0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Dette er en felles emnerapport for emnene MATV1007 og MATV1008, som undervises med 2/3 felles undervisning og spesialisering i hhv bioteknologi og mattrygghet. Etter forrige emneevaluering ble det foreslått å timeplanlegge emnet slik at forelesningene ble fordelt mellom morgen og ettermiddag for å nå ut til flere studenter som enten fungerer best tidlig eller seint på dagen. På grunn av at undervisning i emnet gis til studenter ved tre ulike studieprogram har det vært vanskelig å legge timeplan, og det er timer i starten (08:15) eller slutten av dagen (etter 14:15) som er aktuelt. Å fordele ukes økter på en tidlig og en sein forelesning fungerte etter planen og ble en god løsning både for studenter og faglærere. Oppmøtet antas å være noe bedre på de tidlige forelesningene. I tillegg ble flatrom L401 i større grad benyttet, og dette rommet fungerte bedre enn et stort auditorium (350 pl.) som oppleves for stort for en studentgruppe på ca. 80 stud. Tilgang til flatrom med fleksibel innredning vil kunne legge til rette for enda mer samhandling mellom studenter og mellom studenter og faglærer. Utviklingen i emnet har ellers vært god. Vi har jobbet med å forbedre kvaliteten i labundervisningen, og tilbakemeldinger fra studenter viser at dette fungerte. Andre aktiviteter i emnet har blitt gjennomført som tidligere.

Undervisnings- og læringsaktivitetene i emnet er lagt opp som to forelesninger à to timer i uka, pluss obligatorisk laboratorieaktivitet. Oppmøtet i den delen av emnet som undervises felles for alle studieprogram (generell mikrobiologi) var som tidligere, ca. 50 %. I samtaler med studentene kom det frem at flere prioriterte bort forelesninger i generell mikrobiologi for å jobbe mer med andre emner da det ble oppfattet som greit å lese pensum og jobbe med emnet på egenhånd. Oppmøtet i de spesialiserte delene av emnene (bioteknologi for MATV1007 og mattrygghet for MATV1008) som utgjorde den den siste 1/3 av semesteret var betydelig høyere og henger sannsynligvis sammen med tidspunkt for forelesninger, at undervisningen foregikk i en mindre gruppe med kjente medstudenter, og at det var mer gruppearbeid og diskusjonsoppgaver i disse timene. På grunn av ulike preferanser i studentgruppen tilstrebes det å bruke en blanding av ulike læringsaktiviteter, både forelesninger, dialogbasert undervisning og gruppearbeid. Hensikten med forelesningene var å strukturere og sortere et stort pensum og å vise relevante eksempler, samt å knytte de ulike delene av pensum til hverandre. Gruppearbeid med bidrag til et felles klasse-kompendium om et gitt tema ble godt mottatt av mange studenter, og viser at emnet bør inneholde en blanding av læringsaktiviteter som sørger for at alle studenter kan møte noe de er komfortable med.  Vurderingsformen i emnet ble for første gang avholdt som en skriftlig skoleeksamen, 4 timer (tidl. hjemmeeksamen). Det fokuseres på å teste kunnskap som studentene har tilegnet seg gjennom forelesinger, gruppearbeid, laboratoriearbeid og selvstudium.  Læringsmiljøet i klassen oppleves som god. Faglærer opplever at de studentene som er på forelesning bidrar positivt til læringsmiljøet ved å både stille spørsmål, svare på spørsmål og ved å bruke medstudenter som diskusjonspartner. I de spesialiserte delene av kurset oppleves læringsmiljøet som svært godt. Det er godt oppmøte og stort engasjement blant studentene.

Emnet MATV1008 Mikrobiologi og mattrygghet legges ned fra vår 2024, noe som betyr at alle studentene følger samme emne (MATV1007) fra våren 2024.

NTNU:TIA:REST

Institutt for bioteknologi og matvitenskap

Department of Biotechnology and Food Science

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Obligatoriske arbeidskrav: 3 av 3 praktiske laboratorieøvinger med rapporter og 5 av 6 teoretiske øvinger må være godkjent for å få adgang til eksamen. Ny/utsatt eksamen: August. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. Ved søknader om godskrivning, godkjenning og innpassing av emner fra tidligere årskull eller andre institusjoners tilsvarende utdanninger, vil hver søknad behandles individuelt og søker må kunne medregne studiepoengreduksjon ved overlappende emner.

Anbefalte forkunnskaper

TKJE 1002 Generell kjemi, Brukerkurs i matematikk A.

Forkunnskapskrav

Studierettskrav. Tilgang til emnet forutsetter studierett ved Bachelor i ingeniørfag, kjemi (NTNU, Trondheim) eller årsstudium i medisinsk og biologisk kjemi (NTNU, Trondheim). Hvis kapasitet kan andre studenter søke om å ta emnet.

Faglig innhold

Cellebiologi: morfologi, størrelse, cytoplasmamembran, cellevegg, overflatestrukturer, indre strukturer, bevegelse - Mikroorganismer: bakterier, sopp og virus - Metabolisme, næringskrav, kulturmedier - Mikrobiell vekst: celledeling, populasjonsvekst, måling av vekst, miljøfaktorer, grunnleggende teknikker for å dyrke mikroorganismer - Kontroll av mikrobiell vekst: fysisk og kjemisk kontroll - Mikrobiell taksonomi med beskrivelse av utvalgte grupper av mikroorganismer - Mikroorganismers rolle i naturens kretsløp og deres industrielle anvendelse- Bioteknologi: Rekombinant DNA-teknologi (enzymer, vektorer, CRISPR), PCR, DNA-sekvensering, DNA-analyser (elektroforese, hybridisering, inkl. DNA fingerprinting), mikromatriser, mutasjoner og genregulering - Etikk: Konsekvenser av bruk/valg av bioteknologiske metoder.

Kursmateriell

Læringsutbytte

Kunnskap: K1 Kandidaten har kjennskap til mikrobiell taksonomi og kan beskrive generelle egenskaper til utvalgte mikroorganismer, K2 Kandidaten har bred kunnskap om oppbygning av virus, prokaryote og eukaryote celler og kan forklare funksjonen til de viktigste cellekomponentene, K3 Kandidaten har kjennskap til mikrobiell metabolisme og næringskrav, K4 Kandidaten har bred kunnskap om mikrobiell vekst og hvordan mikrobiell vekst kan måles og kontrolleres, K5 Kandidaten kjenner til mikroorganismers rolle i kretsløpene i naturen, K6 Kandidaten kan beskrive og forklare ulike teknikker og verktøy for redigering, amplifisering og analysering av DNA, K7 Kandidaten kan beskrive ulike typer mutasjoner og konsekvensene av disse, K8 Kandidaten kan beskrive genregulering i bakterieceller ved hjelp av eksempler, K9 Kandidaten skal ha et bevisst forhold til etiske konsekvenser ved bruk av genteknologiske metoder, blant annet til utvikling av genmodifiserte organismer, kloning og rettsmedisinske analyserFerdigheter: F1 Kandidaten har grunnleggende ferdigheter innen sterilteknikk, dyrking og isolering av mikroorganismer, F2 Kandidaten kan isolere og amplifisere DNA fra bakterieceller og videre separere DNA-fragmentene ved hjelp av gelelektroforeseGenerell kompetanse: G1 Kandidaten kan vurdere og formidle resultater fra laboratoriearbeid skriftlig

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger (60t), selvstudium (80t), obligatoriske laboratorieøvelser (24t) og skriftlige øvinger (30t)

Laboratoriearbeid

Skriftlige øvinger

Mikrobiologi og bioteknologi

Næringsmiddelfag

Bachelor i ingeniørfag - kjemi

Årsstudium i medisinsk og biologisk kjemi

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(22706)/FieldValuesAsText

Målrettet timeplanlegging for å unngå at alle timene i mikrobiologi havner på slutten av dagen. Utrede mulighet for bruk av flatrom som rommer alle studentene i emnet. 

Tiltak

Timeplanlegging og romløsning

Emnet MATV1007 undervises 2/3 av semesteret sammen med emnet MATV1008 for studenter ved tre studieprogram ved IBT og IMA, og våren 2022 er andre gang emnet undervises. På grunn av mye digital undervisning i starten av vårsemesteret 2022, har vi ennå ikke gjennomført emnet uten restriksjoner og avvik. Det er ulik faglig profil og studieprogresjon hos studentene som følger emnet (både 1. og 2. års studenter), og det jobbes fortsatt for å utvikle et undervisningsopplegg som engasjerer flest mulig studenter i alle studieprogrammene. Tilbakemeldinger fra studenter er innhentet gjennom to referansegruppemøter (ett i starten av semesteret og ett etter eksamen), og ved felles spørreundersøkelse til hele studentgruppen midtveis. Referansegruppen bestod av studenter fra alle studieprogram og det er skrevet separate referansegrupperapporter for de to emnene. De største endringene i 2022 sammenlignet med fjorårets gjennomføring er at det har blitt fokusert på økt kvalitet i den praktiske gjennomføringen av laboratoriekurset. Samtidig har vi forsøkt å skape tydeligere kobling mellom ferdighetstrening og pensum i forelesningene og i øvingene, og dette er noe vi vil fortsette med å forbedre. Studentenes tilbakemelding er at de er fornøyde med labkurset, og at de opplever å få faglig utbytte av å følge labundervisningen. Videre ble fire undervisningstimer erstattet av studentaktivt gruppearbeid, med godt oppmøte og positive tilbakemeldinger fra studentene.

Undervisnings- og læringsaktivitetene i emnet er lagt opp som to forelesninger à to timer i uka, pluss obligatorisk laboratorieaktivitet. På grunn av korona-restriksjoner måtte de første ukene av semesteret foregå digitalt, og når campus igjen åpnet for studentene var det færre studenter som møtte til forelesning enn forventet, og oppmøtet anslås å være ca. 50% i den delen av emnet som gikk felles for alle studieprogrammene (2/3 av semesteret). Oppmøtet i de spesialiserte delene av emnene (bioteknologi for MATV1007 og mattrygghet for MATV1008) som utgjorde den den siste 1/3 av semesteret var betydelig høyere og henger sannsynligvis sammen med tidspunkt for forelesninger, at undervisningen foregikk i en mindre gruppe med kjente medstudenter, og at det var mer gruppearbeid og diskusjonsoppgaver i disse timene. Undervisningen i fellesdelen av emnene har i stor grad vært organisert som lærerstyrte forelesninger med jevnlige innslag av diskusjonsoppgaver. Årets studenter var delt i synet på denne organiseringen, og flere sier at de ønsker seg mer gruppearbeid, mens andre sier at de ikke vil delta i studentaktive læringsaktiviteter. Dette viser at emnet bør inneholde en blanding av læringsaktiviteter som sørger for at alle studenter kan møte noe de er komfortable med. Hensikten med forelesningene var å strukturere og sortere et stort pensum og å vise relevante eksempler, samt å knytte de ulike delene av pensum til hverandre. Det ble ikke arrangert øvingstimer i emnet, men studentene gir tilbakemeldinger om at øvingene oppleves som både relevante og håndterbare å løse. Det er likevel mulig og ønskelig å bruke mer tid til studentaktivitet i undervisningstimene, Dette kan løses med mer bruk av omvendt klasserom og bruk av miniforelesninger og arbeidsøkter i forelesningene. Vurderingsformen i emnet var i år en 4 timers skriftlig hjemmeeksamen. Studentenes tilbakemelding er at eksamen var godt laget, den var relevant, dekket det viktigste av pensum og at arbeidsmengden var passe til litt mye. Alle kandidater bestod eksamen. Læringsmiljøet i klassen har vært bra for de studentene som har vært motivert for å komme på forelesninger. Som studentene påpeker gjennom referansegruppen og spørreundersøkelsen, er samtlige forelesninger i fellesdelen satt opp til et ugunstig tidspunkt (14:15-16:00). På dette tidspunktet har alle studentene allerede hatt seks timer forelesninger før de møter til mikrobiologi, noe som i stor grad påvirker hvor mottakelige de er for mer faglig stoff. I tillegg er auditoriet for stort og innbyr ikke til samarbeid mellom studenter eller samspill mellom studenter og faglærer. Faglærer opplever at de studentene som er på forelesning bidrar positivt til læringsmiljøet ved å både stille spørsmål, svare på spørsmål og ved å bruke medstudenter som diskusjonspartner. I de spesialiserte delene av kurset oppleves læringsmiljøet som svært godt. Det er godt oppmøte og stort engasjement blant studentene. Det ble benyttet en ny lærebok i år (Brock Biology of Microorganisms) som erstatter en norsk lærebok som ble brukt i 2021. Den nye boken er omfattende, men samtidig pedagogisk oppbygd med utstrakt bruk av gode og illustrative eksempler. Studentene opplever nok denne boken som vanskeligere å lese da de har liten erfaring med å lese engelsk faglitteratur. Delene av pensum fra denne boken er nøye utvalgt for å gi studentene en innføring i generell mikrobiologi med relevante eksempler. Sammen med forelesninger, teoriøvinger og labundervisning bidrar det til at studentene oppnår det forventede læringsutbyttet i emnet.  Forbedringer som foreslås til vårsemesteret 2023: ·       Timeplanlegging for å få minst en av forelesningene på starten av dagen·       Bruk av omvendt klasserom i minst ett nytt tema·       Mer oppstykking av forelesninger med miniforelesninger og gruppearbeid

Obligatoriske arbeidskrav: 3 av 3 praktiske laboratorieøvinger med rapporter og 5 av 6 teoretiske øvinger må være godkjent for å få adgang til eksamen. Ny/utsatt eksamen: August. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.  Ved søknader om godskrivning, godkjenning og innpassing av emner fra tidligere årskull eller andre institusjoners tilsvarende utdanninger, vil hver søknad behandles individuelt og søker må kunne medregne studiepoengreduksjon ved overlappende emner.

TKJE 1002 Generell kjemi, Brukerkurs i matematikk A. 

Cellebiologi: morfologi, størrelse, cytoplasmamembran, cellevegg, overflatestrukturer, indre strukturer, bevegelse - Mikroorganismer: bakterier, sopp og virus - Metabolisme, næringskrav, kulturmedier - Mikrobiell vekst: celledeling, populasjonsvekst, måling av vekst, miljøfaktorer, grunnleggende teknikker for å dyrke mikroorganismer  - Kontroll av mikrobiell vekst: fysisk og kjemisk kontroll - Mikrobiell taksonomi med beskrivelse av utvalgte grupper av mikroorganismer - Mikroorganismers rolle i naturens kretsløp og deres industrielle anvendelse- Bioteknologi: Rekombinant DNA-teknologi (enzymer, vektorer, CRISPR), PCR, DNA-sekvensering, DNA-analyser (elektroforese, hybridisering, inkl. DNA fingerprinting), mikromatriser, mutasjoner og genregulering - Etikk: Konsekvenser av bruk/valg av bioteknologiske metoder.

Kunnskap: K1 Kandidaten har kjennskap til mikrobiell taksonomi og kan beskrive generelle egenskaper til utvalgte mikroorganismer, K2 Kandidaten har bred kunnskap om oppbygning av virus, prokaryote og eukaryote celler og kan forklare funksjonen til de viktigste cellekomponentene, K3 Kandidaten har kjennskap til mikrobiell metabolisme og næringskrav, K4 Kandidaten har bred kunnskap om mikrobiell vekst og hvordan mikrobiell vekst kan måles og kontrolleres, K5 Kandidaten kjenner til mikroorganismers rolle i kretsløpene i naturen, K6 Kandidaten kan beskrive og forklare ulike teknikker og verktøy for redigering, amplifisering og analysering av DNA, K7 Kandidaten kan beskrive ulike typer mutasjoner og konsekvensene av disse, K8 Kandidaten kan beskrive genregulering i bakterieceller ved hjelp av eksempler, K9 Kandidaten skal ha et bevisst forhold til etiske konsekvenser ved bruk av genteknologiske metoder, blant annet til utvikling av genmodifiserte organismer, kloning og rettsmedisinske analyserFerdigheter: F1 Kandidaten har grunnleggende ferdigheter innen sterilteknikk, dyrking og isolering av mikroorganismer, F2 Kandidaten kan isolere og amplifisere DNA fra bakterieceller og videre separere DNA-fragmentene ved hjelp av gelelektroforeseGenerell kompetanse: G1 Kandidaten kan vurdere og formidle resultater fra laboratoriearbeid skriftlig

Bachelor i ingeniørfag, kjemi

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(17225)/FieldValuesAsText

Dette er en felles emnerapport for emnene MATV1007 og MATV1008. Emnet MATV1007 ble i vårsemesteret 2021 undervist for første gang, og undervises parallelt med MATV1008. Det er studenter fra tre studieprogram (FTÅRKJ, FTHINGKJ og MTMAT) som følger felles undervisning i generell mikrobiologi i MATV1007/1008, som utgjør 2/3 av emnene. Resterende 1/3 av emnet utgjør bioteknologi i MATV1007 og mattrygghet i MATV1008. Omtrent 90 studenter fulgte undervisningen og tok eksamen i de to emnene. Det ble opprettet en felles referansegruppe for emnene MATV1007/1008 bestående av to studenter fra hvert studieprogram, totalt 6 studenter. Det har vært gjennomført 3 referansegruppemøter, ett ved semesterstart, ett ca. midtveis og ett møte etter eksamen. Studentene vurderer kvaliteten i emnet som god, og de er spesielt fornøyde med undervisningen i bioteknologi. Studentene vurderer forelesningene i mikrobiologi som gode, men gir også tilbakemelding om at de synes tempoet i noen forelesninger er høyt. Studentene er fornøyd med øvingsoppgaver og opplever eksamen som relevant for det de har jobbet med i emnet. Faglærer opplever at studentene møter opp og er engasjerte i forelesningene, og tar til etterretning at det var utfordrende å treffe et nivå som passer for studenter som kommer fra tre ulike studieprogram (hvorav ca. halvparten er 1. års studenter og resten er 2. års studenter). Studentene gir tilbakemelding om at det er forbedringspotensiale for laboratoriekurs i generell mikrobiologi, mens de er mye mer fornøyde med de spesialiserte delene av labundervisningen knyttet til Y-veien i de to emnene. Labkurset i emnet er nytt og har ikke vært utprøvd tidligere. Labundervisningen er under kontinuerlig utvikling og faglærer vil i samarbeid med laboratorieveilederne ta med de tilbakemeldingene som er gitt etter dette semesteret for å øke kvaliteten på undervisningen.

Læringsutbyttebeskrivelsene ble oppdatert i forbindelse med opprettelsen av MATV1007 som en Y-vei fra MATV1008. Da emnene fra vårsemesteret 2021 ble undervist for studenter utenfor bachelorstudiet i matvitenskap, teknologi og bærekraft måtte læringsutbyttebeskrivelsene tilpasses felles undervisning i generell mikrobiologi med mindre fokus på matmikrobiologi og mer fokus på mikroorganismenes rolle i miljøet og naturens kretsløp. Forventet læringsutbytte ble kommunisert til studentene i introduksjonstimen til emnet, og de ble tatt frem i slutten av semesteret før eksamen. Læringsutbyttebeskrivelsene er forankret i de respektive studieprogrammene.

Undervisningsformen i emnene har vært preget av koronapandemien og de restriksjoner som fulgte av det. Både studenter og faglærer opplever at kvaliteten i undervisningen har vært god, men læringsaktivitetene har vært mer lærerstyrt enn opprinnelig planlagt på grunn av stor andel digital undervisning og at de fysiske undervisningstimene som ble gjennomført foregikk i et stort auditorium med krav om avstand mellom studentene. Studentene gir tilbakemelding om at de digitale forelesningene fungerte greit, men at de foretrekker de fysiske forelesningene. Det ble forsøkt med digitale diskusjonsgrupper under forelesninger. Faglærer har lagt vekt på å bruke relevante eksempler og å gi små oppgaver underveis i de digitale forelesningene for å variere innhold og for å aktivisere studentene. Forelesningene har vært inndelt i klart avgrensede tema som er lett å knytte til ulike kapittel i læreboka og til læringsutbyttebeskrivelsene. Det er gitt øvingsoppgaver til hvert hovedtema som leveres gruppevis. Øvingsoppgavene har bestått av relativt enkle repetisjonsoppgaver og noen mer krevende, sammensatte oppgaver. Studentene har jobbet godt, møtt på forelesninger (både digitalt og fysisk), og levert øvinger i tide. Læringsmiljøet oppleves godt på studieprogramnivå i studentgruppen, men på grunn av mye digital undervisning og en stor gruppe bestående av studenter fra flere studieprogram ble det ikke rom for å bli kjent på tvers av studieprogram. Faglærer opplever likevel at studentene føler seg trygge nok til å stille spørsmål i forelesningene, både digitalt og fysisk.

Vurderingsformen i emnet var en 4 timers digital hjemmeeksamen. Det ble vektlagt å gi et variert oppgavesett med tanke på tema, oppgavetype og vanskelighetsgrad. Dette ble kommunisert tydelig til studentene i forkant av eksamen. Det ble gitt en blanding av oppgaver i samme format som studentene kjenner fra øvingene, og en del oppgaver som krevde mer anvendelse og sammensetting av ulike deler fra pensum. Studentenes tilbakemelding er at eksamen var relevant for emnets læringsutbyttebeskrivelser og det som vi har jobbet med i løpet av semesteret.

Obligatoriske arbeidskrav: 4 av 5 skriftlige øvinger og 4 av 4 laboratorieøving må være godkjent for å få adgang til eksamen. 
 
Ny/utsatt eksamen: August

Ved søknader om godskrivning, godkjenning og innpassing av emner fra tidligere årskull eller andre institusjoners tilsvarende utdanninger, vil hver søknad behandles individuelt og søker må kunne medregne studiepoengreduksjon ved overlappende emner.

Studierettskrav. Tilgang til emnet forutsetter studierett ved Bachelor i ingeniørfag, kjemi, NTNU, Trondheim eller Bioteknologi og kjemiingeniørfag - årstdium, NTNU, Trondheim. Hvis kapasitet kan andre studenter søke om å ta emnet.

Cellebiologi: morfologi, størrelse, cytoplasmamembran, cellevegg, overflatestrukturer, indre strukturer, bevegelse - Mikroorganismer: bakterier, sopp og virus - Metabolisme, næringskrav, kulturmedier - Mikrobiell vekst: celledeling, populasjonsvekst, måling av vekst, miljøfaktorer - Kontroll av mikrobiell vekst: fysisk og kjemisk kontroll - Mikrobiell taksonomi med beskrivelse av utvalgte grupper av mikroorganismer - Bioteknologi: Rekombinant DNA-teknologi (enzymer, vektorer, CRISPR), PCR, DNA-sekvensering, DNA-analyser (elektroforese, hybridisering, inkl. DNA fingerprinting), mikromatriser, mutasjoner og genregulering - Etikk: Konsekvenser av bruk/valg av bioteknologiske metoder. 

Forelesninger (60t), selvstudium (80t), obligatoriske laboratorieøvelser (35t) og skriftlige øvinger (30t)

Kunnskap:
K1	Kandidaten kan redegjøre for grunnleggende mikrobiologisk terminologi 
K2	Kandidaten har kjennskap til mikrobiell taksonomi og kan beskrive generelle egenskaper til utvalgte mikroorganismer
K3	Kandidaten har bred kunnskap om oppbygning av virus, prokaryote og eukaryote celler
K4	Kandidaten kan forklare funksjonen til de viktigste cellekomponentene 
K5	Kandidaten har kjennskap til mikrobiell metabolisme og næringskrav
K6	Kandidaten har bred kunnskap om mikrobiell vekst og hvordan mikrobiell vekst kan måles og kontrolleres
K7	Kandidaten kan beskrive og forklare ulike teknikker og verktøy for redigering, amplifisering og analysering av DNA
K8	Kandidaten kan beskrive ulike typer mutasjoner og konsekvensene av disse
K9	Kandidaten kan beskrive genregulering i bakterieceller ved hjelp av eksempler 
K10	Kandidaten skal ha et bevisst forhold til etiske konsekvenser ved bruk av genteknologiske metoder, blant annet til utvikling av genmodifiserte organismer, kloning og rettsmedisinske analyser
Ferdigheter:
F1	Kandidaten kan planlegge og gjennomføre enkle mikrobiologiske analyser
F2	Kandidaten behersker sterilteknikk ved mikrobiologisk arbeid
F3	Kandidaten kan isolere og amplifisere DNA fra bakterieceller og videre separere DNA-fragmentene ved hjelp av gelelektroforese
Generell kompetanse: 
G1	Kandidaten kan vurdere og formidle resultater fra laboratoriearbeid skriftlig (både på norsk og engelsk)



Bioteknologi og kjemiingeniørfag - årsstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(11639)/FieldValuesAsText

Mikrobiologi og bioteknologi - MATV1007