0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Dette semesteret handlet studie- og forskningsløypen som ble gjennomført, om undervisning av integrasjon i matematikk R2. Sammenliknet med gjennomføringen av studie- og forskningsløypen i 2021, som handlet om derivasjon i matematikk 1T og R1, gjorde jeg en endring i arbeidet med referansemodeller for integralet. Dette fungerte bedre, i og med at det var klarere hva modellene skulle brukes til. Det er imidlertid nødvendig å jobbe enda mer med veiledning av dette arbeidet, med tanke på studentenes undersøkelse av den matematiske kunnskapen. En mer detaljert beskrivelse av rammene for rapporten fra studie- og forskningsløypen fungerte godt.

Jeg viser til det jeg skrev under forrige punkt. Studentenes oppnåelse av læringsutbyttet var tilfredsstillende, men flere rapporter fra studie- og forskningsløypen tyder på at det er nødvendig å veilede enda mer med tanke på sammenhengen mellom referansemodeller og undervisning i temaet for studie- og forskningsløypen.

NTNU:TIA:REST

Institutt for matematiske fag

Department of Mathematical Sciences

Engelsk

Norsk

Mer om vurdering

Dersom studenten også etter utsatt eksamen har sluttkarakteren F/ikke-bestått, må studenten gjenta emnet i sin helhet. Arbeider som teller med i sluttkarakteren må gjentas. For mer informasjon om vurdering, se «Læringsformer og aktiviteter».

Forkunnskapskrav

Det kreves minimum 60 studiepoeng matematikk og fullført minst 30 studiepoeng av praktisk-pedagogisk utdanning/profesjonsfaget for opptak til emnet.

Link til informasjon om emnet

Faglig innhold

I dette emnet vil en arbeide med design, analyse og gyldighetsvurdering av matematikkundervisning. Analytiske rammeverk for dette arbeidet vil være Teorien for didaktiske situasjoner i matematikk og Den antropologiske teorien for det didaktiske, med didaktisk ingeniørvirksomhet som metodologi. Sentrale begreper vil være: didaktisk system, didaktisk situasjon, adidaktisitet, miljø, didaktisk kontrakt, didaktiske øyeblikk, praxeologi, Herbartisk skjema og modellering. For en valgt matematisk kunnskap (k) på ett av trinnene 8-13 i skolen, skal studenten: gjennomføre forberedende analyser av k, designe en undervisningssekvens med k som didaktisk intensjon, gjennomføre sekvensen med elever og analysere resultatet av gjennomføringen.

Kursmateriell

Litteraturen er basert på matematikkdidaktiske forskningsartikler og oppgis ved semesterstart.

Læringsutbytte

Etter fullført emne skal studenten kunne gjennomføre didaktisk ingeniørvirksomhet i matematikk for trinnene 8-13 i skolen. Dette betyr at studenten skal kunne gjennomføre epistemologiske og didaktiske analyser av matematisk kunnskap, og på basis av slike analyser, kunne designe, gjennomføre og analysere undervisningssekvenser i matematikk. Videre skal studenten kunne veilede problembasert læring (inquiries) i det matematiske klasserommet, der matematisk modellering brukes som verktøy. Emnet gir, sammen med emnene MA3060 og RFEL 3100, det faglige grunnlaget for å kunne skrive en masteroppgave med matematikkdidaktisk innretning.

Læringsformer og aktiviteter

Undervisningen legges opp som seminarer der en veksler mellom forelesninger, gruppearbeid og diskusjon, samt studentpresentasjoner. Emnet forutsetter en høy grad av studentdeltakelse slik at tilstedeværelse i undervisningen er viktig for å få tilstrekkelig læringsutbytte. Emnet gis på høsten i oddetallsår.

Presentasjon

80 % oppmøte

Empirisk basert oppdrag

Design og analyse av matematikkundervisning

Matematikkdidaktikk

Matematikk

Lektorutdanning i realfag for trinn 8 – 13

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(25370)/FieldValuesAsText

Emnekoden kan beholdes i og med at man ser emneinnhold relatert til studieår.

Tiltak

MA3061

Jeg reviderte emneplanen betraktelig i 2020, så undervisningen høsten 2021 fulgte den nye emneplanen. Dette innebærer at fokuset er på design og analyse av matematikkundervisning. Her er en epistemologisk og didaktisk analyse av matematikken sentral. Dette har vært lagt vekt på gjennom praktiske oppgaver som studentene har jobbet med , relatert til de to teoriene som er det vitenskapelige grunnlaget for emnet: Teorien for didaktiske situasjoner i matematikk (TDS) og Den antropologiske teorien for det didaktiske (ATD). En kommentar: emnekoden bør endres, fordi innholdet er såpass mye endret i forhold til tidligere innhold.

Gjennomføringen av emnet har vært i tråd med det nye didaktiske paradigmet som ble introdusert i emnet: paradigmet som innebærer å stille spørsmål til verden omkring oss. Studentene gjennomførte to gruppeoppgaver (ulike grupper), der den første var knyttet til TDS, den andre til ATD. I den siste oppgaven jobbet de i par med et spørsmål knyttet til differensialregning i matematikk 1T og R1 i den videregående skolen. Dette gjorde de gjennom metoden som kalles studie- og forskningsløyper (SFL-er). Undervisningen har vært organisert gjennom seminarer, der det har vekslet mellom at foreleser har undervist relevante tema og tatt tak i faglige utfordringer underveis, gruppenes presentasjoner av arbeidet sitt underveis, og gruppenes respons til hverandre på foreløpige rapporter. Foreleser har gitt tilbakemelding på deres underveisrapporter fra SFL-ene på to stadier i prosessen. Vurderingskomponenten i emnet er endelig rapport (i par) fra SFL-en de har gjennomført. Ut fra de endelige rapportene vurderer jeg læringsutbyttet som oppnådd. Karakterene viser en viss spredning i kvaliteten på arbeidet, noe som er forventet. Resultatene ble: 4 A, 4 B og 6 C.

Jeg viser til den anonyme studieevalueringen (Nettskjema) som er vedlagt. Den viser at studentene er meget fornøyde med emnet.

I dette emnet vil en arbeide med design, analyse og gyldighetsvurdering av matematikkundervisning. Analytiske rammeverk for dette arbeidet vil være Teorien for didaktiske situasjoner i matematikk og Den antropologiske teorien for det didaktiske, med didaktisk ingeniørvirksomhet som metodologi. Sentrale begreper vil være: didaktisk system, didaktisk situasjon, adidaktisitet, miljø, didaktisk kontrakt, didaktiske øyeblikk, praxeologi, Herbartisk skjema og modellering. For en valgt matematisk kunnskap (퓴) på ett av trinnene 8-13 i skolen, skal studenten: gjennomføre forberedende analyser av 퓴, designe en undervisningssekvens med 퓴 som didaktisk intensjon, gjennomføre sekvensen med elever og analysere resultatet av gjennomføringen.

Litteraturen er basert på matematikkdidaktiske forskningsartikler og oppgis ved semesterstart.  

Undervisningen legges opp som seminarer der en veksler mellom forelesninger, gruppearbeid  og diskusjon, samt studentpresentasjoner. Emnet forutsetter en høy grad av studentdeltakelse slik at tilstedeværelse i undervisningen er viktig for å få tilstrekkelig læringsutbytte. Emnet gis på høsten i oddetallsår.

Lektorutdanning i realfag - masterstudium (5-årig)

Studieevaluering i MA3061 - resultater

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(14350)/FieldValuesAsText

Design og analyse av matematikkundervisning - MA3061