Sluttvurderingen i dette emnet ble omgjort fra 6 timers skoleeksamen til 6 timers hjemmeeksamen. Denne endringen innebar at eksamen i større grad ble en øvelse i å anvende teori i praktiske case.

Hjelpemidler iht. emnebeskrivelse

Obligatoriske arbeidskrav:
 - Deltagelse på introduksjonsøkt
 - Deltagelse på historisk/bygeografisk byvandring i Trondheim
 - Godkjent begrunnet årsplan og periodeplan i samfunnsfag utarbeidet i grupper.
 - Godkjent individuell praksisoppgave eller godkjent oppgave med bakgrunn i samfunnsfaglige skoledata
 - Godkjent metodeoppgave utarbeidet i grupper.
 - 2 godkjente skriftlige oppgaver løst individuelt eller i grupper.
 - 1 kort muntlig presentasjon forberedt i grupper

Obligatoriske arbeidskrav vurderes med godkjent/ikke godkjent.

Vurdering:
Individuell skriftlig skoleeksamen.
Godkjente geografisk og historiske atlas og kalkulator type A er tillatte hjelpemidler.

Forkunnskapskrav

Emnet har fire faglige tyngdepunkter, som på flere områder griper inn i hverandre. 

Innenfor feltet rettferdighet og sosial ulikhet vektlegges ulike samfunnsvitenskapelige teorier og innsikter med særlig relevans for barnetrinnet.  
I fokusområdet nærmiljø, familie, likestilling og arbeid vektlegges regional utvikling, sted og ressursmessige forutsetninger.  
Innenfor tyngdepunktet norsk og internasjonal historie vektlegges et utvalg perioder og temaer fra førhistorisk (arkeologisk) tid til middelalderen. 
Det fjerde tyngdepunktet tematiserer begynneropplæring, overgangen til ungdomsskolen, års- og periodeplanlegging og elevvurdering på barnetrinnet, samt samfunnsfagdidaktisk teori med særlig relevans for de øvrige fokusområdene, f. eks. museums- og ekskursjonsdidaktikk, lokalhistorie og kildebruk.


Endelig pensumliste legges ut på Blackboard før studiestart.



Forelesninger, selvstendig arbeid og arbeid i grupper. Seminar. Løsning av obligatoriske og andre oppgaver individuelt og i grupper. Ekskursjon/byvandring. Praksis i skolen.

KUNNSKAP
 - har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier og prosesser innenfor feltene rettferdighet og sosial ulikhet og videre om nærmiljø, familie, likestilling og arbeid med vekt på regionale forhold, variasjoner i rom og utvikling over tid.
 - har bred kunnskap om et utvalg perioder fra førhistorisk tid til og med middelalderen samt om hva disse har betydd for senere utvikling og hvordan historiefortellinger om disse periodene har blitt brukt.
 - har bred kunnskap om aktører, strukturer, prosesser, interesser, ideologier og maktforhold.
 - har bred kunnskap om forskningsmetoder for tekstanalyse og om fagdidaktiske tilpasninger for bruk av disse i skolen.
 - har bred kunnskap om begynneropplæring i samfunnsfag og om overgangen til ungdomsskolen og har kjennskap til utviklingsarbeid innenfor disse feltene.
 - har bred kunnskap om samfunnsfagdidaktiske teorier, tradisjoner og sentralbegreper. 

FERDIGHETER
Kandidaten
 - kan identifisere sammenhenger mellom emnets temaområder og forklare hvordan de griper inn i hverandre.
 - kan bruke vitenskapsfaglige innsikter og kunnskap om skolefaget til å planlegge og gjennomføre samfunnsfagundervisning som fremmer progresjon i læring.
 - kan planlegge og gjennomføre begynneropplæring. 
 - kan vurdere forholdet mellom kunnskaper, ferdigheter og holdninger i skolefaget og kan arbeide med verdier og holdninger.
 - kan samarbeide i skriveprosesser frem mot akademiske tekster som bygger på skriftlige kilder og bruk av kildekritiske ferdigheter.
 - kan reflektere over og praktisere samfunnsfaget som arena for åpen og demokratisk meningsbrytning og for læring om demokrati og samfunnsdeltaking

GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten
 - kan finne frem til elektroniske læringsressurser og kilder og oppdatere seg faglig
 - kan reflektere selvstendig over samfunnsfaglige spørsmål
 - kan tilpasse opplæringen til elever som trenger ulike mengder og ulike typer faglige utfordringer og støtte

Rettferdighet, sosial ulikhet og undervisning i samfunnsfag (1-7)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(8621)/FieldValuesAsText

Fra referansegrupperapporten: -Foreleserne kommer godt forberedt til timene og kan faget sitt godt-Gode tilbakemeldinger på de obligatoriske oppgavene som har blitt gjennomført i timene.-Studentene opplevede at det var en mismatch mellom emnebeskrivelsen og det faglige tyngdepunktet i fordelingen mellom forelesninger.-Studentene ga uttrykk for at de savnet mer didaktikk-Studentene mente det var for mange obligatoriske oppgaver

Studentene ga tilbakemelding på at de obligatoriske oppgavene var relevante og ga godt læringsutbytte, men de ga samtidig uttrykk for at det ble for mange obligatoriske oppgaver som tok for mye fokus.Ansvarlige for emnet kommer derfor til å jobbe med å bake obligatoriske oppgaver inn i forelesningsrekka og legge opp til arbeid med foreleser tilstede som veileder. Studentene ga tilbakemelding på at emnet inneholder for lite didaktisk fokus.Ansvarlig for emnet kommer derfor til å oppfordre forelesere til å koble inn et didaktisk perspektiv på de ulike temaene det foreleses i.

-Studentene ga uttrykk for at de ønsket mer variasjon, som f eks mer ekskursjon og museumsbesøk-Studentene ønsket også mer tilrettelegging og bruk av diskusjon og meningsutveksling-Studentene ønsket også at forelesere brukte metodikk som studentene igjen kan bruke på sine kommende elever-Egeninnsatsen fra studentene har vært god. Spesielt med tanke på i overkant mye obligatorisk aktivitet.

-Emneansvarlig kommer til å legge opp til at obligatorikken blir koblet tettere opp mot forelesningene og at det gjennomføres med mer veiledning

Forkunnskapskrav:
Som opptakskrav til studieprogrammet, se studiets studieplan.




Endelig pensumliste legges ut på Blackboard før studiestart.
Den kan også søkes opp på Innsida.


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(1933)/FieldValuesAsText

Innføring i samfunnsfag Del 2 (1-7) - MGLU2107