0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Emnet gir 15 studiepoeng. Har ila 2 semester 6x2 undervisningsdagar. Emnet gir innføring i nyare traumeforståing, og opplæring i korleis ein kan samtala med barn og unge utsette for traumatiske hendingar. Emnet gir ei grunnleggjande teoretisk forståing av sjølvskading og sjølvmordsåtferd samt fokus på korleis ein kan nytta teorien i praksis. Til sist gir emnet ei innføring i korleis forstå valdeleg ekstremisme og radikalisering, og korleis førebyggja dette.

Kunnskapsmål: Etter fullført emne skal studentane ha god kjennskap til nyare traumeforståing og forstå korleis denne kan nyttast i møte med traumatiserte barn og unge. Herunder forståing for kva traumebevisst tilnærming er. Dei skal kunna reflektera over skilnader i denne forståinga samanlikna med ei forståing som har fokus på barnet si åtferd og åtferdsregulering.<ul><li>Studentane skal ha særleg kjennskap til grupper av unge som er sårbare for å utvikla PTSD og andre lidingar grunna utfordrende oppvekst. Dette gjeld m.a. barn som bur i barnevernsinstitusjonar og barn av psykisk sjuke og foresatte som misbrukar rus.</li><li>Studentane skal ha kunnskap om det å vera barn i ein flyktning- og migrasjonsprosess og kva særlege utfordringar dette gir.</li><li>Studentane skal ha oversikt over ulike teoretiske tilnærmingar om sjølvmord og sjølvskading, og skal kunna nytta dei viktigaste av desse i eit førebyggjande perspektiv.</li><li>Dei skal ha særleg kjennskap til samanhengen mellom suicidalitet og psykiatriske lidingar, og samanhengen mellom det å vera utsett for seksuelle overgrep og sjølvskadaråtferd. </li><li>Dei skal kunna gjengi hovudprinsippa i DBT-behandling som er den behandlartilnærminga som kan visa til best resultat i førebyggjing av kronisk sjølvskadeåtferd.</li><li>Dei skal vidare ha kunnskap om sorgprosessar som pårørande barn går gjennom etter at dei har mista nokon nære i sjølvmord, samt korleis dei kan hjelpa barna i denne prosessen.</li><li>Studentane skal gjengi viktige forståingsmåtar av radikalisering og valdeleg ekstremisme, og korleis førebyggja slik ekstremisme.</li></ul>Dugleiksmål: Etter endt emne skal studentane kunna nytta prinsippa for traumebevisst omsorg, og tilpassa desse etter kva for barn og unge dei samtalar med, herunder sårbare grupper som barn med minoritetsbakgrunn, i institusjon, barn og unge med seksuelle åtferdsproblem og barn og unge som står i ein radikaliseringsprosess.Dei skal ha godkjent Vivatkurset. Dette kurset er eit empirisk fundert sjølvmordsførebyggjingsprogram. Etter endt Vivatkurs skal studentane vera meir kompetente og tryggare i å intervenera i akutte sjølvmordskriser.<ul><li>Dei skal kunna fanga opp menneske som har det vanskeleg og kan vera i sjølvmordsfare.</li><li>Dei skal kunna stilla direkte spørsmål om sjølvmordstankar.</li><li>Dei skal kunna hjelpa personen i sjølvmordsfare å snakka om det som er vanskeleg.</li><li>Dei skal kunna laga og implementera ein plan med vedkomande, kor målet er å berga liv.</li><li>Dei skal kunna bruka lokale og andre ressursar i krisehjelp.</li><li>Studentane skal kunna hjelpa sjølvmordsnære til å nytta seg av ulike typar hjelpe- og behandlingstilbod som er retta mot denne gruppa.</li><li>Studentane skal forstå når barn og unge er i faresonen for å bli radikalisert, og vita korleis ein då skal intervenera.</li></ul>Generell kompetanse: Etter fullført emne skal studentane ha<ul><li>større refleksiv kapasitet knytta til temaene gjennomgått i undervisningen.</li><li>Dei skal også ha større kompetanse til å vurdera og anvenda den teoretiske kunnskapen i praksis, samt kunna utvikla denne kompetansen vidare.</li><li>Dei skal ha fått større sjølvtillit og tru på eigen kompetanse i møte med komplekse problemstillingar innenfor fagområdet.</li></ul>

Undervisningsforma var hovudsakleg forelesningar, men totalt sett er det god variasjon. Gjennom året er det nytta gruppeoppgåver, casegjennomgang, film og praktiske øvingar. VIVAT-kurset (sjølvmordsforebygging) fekk veldig gode tilbakemeldingar. Dette kurset ivaretar praktiske øvingar på ein fagleg god måte.

Alle studentar som leverte oppgåve fekk bestått, også mange gode karakterer. Eg opplever at dette stemmer med inntrykket mitt av studentane som motiverte for å læra og yta. Dei har også gjennom året levert inn 2 mappeoppgåver og fått tilbakemelding på desse. Alle har nytte av dette, men særleg dei utan skrivetrening (lenge sidan forrige studier).

Kurset har som tidlegare tatt mål av seg for å hjelpa studentane til å sjå temaene gjennom året i samanheng. Dette er inkl i både mappeoppgave og heimeeksamen. Eg har gjennom året jamnleg bedt om munnleg og skriftleg tilbakemelding. Fleire har gitt god tilbakemelding på undervisningsdagane. Dei opplevde forelesarane som dyktige og kunnskapsrike med god formidlingsevne. Dei opplevde fagstoffet som tilgjengelig og svært relevant for egen hverdag.Dei syntest det var godt å kunna delta fysisk då dette lot seg gjera, men var samtidig tydeleg på at det hadde fungert godt også digitalt. Dei opplevde at dialogen med forelesar var mogleg også gjennom digital (eller kombinert digital og fysisk) undervisning. Ei samling (vår 21) etterlyste nokre av studentane meir gruppejobbing (i grupper på Zoom). Dei kunne då ha blitt meir kjent med dei andre på kurset sidan det kun var digital undervisning då.  Faglærerne har alle gitt gode tilbakemeldinger etter undervisninga for gruppa. Dei har opplevd studentane som engasjerte og lærevillige samt at dei nyttar eigen erfaring i møte med fagstoffet.  Til tross for mykje digital undervisning (grunna covid), så opplever emneansvarleg at studentan har vore motiverte og engasjerte. Som tidlegare år, så har mappeoppgåvene vore viktig for læring, både fagleg og det å laga ein vitskapleg tekst. Det var dette året god kvalitet over emneoppgåvene både vår og haust. Ofte har ein sett at kvaliteten har heva seg gjennom året. I tillegg vil eg understreka at emneoppgåvene er viktig for at studentane skal tileigna seg pensumlitteratur og fordjupa seg i denne. Pga tidlegare evauleringar var eg nøye med å visa dei kva som låg i pensumlitteraturen, slik at dei kunne nyttiggjera seg heile denne og ikkje berre dei delane som forelesarane viste til. Undervisningsforma var hovudsakleg forelesningar, men totalt sett er det god variasjon. Gjennom året er det nytta gruppeoppgåver, casegjennomgang, film og praktiske øvingar. VIVAT-kurset (sjølvmordsforebygging) fekk veldig gode tilbakemeldingar. Dette kurset ivaretar praktiske øvingar på ein fagleg god måte. Det er mange ulike tema som skal studiet skal dekka, men eg har ei kjensle av at me også dette året har klart å gi studentane ei større forståing for korleis desse temaene heng saman.

NTNU:TIA:REST

Institutt for psykisk helse

Department of Mental Health

Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt.

Norsk

Forkunnskapskrav

Link til informasjon om emnet

https://www.ntnu.no/videre/helse-og-omsorg

Faglig innhold

Emnet gir ei grundig innføring i nevrobiologisk forståing av vald og omsorgssvikt, og gir opplæring i korleis ein kan møta barn og unge som er utsette for traumatiske hendingar. Dette inkluderer barn og unge med minoritetsbakgrunn samt barn og unge med seksuelle åtferdsproblem. Vidare gir emnet grunnleggjande teoretisk forståing av sjølvskading og sjølvmordsåtferd samt korleis ein kan nytta denne i eigen klinisk kvardag. Til sist gir emnet ei innføring i valdeleg ekstremisme og radikalisme samt måtar å førebyggja dette på. 



Kursmateriell

Pensumlista er omlag 1500 sider og oppgis ved studiestart.

Læringsformer og aktiviteter

Emnet er samlingsbasert.

Studieform: Forelesningar og gruppearbeid. Rettleiing i samband med emneoppgåve og under Vivatkurset. 

Med forbehold om tilstrekkelig antall studenter for at emnet gjennomføres. Maksimum antall studenter: 25. 



Læringsutbytte

Kunnskapsmål: 
Etter fullført emne skal studentane ha god kjennskap til nyare traumeforståing og forstå korleis denne kan nyttast i møte med traumatiserte barn og unge. Herunder forståing for kva traumebevisst tilnærming er. Dei skal kunna reflektera over skilnader i denne forståinga samanlikna med ei forståing som har fokus på barnet si åtferd og åtferdsregulering. 

Studentane skal ha særleg kjennskap til grupper av unge som er sårbare for å utvikla PTSD og andre lidingar grunna utfordrende oppvekst. Dette gjeld m.a. barn som bur i barnevernsinstitusjonar og barn av psykisk sjuke og foresatte som misbrukar rus. Studentane skal ha kunnskap om det å vera barn i ein flyktning- og migrasjonsprosess og kva særlege utfordringar dette gir. 

Studentane skal ha oversikt over ulike teoretiske tilnærmingar om sjølvmord og sjølvskading, og skal kunna nytta dei viktigaste av desse i eit førebyggjande perspektiv. Dei skal ha særleg kjennskap til samanhengen mellom suicidalitet og psykiatriske lidingar, og samanhengen mellom det å vera utsett for seksuelle overgrep og sjølvskadaråtferd.

Dei skal kunna gjengi hovudprinsippa i DBT-behandling som er den behandlartilnærminga som kan visa til best resultat i førebyggjing av kronisk sjølvskadeåtferd. Dei skal vidare ha kunnskap om sorgprosessar som pårørande barn går gjennom etter at dei har mista nokon nære i sjølvmord, samt korleis dei kan hjelpa barna i denne prosessen.

Studentane skal gjengi viktige forståingsmåtar av radikalisering og valdeleg ekstremisme, og korleis førebyggja slik ekstremisme. 

Dugleiksmål: 
Etter endt emne skal studentane kunna nytta prinsipppa for traumebevisst omsorg, og tilpassa desse etter kva for barn og unge dei samtalar med, herunder sårbare grupper som barn med minoritetsbakgrunn, i institusjon, barn og unge med seksuelle åtferdsproblem og barn og unge som står i ein radikaliseringsprosess. 
Dei skal ha godkjent Vivatkurset. Dette kurset er eit empirisk fundert sjølvmordsførebyggjingsprogram. Etter endt Vivatkurs skal studentane vera meir kompetente og tryggare i å intervenera i akutte sjølvmordskriser. Dei skal kunna fanga opp menneske som har det vanskeleg og kan vera i sjølvmordsfare. Dei skal kunna stilla direkte spørsmål om sjølvmordstankar. Dei skal kunna hjelpa personen i sjølvmordsfare å snakka om det som er vanskeleg. Dei skal kunna laga og implementera ein plan med vedkomande, kor målet er å berga liv. Dei skal kunna bruka lokale og andre ressursar i krisehjelp. 

Studentane skal kunna hjelpa sjølvmordsnære til å nytta seg av ulike typar hjelpe- og behandlingstilbod som er retta mot denne gruppa. 

Studentane skal forstå når barn og unge er i faresonen for å bli radikalisert, og vita korleis ein då skal intervenera. 

Generell kompetanse: 
Etter fullført emne skal studentane ha større refleksiv kapasitet knytta til temaene gjennomgått i undervisningen. Dei skal også ha større kompetanse til å vurdera og anvenda den teoretiske kunnskapen i praksis, samt kunna utvikla denne kompetansen vidare. Dei skal ha fått større sjølvtillit og tru på eigen kompetanse i møte med komplekse problemstillingar innenfor fagområdet.



80% deltagelse i undervisningen

To emneoppgaver

Traumatisering hos barn og unge - forebygging av omsorgssvikt, overgrep, selvskading, selvmord og voldelig ekstremisme.

Medisin, helse- og sosialfag

Helse- og sosialfag

Barn og unges psykiske helse - master

Medisin - etter- og videreutdanning

Psykisk helse - masterstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(11680)/FieldValuesAsText

Traumatisering hos barn og unge - forebygging av omsorgssvikt, overgrep, selvskading, selvmord og voldelig ekstremisme. - MDV6245