0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Based on the previous Emnerapport for this course, no major adjustments to the course concept were planned. The course was conducted similarly to the last time it took place in 2020.

<ul><li>Undervisnings- og læringsaktivitetene i emnet: The course is conducted as a mixture of lectures and student activities, for example, group work on worksheets, and student presentations of their course project. This structure is chosen in on the one hand to transport theoretical knowledge about teaching and learning strategies and scientific results on the didactics of mathematics to the students. On the other hand, it also gives the students the opportunity to actively work on tasks, apply their theoretical knowledge in concrete examples, and to communicate with each other on the course contents. This structure has worked out well and was appreciated by the students. What could be approved could be the room size. We had a relatively small room, which worked okay for the lecturing part of the course, but set some limitations when it came to group activities. It would be nice to have a room where the tables can be arranged easily in a way to facilitate group activities. </li><li>Vurderingsformen(e) i emnet: During the semester, the students work on a course project which consists of the conduction of a small-scale scientific study in a school class, where they collect and finally evaluate empirical data from students. The students have to find and answer their own research questions in this project work and get guidance and feedback from the course leader and from each other during the course. They present their work at different stages during the semester in class. This form of assessment fits well with the learning objectives of the course and can also serve as a preparation for writing their Masters'thesis later. The students appreciated this project work. Due to the strike of teachers at Videregående skole during the last Fall semester, some students first had difficulties finding a school where such data collection was possible, but all succeeded in the end. In the case that in a similar situation in the future, students can actually not find a school to collect data, it might be considered to allow them to collect data at university (e.g. interviewing first-year students). This opportunity was also offered in Fall 2022, but was, as mentioned, not needed in the end. </li><li>Vurdering av læringsmiljøet i emnet.: The atmosphere in class and the students' active participation in the course activities were always good. There was a very good and productive collaboration with the reference group. As mentioned above, it would be good to have a more spacious room, so one that does not only have the minimum capacity for the number of registered students but for some more, to facilitate group activities in class. </li><li>The pensum for the course is appropriate. Based on feedback from the students, it could be desirable to include some even newer literature sources into the course curriculum (some of the scientific texts are about 50 years old. On the other hand, these are important and basic texts that have a groundlaying character for didactics as a scientific discipline, so in this respect, some compromises seem desirable to me). </li><li>The evaluation of the students' final course assignments shows that all participants who finished the course successfully managed to conduct a small-scale scientific study and achieve knowledge on some scientific and theoretic areas in the didactics of mathematics, so the course concept can be considered as having worked successfully. </li></ul>

NTNU:TIA:REST

Institutt for matematiske fag

Department of Mathematical Sciences

Engelsk

Norsk

Forkunnskapskrav

Det kreves minimum 60 studiepoeng matematikk og fullført minst 30 studiepoeng av praktisk-pedagogisk utdanning/profesjonsfaget for opptak til emnet.

Link til informasjon om emnet

Faglig innhold

I emnet vil en arbeide med å identifisere og karakterisere aspekter som er relevante for å beskrive og forklare læring av matematikk. Eksempler vil særlig bli hentet fra analyse (funksjonslære) og algebra. En vil behandle sentrale elementer fra matematikkdidaktisk teori så som begrepsdefinisjon/begrepsbilde, prosess/objekt og prototypebegrepet, og eksemplifisere disse gjennom for eksempel funksjonsbegrepet og relaterte begrep. Betydningen av representasjoner og overganger mellom representasjoner blir vektlagt. IKT-verktøy og matematikklæring diskuteres i lys av teorien om instrumentell genesis. Modellering som arbeidsform drøftes i sammenheng med teorien om Realistisk Matematikkundervisning (RME). Videre vil en arbeide med en innholdsanalyse av algebra. Ulike aspekter ved algebra vil bli diskutert (bl.a. generalisering og problemløsning) sammen med en tilhørende diskusjon av de ulike rollene til bokstavsymbolene (variabel, ukjent) og likhetstegnet. En vil også behandle ulike teorier for kunnskap og læring, spesielt sosiokulturelle teorier, samt ulike syn på og filosofier for matematikk.

Kursmateriell

Litteraturen er basert på matematikkdidaktiske forskningsartikler og oppgis ved semesterstart.

Læringsutbytte

Etter fullført emne skal studenten, med grunnlag i relevant teori, kunne designe og implementere klasseromsbaserte undersøkelser innenfor et gitt matematikkfaglig emne. Studenten skal videre kunne anvende de teoretiske begrepene i en analyse av observasjoner fra klasserommet med tanke på elevers læring av matematikk. Emnet gir, sammen med emnene MA3061 og RFEL3100, det faglige grunnlaget for å kunne skrive en masteroppgave med matematikkdidaktisk innretning.

Læringsformer og aktiviteter

Undervisningen legges opp som seminarer der en veksler mellom forelesninger, gruppearbeid og diskusjon, samt studentpresentasjoner. Emnet forutsetter en høy grad av studentdeltakelse slik at tilstedeværelse i undervisningen er viktig for å få tilstrekkelig læringsutbytte. Emnet gis på høsten i partallsår.

Teorier for kunnskap og læring i matematikk

Matematikkdidaktikk

Matematikk

Lektorutdanning i realfag for trinn 8 – 13

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19882)/FieldValuesAsText

Due to the special circumstances during the COVID-19 pandemic, some adjustments of the teaching format were necessary. For all but the last week of the course, physical meetings on campus were possible for the majority of the participants, but due to several cases of quarantined students and necessary general caution, most meeting had to be streamed online simultaneously. This allowed a number of students, mostly between one and three, to participate in the meetings from home. This worked well, using Zoom and a Tablet computer, such that the students who could not be present in class could still follow the course and even participate in group discussions. Also the collection of data, as part of the course tasks, was particularly challenging due to the restrictions for visiting students at schools. Nevertheless, we found solutions so that finally, all students could successfully complete the course task.

The course is considered to hold a high academic level. It is based on recent didactic research papers and aims to bring students into contact with mathematics didactics as a research area, thereby laying a foundation for writing a mathematics didactic master's thesis. Feedback from the students indicates that they find the course interesting and relevant, both for being a teacher and as the basis for the master's thesis. Both the teacher and students are very pleased with the course as it has developed.  Beyond regular professional updates, there does not seem to be a strong need for changes in the subject. The collaboration with parallel courses in didactics of mathematics, that several of the participants also attended, worked well, profiting from close communication between colleagues.

The students were highly motivated, and supported each other strongly during the course. In particular, course meetings where the students gave little presentation of the status of their course task (data collection, later scientific evaluation) and discussed their own open questions concerning their projects, were appreciated strongly by the participants. It seems worth reserving a significant amount of time for this type of activities. Frequent communication between the lecturer and the students, in particular the reference group, concerning contents, structure and organisation of the course, helped to keep a very positive learning environment, even under the challenging circumstances due to the COVID-19 pandemic. A strong focus on communication between students and with the lecturer seems to be a particular strength of this course format, and should be preserved.

The course is assessed based on a course task that the students conduct during the semester, and write a report which is handed in and graded. This perfectly suits both the format and the learning objective of the course. It is a good preparation for possible subsequent master theses in the subject area.

Mer om vurdering

Dersom studenten også etter utsatt eksamen har sluttkarakteren F/ikke-bestått, må studenten gjenta emnet i sin helhet. Arbeider som teller med i sluttkarakteren må gjentas. For mer informasjon om vurdering, se «Læringsformer og aktiviteter».

I emnet vil en arbeide med å identifisere og karakterisere aspekter som er relevante for å beskrive og forklare læring av matematikk. Eksempler vil særlig bli hentet fra analyse (funksjonslære) og algebra. En vil behandle sentrale elementer fra matematikkdidaktisk teori så som begrepsdefinisjon/begrepsbilde, prosess/objekt og prototypebegrepet, og eksemplifisere disse gjennom for eksempel funksjonsbegrepet og relaterte begrep. Betydningen av representasjoner og overganger mellom representasjoner blir vektlagt. IKT-verktøy og matematikklæring diskuteres i lys av teorien om instrumentell genesis. Modellering som arbeidsform drøftes i sammenheng med teorien om Realistisk Matematikkundervisning (RME). Videre vil en arbeide med en innholdsanalyse av algebra. Ulike aspekter ved algebra vil bli diskutert (bl.a. generalisering og problemløsning) sammen med en tilhørende diskusjon av de ulike rollene til bokstavsymbolene (variabel, ukjent) og likhetstegnet. En vil også behandle ulike teorier for kunnskap og læring, spesielt sosiokulturelle teorier, samt ulike syn på og filosofier for matematikk. 

Undervisningen legges opp som seminarer der en veksler mellom forelesninger, gruppearbeid og diskusjon, samt studentpresentasjoner. Emnet forutsetter en høy grad av studentdeltakelse slik at tilstedeværelse i undervisningen er viktig for å få tilstrekkelig læringsutbytte. Emnet gis på høsten i partallsår. 

Etter fullført emne skal studenten, med grunnlag i relevant teori, kunne designe og implementere  klasseromsbaserte undersøkelser innenfor et gitt matematikkfaglig emne. Studenten skal videre kunne anvende de teoretiske begrepene i en analyse av observasjoner fra klasserommet med tanke på elevers læring av matematikk.  Emnet gir, sammen med emnene MA3061 og RFEL3100, det faglige grunnlaget for å kunne skrive en masteroppgave med matematikkdidaktisk innretning.  

Empirisk basert oppdrag

Presentasjon

80 % oppmøte

Lektorutdanning i realfag - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(8470)/FieldValuesAsText

Teorier for kunnskap og læring i matematikk - MA3060