0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Emnet har blitt utvidet med lab. virkningsgrad måling på pumpe og francis turbin. Tiltaket har blitt positivt motatt av studentene. Riggen som brukes til labben trenger oppgradering særlig på moment måling. Undervisningen har fått større innslag av beregninger. Studentene setter pris på nettbasert undervisning og opptak av undervisningen - det gir mulighet for å følge forelesninger på en måte som er tilpasset studentenes livssituasjon. Det igjen bidrar til bedre og dypere læring. Eksamen H23 viser at litt over 50% av studentene fikk A eller B, ingens stryk. Semesteroppgavene fikk alle karakteren A eller B. Noen av oppgavene hadde meget svak B. Eksamensresultatene viser at flertallet av studentene presterer C eller bedre. Studentene uttrykker at de lærer noe i emnet. Mange har ingen forkunnskaper om teknisk utstyr.

Studentene uttrykker at de ønsker mer "mappe" evaluering med mer bruk av typen semesteroppgaver. Kvissene er en fin måte å repetere pensum på ifølge studentene. Bloggene som skal skrives til forelesningene ser og ut for å hjelpe studentene til bedre emneforståelse. Student aktive læringsformer ser ut for å gi bedre læring enn rene forelesninger. Emneansavarlig ønsker å erstatte de tradisjonelle forelesningene med video. Forelesningene vil da bli erstattet av spørre timer - der studentene kan komme og stille spørsmål de har til pensum. Semesteroppgaven utvides samtidig fra å telle 40 % av karakteren til å telle 60%. Individuell eksamen blir helautomatisk og skal telle 40%. Semesteroppgaven skal gi studentene ferdighetstrening i å anvende teori og samtidig gjøre studentene mer selvlærende. Studentene forventes å søke "dybde" informasjon utover det som tilrettelegges fra faglærer (bruke bibliotek og andre kilder). Målet blir å lære studentene informasjonskompetanse - finne, evaluere og anvende kunnskap. Samtidig er målet at når studentene jobber sammen i sosial kontekst - grupper - så skal de lære av hverandre. Denne strategien baseres på pedagogene Vygotskij, Bandura og Dewey sitt tankegods. Individuell eksamen har til hensikt å stimulere til individuell læring, slik at studentene ikke baserer seg på medstudenter sine kunnskaper for å løse semesteroppgaven. Både semesteroppgave og individuell eksamen må være bestått for å få karakter i emnet. Pensumlitteraturen er hentet fra norske lærebøker som finnes i NTNU biblioteket og Nasjonalbiblioteket. Det er ønskelig å lage eget kompendium i emnet, men dette har emneasvarlig ikke kapasitet til nå. Emneinnholdet endres gradvis slik at "drift" får en større plass - dette er foreslått i industriens referansegruppe for D&amp;V. Emnet er svært viktig idet emnet gir innsikt i tekniske installasjoner som de fleste studentene ikke har kunnskap om fra før. Kunnskapen de får i dette emnet skal de bruke i emnene MAST2012/2004/2006.

NTNU:TIA:REST

Department of Mechanical and Industrial Engineering

Institutt for maskinteknikk og produksjon

Hjelpemidler iht. emnebeskrivelse

Norsk

Mer om vurdering

Obligatorisk aktivitet fra tidligere semester kan godkjennes av instituttet ved gjentak av emnet dersom det ikke har vært vesentlige endringer i opplegget senere.Vurderingen i emnet (A-F) baserer seg på:<ul><li>skriftlig skoleeksamen i Inspera som teller 60% av total karakteren</li><li>og en gruppeoppgave levert i Inspera som teller 40% av total karakteren.</li><li>Både skoleeksamen og gruppeoppgaven må være bestått.</li></ul>Tillatte hjelpemidler til eksamen: Tekniske tabeller av Jarle Johannessen, hjelpemidler utdelt på eksamen. Alle kalkulatorer.Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.Kontinuasjonseksamen arrangeres i mai/juni. Kontinuasjon og frivillig gjentak/forbedring kan gjennomføres for enkelte delvurderinger uten at begge delvurderinger i et emne må tas opp igjen (under forutsetning av at emnet ikke har endret vurderingsordning). Det gis anledning til å klage på delvurderinger i dette emnet før alle delvurderinger er gjennomført.

Faglig innhold

Kurset undervises og veiledes på norsk. Kurset gir studentene grunnleggende teknisk innsikt i utvalgte maskiner og systemer. Kurset fokuserer på drift og vedlikehold inkludert men ikke begrenset til: sviktmodus, sviktårsaker, sviktmekanismer.Kurset er delt inn i moduler:Modul 1: Oppbygning, virkemåte til roterende elektromekaniske maskiner herunder:<ul><li>Elektromotorer</li><li>Generatorer</li><li>Pumper</li><li>Turbiner</li><li>Forbrenningsmotorer</li></ul>Modul 2: Oppbygning og virkemåte til utstyr og systemer for væsketransport herunder:<ul><li>Komponenter i rør og pumpe system</li><li>Rør og pumpe system</li></ul>Modul 3: Oppbygging og virkemåte til utstyr og systemer for kraftoverføring herunder:<ul><li>Hydraulikk system</li><li>Pneumatikk system</li><li>Koblinger</li><li>Mekanisk kraftoverføring</li></ul>Modul 4: Tilstandsparameter og måling av slike.Modul 5: Feilanalyse på utstyr diskutert i modul 1-4.Fokus på:<ul><li>Feilmode, effekt og kritikalitetsanalyser (FMECA)</li><li>Rotårsaks analyser (RCA)</li></ul>

Kursmateriell

Oppgis ved kursstartNettbaserte ressurser funnet i NTNU biblioteket og Nasjonalbiblioteket.Boken: Prosesskjemi - anlegg og utstyr av <a href="https://www.ark.no/forfattere/eckhard-ignatowitz">Eckhard Ignatowitz</a> anbefales.

Læringsutbytte

Etter å ha gjennomført emnet skal kandidaten å ha følgende grunnleggende kunnskaper om og ferdigheter i samt generell kompetanse, knyttet til utvalgte tekniske installasjoner:Kunnskap:Kandidaten har kunnskap om:<ul><li>oppbygning og virkemåte til utvalgt maskiner og utstyr. </li><li> sviktmodus, sviktårsaker og sviktmekanismer i utvalgte maskiner, utstyr og systemer.</li><li>drift og vedlikehold av utvalgte maskiner, utstyr og systemer</li><li>parameter som kan brukes til å diagnostisere tilstanden til utvalgte maskiner, utstyr og systemer.</li></ul>Ferdigheter:Kandidaten kan brukes sine kunnskaper i drift, vedlikehold og sviktanalyser på maskiner, utstyr og systemerKandidaten kan velge ut tilstandsparameter som kan brukes til å diagnostisere tilstanden til utvalgte maskiner, utstyr og systemer.Generell kompetanse: Kandidaten kjenner til miljø og sikkerhetskrav som stilles til utvalgt maskiner, utstyr og systemer. Kandidaten utvikler evne til å gjennomføre svikt analyser.

Læringsformer og aktiviteter

I tillegg til fysisk undervisning blir alle forelesninger strømmet og opptak lagt på den digitale læringsplattform til NTNU.<ul><li>Interaktive forelesninger</li><li>Gjesteforelesere fra industri (nettbasert)</li><li>Digitale øvinger</li><li>Øvinger i klasserom</li><li>Laboratorieøving </li><li>Prosjektarbeid / problembasert læring i grupper</li><li>Bruk av videoer</li></ul> Obligatoriske arbeidskrav:Quizer og blogger må leveres på den digitale læringsplattform til NTNU.Et bestemt antall godkjente quizer og blogger, oppgitt ved semesterstart, er obligatoriske arbeidskrav.

Quizz i BlackBoard

Blogg i BlackBoard

Drift og vedlikehold av tekniske installasjoner

Drift og vedlikeholdsstyring

Bachelor i ingeniørfag - havbruk

Bachelor i ingeniørfag - fornybar energi

Bachelor i ingeniørfag - maskin

Bachelor i ingeniørfag - maskin (nettbasert)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(25410)/FieldValuesAsText

Oppgaven bør flyttes slik at den leveres inn i begynnelsena v november. Må samkjøres med andre obligatoriske emner.

Tiltak

Endre tidspuntk for prosjektoppgave

Laboratorieøving i prosjektoppgaven søkes erstattet med tegninger og fotos som underlag for FMECA analyse,

Alternativ til laboratorie øving 

Fra og med høsten 2022 skal det leveres resyme annen hever uke og ikke i ukene det kjøres prosjektoppgave.
Resyme i MAST2003 leveres ikke de ukene det skal leveres reysme i MAST2006

Levere resyme annen hver uke

Emneansvarlig skal forsøke å samle pensum i færre lærebøker.
Lærebøkene skal være på norsk for å sikre at studentene lærer seg norak fagterminologi

Pensum

Studentene mener de kom for sent i gang med forberedelsene stil semesteroppgaven. Informasjon om oppgaven gjennomføres derfor i oppstartsuken i semesteret.

Informere om semsteroppgave tidlig

Obligatoriske quizzer beholdes - men utvides i antall



Arbeidskrav - endre 

Det jobbes videre med å gjennomføre praktisk labb i emnet
Sentrifugalpumpe kurve - planlegges gjennomført H2023.

Labb

Det fokuseres mer på tallforståelse hos studentene.
Eksamen viser at noen sliter med enkle omgjøringer eksempelvis fra Pa- bar. Andre igjen sliter med å avrunde tall riktig.
Dette fokuseres i forelesninger og øvinger.

Tallforståelse

Det jobbes med å få til helautomatisk eksamen slik at besvarelser rettes automatisk i Inspera.

Eksamensform

To rigger er klargjort for formålet sommeren 2023. Lab. testes ut som frivillig lab. H23.

LAb Pneumatikk obligatorisk 2024

Det fokuseres mer på drift  av tekniske installasjoner i undervisningen.



Drift

Det legges inn flere beregninger av tekniske størrelser og energiforbruk

Bergninger

MAST2003 ble undervist for andre gang H2022. Emnerapporten er basert på 3 møter i referansegruppen i emnet, 3 nettbaserte spørreundersøkelser samt tilbakemeldinger fra enkelt studenter. Utviklingstiltakene foreslått er gjennomført og ser ut til å ha gitt ønsket effekt. Spørreundersøkelse avslutning viser at 70 % av studentene som har svart bruker faglærer sine forelesningsnotater aktivt i eksamensforberedelsene. Spørreundersøkelsen avslutning viser att pensumlitteraturen er ikke så mye brukt av studentene som har svart. Deler av boka Prosesskjemi: anlegg og utstyr av Ignatowitz er pensum. Resyme eller blogg - er lite brukt i eksamensforberedelsene. Flere av studentene oppgir muntlig att resyme-blogg gir god læring underveis. I spørreundersøkelse midtveis angir 38% av studentene som har svart på undersøkelsen att Øvinger og Quizer har betydd mye for deres læring i emnet. Det samme kommer til uttrykk i vedlagt rapport fra referansegruppen. I laboratorieøvingen - semesteroppgaven er det åpnet for at studentene selv kan foreslå objekt de vil analysere i sin oppgave. Forslaget godkjennes av emne ansvarlig. Dette er en arbeidskrevende ordning for student assistenter og emne ansvarlig. Studentene uttrykker tilfredshet med valgmuligheten og leverer gjennomgående meget gode rapporter. Koordinert innleveringsfrist for semester rapporten viser seg å gi godt resultat, slik at de kan konsentrere seg om en og en rapport i de ulike emnene. Emnet har hatt økt tilstrømming H2022. 88 studenter ble meldt opp til eksamen i emnet. Tilbakemeldingene fra studentene tyder på att de gjennomgående er fornøyd med emnet.I referansegruppens tilbakemelding sier studentene att individuell tilrettelegging er viktig for den enkelte sin læring.Det foreslås noen forbedringstiltak som føres inn i oppfølgingsplanen for emnet.

Emnet har vært gjennomført som planlagt. I referansegruppens tilbakemelding kommenterer studentene at emnebeskrivelsen samsvarer med det studentene har lært i emnet og undervisningen for øvrig. Resultatene viser flere stryk og noe lavere snittkarakter enn H2021.Dette kan skyldes at hjemmeeksamen var mer omfattende H2022. Videre var det flere studenter oppmeldt H2022 enn H2021.Strykprosenten er framdels lav, 2% på hjemmeeksamen.42 % har fått karakteren B eller bedre, 72% har fått karakteren C eller bedre - på hjemmeeksamen. Eksamensresultatene viser for 3 timers hjemmeeksamen ( individuell karakter for hver student):A-14%B-28%C-30%D-18%E-8%F-2% Eksamensresultatene viser for semesteroppgaven (gruppevis karakter):A-15%B-60%C-20%D-0%E-0%F-5% Semesteroppgavene holder høy kvalitet, noe som tyder på at det gjøre mye godt arbeide som igjen gir læring.Spørreundersøkelsen avslutning viset att studentene som har svart, får læing på ulike måter. I spørreundersøkelsen midtveis oppgir studentene følgende om sitt syn på hvilke suksessfaktorer som betyr med for egen læring.:Faglærer sin innsats betyr tydeligvis mye for studentenes læring. Relevante eksempler knyttet til noe praktisk betyr mye for over 60% av studentene som har svart. Måten pensum legges frem på betyr og mye for studentene sin læring - 40% av de som har svart peker på det som en viktig faktor. Så til litt mer om selve gjennomføringen av emnet: Emnet legger vekt på å gi studentene innføring i funksjon samt drift og vedlikehold knyttet til utvalgt teknisk utstyr. I samarbeid med lokalt næringsliv har emneansvarlig derfor valgt ut elektrisk og mekanisk utstyr som gjennomgås i emnet. Det fokuseres i emnet på teori bak prinsippene som utstyret arbeider etter i kombinasjon med forståelse av utstyrets funksjon, oppbygning samt drifting og vedlikehold. MAST2003 er ment å skulle henge sammen med emnene MAST2006 – Innføring i drift og vedlikehold, samt MAST2012 Prediktivt Vedlikehold. I MAST2006 og MAST2012 lærer studentene analyseteknikker brukt i drifting og vedlikehold av tekniske installasjoner. Følgende tilnærming er brukt i gjennomføring av emnet - for å nå læringsmålene. 1.    Motivasjon1.1. Stoffet som gjennomgås knyttes til praktisk anvendelse av teori. Studenten skal motiveres til å bruke teori for å forstå utstyrs funksjon, oppbygning samt drifting og vedlikehold. Eksempelvis prinsippene som ligger bak sentrifugalpumpen brukes til å forklare hvilken funksjon en slik pumpe kan ha, hvordan den bygges opp og endelig hvordan den kan driftes og vedlikeholdes gitt oppbygningen.1.2. Faglærer legger vekt på å gi positive og støttende, konstruktive tilbakemeldinger på diskusjoner med studentene.1.3. Faglærer legger vekt på at studentene skal gi hverandre positive og støttende, konstruktive tilbakemeldinger når de jobber sammen.1.4. Dette handler om å skape trygg og god atmosfære der studentene lett kan ta opp og diskutere faglige spørsmål.2.    Aktivisering2.1. Studentene aktiviseres i forelesningene med minimum ett spørsmål som løses i grupper enten på nett i ZOOM med bruk av «break out rooms» eller i klasserom. I slike grupper skal studentene danne egne læringsmiljø der de sammen finner løsninger. 2.2. Studentene skriver annen hver uke resyme der de reflekterer over stoffet som ble gjennomgått siste uke.2.3. Med jevne mellomrom gjør studentene øvinger noen øvinger er frivillige, quizer er obligatoriske2.4. Det gjennomføres obligatorisk gruppevis lab. I slutten av semesteret.3.    Konkretisering3.1. I undervisningen brukes eksempler fra industrien med bilder av aktuelt utstyr. I egen prosjektoppgave får studentene se fullskala teknisk utstyr som de demonterer og setter sammen (el motor, pumper, pneumatikk, ventiler osv.)3.2. Studentene gis øvingsoppgaver og skriver ukentlig resyme der de skal anvende og reflekter over gjennomgått pensum3.3. Gjesteforeleser knytter sammen teori og praksis i sine forelesninger slik at studentene får en smakebit av det virkelige liv.4.    Variasjon4.1. Det legges opp til at foreleser ikke skal ta for mye plass i undervisningen. Det settes derfor av tid i hver undervisningstime til at studentene skal jobbe selvstendig i grupper.4.2. Videre brukes tekst og bilder aktivt i undervisningen for å gi variasjon.4.3. Studentene veksler mellom å tilegne seg kunnskap og anvende den på spørsmål stilt i forelesningen, i øving, på quiz og refleksjoner i resymee4.4. Teori praktiseres i lab . på fullskala modeller.5.    Individualisering5.1. Studentene foretrekker ulike undervisningsmetoder. Studenttilpasset undervisning innebærer tiltak som oppleves best mulig for den enkelte student.5.2. Studentene får derfor mulighet for:5.2.1.    å delta fysisk i klasseromsundervisning5.2.1.1.        på forelesninger5.2.1.2.        på øvinger5.2.2.    å delta nettbasert i ZOOM undervisning5.2.3.    å se opptak av ZOOM forelesningene5.2.4.    å bruke faglig forum på BlackBoard for samhandling med student assistenter/faglærer5.2.5.    å jobbe sammen i grupper (jeg gir opplæring i bruk av ZOOM)6.    Sosialisering6.1. Studentene skal jobbe sammen i grupper om en semesteroppgave som teller 40% av karakteren. Studentene får trening i å jobbe sammen med medstudenter som har ulike styrker og svakheter. Oppgaven legger opp til at studentene får bruk for både teoretiske ferdigheter og praktiske ferdigheter.6.2. Gruppearbeidet gir studentene sosial trening i å løse oppgaver i fellesskap.7.    Evaluering7.1. Studentene får ukentlig tilbakemelding på resymeene de skriver individuelt. De kan og lese hverandres resymeer.7.2. Løpende diskusjoner i forelesninger og ellers gir studentene ,mulighet for å teste ut kunnskapen de har tilegnet seg.Læringsaktiviteter – det stud gjør·      Læring er en analog prosess som skjer hos den enkelte student. Ulike stimuli bidrar til læring.·      Faglærer bruker en rekke tilnærminger. De mest brukte er:1.1. Kognitiv læring.1.1.1.    Dette handler i MAST2003 at studentene aktiv stimulerer egen læring.1.1.2.    Indre motivasjon for læring skapes blant annet gjennom at studentene selv vurderer egen læring og får tilbakemelding fra medstudentene.1.1.3.    Dette skjer på to måter i MAST20031.1.3.1.        Studentene stimuleres til å reflekterer over pensum som er gjennomgått når de skal skrive resyme. De kan se hverandres resyme og kommentere hverandres resyme (blogger)1.1.3.2.        Prosjektoppgaven som teller 40% baseres på at studentene skal ta utgangspunkt i pensum i MAST2003 og MAST2006. Læring fra de to emnene må kombineres. Samtidig forventes at studentene søker ny og dypere informasjon om tema for prosjektoppgaven.1.1.3.3.        I prosjektoppgaven må studentene praktisere kunnskap om funksjon, virkemåte og oppbygning til utstyr lært i MAST2003. I MAST2006 lærer studentene parallelt om ulike analyser som er grunnleggende for å kunne gjennomføre prosjektoppgaven.1.1.3.4.        Studentene lærer ved å høste egne erfaringer gjennom å demontere og montere utvalgt utstyr for så å bruke ulike analyseteknikker lært i MAST2006 for å identifisere ulike mulige feilmoder med tilhørende feilmekanismer.1.2. Sosiokulturellæring1.2.1.1.        Læring foregår i en sosial kontekst.1.2.1.1.1.            Studentene har interaksjon på nett og i det fysiske rom.1.2.1.1.2.            Studentene jobber sammen i grupper – prosjektoppgaven, øvinger og spørsmål i forelesningene.1.2.1.1.3.            Studentene bruker norsk språk i samhandling mellom hverandre og faglærer. Svært viktig at studentene kan bruke sitt morsmål i undervisningen, Det handler om å kunne uttrykke seg så presist som man ønsker.Faglærer forsøker å legge til rette slik at studentene jobber i en god sosial kontekst i MAST2003. Studentene motiveres jevnlig til å reflektere over egen adferd i samhandling med andre Studentene sier i alle 3 spørreundersøkelser att nettbasert undervisning med strømming og mulighet for å kunne se se opptak er viktig / svært viktig for å lykkes med læring. Spørreundersøkelse midtveis viser at 91% av respondentene har denne opplevelsen.

Obligatorisk aktivitet fra tidligere semester kan godkjennes av instituttet ved gjentak av emnet dersom det ikke har vært vesentlige endringer i opplegget senere.Vurderingen i emnet (A-F) baserer seg på skriftlig hjemmeksamen i Inspera som teller 60% av total karakteren, og en gruppeoppgave levert i Inspera som teller 40% av total karakteren. Både hjemmesamen og gruppeoppgaven må være bestått.Tillatte hjelpemidler til eksamen: Jarle Johannessen: Tekniske tabeller, Cappelen.Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.Kontinuasjonseksamen arrangeres i mars. Kontinuasjon og frivillig gjentak/forbedring kan gjennomføres for enkelte delvurderinger uten at begge delvurderinger i et emne må tas opp igjen. Det gis anledning til å klage på delvurderinger i dette emnet før alle delvurderinger er gjennomført.

Kurset undervises og veiledes på norsk. Kurset gir studentene grunnleggende teknisk innsikt i utvalgte maskiner og systemer. Kurset fokuserer på drift og vedlikehold, sviktmodus og sviktårsaker.Kurset er delt inn i moduler:Modul 1:Oppbygning og virkemåte til roterende elektromekaniske maskiner herunder:<ul><li>Elektromotorer</li><li>Generatorer</li><li>Pumper</li><li>Turbiner</li><li>Forbrenningsmotorer</li></ul>Modul 2:Oppbygning og virkemåte til utstyr og systemer for væsketransport herunder:<ul><li>Rør og pumpe system</li><li>Komponenter i rør og pumpe system</li></ul>Modul 3:Oppbygging og virkemåte til utstyr og systemer for kraftoverføring herunder:<ul><li>Hydraulikk og pneumatikk system</li><li>Koblinger</li><li>Mekanisk kraftoverføring</li></ul>Modul 4:Oppbygging og virkemåte for måle og instrumenteringsutstyrModul 5:Feilanalyse på utstyr diskutert i modul 1-4 - fokus påFeilmode, effekt og kritikalitetsanalyser (FMECA)Rotårsaks analyser (RCA)

Oppgis ved kursstartNettbaserte ressurser på NTNU biblioteket og Nasjonalbiblioteket.Boken: Prosesskjemi - anlegg og utstyr av <a href="https://www.ark.no/forfattere/eckhard-ignatowitz">Eckhard Ignatowitz</a> anbefales.

Etter å ha gjennomført emnet skal kandidaten å ha følgende grunnleggende kunnskaper om og ferdigheter i samt generell kompetanse, knyttet til utvalgte tekniske installasjoner:Kunnskap:Kandidaten har kunnskap om:<ul><li>oppbygning og virkemåte til utvalgt maskiner og utstyr. </li><li> sviktmodus og sviktårsaker i utvalgte maskiner og utstyr.</li><li>drift og vedlikehold av utvalgte maskiner og utstyr</li><li>parameter som kan brukes til å diagnostisere tilstanden til utvalgte maskiner og utstyr.</li></ul>Ferdigheter:Kandidaten kan brukes sine kunnskaper i drift og feilanalyser på industrielt utstyr.Kandidaten kan velge ut parameter som kan brukes til å diagnostisere tilstanden til utvalgte maskiner og utstyr.Generell kompetanse: Kandidaten kjenner til miljø og sikkerhetskrav som stilles til utvalgt industrielt utstyr. Kandidaten utvikler evne til å gjennomføre svikt analyser.

I tillegg til fysisk undervisning blir alle forelesninger strømmet og opptak lagt på Blackboard.<ul><li>Interaktive forelesninger</li><li>Gjesteforelesere fra industri (nettbasert)</li><li>Digitale øvinger</li><li>Øvinger i klasserom</li><li>Laboratorieøving </li><li>Prosjektarbeid / problembasert læring i grupper</li><li>Bruk av videoer</li></ul> Obligatoriske arbeidskrav:Quizzer i Black Board: 75 % av quizzene kreves godkjent.Minst 12 blogger må leveres i Blackboard og bli godkjent for å få adgang til eksamen.

Bachelor i ingeniørfag - Maskin- nettbasert

Bachelor i ingeniørfag, fornybar energi

Bachelor i ingeniørfag, havbruk

Bachelor i ingeniørfag, maskin

Emnebeskrivelse

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19921)/FieldValuesAsText

MAST2003 ble undervist første gang H2021. Emnet ble svært godt mottatt av studentene. De gir uttrykk for at emnet er motiverende, spennede, lærerikt og relevant. Dette har blitt styrket gjennom semesteret. I tett kontakt med studentene ble nødvendige tilpasninger gjort så langt det var mulig.  Følgende tilpasninger ble gjort i løpet av semesteret:1.    Innleveringsfrister på obligatoriske oppgaver ble justert i samråd med studentene.2.    Opptak av forelesningene ble automatisk overført fra Panopto til BB for å sikre hurtigtilgjengelighet.3.    Informasjons flyten ble justert slik at informasjon lagt på BlackBoard og ble sendt ut some-post. Følgende ønsker fra studentene om tilpasninger ble ikke gjennomført i løpet av semesteret:1.    Resyme ønskes levert annenhver uke – slik at man leverer et resyme i MAST2006 og ettResyme i MAST2003 vekselvis annenhver uke.2.    Tidspunkt for prosjektoppgave flyttes til Oktober. Litt om bakgrunn for emnet og utviklingen av det: En stor andel av maskiningeniørstudentene mangler praktisk erfaring og innsikt i tekniske utstyr og installasjoner. Maskin studentene har derfor i mange år etterspurt et emne der de får innføring i og forståelse for samspill mellom teori og praktisk anvendelse av teorien. I samarbeid med lokalt næringsliv har emneansvarlig derfor valgt ut elektrisk, mekanisk og elektromekanisk utstyr som gjennomgås i emnet. Det fokuseres i emnet på teori bak prinsippene som utstyret arbeider etter i kombinasjon med forståelse av utstyrets funksjon, oppbygning samt drifting og vedlikehold. MAST2003 er ment å skulle henge sammen med emnene MAST2006 – Innføring i drift og vedlikehold, samt MAST2012 Prediktivt Vedlikehold. I MAST2006 og MAST2012 lærer studentene analyseteknikker brukt i drifting og vedlikehold av tekniske installasjoner.

<h2>SAMMENDRAG</h2>Emnet MAST2003 har første semester det undervises vist seg å bli en positiv opplevelse for studenter og emneansvarlig faglærer. Det kommer og til uttrykk ved svært gode eksamensresultat og meget gode prosjektrapporter. <h3>Undervisning og læring</h3>Hovedfokus i undervisningen har vært studentaktiv undervisning med fokus på å stimulere til kognitiv læring.I emnet brukes flere undervisningsmetoder i den hensikt å "treffe" de ulike studentene sine foretrukne måter å bli stimulert til læring. Felles for flere av metodene er at studentene skal jobbe individuelt og sammen i grupper og slik stimulere hverandre til læring. I den obligatoriske prosjektoppgaven må studentene aktivt bruke kunnskap i MAST2003 og MAST2006 for å løse oppgaven. Læring er en analog prosess hos den enkelte student. Studentene stimuleres på ulikt vis til læring. Læringsutbytte for den enkelte student søkes oppnådd ved at studentene selv kan velge mellom flere stimuli til læing. Den praktiske tilnærmingen og knytningen til det virkelige liv med eksempler og gjesteforeleser ser ut for å være en viktig faglig motivasjonsfaktor for mange av studentene. Faglærer sin industrierfaring og evne til å formidle denne fremheves av studentene som avgjørende for motivasjon til læring. En annen viktig faktor som ser ut for å bety mye for studenten er aktivisering av studentene i undervisningen i forelesningene med gruppearbeid, med bruk av øvinger, laboppgaver og rapportarbeid. <h3>Vurderingsformer</h3> I MAST2003 nyttes en kombinasjon av summativ og formativ vurdering.Den summative vurderingen skjer i form av karakter på skriftlig eksamen og prosjektoppgave.Den formative vurderingen gis i form av:<ol><li>Forventingsavklaring med hensyn på læring gjennom emneplane og gruppearbeid i forelesningene, tilbakemelding på quizer og øvinger samt veieldning i prosjektoppgaven. Siden det ikke har vært eksamen i emnet tidliger - diskuterer vi for hver emnemodul hva som forventes til eksamen.</li><li>Diskusjoner i forelesningene for å sjekke forståelsen av pensum</li><li>Tilbakemelding på studentenes refleksjoner i resyme</li><li>Aktivisering av studentene i undervisningen med gruppearbeid og presentasjon av grupeparbeid i plenum</li><li>Egenvurdering der studetnene i resyme reflekterer over egen læring</li><li>Motivasjon fra faglærer der faglærer knytter sammen teori og praksis. Studentene oppfordres til å komme med egne erfaringer i forelesningene så langt de har det.</li><li>Aktiv bruk av referansegrupper og jevnlig oppfordring om å melde tilbake til faglærer forbedringsforslag og tilbakemelding på hva som fungerer og ikke.</li></ol> <h3>Læringsmiljøet</h3> Det handler om de samla kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som er av betydning for elevenes læring og trivsel. Faglærer legger vekt på følgende:<ol><li>Positiv og støtten relasjon til studentene. Faglærer leter etter positive trekk og fremhver de når studentene stiller spørsmål eller svarer på spørsmål. Flere av studentene har hatt individuelle oppbygnings samtaler med faglærer ansikt til ansikt, på telefon, teams og ZOOM.</li><li>Etablere en god læringskultur og læringsfellesskap. Faglærer legger vekt på å snakke med studentene slik at man får et godt og trygt miljø for å prøve og feile, stille sprøsmål og kommentere. Ulikheter i evner og forutsetninger fremstilles som en styrke studentene oppfordres til å utnytte på beste måte. Vi diskuterer hvordan vi skal oppføre oss mot hverandre.</li><li>Klare struktur, regler og rutiner</li><li>Egen forelesningsplan gjennomgås ved semesterstart og legges på emne mappa i blackboard</li><li>Forventingsavklaring med hensyn på hva resyme skal inneholde gjennomgås i plenum og sammendrag legges på emnemappa i blackboard</li><li>Krav til Quizer og prosjektoppgave gjennomgås og sammendrag legges på emnemappa i blackboard</li><li>Tydelige forventninger og motivering av studentene</li><li>I forelesningene klargjør faglærer hva som er spesielt viktig stoff.</li><li>Det avholdes egen gjennomgang med oppsumering av sentrale deler av pensum</li><li>Faglærer legger stor vekt på å motivere studentene gjennom å knytte teori til noe konkret og praktisk.</li></ol> Faglærer opplever at mange studenter bidrar med spørsmål og egne erfaringer i undervisningen. MAnge studenter velger å delta i forelesningene via nett, noen velger å se forelesningene i opptak, noen få velger fysisk oppmøte i forelesningene på universitetsområdet. <h2>Studentenes tilbakemelding på undervisning og læring :</h2> Studentene gir uttrykk for: A.    Vi er veldig fornøyde. Emneansvarlig undervisningsansvarlig tilpasser seg oss etter beste evne til hva studentene trenger og ønsker.B.    Vi opplever læringsmiljøet som godt og det fremkommer gjennom lab at vi lærer relevant informasjon. Faglærer er også flink på å aktivisere studenter, i form spørsmål og undervisningsoppgaver i forelesningene.C.   Følgende har bidratt mest til læring:a.    Relevante eksempler fra alminnelig arbeidshverdag, samt spørsmål og oppgaver underveis. Lab ses også på som meget lærerikt.D.   Læringsaktivitetene tilrettelegger for refleksjon rundt pensum, praktisk forståelse for hvordan utstyr og komponenter fungerer, samt brukes i yrkeslivet og hvordan enkeltkomponenter, samt delsystemer spiller inn i komplekse anlegg.E.    Pensum oppleves som oppdatert til dagens behov og hvordan fremtidige arbeidsgivere opererer. Det virker som studenter får et godt grunnlag for hva de kan møte på i dagens næringsliv. Pensumet oppleves også som tverrfaglig og studenter ser en sterke paralleller mellom pensum i MAST2003 og MAST2006. <h3>Emneansvarlig sin vurdering av emnet</h3> Emnet fyller et hull i dagens maskiningeniør utdanning. Studentene har med MAST2003 fått et emne der de får innføring i funksjon og oppbygging av elektrisk, mekanisk og elektromekanisk utstyr som anvendes i stor skala i norsk næringsliv og forvaltning. Flertallet av studentene har ingen kunnskap om slikt utstyr før de kommer til MAST2003. Emnet hjelper studentene til å bygge bro mellom teori og praktisk anvendelse a teori. MAST2003 benytter nettbasert norsk faglitteratur hentet fra nasjonalbiblioteket. Emnet henger sammen med MAST2006. Studentene lærer analyseteknikker i MAST2006 som de så kan anvende i prosjektoppgaven i MAST2003. Faglærer har lykkes med å stimulere, motive og aktivisere studentene ved å bruke flere undervisningsmetoder.Faglærer legger vekt på å møte studentene på arena de er komfortable med. Resymeene og faglig refleksjon i disse med påfølgende tilbakemelding gitt betydelig læringsutbytte for mange av studentene. Emnet har fått en god start og er klart for videreutvikling. <h2>DETALJERT Utgreiing</h2><h2>Undervisnings- og læringsaktivitetene i emnet:</h2> Undervisningen består av følgende element: 1.    Forelesninger av emneansvarlig og gjesteforeleser fra industrien2.    Øvinger – Quizer3.    Resyme – ukentlige refleksjonsnotat4.    Gruppe oppgave – Basert på laboratorieøving (teller 40% av sluttkarakteren) <h3>Undervisningsmetode</h3> 1.    Motivasjon1.1. Stoffet som gjennomgås knyttes til praktisk anvendelse av teori. Studenten skal motiveres til å bruke teori for å forstå utstyrs funksjon, oppbygning samt drifting og vedlikehold. Eksempelvis prinsippene som ligger bak sentrifugalpumpen brukes til å forklare hvilken funksjon en slik pumpe kan ha, hvordan den bygges opp og endelig hvordan den kan driftes og vedlikeholdes gitt oppbygningen.1.2. Faglærer legger vekt på å gi positive og støttende, konstruktive tilbakemeldinger på diskusjoner med studentene.1.3. Faglærer legger vekt på at studentene skal gi hverandre positive og støttende, konstruktive tilbakemeldinger når de jobber sammen.1.4. Dette handler om å skape trygg og god atmosfære der studentene lett kan ta opp og diskutere faglige spørsmål.2.    Aktivisering2.1. Studentene aktiviseres i forelesningene med minimum ett spørsmål som løses i grupper enten på nett i ZOOM med bruk av «break out rooms» eller i klasserom. I slike grupper skal studentene danne egne læringsmiljø der de sammen finner løsninger. 2.2. Studentene skriver ukentlige resyme der de reflekterer over stoffet som ble gjennomgått siste uke.2.3. Med jevne mellomrom gjør studentene øvinger noen øvinger er frivillige, quizer er obligatoriske2.4. Det gjennomføres obligatorisk gruppevis lab. I slutten av semesteret.3.    Konkretisering3.1. I undervisningen brukes eksempler fra industrien med bilder av aktuelt utstyr. I egen prosjektoppgave får studentene se fullskala teknisk utstyr som de demonterer og setter sammen (el motor, pumper, pneumatikk, ventiler osv.)3.2. Studentene gis øvingsoppgaver og skriver ukentlig resyme der de skal anvende og reflekter over gjennomgått pensum3.3. Gjesteforeleser knytter sammen teori og praksis i sine forelesninger slik at studentene får en smakebit av det virkelige liv.4.    Variasjon4.1. Det legges opp til at foreleser ikke skal ta for mye plass i undervisningen. Det settes derfor av tid i hver undervisningstime til at studentene skal jobbe selvstendig i grupper.4.2. Videre brukes tekst og bilder aktivt i undervisningen for å gi variasjon.4.3. Studentene veksler mellom å tilegne seg kunnskap og anvende den på spørsmål stilt i forelesningen, i øving, på quiz og refleksjoner i resymee4.4. Teori praktiseres i lab . på fullskala modeller.5.    Individualisering5.1. Studentene foretrekker ulike undervisningsmetoder. Studenttilpasset undervisning innebærer tiltak som oppleves best mulig for den enkelte student.5.2. Studentene får derfor mulighet for:5.2.1.    å delta fysisk i klasseromsundervisning5.2.1.1.        på forelesninger5.2.1.2.        på øvinger5.2.2.    å delta nettbasert i ZOOM undervisning5.2.3.    å se opptak av ZOOM forelesningene5.2.4.    å bruke faglig forum på BlackBoard for samhandling med student assistenter/faglærer5.2.5.    å jobbe sammen i grupper (jeg gir opplæring i bruk av ZOOM)6.    Sosialisering6.1. Studentene skal jobbe sammen i grupper om en prosjektoppgave som teller 40% av karakteren. Studentene får trening i å jobbe sammen med medstudenter som har ulike styrker og svakheter. Oppgaven legger opp til at studentene får bruk for både teoretiske ferdigheter og praktiske ferdigheter.6.2. Gruppearbeidet gir studentene sosial trening i å løse oppgaver i fellesskap.7.    Evaluering7.1. Studentene får ukentlig tilbakemelding på resymeene de skriver individuelt. De kan og lese hverandres resymeer.7.2. Løpende diskusjoner i forelesninger og ellers gir studentene ,mulighet for å teste ut kunnskapen de har tilegnet seg. <h3>Læringsaktiviteter </h3> Læring er en analog prosess som skjer hos den enkelte student. Ulike stimuli bidrar til læring.·      Faglærer bruker en rekke tilnærminger. De mest brukte er: <h3>1.1. Kognitiv læring.</h3>1.1.1.    Dette handler i MAST2003 at studentene aktiv stimulerer egen læring.1.1.2.    Indre motivasjon for læring skapes blant annet gjennom at studentene selv vurderer egen læring og får tilbakemelding fra medstudentene.1.1.3.    Dette skjer på to måter i MAST20031.1.3.1.        Studentene stimuleres til å reflekterer over pensum som er gjennomgått når de skal skrive resyme. De kan se hverandres resyme og kommentere hverandres resyme (blogger)1.1.3.2.        Prosjektoppgaven som teller 40% baseres på at studentene skal ta utgangspunkt i pensum i MAST2003 og MAST2006. Læring fra de to emnene må kombineres. Samtidig forventes at studentene søker ny og dypere informasjon om tema for prosjektoppgaven.1.1.3.3.        I prosjektoppgaven må studentene praktisere kunnskap om funksjon, virkemåte og oppbygning til utstyr lært i MAST2003. I MAST2006 lærer studentene parallelt om ulike analyser som er grunnleggende for å kunne gjennomføre prosjektoppgaven.1.1.3.4.        Studentene lærer ved å høste egne erfaringer gjennom å demontere og montere utvalgt utstyr for så å bruke ulike analyseteknikker lært i MAST2006 for å identifisere ulike mulige feilmoder med tilhørende feilmekanismer.<h3>1.2. Sosiokulturellæring</h3>1.2.1.1.        Læring foregår i en sosial kontekst.1.2.1.1.1.            Studentene har interaksjon på nett og i det fysiske rom.1.2.1.1.2.            Studentene jobber sammen i grupper – prosjektoppgaven, øvinger og spørsmål i forelesningene.1.2.1.1.3.            Studentene bruker norsk språk i samhandling mellom hverandre og faglærer. Svært viktig at studentene kan bruke sitt morsmål i undervisningen, Det handler om å kunne uttrykke seg så presist som man ønsker.1.2.1.1.4.            Faglærer forsøker å legge til rette slik at studentene jobber i en god sosial kontekst i MAST2003. Studentene motiveres jevnlig til å reflektere over egen adferd i samhandling med andre. <h3> Vurderingsformer:</h3> Følgende er brukt. 1.    Ukentlige tilbakemeldinger på resyme2.    Elektroniske Quizer med automatisk tilbakemelding3.    Prosjektoppgave med ukentlig veiledning – teller 40% av karakteren i emnet4.    Skoleeksamen teller 60% av karakteren MAST2003 er obligatorisk for alle studentene påmeldt studieretning drift og vedlikehold samt BIHAV.I tillegg valgte flere studenter å ta emnet som valgemne, selv om emnet ikke var tilbudt som valgemne.60 kandidater avla eksamen hvorav 10 kandidater tok emnet som valgemne. Eksamen i emnet var en 3 timers skriftlig skoleeksamen med 3 oppgaver som teller 60% av karakteren. Hvorav den ene oppgaven var en flervalgsoppgave, den andre en utredningsoppgave, den tredje en beregningsoppgave.Karakterfordelingen ble slik på den skriftlige eksamen:A: 43%B: 22%C: 8%D: 12%E: 7,5%F: 7,5%I tillegg gjorde studentene gruppevis en prosjektoppgave som teller 40% av karakter:Karakterfordelingen på prosjektoppgaven ble:A: 47%B: 53%I prosjektoppgaven demonterte studentene utvalgt utstyr og gjennomførte en FMECA på det. Denne bel så presentert i rapportform.

Emnet er etabler i samarbeid med industrien og studentene. Blant kollegene på instuttet møter emnet skepsis. Skespsisen syne så bunne i antagelser om at MAST2003 er for praktisk og fokuserer på praktisk ingeniør tilnæring og ikke i tilstrekkelig grad grunnleggende teori. Laboratorforholdene på NTNU gjør det vanskelig å fortsette med lab. kjøring i emnet. Det velfungerende RAMS laboratoriet på Valgrinda legges ned. Til erstatning får man et betydelig mindre areal i en kjeller som må deles med flere andre. Gitt presset ement utsettes for når det gjelder teoretisering og redusert mulighet for lab. er det usikkert om emnet kan videreføres i den form det har.

Ikke bestått

Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt.

Obligatorisk aktivitet fra tidligere semester kan godkjennes av instituttet ved gjentak av emnet dersom det ikke har vært vesentlige endringer i opplegget senere.Tillatte hjelpemidler til eksamen: Jarle Johannessen: Tekniske tabeller, Cappelen.Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.Kontinuasjonseksamen arrangeres i mars. Kontinuasjon og frivillig gjentak/forbedring kan gjennomføres for enkelte delvurderinger uten at begge delvurderinger i et emne må tas opp igjen. Det gis anledning til å klage på delvurderinger i dette emnet før alle delvurderinger er gjennomført.

Kurset er delt inn i moduler:Kurset undervises og veiledes på norskModul 1:Oppbygning og virkemåte til roterende elektromekaniske maskiner herunder:<ul><li>Elektromotorer</li><li>Generatorer</li><li>Pumper</li><li>Turbiner</li><li>Forbrenningsmotorer</li></ul>Modul 2:Oppbygning og virkemåte til utstyr og systemer for væsketransport herunder:<ul><li>Rør og pumpe system</li><li>Komponenter i rør og pumpe system</li></ul>Modul 3:Oppbygging og virkemåte til utstyr og systemer for kraftoverføring herunder:<ul><li>Hydraulikk og pneumatikk system</li><li>Koblinger</li><li>Gir</li></ul>Modul 4:Oppbygging og virkemåte for måle og instrumenteringssystemModul 5:Feilanalyse på  utstyr diskutert i modul 1-4  - fokus påFeilmode, effekt og kritikalitetsanalyser (FMECA)Rotårsaks analyser (RCA)

Oppgis ved kursstartNettbaserte ressurser

I tillegg til fysisk undervisning blir alle forelesninger strømmet og opptak lagt på Blackboard.<ul><li>Interaktive forelesninger</li><li>Gjesteforelesere fra industri (nettbasert)</li><li>Digitale øvinger</li><li>Øvinger i klasserom</li><li>Laboratorieøving </li><li>Prosjektarbeid / problembasert læring i grupper</li><li>Bruk av videoer</li></ul> Obligatoriske arbeidskrav:Quizzer i Black Board: 75 % av quizzene kreves godkjent.Minst 12 blogger må leveres i Blackboard og bli godkjent for å få adgang til eksamen.

Etter å ha gjennomført emnet skal kandidaten å ha følgende grunnleggende kunnskaper om og ferdigheter i samt generell kompetanse, knyttet til tekniske installasjoner:Kunnskap:Kandidaten har kunnskap om oppbygning og virkemåte til utvalgt industrielt utstyr.Kandidaten har kunnskap om parameter som kan brukes til å diagnostisere tilstanden til utvalgt industrielt utstyr.Ferdigheter:Kandidaten kan brukes sine kunnskaper i feilanalyser på industrielt utstyr.Kandidaten kan velge ut parameter som kan brukes til å diagnostisere tilstanden til utvalgt industrielt utstyr.Generell kompetanse: Kandidaten kjenner til miljø og sikkerhetskrav som stilles til utvalgt industrielt utstyr. Herunder - men ikke begrenset til maskinforskriften, trykkdirektivet og internkontrollforskriften.Kandidaten utvikler evne til å gjennomføre feilanalyser.

Bachelor i ingeniørfag, materialteknologi

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(14392)/FieldValuesAsText

Drift og vedlikehold av tekniske installasjoner - MAST2003