0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Emnet blei undervist første gang i 3 semester for studieretning D&amp;V som obligatorisk studieretningsemne V23. Tidligere har emnet vært valgemne på høsten, men ble ikke undervist H22. Fra H24 blir emnet igjen valgemne på høsten. Forelesningsmateriellet er i løpet av vårsemesteret 2023 er oversatt til norsk av innleid student. Dette har vært ønske blant studentene som tar emnet. Emnet skal ikke lenger undervises på engelsk. Prosjektoppgavene som studente gruppene leverer fremstår som meget gode. Studentene viser evne til å generer egne modeller i CaesarII og bruke analyseverktøyet i CaesarII. Innholdet i emnet planlegges endret slik at optimal rørdiameter tas inn som en del av emnebeskrivelsen. Dette for å trekke bærekraft tydeligere inn i ement.Videre vil sveising få større plass i emnet.

Undervisnings og læringsaktiviteter: Studentene introduseres til emeninnholdet i forelesninger. De øver seg så på anveldelse av teori med oppgaveløsning, datalab og prosjektarbeid. Det legges stor vekt på fleksibilitet i undervisningen slik at de som ønsker det kan følge undervisningen via ZOOM eller se opptak. Obligatoriske øvinger som må leveres for å få gå opp til eksamen gjennomføres i Inspera. Studentene kan i tillegg oppsøke student assistent til timeplanfestet tid og sted på Gløshaugen. I øvingstimene får studentene i tillegg mulighet for å jobbe med andre øvingsoppgaver enn de obligatoriske. CaersarII undervisningen viste seg å bli utfordrende V23. I begynnelsen ble øvingene holdt på datalab ZEVS. ZEVS fungerer ikke til undervisning idet luften i rommet er dårlig slik at emneansvarlig som gjennomførte øvingen slet med betydelig hodepine i ZEVS. Det var og støy fra andre som benyttet rommet, selv om det var reservert for MAST2301. Det medfører betydelig merarbeid å gjentatte ganger måtte be de støyende om å dempe seg.Etthvert sluttet studentene å møte opp på ZEVS. Det ble derfor besluttet å gjennomføre øvingene på ZOOM. Oppmøtet på ZOOM øvingene var varierende. Enkelte av undervsiningsrommene som ble tildelt for emnet var fullstendig ubrukelige som udnervisningsrom. KJL22 har svært dårlig luftkvalitet slik at emneansvarlig og foreleser fikk hodepine og kvalme av å oppholde seg i rommet. Lysforholdene i rommet gjorde det vanskelig for studentene å se det som ble presentert på tavla. Emneansvarlig har ved behov i tillegg avholdt egne "hjelpetimer" på ZOOM for noen av studentene. Vurderingsformer: Studentene må levere obligatoriske arbeidskrav for å få gå opp til eksamen.Prosjektrapport levert gruppevis telelr 40% av karakteren i emnet.Individuell eksamen i Inspera teller 60% av karakteren i emnet. Studentenes tilbakemeldinger: Referansegrupperapporten viser at:<ul><li>studentene er svært godt fornøyd med dialog og samarbeid med underviser. Underviser sin tilgjengelighet beskrives som høy.</li><li>Undervisningen tilpasses studentenes behov</li><li>Studentene ønsker noen mindre endringer på quizzer med mer forklaring på utregninger</li><li>Studentene ønsker at Quizzer skal være åpne gjennom hele semesteret.</li><li>Studentene ønsker mer interaktive øvinger </li><li>Studentene setter stor pris på strømming og opptak av forelesninger.</li></ul> Emneasvarlig opplever at læringsmiljøet i emnet er godt, men at det med fordel kan legges mer vekt på å aktivisere flere av studentene i undervisningen.Det vurderes å ta i bruk kahoot i undervisningen som aktiviseringstiltak. Faglig innhold Det faglige innholdet emnet er etablert i samarbeid med Aker og Reinertsen. Emneansvarlig har arbeidet mange år som røringeniør i olje og gass industrien samt vannkraft.Det tas sikte på å oppdatere det faglige innholdet slik som beskrevet i tiltakene.Det planlegges å kjøre øving på RT578 riggen. Øving må lages og tilpasses emnet.Sveising får økt plass i emnet.Emnet skal ved neste mulighet revideres og fokusere mer på bærekraft og digitalisering.

NTNU:TIA:REST

Institutt for maskinteknikk og produksjon

Department of Mechanical and Industrial Engineering

Mer om vurdering

Obligatorisk aktivitet fra tidligere semester kan godkjennes av instituttet ved gjentak av emnet dersom det ikke har vært vesentlige endringer i opplegget senere.Vurderingen i emnet (A-F) baserer seg på skriftlig hjemmeksamen i Inspera som teller 60% av total karakteren, og en gruppeoppgave levert i Inspera som teller 40% av total karakteren. Både hjemmesamen og gruppeoppgaven må være bestått.Utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) arrangeres i august. Ved utsatt eksamen kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.Kontinuasjon og frivillig gjentak/forbedring kan gjennomføres for enkelte delvurderinger uten at begge delvurderinger i et emne må tas opp igjen. Det gis anledning til å klage på delvurderinger i dette emnet før alle delvurderinger er gjennomført.

Anbefalte forkunnskaper

Det forventes at kandidaten kjenner til komponenter anvendt i rørsystem og bruken av disse. Videre forventes at kandidaten har kunnskap prosess og instrument diagram samt isometrisk tegning. Dette inngår i emnet MAST2003. videre forventes at kandidaten har grunnleggende kunnskaper i mekanikk i materiallære tilsvarende MEKT1001 og MAST2100

Faglig innhold

Kurset undervises og veiledes på Norsk.Kurset fokuserer på prosessen fra design til overlevering av et rørsystem. I denne prosessen skal det tas en rekke beslutninger som påvirker drift og vedlikehold av rørsystemet samt sviktmodi og sviktårsaker i rørsystemet. Kurset fokuserer på systematiske arbeidsprosesser. Hvordan bruken av standarder i design prosessen øker sikkerheten i driftsfasen til rørsystemet diskuteres inngående.Kurset er delt inn i moduler:Modul 1: Energibetraktninger knyttet til væsketransport i rørModul 2: Trykk / temperatur / fleksibilitetsdesign av rørsystemModul 3: Materialvalg i rørsystemModul 4: Terminplanlegging i rør prosjektModul 5: Tilvirkning, sammenstilling og montering av rørsystemModul 6: Inspeksjon, prøving og testing av rørsystemModul 8: Mekanisk ferdigstilling/ igangkjøring / preservering/ overlevering av rørsystemOpplæring på rørspenningsanalyse software Caesar II er en del av dette kurset.

Kursmateriell

Endelig kursmateriell oppgis ved kursstart.Boken: Process piping. The complete guide to ASME B31.3 by Charles Becht IV er sterkt anbefalt. Finnes i digitalt format på NTNU's bibliotek.Boken: Prosesskjemi - anlegg og utstyr av <a href="https://www.ark.no/forfattere/eckhard-ignatowitz">Eckhard Ignatowitz</a> anbefales. Finnes i eldre elektronisk utgave på Nasjonalbiblioteket.

Læringsutbytte

KunnskapKandidaten skal etter gjennomføring av dette kurset:<ul><li>Ha innsikt i prosessen fra rørsystemet designes, beregnes, tilvirkes, installerers, testes og overleveres til drift.</li><li>Forstå: <ul><li>At lover, forskrifter og standarder er avjørende for sikker drift av rørsystem i prosessanlegg.</li><li>At rørsystemets utforming påvirker kostnader knyttet til drift og vedlikehold av systemet</li><li>At beslutninger som fattes i en fase av prosjektet påvirker neste fase </li></ul></li><li>Kjenne til og beskrive : <ul><li>Sentrale deler av ASME B31.3 og rør relevante NORSOK standarder.</li><li>Forhold som påvirker et rørsystems kostnader, levetid og miljøpåvirkning.</li><li>Metoder for prosjektplanlegging. </li></ul></li></ul>FerdigheterKandidaten skal kunne:<ul><li>Anvende sin kunnskap til å systematisk gjennomføre et rør prosjekt inkludert design, beregning, tilvirkning, installsjon, testing og overlevering.</li><li>Gjøre helhetlige vurderinger av prosjektet slik at drift og vedlikehold,økonomi,levetid og miljøpåvirkninger inngår i vurderingene.</li><li>Kandidaten skal kunne finne og bruke relevante standarder i prosjekteringsprosessen. </li><li>Kandidaten skal kunne gjøre enkel 3D-modellering av rørsystem og bruke et relevant dataprogram for spenningsevaluering av en enkel 3D-modell. </li></ul>Generell kompetanse<ul><li>Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, sosiale og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor disiplinen, og kan sette disse inn i et etisk og produkt livssyklusperspektiv.</li><li>Kandidaten vet hvordan man skal formidle kunnskap, muntlig og skriftlig og slik bidra til å synliggjøre betydningen av teknologi og dens konsekvenser.</li><li>Kandidaten reflekterer på egen faglig ytelse.</li><li>Kandidaten bidrar til utvikling og beste praksis ved å delta i faglige diskusjoner på fagområdet, og ved å dele kunnskap og erfaring med kollegaer og andre.</li><li>Kandidaten er klar til å jobbe i rør prosjekt som junior ingeniør under oppsyn av senior ingeniører.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

<ul><li>Alle forelesninger strømmes og opptak legges på Blackboard</li><li>Forelesninger i student aktiv undervisningssituasjon.</li><li>Opplæring i datalab, på Caesar II</li><li>Individuelle obligatorisk online øvinger/quizer</li><li>Øvinger i klasserom</li><li>Obligatorisk gruppebasert prosjektoppgave der 3D modellering av rørsystem inngår.</li><li>Obligatoriske arbeidskrav:Quizer i Black Board: 75 % av quizzene kreves godkjent.Ukentlige blogger må leveres i Blackboard og bli godkjent for å få adgang til eksamen.</li></ul>

Quizz i BlackBoard

CaesarII analyse 

Prosjektering av rørsystem

Produksjons- og kvalitetsteknikk - Produksjonsledelse og vedlikehold

Prosjekt- og kvalitetsledelse

Driftssikkerhet - Maskinkonstruksjon

Bachelor i ingeniørfag - maskin

Referansegruppe rapport

Mast2301

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(22705)/FieldValuesAsText

Alt forelesningsmateriell skal være på norsk til oppstart av emnet Våren 2023

Fullført april 2023

Tiltak

Norsk forelesningsmateriell

Forelesningene må tilpasses lean tankegangen og ha fokus på den.

fra v24 tas energi forbruk i pumpesystem inn i forelesningene

Lean i forelesningene

Emnet får en egen modul om prosjektplanlegging fra Våren 2023

denne er fraveket grunnet endringer i studieplanene

Egen modul om prosjektplanlegging

Oppgaven skal ha følgende deler.
Design
Planlegging av tilvirkning og installasjon
Instalalsjonspakke med overlevering av system

Delvis implementert - fokus har vært på design delen - 

PRosjektoppgave

løsning på quizzene ønskes beskrevet mer detaljert på BB

Quizzer

LEgge ut alle forelesninger med norsk tekst

Forelesninger

Tidsfrist innlevering av semesteroppgave

Større fokus på interaktivitet mellom student og underviser når man øver på caesarII i datasal

CaesarII

som aktiviseringstiltak, integreres i undervisningen

kahoot

MAST2301 hadde høsten 2022 for første gang nettbaserte studenter som deltok fra Gjøvik. Emnet fokuserer på praktiske forhold knyttet til prosjektering av rørsystem. Det legges vekt på gi innføring i prosessen fra komponent valg, til ferdigstilling og overlevering av rørsystem. MAST2301 undervises ikke som valgemne høsten 2022 og blir fra våren 2023 obligatoriske emne for bachelor studentene i drift og vedlikeholdsteknikk (D&amp;V). Industriens rådgviningsgruppe for drift og vedlikehold anbefaler at Lean prinisippet blir gjennomgangstema i en revidert versjon av MAST2301 tilpasset D&amp;V. Studentene sier: Undervisning og læringsutbytte vi studentene sitter igjen med etter emnet virker veldig relevant for fremtidig arbeid. Studentaktiv læring har vært en sentral del av faget og noe som vi mener har økt læringsutbyttet kontra vanlig forelesning uten noe diskusjon og minimalt med spørsmål fra studentene.   I tett kontakt med studentene ble nødvendige tilpasninger gjort så langt det var mulig.  Følgende tilpasninger ble gjort i løpet av semesteret:1.    Innleveringsfrister på obligatoriske oppgaver ble justert i samråd med studentene.2.    Opptak av forelesningene ble automatisk overført fra Panopto til BB for å sikre hurtigtilgjengelighet.3.    Informasjons flyten ble justert slik at informasjon lagt på BlackBoard og ble sendt ut some-post. Følgende ønsker fra studentene om tilpasninger ble ikke gjennomført i løpet av semesteret:1.    Gjøre om skriftlig skoleeksamen til hjemmeksamen Litt om bakgrunn for emnet og utviklingen av det: MAST2301 er utviklet i samarbeid med industrien - Reinertsen og Aker i 2014. Emnet er videreutviklet og har tatt inn i seg bruk av elektroniske verktøy for spennings analyse. I løpet av 2022 skal emnet utvikles videre: 1.		Forelesningsmateriell skal fortrinnsvis være på norsk.2.	 Lean prinsippet blir gjennomgangstema i emnet.	3.	 Egen modul om prosjekt planlegging skal inn i emnet

<h2>SAMMENDRAG</h2>Høsten 2022 deltok flere studenter nettbasert i MAST2301, fra Gjøvik. Tilbakemeldingene fra studentene tyder på at nettbasert undervisning har fungert godt i emnet. <h3>Undervisning og læring</h3>Hovedfokus i undervisningen har vært studentaktiv undervisning med fokus på å stimulere til kognitiv læring.I emnet brukes flere undervisningsmetoder i den hensikt å "treffe" de ulike studentene sine foretrukne måter å bli stimulert til læring. Felles for flere av metodene er at studentene skal jobbe individuelt og sammen i grupper og slik stimulere hverandre til læring. I den obligatoriske prosjektoppgaven må studentene aktivt bruke kunnskap de har tilgnet seg i MAST2301 for å løse oppgaven. Læring er en analog prosess hos den enkelte student. Studentene stimuleres på ulikt vis til læring. Læringsutbytte for den enkelte student søkes oppnådd ved at studentene selv kan velge mellom flere stimuli til læing. Den praktiske tilnærmingen og knytningen til det virkelige liv med eksempler ser ut for å være en viktig faglig motivasjonsfaktor for mange av studentene. Faglærer sin industrierfaring og evne til å formidle denne fremheves av studentene som avgjørende for motivasjon til læring. En annen viktig faktor som ser ut for å bety mye for studenten er aktivisering av studentene i undervisningen i forelesningene med gruppearbeid, med bruk av øvinger, laboppgaver og rapportarbeid. <h3>Vurderingsformer</h3> I MAST2301 nyttes en kombinasjon av summativ og formativ vurdering.Den summative vurderingen skjer i form av karakter på skriftlig eksamen og prosjektoppgave.Den formative vurderingen gis i form av:<ol><li>Forventingsavklaring med hensyn på læring gjennom emneplane og gruppearbeid i forelesningene, tilbakemelding på quizer og øvinger samt veieldning i prosjektoppgaven. Siden det ikke har vært eksamen i emnet tidliger - diskuterer vi for hver emnemodul hva som forventes til eksamen.</li><li>Diskusjoner i forelesningene for å sjekke forståelsen av pensum</li><li>Aktivisering av studentene i undervisningen med gruppearbeid og presentasjon av grupeparbeid i plenum</li><li>Motivasjon fra faglærer der faglærer knytter sammen teori og praksis. Studentene oppfordres til å komme med egne erfaringer i forelesningene så langt de har det.</li><li>Aktiv bruk av referansegrupper og jevnlig oppfordring om å melde tilbake til faglærer forbedringsforslag og tilbakemelding på hva som fungerer og ikke.</li></ol> <h3>Læringsmiljøet</h3> Det handler om de samla kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som er av betydning for elevenes læring og trivsel. Faglærer legger vekt på følgende:<ol><li>Positiv og støtten relasjon til studentene. Faglærer leter etter positive trekk og fremhver de når studentene stiller spørsmål eller svarer på spørsmål. Flere av studentene har hatt individuelle oppbygnings samtaler med faglærer ansikt til ansikt, på telefon, teams og ZOOM.</li><li>Etablere en god læringskultur og læringsfellesskap. Faglærer legger vekt på å snakke med studentene slik at man får et godt og trygt miljø for å prøve og feile, stille sprøsmål og kommentere. Ulikheter i evner og forutsetninger fremstilles som en styrke studentene oppfordres til å utnytte på beste måte. Vi diskuterer hvordan vi skal oppføre oss mot hverandre.</li><li>Klare struktur, regler og rutiner</li><li>Egen forelesningsplan gjennomgås ved semesterstart og legges på emne mappa i blackboard</li><li>Forventingsavklaring med hensyn på hva resyme skal inneholde gjennomgås i plenum og sammendrag legges på emnemappa i blackboard</li><li>Krav til Quizer og prosjektoppgave gjennomgås og sammendrag legges på emnemappa i blackboard</li><li>Tydelige forventninger og motivering av studentene</li><li>I forelesningene klargjør faglærer hva som er spesielt viktig stoff.</li><li>Det avholdes egen gjennomgang med oppsumering av sentrale deler av pensum</li><li>Faglærer legger stor vekt på å motivere studentene gjennom å knytte teori til noe konkret og praktisk.</li></ol> Faglærer opplever at mange studenter bidrar med spørsmål og egne erfaringer i undervisningen. Mange studenter velger å delta i forelesningene via nett, noen velger å se forelesningene i opptak, noen få velger fysisk oppmøte i forelesningene på universitetsområdet. <h2>Studentenes tilbakemelding på undervisning og læring :</h2> Studentene gir uttrykk for: A.    Referansegruppen har opplevd dialogen med emneansvarlig som veldig god og føler at emneansvarlig lytter og gjør forandringer om det har vært behov for det.  Referansegruppen har hatt god kommunikasjon med resten av studentene i emnet og delt tilbakemeldinger de har kommet med til emneansvarlig.  B.    Totalt sett mener vi (referansegruppen) læringsmiljøet har vært bra og vært lagt opp til best mulig læring for oss studenter, men vi hadde hatt ett bedre utbytte av norske forelesningsnotater og arbeidskrav (quizzer og øvinger). Dialogen mellom studenter og foreleser har vært veldig bra under undervisningstimene, både på fysiske timer og digitale. C.   Undervisning og læringsutbytte vi studentene sitter igjen med etter emnet virker veldig relevant for fremtidig arbeid. Studentaktiv læring har vært en sentral del av faget og noe som vi mener har økt læringsutbyttet kontra vanlig forelesning uten noe diskusjon og minimalt med spørsmål fra studentene.  D.   Det eneste utfordringen vi har hatt med faget er ikke undervisnings relatert men administrativt, og dette er problemene med eksamensformen mtp studentene fra Gjøvik. Emneansvarlig har vært enig i våre meninger og har gjort sitt beste på å prøve å hjelpe oss med å finne en god løsning på dette.     <h3>Emneansvarlig sin vurdering av emnet</h3> Emnet fyller et hull i dagens maskiningeniør utdanning. Flertallet av studentene har ingen eller lite kunnskap generelt om prosjekteringsprosessser i industrien og spesifikt om rørsystemer før de kommer til MAST2301. Emnet gir studentene økt kunnskap om prosessene som ligger bak etableringen av et prosessanlegg og rørsystemene i et slikt anlegg. MAST2301 benytter nettbasert faglitteratur hentet fra NTNU sitt universitetsbibliotek. Faglærer har lykkes med å stimulere, motive og aktivisere studentene ved å bruke flere undervisningsmetoder.Faglærer legger vekt på å møte studentene på arena de er komfortable med. <h2>DETALJERT Utgreiing</h2><h2>Undervisnings- og læringsaktivitetene i emnet:</h2> Undervisningen består av følgende element: 1.    Forelesninger av emneansvarlig og gjesteforeleser fra industrien2.    Øvinger – Quizer3.    Nettbasert lab med bruk av 3D modellering og spenningsberegning verktøy CaesarII4.    Gruppe oppgave – (teller 40% av sluttkarakteren) <h3>Undervisningsmetode</h3> 1.    Motivasjon1.1. Stoffet som gjennomgås knyttes til praktisk anvendelse av teori. Eksempelvis sammenlignes beregninger av veggtykkelse med bruk av grunnleggende spenningsteori og ASMEB31.3 sin beregningsmetodikk. Ulike tilvirknsingsmetoder for rørstykker sammenlignes og diskuteres mhp energibruk, tidsbruk og økonomi.1.2. Faglærer legger vekt på å gi positive og støttende, konstruktive tilbakemeldinger på diskusjoner med studentene.1.3. Faglærer legger vekt på at studentene skal gi hverandre positive og støttende, konstruktive tilbakemeldinger når de jobber sammen.1.4. Dette handler om å skape trygg og god atmosfære der studentene lett kan ta opp og diskutere faglige spørsmål.2.    Aktivisering2.1. Studentene aktiviseres i forelesningene med minimum ett spørsmål som løses i grupper enten på nett i ZOOM med bruk av «break out rooms» eller i klasserom. I slike grupper skal studentene danne egne læringsmiljø der de sammen finner løsninger. 2.3. Med jevne mellomrom gjør studentene øvinger noen øvinger er frivillige, quizer er obligatoriske2.4. Det gjennomføres obligatorisk gruppevis prosjektoppgave I slutten av semesteret.3.    Konkretisering3.2. Studentene gis øvingsoppgaver og skriver ukentlig resyme der de skal anvende og reflekter over gjennomgått pensum3.3. Foreleser knytter sammen teori og praksis i sine forelesninger slik at studentene får en smakebit av det virkelige liv.4.    Variasjon4.1. Det legges opp til at foreleser ikke skal ta for mye plass i undervisningen. Det settes derfor av tid i hver undervisningstime til at studentene skal jobbe selvstendig i grupper.4.2. Videre brukes tekst og bilder aktivt i undervisningen for å gi variasjon.4.3. Studentene veksler mellom å tilegne seg kunnskap og anvende den på spørsmål stilt i forelesningen, i øving, på quiz.4.4. Teori praktiseres i lab . på fullskala modeller.5.    Individualisering5.1. Studentene foretrekker ulike undervisningsmetoder. Studenttilpasset undervisning innebærer tiltak som oppleves best mulig for den enkelte student.5.2. Studentene får derfor mulighet for:5.2.1.    å delta fysisk i klasseromsundervisning5.2.1.1.        på forelesninger5.2.1.2.        på øvinger5.2.2.    å delta nettbasert i ZOOM undervisning5.2.3.    å se opptak av ZOOM forelesningene5.2.4.    å bruke faglig forum på BlackBoard for samhandling med student assistenter/faglærer5.2.5.    å jobbe sammen i grupper (jeg gir opplæring i bruk av ZOOM)6.    Sosialisering6.1. Studentene skal jobbe sammen i grupper om en prosjektoppgave som teller 40% av karakteren. Studentene får trening i å jobbe sammen med medstudenter som har ulike styrker og svakheter. Oppgaven legger opp til at studentene får bruk for både teoretiske ferdigheter og praktiske ferdigheter.6.2. Gruppearbeidet gir studentene sosial trening i å løse oppgaver i fellesskap.7.    Evaluering7.1. Studentene får ukentlig tilbakemelding på resymeene de skriver individuelt. De kan og lese hverandres resymeer.7.2. Løpende diskusjoner i forelesninger og ellers gir studentene ,mulighet for å teste ut kunnskapen de har tilegnet seg. <h3>Læringsaktiviteter </h3> Læring er en analog prosess som skjer hos den enkelte student. Ulike stimuli bidrar til læring.·      Faglærer bruker en rekke tilnærminger. De mest brukte er: <h3>1.1. Kognitiv læring.</h3>1.1.1.    Dette handler i MAST2003 at studentene aktiv stimulerer egen læring.1.1.2.    Indre motivasjon for læring skapes blant annet gjennom at studentene selv vurderer egen læring og får tilbakemelding fra medstudentene.1.1.3.    Dette skjer på følgende måte i MAST2301.1.1.3.1.        Prosjektoppgaven som teller 40% baseres på at studentene skal ta utgangspunkt i pensum i MAST2301. Samtidig forventes at studentene søker ny og dypere informasjon om tema for prosjektoppgaven.1.1.3.3.        I prosjektoppgaven må studentene praktisere kunnskap lært i MAST2301. Studentene må aktivt bruke CaesarII i å prosjektere et rørsystem. <h3>1.2. Sosiokulturellæring</h3>1.2.1.1.        Læring foregår i en sosial kontekst.1.2.1.1.1.            Studentene har interaksjon på nett og i det fysiske rom.1.2.1.1.2.            Studentene jobber sammen i grupper – prosjektoppgaven, øvinger og spørsmål i forelesningene.1.2.1.1.3.            Studentene bruker norsk språk i samhandling mellom hverandre og faglærer. Svært viktig at studentene kan bruke sitt morsmål i undervisningen, Det handler om å kunne uttrykke seg så presist som man ønsker.1.2.1.1.4.            Faglærer forsøker å legge til rette slik at studentene jobber i en god sosial kontekst i MAST2301. Studentene motiveres jevnlig til å reflektere over egen adferd i samhandling med andre. <h3> Vurderingsformer:</h3> Følgende er brukt. 1.    Elektroniske Quizer med automatisk tilbakemelding2.    Prosjektoppgave med ukentlig veiledning – teller 40% av karakteren i emnet3.    Skoleeksamen teller 60% av karakteren MAST2301 er et valgemen for studenter fra flere studieretninger og fakultet.I tillegg valgte flere studenter å ta emnet som valgemne, selv om emnet ikke var tilbudt som valgemne.35 kandidater avla eksamen. Eksamen i emnet var en 3 timers skriftlig skoleeksamen med 3 oppgaver som teller 60% av karakteren. Hvorav den ene oppgaven var en flervalgsoppgave, den to andre oppgavene var beregningsoppgaver.Karakterfordelingen ble slik på den skriftlige eksamen:A: 9%B: 14%C: 40%D: 34%E: 3%F: 0%I tillegg gjorde studentene gruppevis en prosjektoppgave som teller 40% av karakter:Karakterfordelingen på prosjektoppgaven ble:A: 67%B: 33%I prosjektoppgaven designet studentene et rørsystem og beregnet det i CaesarII.

Emnet er etabler i samarbeid med industrien og studentene. Blant kollegene på instuttet møter emnet skepsis - særlig det at emnet skal bli obligatosik for D&amp;V studentene. Skespsisen synes så bunne i antagelser om at MAST2301 er noe på siden av det som er relevant for drift og vedlikehold studenter.Laboratorforholdene på NTNU gjør det vanskelig å begynne med fysisk lab. kjøring i emnet.

Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt.

Grunnleggende kunnskaper om:<ul><li>statikk og mekanikk</li><li>metalliske materialer (spesielt stål)</li></ul>

Obligatorisk aktivitet fra tidligere semester kan godkjennes av instituttet ved gjentak av emnet dersom det ikke har vært vesentlige endringer i opplegget senere.Tillatte hjelpemidler til eksamen: Tekniske tabeller, Cappelen.Utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) arrangeres i mars. Ved utsatt eksamen kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.Kontinuasjon og frivillig gjentak/forbedring kan gjennomføres for enkelte delvurderinger uten at begge delvurderinger i et emne må tas opp igjen. Det gis anledning til å klage på delvurderinger i dette emnet før alle delvurderinger er gjennomført.

Kurset er delt inn i moduler:Modul 1: IntroduksjonModul 2: RørsystemkomponenterModul 3: Tegninger og andre dokumenterModul 4: Trykk / temperatur / fleksibilitetsdesignModul 5: MaterialerModul 6: Tilvirkning, sammenstilling og monteringModul 7: Inspeksjon, prøving og testingModul 8: Mekanisk ferdigstilling/ igangkjøring / bevaringRørdesign er i dette kurset definert som utforming og konstruksjon av metallrørsystemer. Innholdet i modulene er basert på ASME B31.3 og piping relevant Norsok Standarder. Opplæring på rørspenningsanalyse software Caesar II er en del av dette kurset.

Endelig kursmateriell oppgis ved kursstart.Boken: Process piping. The complete guide to ASME B31.3 by Charles Becht IV er sterkt anbefalt. Alle eksterne studenter må selv sørge for tilgang til Saersar II.Alt kursmateriell er på engelsk

<ul><li>Alle forelesninger streames og opptak legges på Blackboard</li><li>Forelesninger i student aktiv klassesituasjon.</li><li>Opplæring i datalab, på Caesar II</li><li>Obligatorisk online øvinger/quizzer</li><li>Øvinger i klasserom</li><li>Obligatorisk Caesar II design rapport.</li></ul>

KunnskapKandidaten skal etter gjennomføring av dette kurset:<ul><li>Forstå: 1.At bruk av lover, forskrifter og standarder er grunnleggende for sikkerhet og praktisk konstruksjon av rørsystemer i prosessanlegg. 2.Rørsystem terminologi og hvordan lover, forskrifter og standarder brukes i utforming av rørsystemer.</li><li>Kjenne til og beskrive : 1.Sentrale deler av ASME B31.3 og rør relevante NORSOK standarder. 2.Krefter som virker på et rørsystem under driftsforhold. 3. Måter å kontrollere og redusere krefter som virker på et rørsystem under driftsforhold. 4.Operasjon og vedlikeholdsmessige hensyn som angitt i ASME B.31.3 og rørrelaterte Norsok-standarder 5.My brukte metalliske rørmaterialer og deres bruksområde 6.Isolering og overflatebehandling av rørdeler og -systemer 7.Tilvirkning og kontroll av prefabrikerte rørspoler. 8. Installasjonsutfordringer og sikkerhetsspørsmål knyttet til installasjon av rør. 9.Relevant inspeksjon, prøving og testing av rør. 10.Overlevering og ferdigstillingsprosess av en rørinstallasjon. 11. Vanlige komponenter i rørsystemer. 12. Rør dokumentasjonskrav.</li></ul>FerdigheterKandidaten skal kunne bruke ASMEB31.3 relevante Norsok Standards og TR2000 i rørdesign og til beregninger av rørsystem. Kandidaten skal kunne gjøre enkel 3D-modellering av rør og bruke et relevant dataprogram for spenningsevaluering av en enkel 3D-modell. Kandidaten skal ha ferdigheter til å lese P &amp; IDs og Isometric piping tegninger med alle sine symboler.Generell kompetanseKandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, sosiale og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor disiplinen, og kan sette disse inn i et etisk og produkt livssyklusperspektiv. Kandidaten vet hvordan man skal formidle kunnskap, muntlig og skriftlig, på engelsk, og bidrar til å synliggjøre betydningen av teknologi og dens konsekvenser. Kandidaten reflekterer på egen faglig ytelse. Kandidaten bidrar til utvikling og beste praksis ved å delta i faglige diskusjoner på området, og ved å dele kunnskap og erfaring med kollegaer og andre. Kandidaten er klar til å jobbe som junior ingeniør under oppsyn av senior ingeniører

Vannforsynings- og avløpsteknikk

Energi- og prosessteknikk

Offshoreteknologi - Drift og vedlikehold

Driftsteknikk

Maskinkonstruksjon

Petroleumsteknologi

Kjemi/prosess

Bachelor i ingeniørfag, maskin

Bachelor i ingeniørfag, materialteknologi

Bachelor i ingeniørfag, havbruk

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(14396)/FieldValuesAsText

Engelsk

Grunnleggende kunnskaper om: 
*statikk og mekanikk 
*metalliske materialer (spesielt stål)

Obligatorisk aktivitet fra tidligere semester kan godkjennes av instituttet ved gjentak av emnet dersom det ikke har vært vesentlige endringer i opplegget senere. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.

Forkunnskapskrav

Ingen forkunnskapskrav. Adgangsbegrenset. Krever at man er tatt opp på teknologistudier ved NTNU.

Kurset er delt inn i moduler:
Modul 1: Introduksjon
Modul 2: Rørsystemkomponenter
Modul 3: Tegninger og andre dokumenter
Modul 4: Trykk / temperatur / fleksibilitetsdesign
Modul 5: Materialer
Modul 6: Tilvirkning, sammenstilling og montering
Modul 7: Inspeksjon, prøving og testing 
Modul 8: Mekanisk ferdigstilling/ igangkjøring / bevaring

Rørdesign er i dette kurset definert som utforming og konstruksjon av metallrørsystemer. Innholdet i modulene er basert på ASME B31.3 og piping relevant Norsok Standarder. Opplæring på rørspenningsanalyse software Caesar II er en del av dette kurset.

Endelig kursmateriell oppgis ved kursstart 
*Boken: Process piping. The complete guide to ASME B31.3 by Charles Becht IV er sterkt anbefalt.
*Alt kursmateriell er på engelsk


*Alle forelesninger streames og opptak legges på Black Board
*Forelesninger i student aktiv klassesituasjon. 
*Opplæring i datalab, på Caesar II 
*Obligatorisk online øvinger/quizzer 
*Øvinger i klasserom
*Obligatorisk Caesar II design rapport.

Kunnskap: Kandidaten skal etter  gjennomføring av dette kurset: 
Forstå: 
1.At bruk av lover, forskrifter og standarder er grunnleggende for sikkerhet og praktisk konstruksjon av rørsystemer i prosessanlegg. 2.Rørsystem terminologi og hvordan lover, forskrifter og standarder brukes i utforming av rørsystemer. 
Kjenne til og beskrive : 
1.Sentrale deler av ASME B31.3 og rør relevante NORSOK standarder. 2.Krefter som virker på et rørsystem under driftsforhold. 
3. Måter å kontrollere og redusere krefter som virker på et rørsystem under driftsforhold. 
4.Operasjon og vedlikeholdsmessige hensyn som angitt i ASME B.31.3 og rørrelaterte Norsok-standarder 
5.My brukte metalliske rørmaterialer og deres bruksområde 
6.Isolering og overflatebehandling av rørdeler og -systemer 7.Tilvirkning og kontroll av prefabrikerte rørspoler. 
8. Installasjonsutfordringer og sikkerhetsspørsmål knyttet til installasjon av rør. 
9.Relevant inspeksjon, prøving og testing  av rør. 
10.Overlevering og ferdigstillingsprosess av en rørinstallasjon. 
11. Vanlige komponenter i rørsystemer. 
12. Rør dokumentasjonskrav. 
Ferdigheter: Kandidaten skal kunne bruke ASMEB31.3 relevante Norsok Standards og TR2000 i rørdesign og til beregninger av rørsystem. Kandidaten skal kunne gjøre enkel 3D-modellering av rør og bruke et relevant dataprogram for spenningsevaluering av en enkel 3D-modell. Kandidaten skal ha ferdigheter til å lese P & IDs og Isometric piping tegninger med alle sine symboler. 
Generell kompetanse: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, sosiale og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor disiplinen, og kan sette disse inn i et etisk og produkt livssyklusperspektiv. Kandidaten vet hvordan man skal formidle kunnskap, muntlig og skriftlig, på engelsk, og bidrar til å synliggjøre betydningen av teknologi og dens konsekvenser. Kandidaten reflekterer på egen faglig ytelse. Kandidaten bidrar til utvikling og beste praksis ved å delta i faglige diskusjoner på området, og ved å dele kunnskap og erfaring med kollegaer og andre. Kandidaten er klar til å jobbe som junior ingeniør under oppsyn av senior ingeniører

Øvinger

Maskinkonstruksjon og materialteknikk - Mekanisk integritet

Industriell prosessteknikk

Bygg og anleggsteknikk

Ingeniørvitenskap

Offshore teknologi

Drift og vedlikeholdsstyring

Maskinkonstruksjon og materialteknikk

Vannforsynings-, avløps- og renovasjonsteknikk

Maskinkonstruksjon og materialteknikk - dimensjonering

Stålkonstruksjoner

Bygg- og anleggsteknikk

Ingeniør

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(8516)/FieldValuesAsText

Prosjektering av rørsystem - MAST2301