0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Emnet hadde ny sammensetning av forelesere. Begge med erfaring fra emnet/lignende emner, men ikke samtidig. Begynte derfor med en felles planlegging for å finne ut hvor kjemi- og fysikkdelen behandler tema som kan knyttes sammen. Identifiserte også et par felles tema, og planla å ha noen felles undervisningsopplegg. Kvaliteten i emnet ble bra, selv om det begynte online noe ikke er egnet i praktiske fag.

Læringsutbyttet ble kommunisert med aktiv bruk av læringsmål, spesielt i kjemi. Det er god sammenheng mellom læringsutbyttet i emnet og læringsutbytteformuleringene.

Læringsaktivitetene var i begynnelsen av semesteret preget av at det var online-undervisning, noe som ikke er bra for læringsutbyttet i et fag med mye praktisk undervisning. Tilbake på campus var undervisningen variert, med forelesninger, lab, regneøvinger, programmeringsøvinger m.m. Studentenes egeninnsats var bra gjennom semesteret og veldig bra i eksamensperioden. Læringsmiljøet i klassen var bra, og studentene bidro til hverandres og egen læring.

Samsvaret mellom læringsutbyttet og vurderingsformen ble god. Pga coronaen ble eksamen gjort om til felles muntlig eksamen for fysikk og kjemi, noe som ga mulighet til å utnytte de felles temaene (energi og modeller) som begge foreleserne la vekt på i undervisningen

NTNU:TIA:REST

Department of Teacher Education

Institutt for lærerutdanning

Ingen hjelpemidler tillatt.

Alle trykte og skrevne

Hjelpemidler iht. emnebeskrivelse

Norsk

Anbefalte forkunnskaper

Det er en fordel å ha bakgrunn fra ett eller flere av fagene fysikk, kjemi, biologi og matematikk (programfag) fra videregående skole.

Mer om vurdering

Obligatoriske arbeidskrav:
1. Ferdighetstrening. Krav om 75 % tilstedeværelse på
laboratoriearbeid. Det er obligatorisk å være til stede på
laboratorieaktivitetene på tidspunktet disse gjennomføres, jf.
semesterplanen i emnet.
2. Fire innleveringsoppgaver/tester som dekker utvalgte
læringsutbytteformuleringer og/eller rapporter (muntlig, digital
eller skriftlig) fra feltarbeid/ekskursjoner/praksis og
laboratoriearbeid

Det gis ikke kompensatorisk arbeid for manglende obligatorisk
tilstedeværelse.

Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent/ikke godkjent.

Vurderingsordning med 3 delvurderinger:
Muntlig eksamen, individuell. 
Kommentar til vurdering: 
Eksamen i kjemi og geologi. Tillatte hjelpemiddel: Ingen.

Skriftlig eksamen, individuell. 
Kommentar til vurdering: Eksamen i fysikk. 
Tillatte hjelpemidler:
Kunnskapsløftet (2013), læreplanen i naturfag hentet fra nettsidene til
Utdanningsdirektoratet eller fra emnets sider i Blackboard. Tabeller i fysikk uten notater. Bestemt, enkel kalkulator jf. NTNU reglement. 

Ekskursjon i biologi (Økosystem 1), individuell. 
Kommentar til vurdering: Praktisering av feltarbeidsmetoder,
registrering av arter og naturtyper. 
Tillatte hjelpemidler: Alle hjelpemidler tillatt.

Delvurderinger kan tas opp eller forbedres enkeltvis.
Alle delvurderinger må være bestått for å få karakter i emnet.

Forkunnskapskrav

Som opptakskrav til studieprogrammet, se studiets studieplan.



Faglig innhold

Naturfag 1 (1-7) emne 1 henter sine kunnskaper fra naturfagdidaktikk, fysikk, kjemi, geologi, biologi, teknologi og matematikk.

Emnet skal gi faglig trygghet og undervisningskunnskap i sentrale områder av naturfaget for 1.- 7. trinn. Det legges vekt på å utvikle ferdigheter og generell kompetanse i å introdusere de yngste elevene for naturfaget. Å kunne utvikle elevenes sansing, oppdagerglede, undring, naturglede og naturfagspråk, er en vesentlig del av denne kompetansen. I tillegg skal lærerstudenten kunne legge til rette for begrepsdannelse og trene barn i nødvendige basisferdigheter som trengs for å jobbe utforskende. Didaktikk og fag undervises integrert slik at studenten får en profesjonsfaglig trygghet.

Emnet dekker ikke hele den faglige bredden i grunnskolefaget for 1.- 7. trinn. Bredden kan oppnås gjennom å ta Naturfag 1 emne 2 og Naturfag 2.

Denne emnebeskrivelsen for Naturfag 1 for 1.- 7. bygger på Nasjonale
retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1.- 7. trinn fra 2016.

Kursmateriell

Endelig pensumliste legges ut på Blackboard før studiestart.



Læringsformer og aktiviteter

Det vil bli brukt varierte arbeidsformer tilpasset de ulike deler av faget. Erfaringsbasert og utforskende læring med utgangspunkt i studentaktive læringselementer som feltarbeid (observasjon, undersøkelser og kartlegging av naturen), laboratoriearbeid (forsøk og eksperimenter) og argumentering står sentralt. Introduksjon til og enkel bruk av IKT-verktøy, faglig og didaktisk, til animasjoner, simuleringer og modelleringer innenfor naturfaglige tema inngår i oppbygningen av studentenes digitale kompetanse. Forelesningsformen vil, sammen med samtaleundervisning i klasse, bli brukt til å gi oversikt, avklare faglige problem, presentere sentral kunnskap og arbeide med eksempler og oppgaver. Studentaktive arbeidsformer med selvstudium, individuelt arbeid og arbeid i grupper med oppgaver og prosjekter er viktige deler av studiet. Videre forventes det at studentene bruker universitetets bibliotek og andre kilder til informasjon og læring aktivt og forbereder seg til planlagt undervisning. Studentenes arbeid med emnet vil bli vurdert med både formative og summative vurderingsformer.

Studentene vil i løpet av studiet bli gitt et antall obligatoriske arbeidskrav, skriftlige og muntlige oppgaver og praktisk arbeid. Detaljene i forbindelse med organiseringen av undervisningen finnes i semesterplanen.


Læringsutbytte

KUNNSKAP
Kandidaten
- har oversikt over hvilke fagfelt naturfag henter sine kunnskaper fra
og kan se sammenhenger mellom disse
- har kunnskap om læreplanverket i naturfag for grunnskolen, 1.-7.
trinn
- har kunnskap om praktisk arbeid og variert undervisning i naturfag
- har kunnskap om hverdagsforestillinger
- har kunnskap om formativ vurdering i naturfagundervisning
- har kunnskap om bruk av modeller i naturfagundervisning
- har kunnskap om krefter og vekselvirkninger mellom legemer og
elektrisk ladde partikler, og kan bruke denne kunnskapen som
grunnlag for elevers læring av mekanikk og elektrisitet
- har kunnskap om sentrale begreper som bevaring, overføring og
kvalitet ved energiformer gjennom å knytte disse til ulike områder
av naturfaget
- har kunnskap om bølger, lyd og lys
- har kunnskap om solsystemet
- har forståelse av periodesystemet og hvordan det har betydning
for oppbygning av kjemiske stoffer, bindinger mellom atomer og
reaksjoner
- har kunnskap om bruk av partikkelmodellen for å konkretisere
oppbygging av ulike stoffer og for å forklare fysiske endringer og
fenomener i dagliglivet og i naturen
- har kunnskap om vanlige norske mineraler og bergarter
- har kunnskap om økologi og økologiske prosesser

FERDIGHETER
Kandidaten
- kan gjennomføre praktisk og variert undervisning i naturfag for
elever på barnetrinnet og mellomtrinnet
- kan bruke ulike strategier for å avdekke hverdagsforestillinger
- kan gjennomføre dialogisk undervisning i naturfag for elever på
barnetrinnet og mellomtrinnet
- kan bruke og vurdere bruken av ulike modeller og
representasjoner i naturfagundervisning
- kan gjennomføre aktiviteter og målinger, i fysikk og kjemi, med
bruk av relevant utstyr, vurdere nødvendige sikkerhetstiltak og
gjøre beregninger med og uten digitale verktøy
- kan gjennomføre tverrfaglig undervisning med fokus på å designe
og lage teknologiske produkter og knytte teknologi til relevante
tema i naturfag

GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten
- har innsikt i naturvitenskapens metoder og tenkemåter og
naturfagets betydning som allmenndannende fag
- kan analysere og bruke gjeldende læreplan for barnetrinnet og
mellomtrinnet som utgangspunkt for naturfagundervisning

Obligatoriske arbeidskrav iht. emnebeskrivelsen

Naturfag 1 (1-7) emne 1

Lærer- og lektorutdanning

Naturfag

Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(11710)/FieldValuesAsText

Kvaliteten i emnet er gjennomgåande god, og studentane synest det er ein fin balanse mellom teori og praktiske øvingar, fagstoff og didaktikk. Det er variasjon i arbeidskrava, frå videoinnlevering i gruppe, ei skriftleg didaktisk oppgåve, skriftleg innlevering i fysikk og ei digital oppgåve i kjemi. Geologiundervising har blitt tatt i samarbeid med fagfolk på NGU, for å sikre god kvalitet. Studentane saknar her meir praktisk geologi, så det kunne vore lurt å utvide med noko feltarbeid/ekskursjon. Når det gjeld teknologi og design vart det i 2018 og 2019 innleia eit samarbeid med First lego league Trondheim om kurs i å programmere legorobotar, noko som fungerte godt. I 2020 vart det arrangert eit kurs i mikrobit-programmering i regi av Vitensenteret. Studentane ser at det er relevant med innføring i programmering i naturfag, men ønsker også relevant litteratur knytt til øktene.   Når det gjeld fagleg nivå så står det i emneskildringa at det er ein fordel å ha «bakgrunn fra ett eller flere av fagene fysikk, kjemi, biologi og matematikk (programfag) fra videregående skole». Likevel legg alle faglærarar til grunn at studentar ikkje har anna fagleg bakgrunn enn naturfag frå vgs. Studentane synest stort sett at nivået har vore gjennomgåande passeleg, men fleire melder at fysikk har vore krevjande. Når det gjeld pensumbøkene, så synest ein del at det er vanskeleg å lese den engelske læreboka,  Conceptual Integrated Science, men dei fleste synest også at det er ei god fagbok. Illustrasjonane blir blant anna trekt fram som særleg gode. Studentane melder tilbake at kjemididaktikkboka opplevast som lite relevant for barneskolenivå, og ønsker andre erstatningar for denne. Våren 2020 vart svært spesiell pga koronastenging av universitetet. Fysisk undervising blei då erstatta med digitale undervisingsøkter. Studentane rapporterer likevel at dette har fungert langt dårlegare enn fysisk undervising. Studentane slit med å motivere seg, og synest også det er vanskelegare å delta aktivt i digitale økter. Biologiekskursjonen med tilhøyrande forelesing blei avlyst pga koronatiltak.

Læringsutbyttet for emnet er oppdatert og relevant.

Det er god variasjon i læringsaktivitetar slik at studentane skal oppnå læringsutbytte. Det er f.eks fokus på læringsaktivitetar som er relevante for undervising i barneskolen. Studentane har hatt jamnt over god eigeninnsats og motivasjon i emnet, og det har vore godt oppmøte til undervising. Studentane melder elles om mangel på sosialt miljø i klassen, og dei etterspør f.eks kollokviegrupper, samt f.eks ekskursjon eller andre faglege tiltak ved starten av semesteret for å få til eit betre sosialt miljø.

Det er varierte vurderingsformer i emnet som speglar læringsutbyttet for emnet.

Engelsk

Obligatoriske arbeidskrav:
1. Ferdighetstrening. Krav om 75 % tilstedeværelse på
laboratoriearbeid. Det er obligatorisk å være til stede på
laboratorieaktivitetene på tidspunktet disse gjennomføres, jf.
semesterplanen i emnet.
2. Fire innleveringsoppgaver/tester som dekker utvalgte
læringsutbytteformuleringer og/eller rapporter (muntlig, digital
eller skriftlig) fra feltarbeid/ekskursjoner/praksis og
laboratoriearbeid

Det gis ikke kompensatorisk arbeid for manglende obligatorisk
tilstedeværelse.

Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent/ikke godkjent.

Vurderingsordning med 3 delvurderinger:
Muntlig eksamen, individuell. 
Kommentar til vurdering: 
Eksamen i kjemi og geologi. Tillatte hjelpemiddel: Ingen.

Skriftlig eksamen, individuell. 
Kommentar til vurdering: Eksamen i fysikk. 
Tillatte hjelpemidler:
Kunnskapsløftet (2013), læreplanen i naturfag hentet fra nettsidene til
Utdanningsdirektoratet eller fra emnets sider i Blackboard. Tabeller i fysikk uten notater. Bestemt, enkel kalkulator jf. NTNU reglement. 

Arbeid: Ekskursjon i biologi (Økosystem 1), individuell. 
Kommentar til vurdering: Praktisering av feltarbeidsmetoder,
registrering av arter og naturtyper. 
Tillatte hjelpemidler: Alle hjelpemidler tillatt.

Delvurderinger kan tas opp eller forbedres enkeltvis.
Alle delvurderinger må være bestått for å få karakter i emnet.

Naturfag 1 (1-7) emne 1 henter sine kunnskaper fra naturfagdidaktikk, fysikk, kjemi, geologi, biologi, teknologi og matematikk.

Emnet skal gi faglig trygghet og undervisningskunnskap i sentrale områder av naturfaget for 1.7. trinn. Det legges vekt på å utvikle ferdigheter og generell kompetanse i å introdusere de yngste elevene for naturfaget. Å kunne utvikle elevenes sansing, oppdagerglede, undring, naturglede og naturfagspråk, er en vesentlig del av denne kompetansen. I tillegg skal lærerstudenten kunne legge til rette for begrepsdannelse og trene barn i nødvendige basisferdigheter som trengs for å jobbe utforskende. Didaktikk og fag undervises integrert slik at studenten får en profesjonsfaglig trygghet.

Emnet dekker ikke hele den faglige bredden i grunnskolefaget for 1.- 7. trinn. Bredden kan oppnås gjennom å ta Naturfag 1 emne 2 og Naturfag 2.

Denne emnebeskrivelsen for Naturfag 1 for 1.- 7. bygger på Nasjonale
retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1.- 7. trinn fra 2016.

Endelig pensumliste legges ut på Blackboard før studiestart.
Den kan også søkes opp på Innsida.


KUNNSKAP
Kandidaten
- har oversikt over hvilke fagfelt naturfag henter sine kunnskaper fra
og kan se sammenhenger mellom disse
- har kunnskap om læreplanverket i naturfag for grunnskolen, 1.-7.
trinn
- har kunnskap om praktisk arbeid og variert undervisning i naturfag
- har kunnskap om hverdagsforestillinger
- har kunnskap om formativ vurdering i naturfagundervisning
- har kunnskap om bruk av modeller i naturfagundervisning
- har kunnskap om krefter og vekselvirkninger mellom legemer og
elektrisk ladde partikler, og kan bruke denne kunnskapen som
grunnlag for elevers læring av mekanikk og elektrisitet
- har kunnskap om sentrale begreper som bevaring, overføring og
kvalitet ved energiformer gjennom å knytte disse til ulike områder
av naturfaget
- har kunnskap om solsystemet
- har forståelse av periodesystemet og hvordan det har betydning
for oppbygning av kjemiske stoffer, bindinger mellom atomer og
reaksjoner
- har kunnskap om bruk av partikkelmodellen for å konkretisere
oppbygging av ulike stoffer og for å forklare fysiske endringer og
fenomener i dagliglivet og i naturen
- har kunnskap om vanlige norske mineraler og bergarter
- har kunnskap om økologi og økologiske prosesser

FERDIGHETER
Kandidaten
- kan gjennomføre praktisk og variert undervisning i naturfag for
elever på barnetrinnet og mellomtrinnet
- kan bruke ulike strategier for å avdekke hverdagsforestillinger
- kan gjennomføre dialogisk undervisning i naturfag for elever på
barnetrinnet og mellomtrinnet
- kan bruke og vurdere bruken av ulike modeller og
representasjoner i naturfagundervisning
- kan gjennomføre aktiviteter og målinger, i fysikk og kjemi, med
bruk av relevant utstyr, vurdere nødvendige sikkerhetstiltak og
gjøre beregninger med og uten digitale verktøy
- kan gjennomføre tverrfaglig undervisning med fokus på å designe
og lage teknologiske produkter og knytte teknologi til relevante
tema i naturfag

GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten
- har innsikt i naturvitenskapens metoder og tenkemåter og
naturfagets betydning som allmenndannende fag
- kan analysere og bruke gjeldende læreplan for barnetrinnet og
mellomtrinnet som utgangspunkt for naturfagundervisning

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(5015)/FieldValuesAsText

Naturfag 1 (1-7) emne 1 - MGLU1106