0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Planlagte endringer handlet først og fremst om metodikken i emnet. I gjennomføringen av emnet ble digitale verktøy nedtonet, men beholdt i en annen form. Emnet hadde høsten 2023 stort fokus på faglig innhold og ønsket å variere arbeidsformene slik at disse ikke kun var knyttet til digitale verktøy. I emneevalueringen som studentene gjorde, kom det fram stor tilfredshet med varierte arbeidsformer. Andre endringer ble ikke gjort, men emneplanen ble revidert og ny plan gjelder fra høst-24.

I og med at teamet, inkludert emneansvarlig på MGLU1113 (høst-23) var helt nytt, fulgte vi eksisterende emneplan. Ingen av oss på teamet var involvert i utformingen av den eksisterende planen og det er derfor vanskelig for oss å vurdere feks. hensikten (som var planlagt av forrige emneansvarlig) med vurderingsformene. Vi kan vurdere læringsaktiviteter og si noe om hvordan studentene responderte på de valgte vurderingsformene. <ul><li>Undervisningen var lagt opp med forelesning og seminarer. Vi gjennomførte all undervisning i klassene (ca. 40 studenter i hver klasse) og fikk da til dialogbaserte forelesninger og tett oppfølging i seminar. Undervisningsformene var lagt opp med tanek på studentaktivitet og stor grad av studentinvolvering. Innholdet var i stor grad knyttet til caseoppgaver og oppgaver der de jobbet med styringsdokumenter og læreplaner. I og med at en stor del av emnet omfatter didaktiske problemstillinger, ble dette naturlig nok sentralt i casoppgavene, da som feks utforming av undervisningsopplegg. </li><li>Studentene likte å jobbe med digitalt nettsted (i lite omfang) som en del av vuderingsformen. </li><li>Emnet som helhet fikk utrolig gode tilbakemeldinger på læringsmiljøet og trivse. VI hadde svært godt oppmøte (langt over de 75% som var obligatorisk). Aktive og deltakende studenter som ga respons på at faget var interessant og relevant. </li><li>Faglig innhold og læringsutbytte: Vi endret noe pensum, men mye av det som allerede lå til grunn for emnet vurderte vi til å være både hensiktsmessig og relevant. </li><li>Vi gjorde noen endringer på emnet, blant annet vurderingsformen. Vi vurderte eksisterende vurderingsform til ikke å samsvare godt nok med læringsaktiviteter og innhold som beskrevet i emneplanen. Vi beholder digitalt nettsted som arbeidskrav, men tok det ut som eksamen. </li><li>Vi har i ny emneplan prøvd å legge til rette for en tettere sammenheng mellom læringsaktiviteter og læringsutbytteformuleringer, og synliggjort det bla annet gjennom ny vurderingsordning.</li></ul>

NTNU:TIA:REST

Institutt for lærerutdanning

Department of Teacher Education

Norsk

Mer om vurdering

Obligatoriske arbeidskrav<ul><li>Deltakelse på tre seminar-rekker</li><li>Deltakelse på estiske dager</li><li>Deltakelse i 2 PBL-arbeid der minst ett av disse har en digital tilnærming</li><li>to oppgaver koblet til praksisen</li></ul>Vurderingsordning eksamenMappevurdering. Mappen skal inneholde et digitalt nettsted om norsk grunnskole utviklet i grupper. I tillegg skal hver kandidat levere et individuelt refleksjonsskriv som skal beskrive kandidatens refleksjoner over faglig og sosial samhandling i sammenheng med utviklingen av nettstedet.Mappen skal også inneholde en individuell oppgave der kandidaten skal vise evne til å synliggjøre forståelse av sammenheng mellom teori fra pensum i emnet og praksis og egen utvikling av lærerrollen.Karakterskala: bestått/ ikke bestått

Forkunnskapskrav

Forkunnskapskrav: Som opptakskrav til studieprogrammet, se studiets studieplan.

Faglig innhold

Gjennom syklus 1 skal studenten skaffe seg kunnskaper om elevene på trinn 1-7sin læring og utvikling og lærerens ferdigheter i å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Arbeidet læreren gjør for å skape et godt læringsmiljø for alle elever i en skole preget av sosialt, religiøst og kulturelt mangfold, står sentral i Pel 1, det første året. Studenten skal utvikle et reflektert og kritisk forskerperspektiv på skolens virksomhet og på egen praksis. . Emnet ivaretar også studentenes utvikling av Profesjonsfaglig Digital Kompetanse (PfDK). 

Kursmateriell

Endelig pensumliste legges ut på Blackboard før studiestart.

Læringsutbytte

KunnskapStudenten har<ul><li>- brei kunnskap om sentrale didaktiske prinsipp, herunder varierte arbeids- og vurderingsformer</li><li>- kunnskap om hvordan de grunnleggende ferdigheter og dybdelæring kan bidra til læring og utvikling hos elevene</li><li>- brei kompetanse i samhandling og har erfart hvordan dette kan bidra til læring</li><li>- brei kunnskap om motivasjon og hvordan denne kan fremmes for bedre læring</li><li>- utviklet kunnskap om ulike perspektiver på læringsmiljø, klasseledelse og ledelse for læring</li><li>- kunnskap om ulike metoder for observasjon</li><li>- kunnskap og erfaring i hvordan praktiske, skapende og estetiske læringsprosesser kan påvirke læring</li></ul>FerdigheterStudenten kan -<ul><li>anvende fagbegrep, begrunne og reflektere over didaktiske valg og benytte dette i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring</li><li>reflektere over læring og læringsprosesser og lede elever i deres utvikling gjennom bygging av konstruktive og inkluderende miljø for læring</li><li>bruke noen digitale verktøy for å fremme læring</li><li>vise kompetanse til å bruke utforskende undervisning</li><li>planlegge og gjennomføre observasjoner</li></ul>Generell kompetanseStudenten<ul><li>kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevene med utgangspunkt i eksisterende rammefaktorer og gjeldende læreplanverk</li><li>har erfart og kan reflektere over og anvende forskningsbasert kunnskap til å utøve god klasseledelse og til å bygge trygge og inkluderende læringsmiljø</li><li>har begynnende innsikt i overføringen mellom allmenn didaktiske prinsipper og egen utøvelse av undervisning</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Emnet pedagogikk og elevkunnskap er tilrettelagt som problembaserte tema bygget på samarbeidslæring med ulike faglige forankringer i kombinasjon med seminararbeid. Hvert problembaserte arbeid vil ha en felles oppstart og avslutning.Obligatoriske aktiviteter<ul><li>Deltakelse på tre seminar-rekker </li><li>Deltakelse i estiske dager</li><li>Deltakelse på 2 PBL-arbeid, der minst ett av disse har en digital tilnærming</li></ul>

Deltakelse på tre seminar

Deltakelse i 2 PBL-arbeid

Pedagogikk og elevkunnskap 1 (1-7)

Lærer- og lektorutdanning

Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(25494)/FieldValuesAsText

Flere av lærerne som har vært aktive i utviklingsarbeidet over flere år, skal slutte så det viktigste tiltaket nå er å få flere nye lærere inn i emnet, slik at det blir en fortsettelse på utviklingsarbeidet og at alt arbeid og den røde tråden i utviklingsarbeidet ikke forsvinner. Vi er altså inne i en implementeringsfase, en fase som kan være nok så viktig som konstant nytenkende og utvikling. Utviklingsarbeid er sårbart hvis det bare er noen få som arbeider med det. Nå trenger vi flere hoder. I tillegg så har vi i år arbeidet sammen med de andre fagene som studentene møter det første året (se mer under).

Emnet tilhører de emnene som ferske studenter møter i starten av utdanningen. Det betyr at vi, i tillegg til det faglige, er nødt til å fostre holdningsarbeid om hvordan det er å være student til forskjell fra tidligere erfaringer som elev. Dette er i vår modell, våre arbeidsformer, vår eksamensform etc. innbakt i emnet. En av tingene som studentene omtaler som en stor forskjell er våre krav på samarbeid, men de er til 99% positive til hvordan de har utviklet seg både i samarbeid og gjennom samarbeid. Videre sier studentene at arbeidsformene er relevante for å bli lærer, hvilket vi tolker som at de i tillegg til kunnskap om tematikkene, får innsikt i, øver ferdigheter som de forstår er "lærerferdigheter" og at deres forståelse og holdninger til lærerjobben blir påvirket eller endret. Vi har jo også bakt inn PfDK, hvilket de sier at de forstår er relevant etter å ha vært i praksis i løpet av høsten. Vår tenkning bygger i tillegg på å ha fokus på å hjelpe studentene med å forstå hva de skal gjøre når de ikke er i undervisning på campus. Vi gir tydlige instrukser for hvordan de skal forberede seg, og hvordan de skal følge opp arbeidet som vi har gjort i undervisning. Dette medfører at de arbeider mer kontinuerlig i hele semesteeret og ikke ta skippertak på slutten, når eksamen nærmer seg.

Ettersom PEL 1 i samarbeid med LÆR1000 og Norsk 1 alle ser at det er en del studentkvaliteter som vi bør øve studentene i allerede i oppstarten av studiet, f.eks. å lese tekst, se ulike tekster i sammenheng, studieteknikk, kritisk tenkning, å tørre å dele sine refleksjoner muntlig, skrive faglig så mener vi at fagene de første semesteret skulle få litt flere timer per emne, da denne opplæring er av gode for hele opplæringsløpet. Disse tre fagene bruker også ekstra tid til å lage et godt læringsmiljø i klassene. Det har vist seg at studenter kan bli så knyttet til sin faddergruppe (som ofte er en tredjedel av en klasse) at de ikke gjør seg kjent med resten av klassen. Derfor blir det en viktig og relativt stor oppgave for disse tre emnene. I tillegg så mener jeg at vi i PEL-emnet dette første semester burde få timer som spesifikt skal omhandle stemmen som et av lærerens viktigste verktøy. Derfor bør man ha inn minimum 15 timer undervisning om stemmebruk, øving av ulike aspekter av stemmmebruk. Vi mener også at man burde se på om vi skal ha en logoped som møter alle studenter individuelt i første klasse for å avgjøre om det er noen som kan komme å få problemer med stemmebruken og dermed trenger ekstra oppfølging. Disse tiltak skulle heve studiekvaliteten i stor grad. For å se hele utviklingsløpet i PEL, så mener vi også at det emnerevideringsarbeid som er påbegynt må intensifireres. En ting som f.eks. må lages en tydelig linje for er pensum/artikkel/forskningslesing. I syklus 1 kan emnet bidra med mye pensumtips, og arbeide med opplæring i hvordan man leser pensum. I syklus 2 bør studentene utvikle evnene til å finne egen forskning og relevante andre tekster. Idag har en overraskende stor del av masterstudentene utfordringer med dette.

Obligatoriske arbeidskrav<ul><li>Deltakelse på tre seminar</li><li>Deltakelse i 2 PBL-arbeid der minst ett av disse har en digital tilnærming</li></ul>Vurderingsordning eksamenMappevurdering. Mappen skal inneholde et digitalt nettsted om norsk grunnskole utviklet i grupper. I tillegg skal hver kandidat levere et individuelt refleksjonsskriv som skal beskrive kandidatens refleksjoner over faglig og sosial samhandling i sammenheng med utviklingen av nettstedet.Mappen skal også inneholde en individuell oppgave der kandidaten skal vise evne til å synliggjøre forståelse av sammenheng mellom teori fra pensum i emnet med utgangspunkt i konkret utprøving/erfaring fra praksisfeltet.Karakterskala: bestått/ ikke bestått

KunnskapStudenten har<ul><li>- brei kunnskap om sentrale didaktiske prinsipp, herunder varierte arbeids- og vurderingsformer</li><li>- kunnskap om hvordan de grunnleggende ferdigheter kan bidra til læring og utvikling hos elevene</li><li>- brei kompetanse i samhandling og har erfart hvordan dette kan bidra til læring</li><li>- brei kunnskap om motivasjon og hvordan denne kan fremmes for bedre læring</li><li>- utviklet kunnskap om ulike perspektiver på læringsmiljø, klasseledelse og ledelse for læring</li><li>- kunnskap om ulike metoder for observasjon og intervju</li><li>- kunnskap og erfaring i hvordan praktiske, skapende og estetiske læringsprosesser kan påvirke læring</li></ul>FerdigheterStudenten kan -<ul><li>anvende fagbegrep, begrunne og reflektere over didaktiske valg og benytte dette i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring</li><li>- reflektere over læring og læringsprosesser og lede elever i deres utvikling gjennom bygging av konstruktive og inkluderende miljø for læring</li><li>bruke noen digitale verktøy for å fremme læring</li><li>planlegge og gjennomføre observasjoner og intervjuer</li></ul>Generell kompetanseStudenten<ul><li>- kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevene med utgangspunkt i eksisterende rammefaktorer og gjeldende læreplanverk</li><li>- har erfart og kan reflektere over og anvende forskningsbasert kunnskap til å utøve god klasseledelse og til å bygge trygge og inkluderende læringsmiljø</li></ul>

Emnet pedagogikk og elevkunnskap er tilrettelagt som problembaserte tema bygget på samarbeidslæring med ulike faglige forankringer i kombinasjon med seminararbeid. Hvert problembaserte arbeid vil ha en felles oppstart og avslutning.Obligatoriske aktiviteter<ul><li>Deltakelse på tre seminar </li><li>Deltakelse på 2 PBL-arbeid</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19998)/FieldValuesAsText

Vi er i en utviklingsfase som har løpt over flere år. Det går stadig fremover. Utviklingen evalueres av både lærerutdannere og studenter. Den store utfordringen ble når LÆR1000 ble et emne som tok halvparten av tiden som PEL 1 hadde til rådighet, men egentlig ikke særlig mange av tematikkene som fantes i PEL 1. En liten del er flyttet, men det meste er igjen. Det gjør PEL 1 til et emne der vi både har mange faglige temaer, som skal ivaretas, slik at studentene kan ta til seg undervisningen i skolefag bedre videre i utdanningen. PEL 1 er også et emne der vi arbeider mye med å lære studentene å bli nettopp studenter, det handler om bl.a. studieteknikk, bygge læringsmiljø i klassen. Disse viktige oppgavene for å få til en grunn for at de skal kunne trives og lære mye, tar vi ansvar for, men får ikke synliggjort tiden i ressurser tildelt emnet. Vi mener at dette må synliggjøres ressursmessig. Vi i PEL 1 mener også at innføringen av LÆR1000 har svekket kvaliteten på pedagogikk i (i hvert fall) første året og dermed på hele lærerutdanningen. Det er forvirrende for studentene med to pedagogikk-fag i første semester. Vi ønsker å derimot presisere at dette ikke handler om at lærerne som underviser i LÆR1000 gjør en dårlig jobb, for de har gjort mye bra, men det handler om at innføringen av LÆR1000 er et dårlig strukturelt valg.

<ul><li>Undervisnings- og læringsaktivitetene i emnet:</li></ul>I emnet er vi opptatt av å legge forståelse for at en profesjonsutdanning bygger på å både arbeide med teori, konkret praksis og å arbeide med studentenes identitetsutvikling til lærerstudenter. Vi gjennomfører derfor mange oppgaver der studentene utfordres til å plassere seg i tenkte lærer-utfordringer, dilemmaer, caser, der de må øve på å tenke som en lærer og finne teori som begrunner de valgene de tar. Dette er en form for utforskende og problembasert læringsform. Sentralt i emnet er utarbeidende av et nettsted, der de kontinuerlig må vise at de har lest pensum og kan koble det til konkret lærerjobb. Vi satser også på at studentene må føre logg om egen utvikling gjennom hele semesteret, dvs. refleksjonsarbeid. Viktige arbeidsformer bygger på mye samhandling mellom studentene i linje med sosiokulturell og sosialkonstruktivistisk teori. I tillegg ønsker vi å utfordre dem i sin holdningsutvikling, sin forståelse av lærerarbeid og identitet som lærer i linje med kroppslig/enaktiv eller transformativ læringstenkning.Vi bruker mye omvendte forelesinger slik at vi kan møte studenter på mange måter og bruke tid sammen med dem optimalt. Vi ivaretar også utvikling av studentenes profesjonsfaglige digitale kompetanse gjennom et løpende nettstedsarbeid.<ul><li>Vurderingsformen(e) i emnet</li></ul>Vurderingsformene er tett koblet til undervisningsformene, slik at arbeidsoppgaver og undervisningsfokus kan brukes som en del av formativ vurdering. Dette gjelder både enkelte seminaroppgaver, arbeidskrav og eksamen.<ul><li>Vurdering av læringsmiljøet i emnet.</li></ul>I følge studentene så føler de seg trygg og syns at arbeidsmåtene bygger relasjoner i klassene. Samtidig kom det i år frem at noen følte at de ikke ble en del av faddergruppene og dermed at de strevde med å trives i begynnelsen også av emneundervisningen. Videre har studenter også sagt at når de i fadderukene blir delt i to eller tre grupper (fra hver klasse), så ble det en utfordring, da de ikke visste navnene på de andre i klassen og ikke gjerne turte ta kontakt med de andre. Vi i PEL 1, syns at fadderukene motvirker mye av det vi arbeider mot da det gjelder å gjøre dem til seriøse, interesserte studenter. Vi i PEL 1 ønsker et samarbeid om hvordan vi legger til rette for å møte studenter på en god måte som fører både til fellesskap, trygghet, sosial trivsel og til signaler om at dette er en tydelig overgang i livet deres, og hva dette med universitetsstudier krever. Vi ønsker å hjelpe dem til å klare de faglige kravene og i samarbeid med de andre fagene første semesteret hjelpe dem med tydelig opplæring av hvordan de kan takle disse nye krav. Dette mener vi at det burde avsettes ekstra timer til i løpet av september. <ul><li>Vurdering av emnets faglige innhold og læringsutbytte:</li></ul>Både studenter og vi lærere mener at det faglige utbyttet er bra. Studentene poengterer at det er tydelig sammenheng mellom kunnskap, innhold, arbeidsformer og jobben som de utdanner seg til. De er glad for nettstedsarbeidet og den samhandling som de får øve på og som føles relevant for lærerjobben. De sier selv at de har lært mye. Vi slet en del i år med at studentene hadde oppgaver i andre emner, som medførte at de til dels nedprioriterte PEL noe, i hvert fall i perioder. Derfor ønsker vi mer samarbeid med de andre to emnene i første semester.

Vi laget en evalueringsundersøkelse i sluttet av semesteret. Dessverre var det kun 66 som svarte i år (nedgang fra 140) og det mener vi bl.a. er et signal om at studenter inntar en elevrolle og ikke i like stor grad som forrige året en deltakerrolle i utviklingsarbeid, interesse for studiene og ansvar for andres utvikling. Andre ting som kom frem i evalueringen var at de fleste var godt fornøyd med hvordan man finner informasjon i Blackboard, men at verktøyet "aktivitetsstrøm" var helt på tryne. Det fungerer ikke als, da de får så mye informasjon som ikke berører dem, om andre klasser, hvert eneste kommategn som endres i Bb. De mente at de hadde lært mye digital kompetanse. Det fremkom også at mange leser for lite av pensumlitteraturen. Dette er noe vi må arbeide enda mer med. Vi tror at de ikke er vant til å forholde seg til så mye litteratur at de ikke vet hvordan de skal arbeide med det. Derfor mener vi at det er kjempeviktig å ha opplæring på nettopp dette i starten av semesteret som en del av studieteknikk. Her limer jeg inn referanserepresentantenes rapport.Referansegruppens tilbakemelding til emneansvarlig        Studenter som har deltatt i referansegruppen. Navn og studieprogram:    Sanne Klevmo MGLU1113 - Pedagogikk og elevkunnskap 1 (1-7) Solveig Dikkanen Salmela MGLU1113 - Pedagogikk og elevkunnskap 1 (1-7) Oda Nordløkken Løvseth MGLU1113 - Pedagogikk og elevkunnskap 1 (1-7) Karla Marie Hatlevik Hansen MGLU1113 - Pedagogikk og elevkunnskap 1 (1-7) Julie Høgseth Hansen MGLU1113 - Pedagogikk og elevkunnskap (1-7) Ida Paulina Butfors Karlsrud MGLU1113 - Pedagogikk og elevkunnskap 1 (1-7) Live Brandvik Meek MGLU1113 - Pedagogikk og elevkunnskap 1 (1-7) Tobias Nordli MGLU1113 - Pedagogikk og elevkunnskap 1 (1-7)   Kort oppsummering av dialogen referansegruppen har hatt med emneansvarlig/ underviser (oppstart, midtveis og avslutning) og evt. de andre studentene i emnet    Hjelpespørsmål (bruk de dere mener er relevante):  <ul><li>Hvordan opplever dere dialogen og samarbeidet med emneansvarlig/underviser?  </li></ul>Forskjeller i hvilken underviser man har hatt. Noen synes det har vært et godt samarbeid, mens andre er mindre fornøyd. Vi i referansegruppen opplever at det har vært litt dårlig dialog i form av lite informasjon mellom oss og emneansvarlig.  <ul><li>Hvordan har dere jobbet med å innhente tilbakemeldinger fra de andre studentene i emnet?  </li></ul>Tok opp tilbakemeldinger fra klassen før møte og ga informasjon om det snakket om på møtet til klassen i etterkant.   <ul><li>Har det blitt gjort justeringer underveis i emnet etter referansegruppens tilbakemelding? Hvordan opplever dere at disse justeringene har fungert?  </li></ul>En av klassene ga tilbakemelding om at det var lite pauser i timene. Etter at dette ble tatt opp skjedde det en forbedring. Det kom tilbakemeldinger om at blackboard ikke fungerte optimalt med tanke på kunngjøringer som ble gitt til alle klassene. Håper at det blir et bedre system på dette i framtiden.      Referansegruppens vurdering av læringsmiljøet i emnet    Hjelpespørsmål:  <ul><li>Hva opplever dere som bra med læringsmiljøet i emnet?  </li></ul>Emnelærer startet undervisningene med å gjøre noe sosialt med klassen, som igjen sørget for at det sosiale samholdet i klassen ble bra. (Bli med dansen, grey of the day, etc) Dette var spesielt viktig i starten av året, når klassen enda ikke kjente hverandre.               Noe bytting av grupper har gjort av man har blitt bedre kjent og fått et bedre læringsmiljø.    Referansegruppens vurdering av undervisnings-, læringsaktivitetene og vurderingsformen(e)      Hjelpespørsmål (bruk de dere mener er relevante):  <ul><li>Hvilke deler av undervisnings- og læringsaktivitetene mener dere har bidratt til mest læring for studentene?  </li></ul>                Nettstedsarbeidet er godt tatt imot og mange mener at dette er relevante arbeidsformer å jobbe    med. Disse åpnet opp for mye kreativitet og tenke litt nytt.   <ul><li>Hvordan har vurderingsformen(e) (underveis og eksamen) som er brukt bidratt til læring?  </li></ul>Varierte vurderingsformer med både medstudenter, læringsassistent og emnelærer. Hatt god tid på ulike arbeidskrav, og ikke følt på så stort press når det kommer til vurderingsformen (godkjent/ikke godkjent). Synes dette har vært bra, da det har gjort at vi forstår fagstoffet bedre i stedet for å fokusere for å få den beste karakteren.   <ul><li>Samsvarer emnebeskrivelsen med det dere har lært i emnet og det som har blitt gjennomført?  </li></ul>Vi synes emnebeskrivelsen samsvarer med det som har blitt gjennomført i timene. Vi ser at vi får bruk for det i praksis.   <ul><li>Hvordan vurderer dere pensum/faglitteraturen som er brukt i emnet?  </li></ul>Vi synes det er god kvalitet over pensumet som er brukt, men vi opplever til tider at det er litt for mye pensum i tillegg til at noe av det er gjentagende.   Andre kommentarer:  <ul><li>Bedre dialog/samarbeid mellom LÆR1000 og PEL. Mange blander sammen pensum og fagstoff i disse emnene  </li><li>Inntrykk av at få leser gjennom forarbeidet som ble lagt ut før undervisning.  </li><li>Tydeligere informasjon om viktigheten av å skrive logg og understreke at loggene skulle brukes i eksamensoppgaven.  </li></ul>

Obligatoriske arbeidskrav<ul><li>Deltakelse på tre seminar</li><li>Deltakelse i 2 PBL-arbeid der minst ett av disse har en digital tilnærming</li></ul>VurderingsordningMappevurdering. Mappen skal inneholde et digitalt nettsted om norsk grunnskole utviklet i grupper. I tillegg skal hver kandidat levere et individuelt refleksjonsskriv som skal beskrive kandidatens refleksjoner over faglig og sosial samhandling i sammenheng med utviklingen av nettstedet.Mappen skal også inneholde en  individuell oppgave der kandidaten skal vise evne til å synliggjøre forståelse av sammenheng mellom teori fra pensum i emnet med utgangspunkt i konkret utprøving/erfaring fra praksisfeltet.Karakterskala: bestått/ ikke bestått

Gjennom syklus 1 skal studenten skaffe seg kunnskaper om elevene på trinn 17s læring og utvikling og lærerens ferdigheter i å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Arbeidet læreren gjør for å skape et godt læringsmiljø for alle elever i en skole preget av sosialt, religiøst og kulturelt mangfold, står sentral i Pel 1, det første året. Studenten skal utvikle et reflektert og kritisk forskerperspektiv på skolens virksomhet og på egen praksis.

Emnet pedagogikk og elevkunnskap er tilrettelagt som problembaserte tema bygget på samarbeidslæring med ulike faglige forankringer i kombinasjon med seminararbeid. Hvert problembaserte arbeid vil ha en felles oppstart og avslutning.

KunnskapStudenten har- brei kunnskap om sentrale didaktiske prinsipp, herunder varierte arbeids- og vurderingsformer- kunnskap om hvordan de grunnleggende ferdigheter kan bidra til læring og utvikling hos elevene- brei kompetanse i samhandling og har erfart hvordan dette kan bidra til læring- brei kunnskap om motivasjon og hvordan denne kan fremmes for bedre læring- utviklet kunnskap om ulike perspektiver på læringsmiljø, klasseledelse og ledelse for læring- kunnskap om ulike metoder for observasjon og intervju- kunnskap og erfaring i hvordan praktiske, skapende og estetiske læringsprosesser kan påvirke læringFerdigheterStudenten kan -anvende fagbegrep, begrunne og reflektere over didaktiske valg og benytte dette i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring- reflektere over læring og læringsprosesser og lede elever i deres utvikling gjennom bygging av konstruktive og inkluderende miljø for læring- planlegge og gjennomføre observasjoner og intervjuerGenerell kompetanseStudenten- kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevene med utgangspunkt i eksisterende rammefaktorer og gjeldende læreplanverk- har erfart og kan reflektere over og anvende forskningsbasert kunnskap til å utøve god klasseledelse og til å bygge trygge og inkluderende læringsmiljø

Grunnskolelærerutdanning 1-7

Grunnskolelærerutdanning 1-7 med vekt på realfag

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(14478)/FieldValuesAsText

Faglige har et godt grep om kvaliteten i emnet og har bevisst jobbet for å gjøre dette så studentaktivt og utforskende som mulig. Vi følger emneplanens tematikk, har gjennomført de aktuelle PBL-arbeidene gitt i emnebeskrivelsen og tilrettelegger for høy grad av studentaktive arbeidsformer gjennom bruk av flipped classroom (egenpubliserte videoer, linker, oppgaver , læringsressurser mm) i forkant av hver uke. Arbeidskrav følges i stor grad opp ved at studentene også har framlegg i plenum. Det legges stor vekt på samarbeidslæring og aktiviteter som støtter opp under dette fordi dette er relevant for kommende lærerprofesjon. En gjennomgående oppgave er å utvikle et nettsted om norsk skole. Alle temaene som skal inn i nettstedet er hentet fra emnebeskrivelsen, og studentene arbeider gruppevis med selvvalgte og gitte oppgaver innenfor hvert team. dette gir både faglig kunnskap og er med på å utvikle relevant digital kompetanse. Vi er også bevisst på å hente eksempler fra praksisfeltet slik at studentene i størst mulig grad kan starte sin profesjonsutvikling gjennom å reflektere teori mot praktiske situasjoner innenfor praksis. Spesielt har vi i dette emnet fokus på lærerrollen. Inneværende år har vi valgt å benytte mange timer til undervisning for å oppnå nærkontakt med studentene og hjelpe dem i en krevende oppstart som lærerstudent.

Vi mener at læringsutbyttet er både relevant og oppdatert slik det fremstår. Grunnleggende forhold knyttet til arbeid som lærer i norsk grunnskole har fokus. Samtidig er det en utfordring at deler av det som naturlig hører sammen med tematikken, nå er flyttet til LÆR 1000. Dette har studentene vansker med å forstå, og ofte medfører dette at vi innenfor vårt emne likevel må ta opp LÆR1000tematikk for å vise relevansen til lærerens hverdagssituasjon i norsk grunnskole. Vi savner derfor en større bredde og helhet innenfor emnet, slik det nå fremstår som svært begrenset med 7,5 stp..Innenfor emnets områder på Black Board deles informasjon inn etter emnebeskrivelsens innhold i sammenheng med innhold, vurderingsformer og arbeidsformer. Dette er studentenes første møte med Pedagogikkfaget. Det er således viktig med et tettere samarbeid mellom LÆR1000 for at studentene skal forstå helheten og bredden av pedagogikkfagets innhold. Slik det fremstår for mange studenter nå, fremstår pedagogikkfaget fragmentert og der vårt emne knyttes mot lærerens arbeid i skolen mens LÆR1000 representerer en mer teoretiske tilnærming der studentene ikke i samme grad får forankret dette mot skole. Dette oppleves som uheldige og kunstige skiller.

Vi opplever at arbeids- og undervisningsformer med stor grad av studentaktive arbeidsformer, motiverer studentene til å samarbeide og delta i grupper. Mange studenter beskriver i underveisvurderinger at de har fått nytt syn på samarbeidslæring og at dette har gitt relevant læring. Studentene har i svært stor grad gitt uttrykk for at de liker denne arbeidsformen. Vi har i tillegg også lagt opp til å gjennomføre oppgaver der undervisningen foregår i uterom for å oppdage skolens plass i et bybilde gjennom "skolegårdsvandringer" hvor studentene skal studere skolegårders betydning for inkluderende miljø, "byvandring" hvor studentene skal lete opp bygninger i byen som kan ha betydning for/ relatere til assosiasjoner rundt skolens samfunnsmandat, filmfremvisning der studentene skal reflektere over lærerrollen og utfordringer læreren vil stå i mm.Bruk av læringsassistenter har også vært en vesentlig faktor for oppfølging av studentene, spesielt i forbindelse med ulike seminararbeid og obligatoriske arbeidskrav..Vi erfarer at studentene ved oppstart gir uttrykk for at emnet virker noe uoversiktlig og med svært store arbeidsoppgaver inkludert, men at de etter noen uker er mer komfortable og jobber på en konstruktiv måte. Underveisvurderinger og samtalene i referansegruppa synliggjør stor grad av tilfredshet med høyt arbeidstrykk.Inneværende år har bydd på Covid-19-utfotdringer. Noen av klassene har hatt noe av undervisningen digitalt der studentene har vært samlet i egen gruppe under det digitale arbeidet og der det har vært lagt opp til mye gruppeaktivitet som del av den digitale undervisningsøkten. Andre klasser har måttet splitte klassene og dermed hatt lavere lærertetthet totalt sett pr student. Like fullt har studentene gitt positive tilbakemeldinger selv om dette også har påvirket læringsmiljøet negativt ved at studentene ikke får nok tid sammen til å bli trygge, noe som synliggjøres gjennom en mer forsiktig plenumsdialog. Samtidig gir mange studenter uttrykk for at gruppesamholdet til de faste gruppene er blitt både svært trygt og faglig spennende.

Utviklingen av et digitalt nettsted er et gjennomgående prosjekt hele semesteret og der studentene både må synliggjøre samarbeidsevne, refleksjon over teori og praksis, og der de også skal benytte digitale verktøy og vise kreativitet både i utforming og innhold.. Dette arbeidet ligger også i den digitale mappen som benyttes som vurderingsform i studiet. I tillegg leveres faglige tekster knyttet til forståelse av sammenhengen mellom praksiserfaringer og teori. Vi erfarer at denne vurderingsformer medfører jevnt arbeid gjennom semesteret med mindre eksamenstrykk og der studentene gir uttrykk for at de på en god måte utvikler sin kompetanse. Vurderingen er bestått/ ikke bestått. Her kan det vurderes om det burde vært mulig å nyansere vurderingen noe mer, som f.esk bestått svært godt, slik at studentene på den måten får et enda bedre inntrykk av forventninger og krav og av måloppnåelse. Men samtidig brukes det mye tid på tilbakemeldinger og veiledning av oppgaver underveis i studiet, både fra læringsassistenter og faglærere. I eksamensmappen har studentene også skrevet individuelle refleksjoner over eget arbeid med nettstedet. her synliggjøres at mange har opplevd gruppesamarbeid som overraskende positivt, samtidig som noen viser et savn etter tettere samarbeid og at noen innenfor en gruppe tar for lite ansvar. Vi har hatt to møter i referansegruppa, men det har vært vanskelig å samle denne for etterarbeidet grunnet en vanskelig digital situasjon rundt Covid-19. Studentene har sendt den til meg, og denne ligger under her . Referansegrupperapport Dato: 25/01-2021  <h1>Emnekode og –tittel: MGLU1113 - Pedagogikk og elevkunnskap 1 (1-7)</h1><h1> </h1>Emnet ble gjennomført år/semester: HØST 2020 Program emnet inngår i (oppgi alle dersom emnet inngår i flere program): Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn (MGLU1-7) Studenter som har deltatt i referansegruppen. Navn og studieprogramRaven Deadman Lyngstad, Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn (MGLU1-7)Thea Vik Eliassen, Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn (MGLU1-7)Steffen Dybvadskog, Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn (MGLU1-7)Hannah Walther Lindland, Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn (MGLU1-7)Jasmin Celine Schiemann, Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn (MGLU1-7)Mia Marie Haakonsen, Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn (MGLU1-7)Nora Mjelde Litland, Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn (MGLU1-7)Emilie Johansen, Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn (MGLU1-7)Dina Toftemo Holmestad, Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn (MGLU1-7)Elisabeth Tvete, Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn (MGLU1-7)    Referansegruppens vurdering av kvaliteten på læringsaktivitetene: OBS! Det vi kommer inn på under er både basert på inntrykk vi som referansestudenter har fått fra klassen ila. Semesteret. Studentene er jevnt over fornøyde med undervisningen. Timene inneholde varierte opplegg og de ulike arbeidsmetodene gjør emnet mer interessant samtidig som det gjør det enklere for oss å ta til oss kunnskap. Det har blitt lagt ut en felles «flipp» for alle klasser. Dette har fungert svært bra, da det har gjort det lettere å komme forberedt til timene. Arbeidet med nettstedet var en god måte å bli kjent med innholdet i faget. Elevene virket fornøyd med denne måten å arbeide med fagstoff, og vi følte det var en god måte å fordype seg i de ulike temaene. Flere påpeker at noen ganger har det hendt at ikke all informasjonen for en oppgave står i selve oppgaven, men fordelt over flere dokumenter. Vi som studenter føler vi blir tatt veldig seriøst under undervisningen. Foreleserne tar lett til seg konstruktiv kritikk, og virker opptatt av hvordan studentene oppfatter undervisningen. Foreleserne virker svært motivert til å undervise i emnet. Dette påvirker oss som studenter positivt, og øker vår motivasjon. Generelt gode vurderinger. Foreleserne har benyttet seg av underveisvurderinger, i form av arbeidskrav, men også milepælsprøver. Disse har gitt oss som studenter et godt grunnlag for å vite hva vi må lese mer på. Flere studenter reagerte på at oppstarten på pbl 2 begynte før avslutningen på pbl 1, men har forståelse for at det kan ha vært flere grunner til dette. Oppsettet i Blackboard fungerer til dels fint. Oppsettet med uker fungerer godt, da det er enkelt å finne pensumlitteraturen til hvert tema. Oppsettet innenfor fanene for hver uke med forarbeid til undervisning, undervisning og etterarbeid oppleves som forvirrende da alt av dokumenter plasseres inne på forarbeid til undervisning.  Semesterplanen samsvarer til dels med hvordan undervisningen fungerer. De fleste er veldig fornøyde med å få neste ukes undervisning på en kunngjøring, som også markerer om det er obligatorisk oppmøte eller ikke.  Deler av pensum har vært svært relevant, og blitt brukt mye. Eksempler på dette er Skaalvik &amp; Skaalvik, Lyngsnes &amp; Rismark. Videre har det også vært andre deler av pensum som har blitt brukt svært lite, eks. Bjørndal.    Referansegruppens forslag til tiltak som kan øke læringsutbyttet:·      Enten ha kun en mappe med «forarbeid til undervisning», eller legge ut arbeid i mappene «undervisning» og «etterarbeid» også.·      Lage en egen mappe der ulike arbeidskrav og oppgaver står.·      Om det er en liten del av en bok som skal brukes i pensum, kunne dette ha kommet som et kompendium, på denne måten ville vi ha spart oss for at alle studentene er nødt til å kjøpe en bok som inneholder lite relevant pensum.·      Kunne hatt gjennomgang i hvordan sette opp nettstedet, i form av en video eller enkel oppskrift. Ble litt mye fokus på det tekniske ved nettstedet fremfor det faglige.·      Lærerne har hatt ulik tilnærming til hvordan undervisning foregår og hvordan tilbakemeldinger blir gitt. Mer fokus på samme innhold i de forskjellige lærernes undervisning.·      Enkelte elever har opplevd ene lærerens tilbakemeldinger som litt usaklig og krass.

Obligatoriske arbeidskrav
- Deltakelse på tre seminar
- Deltakelse i 2 PBL-arbeid

Vurderingsordning
Mappevurdering

Innhold i mappen vil bli definert ved oppstart av studiet

Karakterskala: bestått/ ikke bestått


Forkunnskapskrav:
Som opptakskrav til studieprogrammet, se studiets studieplan.


Endelig pensumliste legges ut på Blackboard før studiestart.



Kunnskap
Studenten har
- brei kunnskap om sentrale didaktiske prinsipp, herunder varierte arbeids- og vurderingsformer 
- kunnskap om hvordan de grunnleggende ferdigheter kan bidra til læring og utvikling hos elevene
- brei kompetanse i samhandling og har erfart hvordan dette kan bidra til læring 
- brei kunnskap om motivasjon og hvordan denne kan fremmes for bedre læring
- utviklet kunnskap om ulike perspektiver på læringsmiljø, klasseledelse og ledelse for læring
- kunnskap om ulike metoder for observasjon og intervju
- kunnskap og erfaring i hvordan praktiske, skapende og estetiske læringsprosesser kan påvirke læring

Ferdigheter
Studenten kan
- anvende fagbegrep, begrunne og reflektere over didaktiske valg og benytte dette i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring
- reflektere over læring og læringsprosesser og lede elever i deres utvikling gjennom bygging av konstruktive og inkluderende miljø for læring
- planlegge og gjennomføre observasjoner og intervjuer



Generell kompetanse
Studenten
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevene med utgangspunkt i eksisterende rammefaktorer og gjeldende læreplanverk
- har erfart og kan reflektere over og anvende forskningsbasert kunnskap til å utøve god klasseledelse og til å bygge trygge og inkluderende læringsmiljø


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(8610)/FieldValuesAsText

Læringsutbytte er gjennomgått og diskutert i plenum. Utbytteformuleringer er i tillegg beskrevet i semesterplanen. Utbytteformuleringene er høyst relevante som en første innføring i emnet. .Utbytteformuleringene tilsvarer deler fra MGLU1112, men er behandlet med tydeligere fokus på studentaktive læringsformer. enn tidligere.

Emnet pedagogikk og elevkunnskap er tilrettelagt som problembaserte tema bygget på samarbeidslæring med ulike faglige forankringer i kombinasjon med seminararbeid. Dette innebærer at vi har tilrettelagt for høy grad av samarbeidslæring med utgangspunkt i ulike case-arbeid, refleksjoner over teori og praksis, praktiske aktiviteter i form av rollespill, utvikling av nettsted om norsk grunnskole med mottaker praksisfeltet samt andre praktiske og teoretiske aktiviteter med tilknytning til emnet. Studentene har jevnt over vist god innsats og aktivitet i undervisningsøktene, hatt høy tilstedeværelse og gitt uttrykk for god motivasjon.Det er lagt vekt på at studentene kan ha forarbeid som flipped-class-rom der vi har lagt ut filmer/ power-pointpresentasjoner med lyd, animasjoner, linker og lesetips i tillegg til pensumlitteratur for hver uke. Her opplyser studentene at dette er til hjelp i det ukentlige forarbeidet til undervisningen.Pensumlitteraturen er både faglærere og studenter mindre fornøyde med, det er for omfattende i forhold til studiepoeng og har for mye overlapp.Studiet har hatt mange obligatoriske seminar og arbeidskrav som på ulike måter har vært med på å dekke alle utbytteformuleringene i studiet. Spesielt har vi lagt vekt på å synliggjøre sammenheng mellom teori og praksisfeltet med konkrete oppgaver rettet mot praksisperioder som har fått grundig oppfølging og videreutvikling i etterkant.Alle kompetansemålene i emnebeskrivelsen er dekket både gjennom pensumlitteratur og aktiviteter /arbeidskrav i løpet av studiet.Grunnet første års utprøving, har det vært noe upresise beskrivelser av eksamensmappe og innleveringer, uten at dette har ført til store problemer i praksis.De fleste studentene gir uttrykk for at de ser hensikten med arbeidsformer og innhold og at dette oppleves relevant for dem i forhold til kvalifisering som lærer. Vi som har hatt undervisning i emnet i de ulike klassene har samarbeidet tett og godt og har relativt like opplegg, men selvsagt med ulike tilpasninger. Dette er nødvendig, både fordi vi er ulike personer, men også fordi vi har ulike erfaringer og innfallsvinkler til emnet

Studiet har mappevurdering med karakter bestått / ikke bestått. Dette sier studentene har vært en meningsfull arbeidsform for dem der det har medført mer jevnlig pensumlesing. Studentene har arbeidet selvstendig og grundig med de ulike mappebidragene i tillegg til at denne formative vurderingsformen har gitt faglærerne bedre mulighet til oppfølging i løpet av studiet. Her har læringsassistentene vært til nytte.

Endelig pensumliste legges ut på Blackboard før studiestart.
Den kan også søkes opp på Innsida.


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(1922)/FieldValuesAsText

Pedagogikk og elevkunnskap 1 (1-7) - MGLU1113