0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Undervisnings- og læringsaktivitetene i emnet:Undervisningsformen er en kombinasjon av presentasjon av fagstoff, gruppearbeid og diskusjonsoppgaver. I gruppearbeidene er det fokus på å jobbe med oppgaver som er relevante for praksis; vi lar studentene kjenne på hvordan elevene kan oppleve forskjellige matematiske tema. Studentene trekker frem vertikale tavler som en arbeidsform de likte ekstra godt. Studentene har gitt tilbakemelding om at de er fornøyde med den varierte undervisninga og mener at undervisningsøktene er praksisrelevante og eksamensrelevante. I referansegrupperapporten påpeker studentene imidlertid at det har vært litt misnøye med at strykprosenten på Nasjonal deleksamen i år var høyere hos oss enn tidligere år, og de foreslår at noe av innholdet i øktene endres slik at det i enda større grad tilpasses eksamen. Det kan være en fordel at emneansvarlig ser over det sist gitte eksamenssettet og gjør en vurdering på om flere tema innenfor algebra bør trekkes inn i øktene.  Vurderingsformen(e) i emnet:Eksamen i emnet er muntlig eksamen etter høstsemesteret, der vi brukte interne sensorer, og nasjonal deleksamen med eksterne sensorer etter vårsemesteret. I begge semestrene har vi obligatoriske arbeidskrav. I vårsemesteret var det ene arbeidskravet en fagtekst, i vårsemesteret var det et større arbeid i læringsteori, i tillegg til akademisk lesing og øvinger i begge semestrene. Studentene er spesielt fornøyde med øvingene, og har gitt tilbakemelding om at det er spesielt positivt at vi har satt inn oppgaver fra nasjonal deleksamen i vårsemesterets øvinger og at øvingene føles relevante for eksamen. De skriver i referansegrupperapporten av øvingene gjenspeiler det de har arbeidet med i timen og at de syntes det er en finmåte å jobbe med faget på Vi prøvde oss igjen på akademisk lesing dette året, og tilbakemeldingene på det er at studentene ikke ser poenget med det. Vi vet av erfaring at de kommer til å se det poenget når de begynner på arbeidet med FoU-oppgave og masteroppgave, men dette må tydeliggjøres mer for de i løpet av året hvis vi skal fortsette. En endring fra tidligere år er at innleveringen «Tenkt praksisoppdrag» er fjernet fra vårsemesteret for å lette litt på studentenes arbeidsmengde, Vårsemesteret blir dermed helt uten arbeidsoppdrag knyttet til undervisning og praksis. Til senere år kan man tenke på om man kan få inn dette perspektivet, men uten at det gjør at arbeidsmengden øker betraktelig Vurdering av læringsmiljøet i emnet:Læringsmiljøet i emnet oppleves som godt. Det varierer selvfølgelig noe fra klasse til klasse, men jevnt over så har oppmøtet i øktene vært godt, og studentene deltar aktivt, noe de bekrefter i emnerapporten.

Angående pensum sier studentene at Tall og tanke-bøkene er lærerike, mens Delta 2.0 er krevende å lese. Studentene rapporterer at arbeidet med at Delta gikk bedre enn de trodde på forhånd, men at det er krevende å forstå innholdet og at de ikke helt forstår meningen med å jobbe med temaet læringsteori i Delta.

NTNU:TIA:REST

Institutt for lærerutdanning

Department of Teacher Education

Ingen hjelpemidler tillatt.

Hjelpemidler iht. emnebeskrivelse

Norsk

Mer om vurdering

Inntil 5 obligatoriske arbeidskrav. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent/ikke godkjent.Vurdering: Vurderingsformene for matematikk 1 inneholder en nasjonalt gitt skriftlig skoleeksamen med varighet fire klokketimer, med et omfang tilsvarende 5 studiepoeng. Denne avholdes på sentralt gitt dato mot slutten av vårsemesteret. Nasjonal deleksamen må være bestått for å få godkjent emnet Matematikk 1. Eksamen skal prøve følgende fire læringsutbyttebeskrivelser anvendt på det matematikkfaglige emnet algebraisk tenkning:Kandidaten<ul><li>har dybdekunnskap om matematikken elevene arbeider med på barnetrinnet med spesiell vekt på begynneropplæringen</li><li>har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring</li><li>har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler</li><li>kan analysere og vurdere elevers argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring</li></ul>Algebraisk tenkning går på tvers av ulike matematiske temaer som det jobbes med på 1.-7. trinn. Slik tenkning innebærer søk etter samvariasjon, generelle strukturer, mønstre og relasjoner, beskrivelse av disse ved bruk av ord og symboler, og resonnering og argumentasjon. Det skjer her i arbeid med tall og regneoperasjoner, og situasjoner fra matematikk eller «virkeligheten» som omhandler samvariasjon mellom størrelser. Et viktig aspekt ved algebraisk tenking er bruk av ord eller symboler til å beskrive vilkår en størrelse skal oppfylle, som for eksempel i arbeid med ligninger og ulikheter.Delvurderingene:<ul><li>Del 1 etter høstsemesteret: Individuell muntlig eksamen, karakterskala A-F</li><li>Del 2 etter vårsemesteret: Individuell skriftlig eksamen, karakterskala A-F</li></ul>Delvurderinger kan tas opp eller forbedres enkeltvis. Alle delvurderinger må være bestått for å få karakter i emnet.Tillatte hjelpemidler under muntlig eksamen: I forberedelsestiden er alle skriftlige hjelpemidler tillat. Under eksaminasjonen er det tillatt med stemplede notatark skrevet under forberedelsestiden.

Faglig innhold

I emnet arbeides det med sentrale didaktiske og faglige sider ved matematikkundervisning på trinn 1-7, med spesiell vekt på begynneropplæringen. Viktig i emnet er arbeid med ulike aspekt ved tall og tallbehandling inkludert posisjonssystemets sentrale betydning. Utvikling av grunnleggende tallforståelse er sentralt. Kunnskap om additive strukturer knyttes til arbeid av varierte strategier i arbeid med tall og regneoperasjoner. Videre arbeides det med utforskning av sammenhenger mellom tall, og hvordan generalisering av egenskaper ved tall legger til rette for algebraisk tenking. Sentralt i emnet er også arbeid med begrepsutvikling i geometri og måling.

Kursmateriell

Endelig pensumliste legges ut på Blackboard før studiestart.

Læringsutbytte

Kunnskap:Kandidaten<ul><li>har dybdekunnskap om matematikken elevene arbeider med på barnetrinnet med spesiell vekt på begynneropplæringen</li><li>har kunnskap i tidlig algebra og geometri, og kan knytte denne kunnskapen til lærestoffet på barnetrinnet</li><li>har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler</li><li>har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn</li><li>har kunnskap om matematikkfagets innhold i barnehagen og på ungdomstrinnet og om overgangene fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn</li><li>har kunnskap om hvordan grunnleggende ferdigheter medvirker til utviklingen av matematisk kompetanse</li><li>har kunnskap om relevante forskningsmetoder i matematikkdidaktikk og etikk knyttet til forskning som involverer elever</li></ul>Ferdigheter:Kandidaten<ul><li>kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 1-7 med spesiell vekt på begynneropplæringen</li><li>kan legge til rette for tidlig innsats og tilpasse opplæringen til elevens ulike behov</li><li>kan vurdere elevenes måloppnåelse, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger</li><li>kan benytte relevante forskningsmetoder i matematikkdidaktikk på en etisk forsvarlig måte.</li></ul>Generell kompetanse:Kandidaten<ul><li>har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling</li><li>har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

I undervisninga vil det bli benyttet ulike og varierte arbeidsformer som for eksempel forelesning, gjennomgåing av eksempler og oppgaver, verksted- og stasjonsundervisning, eget arbeid med oppgaver og episoder og caser hentet fra praksis, undersøkelsesvirksomhet, presentasjoner for medstudenter og undervisning i praksisfeltet. Faget skal formidle og engasjere studentene i vitenskapelige arbeidsformer. Utforskende læringsprosesser skal fremme studentenes selvstendighet, analytiske ferdigheter og kritisk refleksjon. Store deler av undervisninga er prosessorientert der en induktiv arbeidsform med stor grad av studentaktivitet er sentral. Noe arbeid vil være individuelt og noe vil være arbeid i grupper med varierende sammensetning. I løpet av studiet vil det bli gitt et visst antall arbeidsoppdrag av ulik karakter som skal resultere i skriftlige innleveringer eller muntlige framføringer. Det vil bli gitt ulike former for veiledning og respons underveis i dette arbeidet, både fra faglærere og medstudenter.

Obligatoriske arbeidskrav iht. emnebeskrivelsen

Matematikk 1 (1-7) emne 2

Lærer- og lektorutdanning

Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn - masterstudium (5-årig)

Grunnskolelærerutdanning 1-7 med vekt på realfag

Grunnskolelærerutdanning 1-7

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(20004)/FieldValuesAsText

Ingen utviklingsplan for MGLU2103 2020, men vi har tatt inn pensumboken om algebra nevnt i emnerapporten

Undervisnings- og læringsaktivitetene i emnet:Undervisningsformen er variert med presentasjon av fagstoff, gruppearbeid og diskusjonsoppgaver. I gruppearbeidene er det fokus på å jobbe med oppgaver som er relevante for senere praksis, vi lar studentene kjenne på hvordan elevene kan oppleve forskjellige matematiske tema. Studentene har gitt tilbakemelding om at de er fornøyde med den varierte undervisninga og mener mange av oppgavene er praksisrelevante. I referansegrupperapporten skriver studentene at aktiviteter som elle melle og funksjonsmaskiner er aktiviteter de husker godt og lærer mye av. Vi har også hatt noe digital undervisning dette studieåret og prøvd å løst det på best mulig måte, noe som er utfordrende når undervisningsformen er noe annet enn ren «forelesning». Studentene har gitt tilbakemelding om at det har fungert godt, men at vanlig undervisning selvfølgelig er å foretrekke. Vurderingsformen(e) i emnet:Eksamen i emnet er muntlig eksamen etter høstsemesteret, og nasjonal deleksamen etter vårsemesteret. Begge ble gjennomført digitalt. Vi hadde håpet å gjennomføre muntlig på campus, men usikkerheten rundt koronasituasjonen gjorde at vi tok en avgjørelse om å gå for digitalt for å unngå at noen studenter ikke kunne møtt pga. restriksjoner. Selve gjennomføringen digitalt fungerte fint, men det som var et større problem var at vi måtte bruke interne sensorer. Når man har seks paralleller over fire dager blir det et stort lappeteppe for å få på plass sensorer og spesielt da det ble sykdom hos både eksaminatorer og sensorer. Sykdom er det uansett vanskelig å gjøre noe med, men det å faktisk få på plass nok sensorer er mye enklere når man får bruke eksterne. Det er vanskelig å motivere studentene til nasjonal deleksamen og de, som oss faglærere, synes det er vanskelig å se hvorfor de må ha denne eksamenen. Studentene har allikevel gitt tilbakemelding om at de er fornøyde med hvordan vi har valgt å løse det med tanke på undervisning og øvinger, så dette er noe vi vil fortsette med. I løpet av semesteret har vi også obligatoriske arbeidskrav. Studentene er i all hovedsak vært fornøyde øvingene, og har gitt tilbakemelding om at det er positivt at vi har satt inn oppgaver fra nasjonal deleksamen i vårsemesterets øvinger. Vi prøvde oss igjen på akademisk lesing dette året, og tilbakemeldingene på det er at studentene ikke ser poenget med det. Vi vet av erfaring at de kommer til å se det poenget når de begynner på FoU-skrivingen, men dette må tydeliggjøres mer for de i løpet av året hvis vi skal fortsette. Det er også gitt tilbakemelding om at det er litt mye arbeid på vårsemesteret og at det tenkte praksisoppdraget ikke fungerer optimalt. Man kan vurdere å enten endre på formen, eventuelt ta det ut. Vurdering av læringsmiljøet i emnet:Læringsmiljøet i emnet oppleves som godt. Det varierer selvfølgelig fra klasse til klasse og jeg vet at noen klasser for eksempel har slitt en del med den digitale undervisningen, men vi har ikke fått tilbakemeldinger på problemer med læringsmiljø.

Etter endt undervisning våren 2022 gjennomførte vi en spørreundersøkelse som var åpen for alle studentene på kullet (rundt 190 studenter), men kun 21 valgte å svare. Her er allikevel et sammendrag av resultatene.På spørsmål om pensum sier studentene at Tall og tanke-bøkene er mest lærerike, mens Delta 2.0 scorer lavest her. Den er også trukket fram som mest krevende å lese mens Tall og tanke-bøkene er minst krevende. De resterende bøkene/kapitlene/artiklene scorer ganske jevnt.Rundt 80% av de som svarte mener det er god til meget god sammenheng mellom pensum og undervisning. På spørsmål om helheten i emnet svarer studentene at de får mest utbytte av undervisning og arbeid med øvinger, mens arbeid med fagtekst, tenkt praksisoppdrag og akademisk lesing gir minst læringsutbytte. Ca 80% mener det er god til meget god kvalitet på undervisningen i emnet. Det de savner fra undervisningen er mer fokus på overgangen mellom barnehage og skole. Dette er noe vi faglærere mener vi jobber med i store deler av faget, men det blir muligens ikke eksplisitt nok for studentene. Dette kan vi tenke på videre. Siden dette er det siste matematikkfaget de flere av studentene har før de starter å jobbe i skolen, spurte vi også litt rundt hva de tenker om det, om de føler de har fått det grunnlaget de trenger. Her var det litt delte meninger, der noen føler seg klare, mens andre ikke føler seg godt nok forberedt. Det er allikevel ikke et spesielt tema som skiller seg ut som det de savner, bortsett fra kanskje begynneropplæring. Dette tyder på at vi ikke får fram tydelig nok at store deler av det vi jobber med i emnet faktisk er begynneropplæring På spørsmål om arbeidskrav mener flertallet at balansen mellom individuelt arbeid og gruppearbeid har vært god, men 23% mener det kunne vært mer individuelt arbeid. Her har det også kommet inn en tilbakemelding om at på praksisoppdragene (som er gruppearbeid) har det vært for enkelt for noen å lure seg unna med å bidra kun med en liten del.

Inntil 5 obligatoriske arbeidskrav. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent/ikke godkjent.Vurdering: Vurderingsformene for matematikk 1 inneholder en nasjonalt gitt skriftlig skoleeksamen med varighet fire klokketimer, med et omfang tilsvarende 5 studiepoeng. Denne avholdes på sentralt gitt dato mot slutten av vårsemesteret. Nasjonal deleksamen må være bestått for å få godkjent emnet Matematikk 1. Eksamen skal prøve følgende fire læringsutbyttebeskrivelser anvendt på det matematikkfaglige emnet algebraisk tenkning:Kandidaten<ul><li>har dybdekunnskap om matematikken elevene arbeider med på barnetrinnet med spesiell vekt på begynneropplæringen</li><li>har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring</li><li>har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler</li><li>kan analysere og vurdere elevers argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring</li></ul>Algebraisk tenkning går på tvers av ulike matematiske temaer som det jobbes med på 1.-7. trinn. Slik tenkning innebærer søk etter samvariasjon, generelle strukturer, mønstre og relasjoner, beskrivelse av disse ved bruk av ord og symboler, og resonnering og argumentasjon. Det skjer her i arbeid med tall og regneoperasjoner, og situasjoner fra matematikk eller «virkeligheten» som omhandler samvariasjon mellom størrelser. Et viktig aspekt ved algebraisk tenking er bruk av ord eller symboler til å beskrive vilkår en størrelse skal oppfylle, som for eksempel i arbeid med ligninger og ulikheter.Delvurderingene:<ul><li>Del 1 etter høstsemesteret: Individuell muntlig eksamen, karakterskala A-F</li><li>Del 2 etter vårsemesteret: Individuell skriftlig eksamen, karakterskala A-F</li></ul>Delvurderinger kan tas opp eller forbedres enkeltvis. Alle delvurderinger må være bestått for å få karakter i emnet.Tillatte hjelpemidler under muntlig eksamen: I forberedelsestiden er alle skriftlige hjelpemidler tillat. Under eksaminasjonen er det tillatt med stemplede notatark skrevet under forberedelsestiden.

Kunnskap:Kandidaten<ul><li>har dybdekunnskap om matematikken elevene arbeider med på barnetrinnet med spesiell vekt på begynneropplæringen</li><li>har kunnskap i tidlig algebra og geometri, og kan knytte denne kunnskapen til lærestoffet på barnetrinnet</li><li>har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler</li><li>har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn</li><li>har kunnskap om matematikkfagets innhold i barnehagen og på ungdomstrinnet og om overgangene fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn</li><li>har kunnskap om hvordan grunnleggende ferdigheter medvirker til utviklingen av matematisk kompetanse</li><li>har kunnskap om relevante forskningsmetoder i matematikkdidaktikk og etikk knyttet til forskning som involverer elever</li></ul>Ferdigheter:Kandidaten<ul><li>kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 1-7 med spesiell vekt på begynneropplæringen</li><li>kan legge til rette for tidlig innsats og tilpasse opplæringen til elevens ulike behov</li><li>kan vurdere elevenes måloppnåelse, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger</li><li>kan benytte relevante forskningsmetoder i matematikkdidaktikk på en etisk forsvarlig måte.</li></ul>Generell kompetanse:Kandidaten<ul><li>har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling</li><li>har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(14485)/FieldValuesAsText

Generelt har studentene vært fornøyd med dette emnet. De gir tilbakemelding om at undervisningen er god og praksisrelevant og det er god sammenheng i emnet. De har også gitt tilbakemelding om at øvingene i faget har vært en hjelp mot eksamen og at praksisoppdragene har vært gode. Dette er første runde med gjennomføring av nasjonal deleksamen, og det har selvfølgelig formet vårsemesteret. Vi føler allikevel at vi har klart å holde fast ved det vi syns er viktig i emnet, og klarte å unngå alt for mye "teach to the test" Praksis ligger nå tidlig i semesteret, og vi gjennomførte heller et "tenkt" praksisoppdrag, litt likt det vi måtte gjøre året før pga. coronasituasjonen. Dette har fungert godt. Digital undervisning har også fungert helt ok, men vi har valgt å ikke ta opp og legge ut etterpå. Dette fordi undervisningen består av mest diskusjoner og arbeid med oppgaver, ikke så mye tradisjonell forelesning. Studentene har vært fornøyde med pensumlitteraturen. Vi legger til en bok om algebraisk tenking, da vi trenger litt mer litteratur fram mot nasjonal deleksamen

Læringsutbyttet er oppdatert og relevant. Tema blir tatt opp i oppstarten av semesteret og står i semesterplanen.

Undervisningsformen er variert med presentasjon av fagstoff, gruppearbeid og diskusjonsoppgaver. I gruppearbeidene er det fokus på å jobbe med oppgaver som er relevante for senere praksis, vi lar studentene kjenne på hvordan elevene kan oppleve forskjellige matematiske tema. Studentene har gitt tilbakemelding om at de er fornøyde med den varierte undervisninga og mener mange av oppgavene er praksisrelevante.

Eksamen i emnet er muntlig eksamen, praktisk gruppeeksamen og nasjonal deleksamen. Alle ble gjennomført digitalt, og det har fungert godt. Det eneste studentene har gitt tilbakemelding på her er at de savnet litt mer støtte fra eksaminator under muntlig eksamen, ellers har de vært fornøyde.Grunnet forskjellig karakterkode på de forskjellige deleksamenene, vil den praktiske gruppeeksamenen bli omgjort til et obligatorisk gruppearbeid ved neste gjennomføring I løpet av semesteret har vi også obligatoriske arbeidskrav. Studentene er i all hovedsak vært fornøyde øvingene, og har gitt tilbakemelding om at det er positivt at vi har satt inn oppgaver fra nasjonal deleksamen i vårsemesterets øvinger. Vi fikk ikke tatt inn akademisk lesing dette året fordi vi måtte tenke litt annerledes på ressursbruk, men planen er å prøve på nytt neste studieår fordi vi har fått tilbakemeldinger fra de som har studentene på tredjeåret at de ser nytten av det.

Inntil 5 obligatoriske arbeidskrav.
Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent/ikke godkjent.

Vurdering: 
Vurderingsformene for matematikk 1 inneholder en nasjonalt gitt skriftlig skoleeksamen med varighet fire klokketimer, med et omfang tilsvarende 5 studiepoeng. Denne avholdes på sentralt gitt dato mot slutten av vårsemesteret.
Nasjonal deleksamen må være bestått for å få godkjent emnet Matematikk 1. Eksamen skal prøve følgende fire læringsutbyttebeskrivelser anvendt på det matematikkfaglige emnet algebraisk tenkning: 

Kandidaten 

- har dybdekunnskap om matematikken elevene arbeider med på barnetrinnet med spesiell vekt på begynneropplæringen 
- har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring 
- har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler 
- kan analysere og vurdere elevers argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring 

Algebraisk tenkning går på tvers av ulike matematiske temaer som det jobbes med på 1.-7. trinn. Slik tenkning innebærer søk etter samvariasjon, generelle strukturer, mønstre og relasjoner, beskrivelse av disse ved bruk av ord og symboler, og resonnering og argumentasjon. Det skjer her i arbeid med tall og regneoperasjoner, og situasjoner fra matematikk eller «virkeligheten» som omhandler samvariasjon mellom størrelser. Et viktig aspekt ved algebraisk tenking er bruk av ord eller symboler til å beskrive vilkår en størrelse skal oppfylle, som for eksempel i arbeid med ligninger og ulikheter. 

- Del 1 etter høstsemesteret - Individuell muntlig eksamen, karakterskala A-F
- Del 2 tidlig i vårsemesteret  praktisk gruppeeksamen, karakterskala bestått/ikke bestått
- Del 3 etter vårsemesteret - Individuell skriftlig eksamen, karakterskala A-F

Delvurderinger kan tas opp eller forbedres enkeltvis.

Alle delvurderinger må være bestått for å få karakter i emnet.

I emnet arbeides det med sentrale didaktiske og faglige sider ved matematikkundervisning på trinn 1-7, med spesiell vekt på begynneropplæringen. Viktig i emnet er arbeid med ulike aspekt ved tall og tallbehandling inkludert posisjonssystemets sentrale betydning. Utvikling av grunnleggende tallforståelse er sentralt. Kunnskap om additive strukturer knyttes til arbeid av varierte strategier i arbeid med tall og regneoperasjoner. Videre arbeides det med utforskning av sammenhenger mellom tall, og hvordan generalisering av egenskaper ved tall legger til rette for algebraisk tenking. Sentralt i emnet er også arbeid med begrepsutvikling i geometri og måling, og i statistikk og sannsynlighet.
av egenskaper ved tall legger til rette for algebraisk tenking. Sentralt i emnet er også arbeid med begrepsutvikling i geometri og måling, og i statistikk og sannsynlighet.

Endelig pensumliste legges ut på Blackboard før studiestart.


I undervisninga vil det bli benyttet ulike og varierte arbeidsformer som for eksempel forelesning, gjennomgåing av eksempler og oppgaver, verksted- og stasjonsundervisning, eget arbeid med oppgaver og episoder og caser hentet fra praksis, undersøkelsesvirksomhet, presentasjoner for medstudenter og undervisning i praksisfeltet. Faget skal formidle og engasjere studentene i vitenskapelige arbeidsformer. Utforskende læringsprosesser skal fremme studentenes selvstendighet, analytiske ferdigheter og kritisk refleksjon.
Store deler av undervisninga er prosessorientert der en induktiv arbeidsform med stor grad av studentaktivitet er sentral. Noe arbeid vil være individuelt og noe vil være arbeid i grupper med varierende sammensetning. I løpet av studiet vil det bli gitt et visst antall arbeidsoppdrag av ulik karakter som skal resultere i skriftlige innleveringer eller muntlige framføringer. Det vil bli gitt ulike former for veiledning og respons underveis i dette arbeidet, både fra faglærere og medstudenter.
   


Kunnskap
Kandidaten
- har dybdekunnskap om matematikken elevene arbeider med på barnetrinnet med spesiell vekt på begynneropplæringen
- har kunnskap i tidlig algebra og geometri, og kan knytte denne kunnskapen til lærestoffet på barnetrinnet
- har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler
- har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn
- har kunnskap om matematikkfagets innhold i barnehagen og på ungdomstrinnet og om overgangene fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn
- har kunnskap om hvordan grunnleggende ferdigheter medvirker til utviklingen av matematisk kompetanse
- har kunnskap om relevante forskningsmetoder i matematikkdidaktikk og etikk knyttet til forskning som involverer elever

Ferdigheter
Kandidaten
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 17 med spesiell vekt på begynneropplæringen 
- kan legge til rette for tidlig innsats og tilpasse opplæringen til elevens ulike behov
- kan vurdere elevenes måloppnåelse, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger
- kan benytte relevante forskningsmetoder i matematikkdidaktikk på en etisk forsvarlig måte.

Generell kompetanse
Kandidaten
- har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling 
- har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse 


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(8618)/FieldValuesAsText

Matematikk 1 (1-7) emne 2 - MGLU2103