0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Studentene setter pris på nettbasert undervisning og opptak av undervisningen - det gir mulighet for å følge forelesninger på en måte som er tilpasset studentenes livssituasjon. Det igjen bidrar til bedre og dypere læring. Eksamen H23 viser at litt over 55% av studentene fikk A eller B, ingens stryk. Semesteroppgavene fikk alle karakteren A eller B. Noen av oppgavene hadde meget svak B. Eksamensresultatene viser at flertallet av studentene presterer C eller bedre. Studentene uttrykker at de lærer noe i emnet. Mange har ingen forkunnskaper om teknisk utstyr. Studentene er fornøyd - se referansegruppe rapportene vedlagt.

Studentene uttrykker at de ønsker mer "mappe" evaluering med mer bruk av typen semesteroppgaver. Kvissene er en fin måte å repetere pensum på ifølge studentene. Bloggene som skal skrives til forelesningene ser og ut for å hjelpe studentene til bedre emneforståelse. Student aktive læringsformer ser ut for å gi bedre læring enn rene forelesninger. Emneansavarlig ønsker å erstatte de tradisjonelle forelesningene med video. Forelesningene vil da bli erstattet av spørre timer - der studentene kan komme og stille spørsmål de har til pensum. Semesteroppgaven utvides samtidig fra å telle 40 % av karakteren til å telle 60%. Eksamen blir helautomatisk og skal telle 40%. Semesteroppgaven skal gi studentene ferdighetstrening i å anvende teori og samtidig gjøre studentene mer selvlærende. Studentene forventes å søke "dybde" informasjon utover det som tilrettelegges fra faglærer (bruke bibliotek og andre kilder). Målet blir å lære studentene informasjonskompetanse - finne, evaluere og anvende kunnskap. Samtidig er målet at når studentene jobber sammen i sosial kontekst - grupper - så skal de lære av hverandre. Denne strategien baseres på pedagogene Vygotskij, Bandura og Dewey sitt tankegods. Individuell eksamen har til hensikt å stimulere til individuell læring, slik at studentene ikke baserer seg på medstudenter sine kunnskaper for å løse semesteroppgaven. Pensumlitteraturen er hentet fra eget kompendium på norsk. Det er ønskelig å oppdatere kompendiet i emnet, men dette har emneasvarlig ikke kapasitet til nå. Emneinnholdet endres gradvis slik at "drift" får en større plass - dette er foreslått i industriens referansegruppe for D&amp;V. Kunnskapen studentene får i dette emnet skal de bruke i emnene MAST2012/2004. De har fra før MAST2003 som gir teknisk innføring nødvendig for å håndtere MAST2006 pensum.

NTNU:TIA:REST

Department of Mechanical and Industrial Engineering

Institutt for maskinteknikk og produksjon

Hjelpemidler iht. emnebeskrivelse

Norsk

Mer om vurdering

Obligatorisk aktivitet fra tidligere semester kan godkjennes av instituttet ved gjentak av emnet dersom det ikke har vært vesentlige endringer i opplegget senere.Vurderingen i emnet (A-F) baserer seg på:<ul><li>skriftlig digital skoleeksamen i Inspera som teller 60% av total karakteren</li><li>og en gruppeoppgave levert i Inspera som teller 40% av total karakteren.</li><li>både skoleeksamen og gruppeoppgaven må være bestått.</li></ul>Tillatte hjelpemidler til eksamen: Tekniske tabeller av Jarle Johannessen, hjelpemidler utdelt under eksamen. Alle kalkulatorerUtsatt eksamen arrangeres i mai/juni. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.Kontinuasjon og frivillig gjentak/forbedring kan gjennomføres for enkelte delvurderinger uten at begge delvurderinger i et emne må tas opp igjen (under forutsetning av at emnet ikke har endret vurderingsordning). Det gis anledning til å klage på delvurderinger i dette emnet før alle delvurderinger er gjennomført.

Anbefalte forkunnskaper

Grunnleggende kunnskaper i praktisk statistikk (eksempelvis: Eksponensialfordeling) og praktisk matematikk på bachelornivå eller tilsvarende.Kjennskap til Excel.

Faglig innhold

Kurset er delt inn i 4 moduler.Alle forelesninger og veiledning på norsk.Modul 1. Utviklingstrekk og terminologi innen drift og vedlikehold med fokus på: <ul><li>Historisk utvikling av drift og vedlikehold</li><li>Innovasjonsprosesser innen drift og vedlikehold</li><li>Drift og vedlikehold i sirkulærøkonomien</li><li>Norsk terminologi med fokus på NS-EN-13306, siste revisjon</li></ul>Modul 2. Analyse av driftssikkerhet og levetid med fokus på:<ul><li>Sviktmekanismer og sviktutvikling</li><li>Tilgjengelighetsberegninger</li><li>Systempålitelighet</li><li>Funksjonssannsynlighet</li><li>Levetidsfordelinger</li><li>Feiltreanalyser (FTA)</li><li>Feilmode og feileffektanalyser (FMECA)</li><li>Rot årsaks analyser (RCA)</li><li>Pålitelighetsbasert vedlikehold (RCM)</li></ul>Modul 3. Vedlikeholdsledelse med fokus på :<ul><li>Etablere mål og strategier for vedlikehold</li><li>Vedlikeholds styring</li><li>Etablering av vedlikeholdsprogram</li><li>Nøkkelindikatorer </li><li>Organisering av drift og vedlikehold funksjonen</li><li>Vedlikeholdskostnader</li><li>Reservedels styring</li><li>Produksjonsstyring</li></ul>Modul 4. Elektronisk nettbasert vedlikeholdsstyringsystemer (Computerized Maintenance Management System) med fokus på : <ul><li>Moduler i et CMMS </li><li>Valg av CMMS</li><li>Kravspesifikasjon for CMMS</li></ul>

Kursmateriell

Læringsutbytte

Etter å ha gjennomført emnet skal kandidaten haKunnskap om: <ul><li>hvordan drift og vedlikehold av industrielle anlegg påvirker driftssikkerhet, tilgjengelighet, miljø og økonomi. </li><li>relevante drift og vedlikeholdsanalyser</li><li>ulike drift og vedlikeholdstilnærminger</li></ul>Ferdigheter: <ul><li>Kandidaten behersker drift og vedlikeholds relevante beregnings- og analyse metoder</li><li>Kandidaten kan anvende beregnings og analysemetodene i drift og vedlikehold til å utføre drift og vedlikeholdsanalyser </li><li>Kandidaten kan basert på analysene foreslå gunstig drift og vedlikeholds tilnærming </li></ul>Generell kompetanse:<ul><li>Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av drift og vedlikehold og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv</li><li>Kandidaten kan formidle drift og vedlikehold teknisk kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig og kan bidra til å synliggjøre drift og vedlikehold sin betydning og konsekvenser</li><li>Kjenner til implementering av digitale verktøy innen fagområdet drift og vedlikehold</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

I tillegg til fysisk undervisning blir alle forelesninger strømmet og opptak lagt på NTNUS digitale læringsplattform.<ul><li>Interaktive forelesninger</li><li>Gjesteforelesere fra industri (nettbasert)</li><li>Digitale øvinger</li><li>Øvinger i klasserom</li><li>Nettbasert laboratorieøving i bruk av CMMS</li><li>Prosjektarbeid / problembasert læring i grupper</li><li>Bruk av videoer</li></ul> Obligatoriske arbeidskrav:Quizer og blogger må leveres på den digitale læringsplattform til NTNU.Et bestemt antall godkjente quizer, blogger, og laboratorieøvinger oppgitt ved semesterstart, er obligatoriske arbeidskrav.

Quizz i BlackBoard

Ukentlig blogg i BlackBoard

Driftssikkerhet og vedlikehold

Sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold

Ingeniørvitenskap

Drift og vedlikeholdsstyring

Driftssikkerhet - Maskinkonstruksjon

Sikkerhet og pålitelighet

Maskinkonstruksjon - driftssikkerhet

Bachelor i ingeniørfag - materialteknologi

Bachelor i ingeniørfag - fornybar energi

Bachelor i ingeniørfag - havbruk

Bachelor i ingeniørfag - maskin (nettbasert)

Bachelor i ingeniørfag - maskin

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(25411)/FieldValuesAsText

Emenansvarlig vil høsten 2022 ta inn 3 timer med kursing i

Gruppearbeid - 1 time
Informasjonssøking - 1 timer
Rapportskriving - 1 timer


Tiltak

Kurs i prosjektarbeid

Tilpasse levering slik at det leveres annenhver uke og ikke samme uke som i mast2006

Levere Resyme

Tilpasse tidspunktet slik at ikke prosjektoppgave i flere emner kommer samtidig.

Endre tidspunkt for prosjektoppgave

Oppdatere ppt arkene med henvisning til pensumlitteratur

Referanse til pensumlitteratur på forelesningene

Det tas sikte på å ta inn reservedelsstyring i emnet H2023.

Reservedelsstyring

Det tas sikte på å gjøre øving i CMMS obligatorisk H2023

Utvidet øving i CMMS - Infor EAM

Gjøres mer omfattende og inkluderes i semesteroppgaven som en labb.

CMMS øving 

ikke fullførte tiltak fra 2022

Emnerapporten er basert på 3 møter i referansegruppen i emnet, 3 nettbaserte spørreundersøkelser samt tilbakemeldinger fra enkelt studenter. Utviklingstiltakene foreslått i 2021 er delvis gjennomført og ser ut til å ha gitt ønsket effekt. Kursing i prosjektarbeid får studentene i 1 klasse så det ble ikke gjennomført i dette emnet. Pensumlitteratur er oppgitt i forelesningsplanen slik at studentene selv enkelt finner hvilken del av pensum forelesningene relaterer seg til. I laboratorieøvingen - semesteroppgaven er det åpnet for at studentene selv kan foreslå objekt de vil analysere i sin oppgave. Forslaget godkjennes av emne ansvarlig. Dette er en arbeidskrevende ordning for student assistenter og emne ansvarlig. Studentene uttrykker tilfredshet med valgmuligheten og leverer gjennomgående meget gode rapporter. Koordinert innleveringsfrist for semester rapporten viser seg å gi godt resultat, slik at de kan konsentrere seg om en og en rapport i de ulike emnene. Emnet har hatt økt tilstrømming H2022. 89 studenter ble meldt opp til eksamen i emnet. Tilbakemeldingene fra studentene tyder på att de gjennomgående er fornøyd med emnet.I referansegruppens tilbakemelding sier studentene att: "Vi er fornøyd med undervisningsformen i faget, og det har vært viktig med hybrid undervisning. Dette gjør at flere elever kan følge emnet og selv tilrettelegge etter egne behov og forutsetninger."Det foreslås noen forbedringstiltak som føres inn i oppfølgingsplanen for emnet. <h3>Emneansvarlig sin samla vurdering av emnet</h3> Studentene synes å forstå analyse eksemplene i MAST2006 bedre når de i MAST2003 får mer praktisk innsikt i teknisk utstyr og systmer. Foreleser har laget en egen mappe med støttelitteratur i emnet, denne benytter ikke studentene. Det er først når studentene skal gjennomføre den obligatoriske prosjektoppgaven at de søker informasjon utenfor pensumlitteraturen, og da gjerne etter anbefaling fra faglærer. Faglærer har lykkes med å stimulere, motivere og aktivisere studentene ved å bruke flere undervisningsmetoder.Faglærer legger vekt på å møte studentene på arena de er komfortable med.Resymeene og faglig refleksjon i disse med påfølgende tilbakemelding gitt betydelig læringsutbytte for mange av studentene. Emnet er godt etablert og fornyes fortløpende i samråd med industrien sin rådgivnings gruppe for drift og vedlikehold.

Emnet har vært gjennomført som planlagt. I referansegruppens tilbakemelding kommenterer studentene at emnebeskrivelsen samsvarer med det studentene har lært i emnet og undervisningen for øvrig. Resultatene viser flere stryk og noe lavere snittkarakter enn H2021.Dette kan skyldes at hjemmeeksamen var mer omfattende H2022. Videre var det flere studenter oppmeldt H2022 enn H2021.Strykprosenten er høy, 13% på hjemmeeksamen.47 % har fått karakteren B eller bedre, 62% har fått karakteren C eller bedre - på hjemmeeksamen. Eksamensresultatene viser for 3 timers hjemmeeksamen ( individuell karakter for hver student):A-20%B-27%C-15%D-17%E-8%F-13% Eksamensresultatene viser for semesteroppgaven (gruppevis karakter):A-17%B-61%C-13%D-4%E-5%F-0% Semesteroppgavene holder høy kvalitet, noe som tyder på at det gjøre mye godt arbeide som igjen gir læring.Spørreundersøkelsen avslutning viset att studentene som har svart, får læring på ulike måter. I spørreundersøkelsen midtveis oppgir studentene følgende om sitt syn på hvilke suksessfaktorer som betyr med for egen læring.:Faglærer sin innsats betyr tydeligvis mye for studentenes læring. Relevante eksempler knyttet til noe praktisk betyr mye for 45% av studentene som har svart. Strømming av forelesninger og opptak tilgjengelig for repetisjon betyr og mye for studentenes læring - 49% av de som har svart oppgir det som en viktig suksessfaktor for læring. Så til litt mer om selve gjennomføringen av emnet: Emnet er delt opp i moduler slik:Modul 1. Utviklingstrekk og terminologiModul 2. Analyse av driftssikkerhet og levetidModul 3. VedlikeholdsledelseModul 4. Elektronisk nettbasert vedlikeholdsstyring systemer Emnet fokuserer på grunnleggende forståelse av viktige aspekt knyttet til moderne drift og vedlikehold. MAST2006 er ment å skulle henge sammen med emnene MAST2003 – Innføring i drift og vedlikehold, samt MAST2012 Prediktivt Vedlikehold. I MAST2006 og MAST2012 lærer studentene analyseteknikker brukt i drifting og vedlikehold av tekniske installasjoner. I MAST2003 lærer studentene om tekniske innretninger og drift og vedlikehold av disse. Følgende tilnærming er brukt i gjennomføring av emnet - for å nå læringsmålene. <h3>Undervisning og læring</h3>Hovedfokus i undervisningen har vært studentaktiv undervisning med fokus på å stimulere til kognitiv læring.I emnet brukes flere undervisningsmetoder i den hensikt å "treffe" de ulike studentene sine foretrukne måter å bli stimulert til læring. Felles for flere av metodene er at studentene skal jobbe individuelt og sammen i grupper og slik stimulere hverandre til læring. I den obligatoriske prosjektoppgaven må studentene aktivt bruke kunnskap fra pensum og søke informasjon for fordypning i NTNU bibliotekt. Læring er en analog prosess hos den enkelte student. Studentene stimuleres på ulikt vis til læring. Dette kommer til uttrykk ved at studentene foretrekker ulike stimuli.Mange følger forelesningene på nett, noen ser opptak, noen foretrekker å komme på universitetsområdet.Læringsutbytte for den enkelte student søkes oppnådd ved at studentene selv kan velge mellom flere stimuli til læing. <h3>Læringsmiljøet</h3> Det handler om de samla kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som er av betydning for elevenes læring og trivsel. Faglærer legger vekt på følgende:<ol><li>Positiv og støtten relasjon til studentene. Faglærer leter etter positive trekk og fremhver de når studentene stiller spørsmål eller svarer på spørsmål. Flere av studentene har hatt individuelle oppbygnings samtaler med faglærer ansikt til ansikt, på telefon, teams og ZOOM.</li><li>Etablere en god læringskultur og læringsfellesskap. Faglærer legger vekt på å snakke med studentene slik at man får et godt og trygt miljø for å prøve og feile, stille sprøsmål og kommentere. Ulikheter i evner og forutsetninger fremstilles som en styrke studentene oppfordres til å utnytte på beste måte. Vi diskuterer hvordan vi skal oppføre oss mot hverandre.</li><li>Klare struktur, regler og rutiner</li><li>Egen forelesningsplan gjennomgås ved semesterstart og legges på emne mappa i blackboard</li><li>Forventingsavklaring med hensyn på hva resyme skal inneholde gjennomgås i plenum og sammendrag legges på emnemappa i blackboard</li><li>Krav til Quizer og prosjektoppgave gjennomgås og sammendrag legges på emnemappa i blackboard</li><li>Tydelige forventninger og motivering av studentene</li><li>I forelesningene klargjør faglærer hva som er spesielt viktig stoff.</li><li>Det avholdes egen gjennomgang med oppsumering av sentrale deler av pensum</li><li>Faglærer legger stor vekt på å motivere studentene gjennom å knytte teori til noe konkret og praktisk.</li></ol> Faglærer opplever at mange studenter bidrar med spørsmål og egne erfaringer i undervisningen. Mange studenter velger å delta i forelesningene via nett, noen velger å se forelesningene i opptak, noen få velger fysisk oppmøte i forelesningene på universitetsområdet. <h2>DETALJERT Utgreiing</h2><h2>Undervisnings- og læringsaktivitetene i emnet:</h2> Undervisningen består av følgende element: 1.    Forelesninger av emneansvarlig og gjesteforeleser fra industrien2.    Øvinger – Quizer3.    Resyme – ukentlige refleksjonsnotat4.    Gruppe oppgave – Basert på laboratorieøving (teller 40% av sluttkarakteren) <h3>Undervisningsmetode</h3> 1.    Motivasjon1.1. Stoffet som gjennomgås knyttes til praktisk anvendelse av teori. Teknisk utstyr og installsjoner diskutert i MAST2003 benyttes i analyseksemplene i MAST20061.2. Faglærer legger vekt på å gi positive og støttende, konstruktive tilbakemeldinger på diskusjoner med studentene.1.3. Faglærer legger vekt på at studentene skal gi hverandre positive og støttende, konstruktive tilbakemeldinger når de jobber sammen.1.4. Dette handler om å skape trygg og god atmosfære der studentene lett kan ta opp og diskutere faglige spørsmål.2.    Aktivisering2.1. Studentene aktiviseres i forelesningene med minimum ett spørsmål som løses i grupper enten på nett i ZOOM med bruk av «break out rooms» eller i klasserom. I slike grupper skal studentene danne egne læringsmiljø der de sammen finner løsninger. 2.2. Studentene skriver ukentlige resyme der de reflekterer over stoffet som ble gjennomgått siste uke.2.3. Med jevne mellomrom gjør studentene øvinger noen øvinger er frivillige, quizer er obligatoriske2.4. Det gjennomføres obligatorisk gruppevis lab. I slutten av semesteret.3.    Konkretisering3.1. I undervisningen brukes eksempler fra industrien med bilder av aktuelt utstyr. I egen prosjektoppgave får studentene se fullskala teknisk utstyr som de demonterer og setter sammen (el motor, pumper, pneumatikk, ventiler osv.)3.2. Studentene gis øvingsoppgaver og skriver ukentlig resyme der de skal anvende og reflekter over gjennomgått pensum3.3. Gjesteforeleser knytter sammen teori og praksis i sine forelesninger slik at studentene får en smakebit av det virkelige liv.4.    Variasjon4.1. Det legges opp til at foreleser ikke skal ta for mye plass i undervisningen. Det settes derfor av tid i hver undervisningstime til at studentene skal jobbe selvstendig i grupper.4.2. Videre brukes tekst og bilder aktivt i undervisningen for å gi variasjon.4.3. Studentene veksler mellom å tilegne seg kunnskap og anvende den på spørsmål stilt i forelesningen, i øving, på quiz og refleksjoner i resymee4.4. Teori praktiseres i lab . på fullskala modeller.5.    Individualisering5.1. Studentene foretrekker ulike undervisningsmetoder. Studenttilpasset undervisning innebærer tiltak som oppleves best mulig for den enkelte student.5.2. Studentene får derfor mulighet for:5.2.1.    å delta fysisk i klasseromsundervisning5.2.1.1.        på forelesninger5.2.1.2.        på øvinger5.2.2.    å delta nettbasert i ZOOM undervisning5.2.3.    å se opptak av ZOOM forelesningene5.2.4.    å bruke faglig forum på BlackBoard for samhandling med student assistenter/faglærer5.2.5.    å jobbe sammen i grupper (jeg gir opplæring i bruk av ZOOM)6.    Sosialisering6.1. Studentene skal jobbe sammen i grupper om en prosjektoppgave som teller 40% av karakteren. Studentene får trening i å jobbe sammen med medstudenter som har ulike styrker og svakheter. Oppgaven legger opp til at studentene får bruk for både teoretiske ferdigheter og praktiske ferdigheter.6.2. Gruppearbeidet gir studentene sosial trening i å løse oppgaver i fellesskap.7.    Evaluering7.1. Studentene får ukentlig tilbakemelding på resymeene de skriver individuelt. De kan og lese hverandres resymeer.7.2. Løpende diskusjoner i forelesninger og ellers gir studentene ,mulighet for å teste ut kunnskapen de har tilegnet seg. <h3>Læringsaktiviteter </h3> Læring er en analog prosess som skjer hos den enkelte student. Ulike stimuli bidrar til læring.·      Faglærer bruker en rekke tilnærminger. De mest brukte er: <h3>1.1. Kognitiv læring.</h3>1.1.1.    Dette handler i MAST2006 at studentene aktiv stimulerer egen læring.1.1.2.    Indre motivasjon for læring skapes blant annet gjennom at studentene selv vurderer egen læring og får tilbakemelding fra medstudentene.1.1.3.    Dette skjer på to måter i MAST20061.1.3.1.        Studentene stimuleres til å reflekterer over pensum som er gjennomgått når de skal skrive resyme. De kan se hverandres resyme og kommentere hverandres resyme (blogger)1.1.3.2.        Prosjektoppgaven som teller 40% baseres på at studentene skal ta utgangspunkt i pensum i MAST2006. Samtidig forventes at studentene søker ny og dypere informasjon om tema for prosjektoppgaven. <h3>1.2. Sosiokulturellæring</h3>1.2.1.1.        Læring foregår i en sosial kontekst.1.2.1.1.1.            Studentene har interaksjon på nett og i det fysiske rom.1.2.1.1.2.            Studentene jobber sammen i grupper – prosjektoppgaven, øvinger og spørsmål i forelesningene.1.2.1.1.3.            Studentene bruker norsk språk i samhandling mellom hverandre og faglærer. Svært viktig at studentene kan bruke sitt morsmål i undervisningen, Det handler om å kunne uttrykke seg så presist som man ønsker.1.2.1.1.4.            Faglærer forsøker å legge til rette slik at studentene jobber i en god sosial kontekst i MAST2006. Studentene motiveres jevnlig til å reflektere over egen adferd i samhandling med andre. <h3> Vurderingsformer:</h3> Følgende er brukt. 1.   Jevnlige tilbakemeldinger på resyme2.    Elektroniske Quizer med automatisk tilbakemelding3.    Prosjektoppgave med veiledning – teller 40% av karakteren i emnet4.   Individuell eksamen teller 60% av karakteren Studentene sier i alle 3 spørreundersøkelser att nettbasert undervisning med strømming og mulighet for å kunne se se opptak er viktig / svært viktig for å lykkes med læring. Spørreundersøkelse midtveis viser at 91% av respondentene har denne opplevelsen.

Obligatorisk aktivitet fra tidligere semester kan godkjennes av instituttet ved gjentak av emnet dersom det ikke har vært vesentlige endringer i opplegget senere.Vurderingen i emnet (A-F) baserer seg på skriftlig digital hjemmeksamen i Inspera som teller 60% av total karakteren, og en gruppeoppgave levert i Inspera som teller 40% av total karakteren. Både hjemmeksamen og gruppeoppgaven må være bestått.Tillatte hjelpemidler til eksamen: Tekniske tabeller, Cappelen.Utsatt eksamen arrangeres i mars. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.Kontinuasjon og frivillig gjentak/forbedring kan gjennomføres for enkelte delvurderinger uten at begge delvurderinger i et emne må tas opp igjen. Det gis anledning til å klage på delvurderinger i dette emnet før alle delvurderinger er gjennomført.

Kurset er delt inn i 4 moduler.Alle forelesninger og veiledning på norsk.Modul 1. Utviklingstrekk og terminologi innen drift og vedlikehold med fokus på: <ul><li>Historisk utvikling av drift og vedlikehold</li><li>Innovasjonsprosesser innen drift og vedlikehold</li><li>Drift og vedlikehold i sirkulærøkonomien</li><li>Norsk terminologi med fokus på NS-EN-13306, siste revisjon</li></ul>Modul 2. Analyse av driftssikkerhet og levetid med fokus på:<ul><li>Feilmekanismer og feilutvikling</li><li>Tilgjengelighetsberegninger</li><li>Systempålitelighet</li><li>Funksjonssannsynlighet</li><li>Levetidsfordelinger</li><li>Feiltreanalyser (FTA)</li><li>Feilmode og feileffektanalyser (FMECA)</li><li>Rot årsaks analyser (RCM)</li></ul>Modul 3. Vedlikeholdsledelse med fokus på :<ul><li>Etablere mål og strategier for vedlikehold</li><li>Vedlikeholds styring</li><li>Etablering av vedlikeholdsprogram</li><li>Nøkkelindikatorer </li><li>Organisering av drift og vedlikehold funksjonen</li><li>Vedlikeholdskostnader</li><li>Reservedels styring</li><li>Produksjonsstyring</li></ul>Modul 4. Elektronisk nettbasert vedlikeholdsstyringsystemer (Computerized Maintenance Management System) med fokus på : <ul><li>Moduler i et CMMS </li><li>Valg av CMMS</li><li>Kravspesifikasjon for CMMS</li></ul>

Etter å ha gjennomført emnet skal kandidaten haKunnskap om: <ul><li>hvordan drift og vedlikehold av industrielle anlegg påvirker driftssikkerhet, tilgjengelighet, miljø og økonomi. </li><li>relevante drift og vedlikeholdsanalyser</li><li>ulike drift og vedlikeholdstilnærminger</li></ul>Ferdigheter: <ul><li>Kandidaten behersker drift og vedlikeholds relevante beregnings- og analyseverktøy</li><li>Kandidaten kan anvende beregnings og analyseverktøyene i drift og vedlikehold til å utføre drift og vedlikeholdsanalyser </li><li>Kandidaten kan basert på analysene foreslå gunstig drift og vedlikeholds tilnærming </li></ul>Generell kompetanse:<ul><li>Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av drift og vedlikehold og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv</li><li>Kandidaten kan formidle drift og vedlikehold teknisk kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig og kan bidra til å synliggjøre drift og vedlikehold sin betydning og konsekvenser</li><li>Kjenner til implementering av digitale verktøy innen fagområdet drift og vedlikehold</li></ul>

I tillegg til fysisk undervisning blir alle forelesninger strømmet og opptak lagt på Blackboard.<ul><li>Interaktive forelesninger</li><li>Gjesteforelesere fra industri (nettbasert)</li><li>Digitale øvinger</li><li>Øvinger i klasserom</li><li>Nettbasert laboratorieøving i bruk av CMMS</li><li>Prosjektarbeid / problembasert læring i grupper</li><li>Bruk av videoer</li></ul> Obligatoriske arbeidskrav:Quizzer i Black Board: 75 % av quizzene kreves godkjent.Minst 12 blogger må leveres i Blackboard og bli godkjent for å få adgang til eksamen.Nettbasert Øving i CMMS kreves godkjent.

Bachelor i ingeniørfag, materialteknologi

Bachelor i ingeniørfag - Maskin- nettbasert

Bachelor i ingeniørfag, havbruk

Bachelor i ingeniørfag, fornybar energi

Bachelor i ingeniørfag, maskin

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19922)/FieldValuesAsText

MAST2006 har vært undervist av nåværende faglærer siden 2013.Emnet er revidert en rekke ganger, senest 2020 i samarbeid med industriens rådgivningsgruppe. Industriens rådgivningsgruppe anbefaler at MAST2006 fokuserer på pålitelighetsbasert vedlikehold (RCM-Reliability Centered MAinteneace) med tilhørende analyser. I MAST2003 brukes FMECA (Failure Mode Effect and Criticality Analysis) på elektrisk, mekanisk og elektromekanisk utstyr i en karaktergivende prosjektoppgave. MAST2006 er i 2022 godt mottatt av studentene. De gir uttrykk for at den interaktive studentlæringen fungerer godt. I tett kontakt med studentene ble nødvendige tilpasninger gjort så langt det var mulig.  Følgende tilpasninger ble gjort i løpet av semesteret:1.    Innleveringsfrister på obligatoriske oppgaver ble justert i samråd med studentene.2.    Opptak av forelesningene ble automatisk overført fra Panopto til BB for å sikre hurtigtilgjengelighet.3.    Informasjons flyten ble justert slik at informasjon lagt på BlackBoard og ble sendt ut some-post. Følgende ønsker fra studentene om tilpasninger ble ikke gjennomført i løpet av semesteret:1.    Resyme ønskes levert annenhver uke – slik at man leverer et resyme i MAST2006 og ettResyme i MAST2003 vekselvis annenhver uke.2.    Tidspunkt for prosjektoppgave flyttes til Oktober. Litt om bakgrunn for emnet og utviklingen av det: MAST 2006 skal gi innføring i teori knyttet til drift og vedlikehold. Videre lærer studentene om teknikker for å vurdere driftssikkerhet i tekniske installasjoner. Emnet har de senere årene fokusert mer på pålitelighetsbasert vedlikehold (RCM - Reliability Centered Maintenance) og digitalisering av vedlikeholdsfunskjonen med bruk av CMMS (Computerized Maintenace Management) og tingenes internett (IoT - Internet of Things). Maskinlæring diskuteres i emnet. Det var planalgt en utvidet øving i CMMS - dette lot seg ikke gjennomføre grunnet at faglærer ble trukket inn i andre oppgaver utenfor undervisningen.

<h2>SAMMENDRAG</h2>Samarbeidet mellom studenter og faglærer/emneansvarlig har fungert godt høsten 2022.Eksamensresultatene og prosjektrapportene er meget gode. To sensorer har vurdert skriftlig eksamene og prosjektrapportene. Den eksterne sensoren beskriver eksamen som relevant og godt sammensatt. Prosjektoppgavene beskrives som meget gode. <h3>Undervisning og læring</h3>Hovedfokus i undervisningen har vært studentaktiv undervisning med fokus på å stimulere til kognitiv læring.I emnet brukes flere undervisningsmetoder i den hensikt å "treffe" de ulike studentene sine foretrukne måter å bli stimulert til læring. Felles for flere av metodene er at studentene skal jobbe individuelt og sammen i grupper og slik stimulere hverandre til læring. I den obligatoriske prosjektoppgaven må studentene aktivt bruke kunnskap fra pensum og søke informasjon for fordypning i NTNU bibliotekt. Læring er en analog prosess hos den enkelte student. Studentene stimuleres på ulikt vis til læring. Dette kommer til uttrykk ved at studentene foretrekker ulike stimuli.Mange følger forelesningene på nett, noen ser opptak, noen foretrekker å komme på universitetsområdet.Læringsutbytte for den enkelte student søkes oppnådd ved at studentene selv kan velge mellom flere stimuli til læing. Den praktiske tilnærmingen og knytningen til det virkelige liv med eksempler og gjesteforeleser ser ut for å være en viktig faglig motivasjonsfaktor for mange av studentene. En viktig faktor som ser ut for å bety mye for studenten er aktivisering av studentene i undervisningen i forelesningene med gruppearbeid, med bruk av øvinger, laboppgaver og rapportarbeid. Studentene peker på at skriving av resyme som en aktivitet som bidrar til god læring. <h3>Vurderingsformer</h3> I MAST2006 nyttes en kombinasjon av summativ og formativ vurdering.Den summative vurderingen skjer i form av karakter på skriftlig eksamen og prosjektoppgave.Den formative vurderingen gis i form av:<ol><li>Forventingsavklaring med hensyn på læring gjennom emneplane og gruppearbeid i forelesningene, tilbakemelding på quizer og øvinger samt veieldning i prosjektoppgaven. Tidligere eksamenseoppgaver med løsningsforslag er tilgjengelig fra semesterstart på BlackBoard.</li><li>Diskusjoner i forelesningene for å sjekke forståelsen av pensum</li><li>Tilbakemelding på studentenes refleksjoner i resyme</li><li>Aktivisering av studentene i undervisningen med gruppearbeid og presentasjon av grupeparbeid i plenum</li><li>Egenvurdering der studetnene i resyme reflekterer over egen læring</li><li>Motivasjon fra faglærer der faglærer knytter sammen teori og praksis. Studentene oppfordres til å komme med egne erfaringer i forelesningene så langt de har det.</li><li>Aktiv bruk av referansegrupper og jevnlig oppfordring om å melde tilbake til faglærer forbedringsforslag og tilbakemelding på hva som fungerer og ikke.</li></ol> <h3>Læringsmiljøet</h3> Det handler om de samla kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som er av betydning for elevenes læring og trivsel. Faglærer legger vekt på følgende:<ol><li>Positiv og støtten relasjon til studentene. Faglærer leter etter positive trekk og fremhver de når studentene stiller spørsmål eller svarer på spørsmål. Flere av studentene har hatt individuelle oppbygnings samtaler med faglærer ansikt til ansikt, på telefon, teams og ZOOM.</li><li>Etablere en god læringskultur og læringsfellesskap. Faglærer legger vekt på å snakke med studentene slik at man får et godt og trygt miljø for å prøve og feile, stille sprøsmål og kommentere. Ulikheter i evner og forutsetninger fremstilles som en styrke studentene oppfordres til å utnytte på beste måte. Vi diskuterer hvordan vi skal oppføre oss mot hverandre.</li><li>Klare struktur, regler og rutiner</li><li>Egen forelesningsplan gjennomgås ved semesterstart og legges på emne mappa i blackboard</li><li>Forventingsavklaring med hensyn på hva resyme skal inneholde gjennomgås i plenum og sammendrag legges på emnemappa i blackboard</li><li>Krav til Quizer og prosjektoppgave gjennomgås og sammendrag legges på emnemappa i blackboard</li><li>Tydelige forventninger og motivering av studentene</li><li>I forelesningene klargjør faglærer hva som er spesielt viktig stoff.</li><li>Det avholdes egen gjennomgang med oppsumering av sentrale deler av pensum</li><li>Faglærer legger stor vekt på å motivere studentene gjennom å knytte teori til noe konkret og praktisk.</li></ol> Faglærer opplever at mange studenter bidrar med spørsmål og egne erfaringer i undervisningen. Mange studenter velger å delta i forelesningene via nett, noen velger å se forelesningene i opptak, noen få velger fysisk oppmøte i forelesningene på universitetsområdet. <h2>Studentenes tilbakemelding på undervisning og læring :</h2> Studentene gir uttrykk for: A.    Dialog og samarbeid med emneansvarlig/foreleser har fungert godt. Foreleser oppfordrer studentene til å komme med innspill til ting som eventuelt bør endres. Konstruktive tilbakemeldinger på tidligere referansegruppemøter har blitt tatt til etterretning og gjort om på. Foreleser er tilgjengelig på mail ved spørsmål.  B.    Vi opplever at den interaktive studentlæringen fungere godt. Lærestoff legges ut på blackboard i god tid før forelesning. Positivt at det er satt av undervisningsrom til forelesninger, selv om foreleser kjører digital forelesning hjemmefra. Jevnt over fungerer opplegget bra.  C.   Følgende har bidratt mest til læring:1.    Avsatt tid i forelesningene til diskusjoner i små grupper. 2. Skriving av resyme. D.    Det er blandede tilbakemeldinger på de obligatoriske quizene gjennom semesteret. Noen opplever at quizene ikke gir noe læring, mens andre opplever det som en enkel og grei repetisjon av stoffet man har vært igjennom. Oppgaver som oppfordrer til læring og refleksjon er å anbefale fremfor oppgaver hvor man kun innhenter informasjon og krysser av for riktig svar.  E. Studentene peker på høy arbeidsmengde i emnet. <h3>Emneansvarlig sin vurdering av emnet</h3> Studentene synes å forstå analyse eksemplene i MAST2006 bedre når de i MAST2003 får mer praktisk innsikt i teknisk utstyr og systmer. Foreleser har laget en egen mappe med støttelitteratur i emnet, denne benytter ikke studentene. Det er først når studentene skal gjennomføre den obligatoriske prosjektoppgaven at de søker informasjon utenfor pensumlitteraturen, og da gjerne etter anbefaling fra faglærer. Faglærer har lykkes med å stimulere, motivere og aktivisere studentene ved å bruke flere undervisningsmetoder.Faglærer legger vekt på å møte studentene på arena de er komfortable med.Resymeene og faglig refleksjon i disse med påfølgende tilbakemelding gitt betydelig læringsutbytte for mange av studentene. Emnet er godt etablert og fornyes fortløpende i samråd med industrien sin rådgivnings gruppe for drift og vedlikehold. <h2>DETALJERT Utgreiing</h2><h2>Undervisnings- og læringsaktivitetene i emnet:</h2> Undervisningen består av følgende element: 1.    Forelesninger av emneansvarlig og gjesteforeleser fra industrien2.    Øvinger – Quizer3.    Resyme – ukentlige refleksjonsnotat4.    Gruppe oppgave – Basert på laboratorieøving (teller 40% av sluttkarakteren) <h3>Undervisningsmetode</h3> 1.    Motivasjon1.1. Stoffet som gjennomgås knyttes til praktisk anvendelse av teori. Teknisk utstyr og installsjoner diskutert i MAST2003 benyttes i analyseksemplene i MAST20061.2. Faglærer legger vekt på å gi positive og støttende, konstruktive tilbakemeldinger på diskusjoner med studentene.1.3. Faglærer legger vekt på at studentene skal gi hverandre positive og støttende, konstruktive tilbakemeldinger når de jobber sammen.1.4. Dette handler om å skape trygg og god atmosfære der studentene lett kan ta opp og diskutere faglige spørsmål.2.    Aktivisering2.1. Studentene aktiviseres i forelesningene med minimum ett spørsmål som løses i grupper enten på nett i ZOOM med bruk av «break out rooms» eller i klasserom. I slike grupper skal studentene danne egne læringsmiljø der de sammen finner løsninger. 2.2. Studentene skriver ukentlige resyme der de reflekterer over stoffet som ble gjennomgått siste uke.2.3. Med jevne mellomrom gjør studentene øvinger noen øvinger er frivillige, quizer er obligatoriske2.4. Det gjennomføres obligatorisk gruppevis lab. I slutten av semesteret.3.    Konkretisering3.1. I undervisningen brukes eksempler fra industrien med bilder av aktuelt utstyr. I egen prosjektoppgave får studentene se fullskala teknisk utstyr som de demonterer og setter sammen (el motor, pumper, pneumatikk, ventiler osv.)3.2. Studentene gis øvingsoppgaver og skriver ukentlig resyme der de skal anvende og reflekter over gjennomgått pensum3.3. Gjesteforeleser knytter sammen teori og praksis i sine forelesninger slik at studentene får en smakebit av det virkelige liv.4.    Variasjon4.1. Det legges opp til at foreleser ikke skal ta for mye plass i undervisningen. Det settes derfor av tid i hver undervisningstime til at studentene skal jobbe selvstendig i grupper.4.2. Videre brukes tekst og bilder aktivt i undervisningen for å gi variasjon.4.3. Studentene veksler mellom å tilegne seg kunnskap og anvende den på spørsmål stilt i forelesningen, i øving, på quiz og refleksjoner i resymee4.4. Teori praktiseres i lab . på fullskala modeller.5.    Individualisering5.1. Studentene foretrekker ulike undervisningsmetoder. Studenttilpasset undervisning innebærer tiltak som oppleves best mulig for den enkelte student.5.2. Studentene får derfor mulighet for:5.2.1.    å delta fysisk i klasseromsundervisning5.2.1.1.        på forelesninger5.2.1.2.        på øvinger5.2.2.    å delta nettbasert i ZOOM undervisning5.2.3.    å se opptak av ZOOM forelesningene5.2.4.    å bruke faglig forum på BlackBoard for samhandling med student assistenter/faglærer5.2.5.    å jobbe sammen i grupper (jeg gir opplæring i bruk av ZOOM)6.    Sosialisering6.1. Studentene skal jobbe sammen i grupper om en prosjektoppgave som teller 40% av karakteren. Studentene får trening i å jobbe sammen med medstudenter som har ulike styrker og svakheter. Oppgaven legger opp til at studentene får bruk for både teoretiske ferdigheter og praktiske ferdigheter.6.2. Gruppearbeidet gir studentene sosial trening i å løse oppgaver i fellesskap.7.    Evaluering7.1. Studentene får ukentlig tilbakemelding på resymeene de skriver individuelt. De kan og lese hverandres resymeer.7.2. Løpende diskusjoner i forelesninger og ellers gir studentene ,mulighet for å teste ut kunnskapen de har tilegnet seg. <h3>Læringsaktiviteter </h3> Læring er en analog prosess som skjer hos den enkelte student. Ulike stimuli bidrar til læring.·      Faglærer bruker en rekke tilnærminger. De mest brukte er: <h3>1.1. Kognitiv læring.</h3>1.1.1.    Dette handler i MAST2006 at studentene aktiv stimulerer egen læring.1.1.2.    Indre motivasjon for læring skapes blant annet gjennom at studentene selv vurderer egen læring og får tilbakemelding fra medstudentene.1.1.3.    Dette skjer på to måter i MAST20061.1.3.1.        Studentene stimuleres til å reflekterer over pensum som er gjennomgått når de skal skrive resyme. De kan se hverandres resyme og kommentere hverandres resyme (blogger)1.1.3.2.        Prosjektoppgaven som teller 40% baseres på at studentene skal ta utgangspunkt i pensum i MAST2006. Samtidig forventes at studentene søker ny og dypere informasjon om tema for prosjektoppgaven. <h3>1.2. Sosiokulturellæring</h3>1.2.1.1.        Læring foregår i en sosial kontekst.1.2.1.1.1.            Studentene har interaksjon på nett og i det fysiske rom.1.2.1.1.2.            Studentene jobber sammen i grupper – prosjektoppgaven, øvinger og spørsmål i forelesningene.1.2.1.1.3.            Studentene bruker norsk språk i samhandling mellom hverandre og faglærer. Svært viktig at studentene kan bruke sitt morsmål i undervisningen, Det handler om å kunne uttrykke seg så presist som man ønsker.1.2.1.1.4.            Faglærer forsøker å legge til rette slik at studentene jobber i en god sosial kontekst i MAST2006. Studentene motiveres jevnlig til å reflektere over egen adferd i samhandling med andre. <h3> Vurderingsformer:</h3> Følgende er brukt. 1.    Ukentlige tilbakemeldinger på resyme2.    Elektroniske Quizer med automatisk tilbakemelding3.    Prosjektoppgave med ukentlig veiledning – teller 40% av karakteren i emnet4.    Skoleeksamen teller 60% av karakteren MAST2006 er obligatorisk for alle studentene påmeldt studieretning drift og vedlikehold samt BIHAV.I tillegg valgte flere studenter å ta emnet som valgemne, selv om emnet ikke var tilbudt som valgemne.73 kandidater avla eksamen hvorav 23 kandidater tok emnet som valgemne. Eksamen i emnet var en 3 timers skriftlig skoleeksamen med 3 oppgaver som teller 60% av karakteren. Hvorav den ene oppgaven var en flervalgsoppgave, den andre en utredningsoppgave, den tredje en beregningsoppgave.KArakter ble satt av ekstern og intern sensor.Karakterfordelingen ble slik på den skriftlige eksamen:A: 23%B: 40%C: 28%D: 7%E: 2%F: 0%I tillegg gjorde studentene gruppevis en prosjektoppgave som teller 40% av karakter:Karakterfordelingen på prosjektoppgaven ble:A: 68%B: 32%I prosjektoppgaven demonterte studentene utvalgt utstyr og gjennomførte en FMECA på det. Denne bel så presentert i rapportform.

MAST2006 er utviklet i samarbeid med industrien og studentene. Blant kollegene er det ønske om å knytte MAST2006 sterkere opp mot emner på master nivå, slik at MAST2006 har moduler som er like på master nivå. På masternivå foregår undervisningen på engelsk.Det er og et uttrykt ønske fra noen faglærere å bruke tilpasse undervisningen på bachelor nivå slik at studentene har godt grunnlag for å gå videre på master.Andrte igjen peker på at bachelor utdanningen primært skal være tilpassset studenter som ønsker en praktisk tilnærming og ønske om å gå ut i jobb med basis i bachelor utdanning. Laboratorforholdene på NTNU gjør det vanskelig å ha fysiske laboratorie øving i emnet.Det satses derfor på å ta i bruk nettbaserte løsninger der CMMS systemet Infor EAM brukes i praktisk øving.

Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt.

Obligatorisk aktivitet fra tidligere semester kan godkjennes av instituttet ved gjentak av emnet dersom det ikke har vært vesentlige endringer i opplegget senere.Tillatte hjelpemidler til eksamen: Tekniske tabeller, Cappelen.Utsatt eksamen arrangeres i mars. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.Kontinuasjon og frivillig gjentak/forbedring kan gjennomføres for enkelte delvurderinger uten at begge delvurderinger i et emne må tas opp igjen. Det gis anledning til å klage på delvurderinger i dette emnet før alle delvurderinger er gjennomført.

Kurset er delt inn i 4 moduler.Alle forelesninger og veiledning på norsk.Modul 1. Utviklingstrekk og terminologi innen drift og vedlikehold med fokus på: <ul><li>Historisk utvikling av drift og vedlikehold</li><li>Innovasjonsprosesser innen drift og vedlikehold</li><li>Drift og vedlikehold i sirkulærøkonomien</li><li>Norsk terminologi med fokus på NS-EN-13306, siste revisjon</li></ul>Modul 2. Analyse av driftssikkerhet og levetid med fokus på:<ul><li>Feilmekanismer og feilutvikling</li><li>Metoder for å analysere levetid og funksjons sannsynlighet</li><li>Tilgjengelighetsberegninger</li><li>Systempålitelighet</li><li>Funksjonssannsynlighet</li><li>Levetidsfordelinger</li><li>Feiltreanalyser (FTA)</li><li>Feilmode og feileffektanalyser (FMECA)</li><li>Rot årsaks analyser (RCM)</li></ul>Modul 3. Vedlikeholdsledelse med fokus på :<ul><li>Etablere mål og strategier for vedlikehold</li><li>Vedlikeholds styring</li><li>Vedlikeholds styringssløyfa i henhold til Norsok Z-008 - siste revisjon.</li><li>Pålitelighetsbasert vedlikehold (RCM)</li><li>Utvalgte verktøy for etablering av vedlikeholdsprogram</li><li>Utvalgte Key Performance indicators</li><li>Total productive maintenance</li><li>Organisering av drift og vedlikehold funksjonen</li><li>Vedlikeholdskostnader</li><li>Utforming av spesifikasjoner</li></ul>Modul 4. Elektronisk nettbasert vedlikeholdsstyringsystemer (Computerized Maintenance Management System) med fokus på : <ul><li>Moduler i et CMMS </li><li>Valg av CMMS</li><li>Kravspesifikasjon for CMMS</li></ul>

I tillegg til fysisk undervisning blir alle forelesninger strømmet og opptak lagt på Blackboard.<ul><li>Interaktive forelesninger</li><li>Gjesteforelesere fra industri (nettbasert)</li><li>Digitale øvinger</li><li>Øvinger i klasserom</li><li>Nettbasert laboratorieøving i bruk av CMMS</li><li>Prosjektarbeid / problembasert læring i grupper</li><li>Bruk av videoer</li></ul> Obligatoriske arbeidskrav:Quizzer i Black Board: 75 % av quizzene kreves godkjent.Minst 12 blogger må leveres i Blackboard og bli godkjent for å få adgang til eksamen.Nettbasert Øving i CMMS kreves godkjent.

Etter å ha gjennomført emnet skal kandidaten haKunnskap om: <ul><li>hvordan drift og vedlikehold av industrielle anlegg påvirker driftssikkerhet, tilgjengelighet, miljø og økonomi. </li><li>relevante drift og vedlikeholdsanalyser</li><li>ulike drift og vedlikeholdstilnærminger</li></ul>Ferdigheter: <ul><li>Kandidaten behersker drift og vedlikeholds relevante beregnings- og analyseverktøy</li><li>Kandidaten kan anvende beregnings og analyseverktøyene i drift og vedlikehold til å utføre drift og vedlikeholdsanalyser </li><li>Kandidaten kan basert på analysene foreslå gunstig drift og vedlikeholds tilnærming </li></ul>Generell kompetanse:<ul><li>Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av drift og vedlikehold og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv</li><li>Kandidaten kan formidle drift og vedlikehold teknisk kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig og kan bidra til å synliggjøre drift og vedlikehold sin betydning og konsekvenser</li><li>Kjenner til implementering av digitale verktøy innen fagområdet drift og vedlikehold</li></ul>

Nettbasert Øving i CMMS

Innføring i driftssikkerhet og vedlikehold

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(14393)/FieldValuesAsText

Kjørt sammen med tmas2001 - se rapport der

Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Grunnleggende kunnskaper i praktisk statistikk (eksempelvis: Weibullfordeling, Eksponensialfordeling) og praktisk matematikk på bachelornivå eller tilsvarende. 

Obligatorisk aktivitet fra tidligere semester kan godkjennes av instituttet ved gjentak av emnet dersom det ikke har vært vesentlige endringer i opplegget senere. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.
Utsatt eksamen arrangeres i august.


Forkunnskapskrav

Tilgang til emnet forutsetter studierett ved Bachelor i ingeniørfag eller tilsvarende ved NTNU. 

 1. Utviklingstrekk og terminologi innen drift og vedlikehold med fokus på
- Historisk utvikling av drift og vedlikehold  
- Innovasjonsprosesser innen drift og vedlikehold 
- Drift og vedlikehold i sirkulærøkonomien  
- Terminologi med fokus på NS-EN-13306  siste revisjon 
 
2. Analyse av driftssikkerhet og levetid med fokus på
- Element som påvirker driftssikkerhet  
- Feilmekanismer og feilutvikling 
- Innsamling/vurdering og bruk av drift og vedlikeholds data 
- Metoder for å analysere levetid og funksjons sannsynlighet; Tilgjengelighetsberegninger; Funksjonssannsynlighet; Levetidsfordelinger; Feilmode og feileffektanalyser; Rot årsaks analyser; Systempålitelighet  
 
3. Vedlikeholdsledelse med fokus på
- Etablere mål og strategier for vedlikehold 
- Vedlikeholds styring 
- Vedlikeholds styringssløyfa i henhold til Norsok Z-008 - siste revisjon. 
- Utvalgte verktøy for etablering av vedlikeholdsprogram   
- Utvalgte Key Performance indicators  
- Total productive maintenance 
- Organisering av drift og vedlikehold funksjonen 
- Vedlikeholdskostnader  
- Utforming av spesifikasjoner 
 
4. Vedlikeholdssystemer (CMMS) med fokus på 
- Moduler i et CMMS 
- Valg av CMMS 
- Kravspesifikasjon for CMMS 


Alle forelesninger streames og opptak legges på Black Board
- Interaktive forelesninger 
- Gjesteforelesere fra industri  
- Bruk av videoer 
- Digitale øvinger 
- Øvinger i klasserom
- Laboratorieøvinger 
- Prosjektarbeid / problembasert læring i grupper 


Etter å ha gjennomført emnet bør kandidaten å ha følgende grunnleggende kunnskaper om/ ferdigheter i og generell kompetanse, knyttet til driftssikkerhet og vedlikehold: 
 
Kunnskaper 
Kandidaten har kunnskap om: 
- Utviklingstrender og samfunnseffekter  
- Terminologi  
- Faktorer som påvirker driftssikkerhet og levetid  
- Metoder for: Innsamling, vurdering og bruk av tilstandsdata; Analyse av driftssikkerhet og levetid; Etablering av vedlikeholdsprogram; Vedlikeholds-ledelse/styring/organisering/planlegging; Digitale vedlikeholds styringssystemer  
 
I forhold til etikk/innovasjon/digitalisering legger emnet vekt på å utvikle kandidatens grunnlag til å reflektere over:  
 
Etikk 
- Samfunnseffekter fra drift og vedlikehold. (eksempelvis på: ytre og indre miljø, konkurranseevne) 
 
Innovasjon 
- Moderne drift og vedlikehold sin påvirkning av konkurranseevnen og miljøpåvirkning i privat og offentlig sektor. (eksempelvis: nye måter å organisere vedlikeholdet på, bruk av tilstandsdata i den hensikt å utnytte restlevetid.) 
 
Digitalisering 
- Muligheter som ligger i å bruke digitale verktøy i vedlikeholds analyser, ledelse/ styring og planlegging av vedlikehold. 
 
 
Ferdigheter 
 
Kandidaten kan  
- Delta i faglige diskusjoner om utviklingstrekk og samfunnseffekter  
- Gjennomføre enkle analyser av driftssikkerhet og levetid 
- Gjøre faglig vurdering av innsamling, vurdering og bruk av tilstandsdata 
- Foreslå sentrale element i effektivt vedlikeholdsprogram  
- Bruke vedlikeholds styringssløyfa til å foreslå implementering av effektivt vedlikeholdsprogram 
- Ta i bruk relevante digitale analyse og styringsverktøy for å oppnå effektivt og miljøvennlig vedlikehold 

I forhold til etikk/innovasjon/digitalisering legger emnet vekt på å utvikle kandidatens evne til å: 

Etikk 
- påvirke samfunnseffektene fra drift og vedlikehold. (eksempelvis: levetids forlengelse, utnyttelse av restlevetid - gjenbruk, leveringssikkerhet - driftssikkerhet) 
Innovasjon 
- Diskutere og foreslå måter å effektivisere drift og vedlikehold på med bruk av tilstandsdata, analysemetoder og prinsipper for vedlikeholds ledelse og styring. 

Digitalisering 
- Samle inn, vurdere og bruke tilstandsdata i drift og vedlikeholds analyser. 
- Organisere informasjon nettbasert og digitalt (vedlikeholds analyser, etc.) til bruk i vedlikeholds beslutninger med fokus på innsamling, vurdering og tilgjengeliggjøring av slik informasjon. 
 
Generell kompetanse 
Kandidaten har følgende kompetanse: 
- Praktisk forståelse og innsikt i hvordan vedlikehold påvirker: 
- driftssikkerhet og levetid 
- helse, miljø og økonomi 
- Praktisk forståelse av og innsikt i anvendelse av verktøy og metoder som kan effektivisere vedlikehold og dermed øke konkurranseevnen og minske miljøbelastningen. 
- Evne til på faglig grunnlag å formulere og diskutere vedlikeholds tekniske løsninger med fagarbeidere og ledende personell. 
I forhold til etikk/innovasjon/digitalisering legger emnet vekt på følgende kompetanse: 
Etikk 
Kandidaten kan: 
- Forholde seg kritisk og reflekterende til fagområdet drift og vedlikehold.   
- Vise konsekvensforståelse med fokus på levetids tenkning. 
Innovasjon 
Kandidaten:  
- Kjenner til sentrale innovasjonsprosesser innen fagområdet drift og vedlikehold. 
 
Digitalisering 
Kandidatene: 
- Kjenner til implementering av digitale verktøy innen fagområdet drift og vedlikehold 


Øvinger

Bygningsforvaltning

Produksjons- og kvalitetsteknikk - Produksjonsledelse og vedlikehold

Offshoreteknologi - Drift og vedlikehold

Organisasjon og ledelse

Tilstandsovervåking/feildeteksjon

Sikkerhetsteknikk

Maskinkonstruksjon - sikkerhetsteknikk

Driftsteknikk

Teknologiske fag

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(8512)/FieldValuesAsText

Driftssikkerhet og vedlikehold - MAST2006