0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Studentene er år etter år veldig godt fornøyd med emnet. Derfor gjør vi små endringer fra år til år. Noe innhold legges til når fagpersoner på emnet har relevante faglige spesialfelt. Disse blir endra når det kommer andre fagfolk inn.

Emnet er gjennomført etter planen, og alle tilbakemeldinger fra studentene er bare positive. Etter arbeidskravene å dømme har studentene godt læringsutbytte.

Siden studentene er lærer i jobb, er de ivrige på å få info om datoer for samlinger og eksamen så tidlig som mulig.

NTNU:TIA:REST

Department of Teacher Education

Institutt for lærerutdanning

Norsk

Mer om vurdering

Obligatoriske arbeidskrav:• Innlevering av 2 individuelle fagtekster underveis i semesteret.• Et gruppearbeid med produksjon og deling av digital, sammensatt tekst.• En individuell skriftlig innlevering knyttet til gruppearbeidet• 1-2 refleksjonslogger i digital læringsplattformMinst én skriftlig innlevering skal skrives på nynorsk og minst én på bokmål. Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før en kan framstille seg til eksamen. Vurdering:Muntlig eksamen med presentasjon og samtale der pensumlitteratur og erfaringer fra arbeid i eget klasserom skal ses i sammenheng. Den samlete eksamineringstiden er sirka 30 minutter. Alle hjelpemidler er tillatt i forberedelsestida.

Forkunnskapskrav

Lærerutdanning eller tilsvarende og tilsetting i grunnskole eller videregående skole. Norsk 1 (5-10) eller tilsvarende. Det vises til enhver tid gjeldende opptaksprosedyrer gitt av oppdragsgiver. Emnets studentkapasitet følger av avtale med oppdragsgiver eller tilsvarende.

Faglig innhold

Emnet tar utgangspunkt i at faget norsk er et identitets- og kulturfag som er i kontinuerlig endring, samtidig som de historiske sidene ved faget er underliggende. Emnet er konsentrert om to hovedområder:A: Språk i bruk - muntlig og skriftlig - Den videre skriveopplæringa - Muntlige tekster i klasserommet -Kommunikasjon på nye tekstarenaerDette emneområdet skal gi økt innsikt i de mange språkbrukskontekstene elevene inngår i. Her utforskes både eldre og nyere tekstarenaer blant annet ved hjelp av et retorisk og kommunikasjonsteoretisk begrepsapparat. Gjennom konkret arbeid med ulike muntlige og skriftlige teksttyper (blant annet elevtekster) får studentene kunnskap om hvordan elevers tekstkompetanse kan videreutvikles og vurderes.B: Multimodalitet i skolen - Tekstproduksjon for en ny tid - Sammensatte fagtekster i skolen - Tradisjonssjangrer og remediering - Tekstkritikk og -vurderingNorsklærere møter elever med erfaring fra et mangfold av tekster i ulike medier. Dette må norsklærere kunne utnytte. Innenfor dette området blir ulike sjangrer på skjerm og papir studert og vurdert, og IKT, film og teater blir satt inn i en norskdidaktisk sammenheng. Det blir også arbeidet med egen digital tekstproduksjon.

Kursmateriell

Pensumliste legges ut på oppgis før studiestart.

Læringsutbytte

KunnskapStudenten<ul><li>har kunnskap om norskfaget som identitetsfag og danningsfag i et flerkulturelt og multimedialt samfunn</li><li>har videreutviklet kunnskap om hvordan elever på ungdomstrinnet kan videreutvikle skriveferdighetene sine, både elever med norsk som førstespråk og elever med norsk som andrespråk</li><li>har kjennskap til forsknings -og utviklingsarbeid knyttet til skriving i skolen</li><li>har kunnskap om teorier om multimodale tekster</li><li>har kunnskap om hvordan det på varierte måter kan legges til rette for utvikling av ungdoms muntlige ferdigheter</li></ul>FerdigheterStudenten<ul><li>kan sette i gang, veilede og vurdere muntlig, skriftlig og sammensatt tekstproduksjon hos elever på ungdomstrinnet og gi begrunnelse for karakterer</li><li>har videreutviklet sin tekstkompetanse og kunnskap om elevtekster gjennom praktisk arbeid med elevtekster i ulike sjangrer</li><li>kan lese, analysere, tolke og vurdere sammensatte tekster, se dem i et historisk perspektiv og sette dem inn i en større kulturell og offentlig sammenheng</li></ul>Generell kompetanseStudenten<ul><li>har erfaring med bruk av digitale medier og kan legge til rette for å anvende disse i norskfaglige sammenhenger</li><li>har utviklet teoretisk, analytisk og didaktisk kunnskap om arbeid med tekster i ulike sjangrer på papir og skjerm</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Samlingsbasert deltidsstudium. Mellom samlingene brukes digital læringsplattform aktivt, blant annet til innlevering av skriftlige arbeider og kommunikasjon med medstudenter i diskusjonsforum og lignende. På samlingene vil undervisningen inkludere studentframlegg, erfaringsdeling, forelesninger og verkstedprega arbeidsformer. Gjennom hele studiet står studentenes egen skriving og samhandling og refleksjon over sammenhenger mellom teori og praksiserfaringer sentralt.

Obligatoriske aktiviteter i henhold til emnebeskrivelsen

Norsk 2 (5-10) emne 1 KFK

Lærer- og lektorutdanning

KOMPiS Norsk 2, 5.-10. trinn

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(25352)/FieldValuesAsText

Norsk for 5. til 10. trinn - videreutdanning for lærere

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19864)/FieldValuesAsText

Høsten 2020 oppdaterte vi beskrivelsene av vurderingsformene i emnebeskrivelsen så de bedre fanger det som vurderingen i emnet består av. Det fungerte godt.

Undervisnings- og læringsaktivitetene er lagt opp som en blanding av forelesning, oppgaver og erfaringsdeling. Å dømme etter studentenes evaluering (Evaluering etter Samling 1) ser det ut til at vi lykkes med denne blandingen av undervisningsformer og at studentene opplever denne blandingen som nyttig. Ettersom dette er et KfK-emne, bør erfaringsdeling gis plass på samlingene. Studentene skriver i evalueringen av Samling 1 at de setter pris på å bli kjente med nye kolleger (=hverandre), og at det var interessant å få diskutere med andre lærere. Vi opplever derfor at vi lykkes med å gi rom for erfaringsdeling. Enkelte studenter ønsker seg flere konkrete eksempler fra skolen og konkrete arbeidsverktøy. Dette er et ønske som ofte går igjen på KfK-emner. Vi vurderer likevel at et er viktig å finne en balanse mellom teori og konkret praksis, og at teorien er nødvendig for å kle lærerne på på en bæredyktig måte. Konkrete undervisningsopplegg har lite for seg hvis det er det eneste lærerne sitter igjen med. Vi forsøker derfor heller å gi dem faglig, forskningsbasert påfyll og så legge til rette for at de selv kan tilpasse, utvikle og implementere gode forskningsbaserte arbeidsmåter i klasserommene deres. De fleste studenter ser imidlertid ut til å oppleve undervisningen som praksisnær (på den gode måten), så vi ser ikke umiddelbart noen grunn til å gjøre endringer mtp. teori/praksis-balansen. Ang. vurderinsformer, så opplever vi at eksamensformen fungerer godt. Det er imidlertid rom for forbedring med tanke på fagteksten. Fagtekst 1 leveres til faglærer, og så får studenten respons og en vurderingsmelding. Det er ikke lagt opp til å revidere tektsten etter responsen fra faglærer (medmindre man får underkjent). Det er mulig at noe av frustrasjonen enkelte studenter opplevde i forbindelse med responsen kunne vært unngått hvis de hadde kunne bruke responsen til å revidere teksten og levere på nytt. På den andre siden kan det tenkes at det heller bør kommuniseres enda tydeligre at responsen er ment som en fremovermelding til neste gang de skal skrive fagtekst. Det bør dog påpekes at noen studenter satte pris på responsen på fagteksten og så nytten av den. Det at noen kjente på frustrasjon bør derfor ikke nødvendigvis tas som indikasjon på at opplegget rundt fagtekstinnleveringene fungerte dårlig. Studentene (og vi) er positive til læringsmiljøet i klassen. I en forbindelse ønsker vi å trekke frem det studentene skriver etter Samling 1 om at de setter pris på å diskutere med andre lærere. Dette er en av grunnene til at KfK-emner bør prioriteres når det iblant er redusert campus-kapasitet. En del av KfK sin hensikt er jo nettopp erfaringsdeling blant lærere i tillegg til faglig påfyll og fasilitering av refleksjoner fra faglærere. Dette hadde vært vanskelig på en digital samling. Pensum og undervisningsformene blir kontinuerlig oppdatert i tråd med faglærerteamets egen faglige utvikling. Faglærerteamet på dette emnet har vært forholdsvis stabilt de siste år, og det ser ut til å være en styrke, fordi de får anledning til å raffinere pensum og undervisning fra år til år. Erfaringen som faglærerteamet opparbeider seg brukes til å gjøre kontinuerlige tilpasninger. Samtidig har nye faglærere i faglærerteamet bidratt med nye ideer inn i emnet og ferske øye. Blandingen av nye og gamle faglærere i faglærerteamet fugerer særdeles godt i mine øyne som emneansvarlig.

Obligatoriske arbeidskrav:• Innlevering av 2 individuelle fagtekster underveis i semesteret.• Et gruppearbeid med produksjon og deling av digital, sammensatt tekst.• En individuell skriftlig innlevering knyttet til gruppearbeidet• 1-2 refleksjonslogger i digital læringsplattformMinst én skriftlig innlevering skal skrives på nynorsk og minst én på bokmål.  Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før en kan framstille seg til eksamen.  Vurdering:Muntlig eksamen med presentasjon og samtale der pensumlitteratur og erfaringer fra arbeid i eget klasserom skal ses i sammenheng. Den samlete eksamineringstiden er sirka 30 minutter. Alle hjelpemidler er tillatt i forberedelsestida.

Emnet tar utgangspunkt i at faget norsk er et identitets- og kulturfag som er i kontinuerlig endring, samtidig som de historiske sidene ved faget er underliggende. Emnet er konsentrert om to hovedområder:A: Språk i bruk - muntlig og skriftlig - Den videre skriveopplæringa - Muntlige tekster i klasserommet -Kommunikasjon på nye tekstarenaerDette emneområdet skal gi økt innsikt i de mange språkbrukskontekstene elevene inngår i. Her utforskes både eldre og nyere tekstarenaer blant annet ved hjelp av et retorisk og kommunikasjonsteoretisk begrepsapparat. Gjennom konkret arbeid med ulike muntlige og skriftlige teksttyper (blant annet elevtekster) får studentene kunnskap om hvordan elevers tekstkompetanse kan videreutvikles og vurderes.B: Multimodalitet i skolen - Tekstproduksjon for en ny tid - Sammensatte fagtekster i skolen - Tradisjonssjangrer og remediering - Tekstkritikk og -vurderingNorsklærere møter elever med erfaring fra et mangfold av tekster i ulike medier. Dette må norsklærere kunne utnytte. Innenfor dette området blir ulike sjangrer på skjerm og papir studert og vurdert, og IKT, film og teater blir satt inn i en norskdidaktisk sammenheng. Det blir også arbeidet med egen digital tekstproduksjon.

Pensumliste legges ut på oppgis før studiestart.

KunnskapStudenten<ul><li>har kunnskap om norskfaget som identitetsfag og danningsfag i et flerkulturelt og multimedialt samfunn</li><li>har videreutviklet kunnskap om hvordan elever på ungdomstrinnet kan videreutvikle skriveferdighetene sine, både elever med norsk som førstespråk og elever med norsk som andrespråk</li><li>har kjennskap til forsknings -og utviklingsarbeid knyttet til skriving i skolen</li><li>har kunnskap om teorier om multimodale tekster</li><li>har kunnskap om hvordan det på varierte måter kan legges til rette for utvikling av ungdoms muntlige ferdigheter</li></ul>FerdigheterStudenten<ul><li>kan sette i gang, veilede og vurdere muntlig, skriftlig og sammensatt tekstproduksjon hos elever på ungdomstrinnet og gi begrunnelse for karakterer</li><li>har videreutviklet sin tekstkompetanse og kunnskap om elevtekster gjennom praktisk arbeid med elevtekster i ulike sjangrer</li><li>kan lese, analysere, tolke og vurdere sammensatte tekster, se dem i et historisk perspektiv og sette dem inn i en større kulturell og offentlig sammenheng</li></ul>Generell kompetanseStudenten<ul><li>har erfaring med bruk av digitale medier og kan legge til rette for å anvende disse i norskfaglige sammenhenger</li><li>har utviklet teoretisk, analytisk og didaktisk kunnskap om arbeid med tekster i ulike sjangrer på papir og skjerm</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(14334)/FieldValuesAsText

Emnet fungerer godt. Arbeidskravene er meningsfulle og av hensiktsmessig vanskelighetsgrad, og det oppleves som mulig å jobbe mot læringsutbyttene innen rammene for emnet. I tillegg var det et særdeles kompetent og kreativt faglærerteam som underviste på emnet.

<ul><li>Er læringsutbyttet oppdatert og relevant? </li></ul> Vi benyttet emnerevisjonene i desember 2020 til å oppdatere læringsutbyttebeskrivelsene. Det er meget små endringer. <ul><li>Hvordan er læringsutbyttet  kommunisert til studentene? </li></ul> Læringsutbyttet ble i sin helhet kommunisert til studentene gjennom studiets nettsider. Videre har innhold på individuelle undervisningsøkter og oppgavebestillinger i arbeidskrav blitt knyttet til læringsutbytter og mål. <ul><li>Er det god sammenheng mellom emnets læringsutbytte og parallelle og tidligere emners læringsutbytte?​</li></ul> Emnet er det første av to emner i programmet, og studentene tar ikke andre emner parallelt - de jobber på skolen. Det kan dog være verdt å bemerke at især arbeidskravene i dette emne samsvarer godt med arbeidskravene som kommer på vårsemesteret, altså i Emne 2. Dvs. arbeidskravene på høsten - som er kortere fagtekster med stillas og ganske spissede oppgavebestillinger - danner et fint grunnlag for vårsemesterets arbeidskrav, som er litt lengre fagtekster der studentene i høgere grad selv må gjøre innsnevringer.

<ul><li>Hvordan bidrar læringsaktivitetene til at studentene oppnår læringsutbyttet for emnet (nivå, progresjon, relevans)?  </li></ul> Vi har inntrykk av at det er god samsvar mellom aktiviteter og læringsutbytte, blant annet fordi studentene selv får prøve ut arbeid med og vurdering av den typen tekster som kurset skal gi dem kompetanse i å veilede og vurdere. <ul><li>Hvordan er studentenes egeninnsats og motivasjon?  </li></ul> Studentene var arbeidsomme og deltakende, både på samlinger og i arbeidet mellom samlingene. Det var mye relevant vitensdeling på samlingene, og det var tydelig at studentene satte pris på å dele og få viten av hverandre. Studentene virket velforberedte, og de produserte gode innleveringstekster. <ul><li>Hvordan er læringsmiljøet? ​​</li></ul> Det var tydelig at studentene hadde stor glede av hverandre i undervisningen, og det ble delt viten, erfaringer og kunnskap på kryss og tvers. Det var tydelig at studentene satte pris på hverandre og på hverandres faglige bidrag. Vi skulle gjerne hatt bugsjett til å be de på en skikkelig lunsj i kantita på første samling, men ettersom det bare var penger til en halvtrist salat, så valgte vi å by dem på kaffe og kake i stedet. Hvis det hadde vært penger til en skikkelig lunsj, kunne vi som faglærere kunnet samlet klassen om et felles måltid og på denne måte bygd enda sterkere relesjoner til studentgruppen. Det var en liten klasse, så det var likevel mulig å bygge gode relasjoner, men i større klasser hadde det kunnet være utfordrende. I større klasser kan en felles lunsj på førstedagen dessuten bidra til at ingen blir ekskludert.

Godt. Den muntlige eksamineringsformen passer godt med at studentene har ennå ikke fått så mye trening i fagtekstskriving (det kommer i emne 2) at de vil kunne vise deres fulle faglige kompetanse i et fagtekstformat. En muntlig eksamen gir derimot mer rom for å demonstrere fagkunnskap. Dessuten er det verdifult at ungdomsskolelærere får erfaring eksaminering ved muntlig presentasjon og samtale, ettersom de selv eksaminerer 10.klassingene sine med denne eksamensformen. Vi benyttet emnerevisjonene i desember 2020 til å oppdatere informasjon om vurderingsformen slik at den er mer beskrivende.

Alle trykte og skrevne

Obligatoriske arbeidskrav:
- Innlevering av 2 individuelle fagtekster underveis i semesteret.
- Et gruppearbeid knyttet til produksjon av digital, sammensatt tekst.
- En individuell muntlig framføring.
- Refleksjonslogg i digital læringsplattform etter samlingene.

Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før en kan framstille seg til eksamen.

Vurdering:
Muntlig eksamen.
Eksamen organiseres som et individuelt faglig framlegg der pensumlitteratur og erfaringer fra arbeid i eget klasserom skal ses i sammenheng.
Alle hjelpemidler er tillatt i forberedelsestida.

Lærerutdanning eller tilsvarende og tilsetting i grunnskole eller videregående skole.
Norsk 1 (5-10) eller tilsvarende

Det vises til enhver tid gjeldende opptaksprosedyrer gitt av oppdragsgiver.
Emnets studentkapasitet følger av avtale med oppdragsgiver eller tilsvarende.


Emnet tar utgangspunkt i at faget norsk er et identitets- og kulturfag som er i kontinuerlig endring, samtidig som de historiske sidene ved faget er underliggende. Emnet er konsentrert om to hovedområder:

A: Språk i bruk - muntlig og skriftlig
Den videre skriveopplæringa
Muntlige tekster i klasserommet
Kommunikasjon på nye tekstarenaer

Dette emneområdet skal gi økt innsikt i de mange språkbrukskontekstene elevene inngår i. Her utforskes både eldre og nyere tekstarenaer blant annet ved hjelp av et retorisk og kommunikasjonsteoretisk begrepsapparat. Gjennom konkret arbeid med ulike muntlige og skriftlige teksttyper (blant annet elevtekster) får studentene kunnskap om hvordan elevers tekstkompetanse kan videreutvikles og vurderes. 

B: Multimodalitet i skolen
Tekstproduksjon for en ny tid
Sammensatte fagtekster i skolen
Tradisjonssjangrer og remediering
Tekstkritikk og -vurdering

Norsklærere møter elever med erfaring fra et mangfold av tekster i ulike medier. Dette må norsklærere kunne utnytte. Innenfor dette området blir ulike sjangrer på skjerm og papir studert og vurdert, og IKT, film og teater blir satt inn i en norskdidaktisk sammenheng. Det blir også arbeidet med egen digital tekstproduksjon.

Samlingsbasert deltidsstudium.
Mellom samlingene brukes digital læringsplattform aktivt, blant annet til innlevering av skriftlige arbeider og kommunikasjon med medstudenter i diskusjonsforum og lignende. På samlingene vil undervisningen inkludere studentframlegg, erfaringsdeling, forelesninger og verkstedprega arbeidsformer. Gjennom hele studiet står studentenes egen skriving og samhandling og refleksjon mellom teori og praksiserfaringer sentralt.

Kunnskap
Studenten

- har kunnskap om norskfaget som identitetsfag og danningsfag i et flerkulturelt og  multimedialt samfunn
- har kjennskap til teorier om sammensatte tekster
- har videreutviklet kunnskap om hvordan elever på ungdomstrinnet kan videreutvikle skriveferdighetene sine, både elever med norsk som førstespråk og norsk som andrespråk
- har kjennskap til forsknings -og utviklingsarbeid knyttet til skriving i skolen
- har kunnskap om hvordan det på varierte måter kan legges til rette for utvikling av ungdoms muntlige ferdigheter

Ferdigheter
Studenten
- kan sette i gang, veilede og vurdere muntlig, skriftlig og sammensatt tekstproduksjon hos elever på ungdomstrinnet og gi begrunnelse for karakterer
- har videreutviklet sin tekstkompetanse og kunnskap om elevtekster gjennom praktisk arbeid med elevtekster i ulike sjangrer
- kan lese, analysere, tolke og vurdere sammensatte tekster, se dem i et historisk perspektiv og sette dem inn i en større kulturell og offentlig sammenheng

Generell kompetanse
Studenten
- har erfaring med bruk av digitale medier og kan legge til rette for å anvende disse i norskfaglige sammenhenger
- har utviklet teoretisk, analytisk og didaktisk kunnskap om arbeid med tekster i ulike sjangrer på papir og skjerm

Obligatoriske arbeidskrav

Kompetanse for kvalitet - Videreutdanning for lærere

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(8450)/FieldValuesAsText

Norsk 2 (5-10) emne 1 KFK - LVUT8107