0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Siden emneansvarlig overtok emneansvar forholdsvis sent i semesteret var det ikke nok tid til å fullføre tiltak fra tidligere emneevalueringer - emnet ble stort sett gjennomført som i fjor, med noen mindre endringer/justeringer, f.eks. endring av rekkefølgen på de forskjellige forelesnngene eller mindre edringer i pensum.

LITT3001 er et emne som, ifølge min vurdering som emneansvarlig og samtaler med referansegruppen, byr på noen utfordringer:<ul><li>emnet gjennomføres i et semester hvor studetene tar en rekke andre emner som de opplever som vanskelige og/eller utfordrende</li><li>gruppen består av studenter med variert bakgrunn, erfaring og kompetanse. Det ble bl.a. kommentert at studentene som tar nordisk er priviligert, siden de fleste foreleserne i emnet dette semesteret er ansatt på nordisk seksjon og bruker språk/fagbegreper som andre studenter ikke har erfaring med/kjennskap til</li><li>forskjellige forelesere har forskjellige forventninger og/eller undervisningsstil. Det var noe som studentene til tiders opplevde som forvirrende. Noen forelesninger lignet mest på tradisjonelle forelesninger, og andre - på seminarer. Dette førte til at noen studenter opplevde undervisingsopplegget som eklektisk.</li><li>Studentene etterlyser flere kortere pensumtekster og de vil gjerne at sammenhengen mellom teori og praksis skal vises tydeligere under forelesingene</li></ul>

De fleste studentene opplevde emnet som spennende og verdifullt, men de viktigste tiltakene som kan vurderes med tanke på neste semester er: <ol><li>Flere kortere pensumtekster (primærlitteratur) i stedet for en stor roman</li><li>Mer koherens og konsekvens i gjennomføring i opplegget - kanskje bedre kommunikasjon mellom forelesere?</li><li>Tilpasning og tilretelegging av opplegget til alle studentene, uansett bakgrunn, erfaring og studieretning - kanksje kan emnet gjennomføres av en gruppe forelesere bestående av representanter for både nordisk, engelsk, fransk og tysk?</li></ol>

NTNU:TIA:REST

Institutt for språk og litteratur

Department of Language and Literature

Norsk

Mer om vurdering

Emnet har hjemmeeksamen på ca. 4000 ord som besvares i løpet av 5 dager. Eksamen besvares på norsk eller engelsk.

Anbefalte forkunnskaper

Relevante basisemner og påbyggingsemner i litteratur.

Forkunnskapskrav

Minimum 7,5 studiepoeng med emner i litteratur på påbyggingsnivå i engelsk, fransk, nordisk eller tysk.

Faglig innhold

Emnet skal gi innsikt i sentrale metodologiske spørsmål innenfor det litteraturvitenskapelige forskningsfeltet. Et hovedmål er at studentene skal tilegne seg en forståelse i metodemangfoldet som preger litteraturvitenskapen. Emnet har som ambisjon å gi studentene trening i å formulere forskningsspørsmål og å vurdere anvendeligheten og relevansen til ulike forskningsmetoder, og slik gi dem et grunnlag for å utvikle sine individuelle masterprosjekter. Emnet skal også gi studentene forståelse for sammenhengen mellom kritiske perspektiver og metodiske fremgangsmåter. Emnet vil blant annet ta opp disse temaene:- metoder for å undersøke forholdet mellom litteratur og samfunn, litteratur og historie, en forfatter og en tekst, samt spørsmål knyttet til kanon- metoder for å undersøke forholdet mellom litteratur og form, sjanger og tematikk- metoder for å undersøke forholdet mellom litteratur, lesning og resepsjon- bruk av fysiske og digitale arkiv- metoder for forskning på litteratur og utdanning

Kursmateriell

Pensum skal bestå av 700-800 sider artikler/kapittelutdrag av metodisk-teoretisk art. Et begrenset utvalg kortere skjønnlitterære tekster kommer i tillegg. Pensumliste oppgis ved semesterstart. 

Læringsutbytte

Kandidater som har bestått dette emnet Kunnskaper<ul><li> har kompetanse i forskningsmetoder som kan være relevante for deres eget masterarbeid.</li></ul> Ferdigheter<ul><li> kan vurdere anvendeligheten og relevansen av ulike forskningsmetoder i egne og andres forskningsarbeid </li><li> kan formulere litteraturvitenskapelige problemstillinger og samtidig beskrive hvilke metoder som kan anvendes for å undersøke ulike problemfelt.</li><li> kan drøfte hvordan ulike tilnærminger til litteratur kan resultere i forskjellige tolkninger av samme tekst.</li><li> kan anvende litteraturvitenskapelige begreper og kunnskap i praktisk litteraturarbeid.</li><li> kan finne og vurdere litteraturvitenskapelig forskning. </li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger/seminarer. Undervisningen vil foregå på norsk eller engelsk. Det forventes aktiv deltakelse fra studentene i form av innlegg, kommentarer og lignende. Det forutsettes at alle studenter regelmessig bruker gjeldende læringsplattform. Obligatorisk aktivitet: Den obligatoriske aktiviteten vil være en skriftlig gruppeoppgave der studentene drøfter ulike metodevalg i arbeidet med en litterær tekst. Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i to semester (semesteret godkjenningen gis og påfølgende semester).

1 skriftlig oppgave (i grupper)

Forskningsmetoder i litteraturvitenskap

Engelsk

Engelsk litteraturvitenskap

Fransk

Fransk litteraturvitenskap

Litteraturvitenskap

Nordisk

Nordisk litteraturvitenskap

Tysk

Tysk litteraturvitenskap

Nordisk språk og litteratur - masterstudium

Lektorutdanning i språkfag for trinn 8 – 13

Tysk - masterstudium

Engelsk - masterstudium

Fransk - masterstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(25330)/FieldValuesAsText

Ved evalueringen i 2020 ble det påpekt at hjemmeeksamen på 5 dager blir beskrevet som for kort og at en semesteroppgave ville vært en gunstigere eksamensform med tanke på emnets læringsmål. Dette har ikke blitt endret og kom opp igjen i sluttevalueringen for høsten 2022. Det bør vurderes om eksamensformen skal endres til neste gang.

Emnet har blitt vel gjennomført og godt mottatt av studentene, både ved midtveis- og sluttevalueringen. Studentene uttrykker at de er svært fornøyde med undervisningen og med alle fire forelesere. De er også fornøyd med strukturen og kommunikasjonen i Blackboard. Det trekkes frem at tydelighet har preget emnet, både på forelesning og i øvrig kommunikasjon med studentene. Ved midtveiseevalueringen ble det påpekt at integreringen av den skjønnlitterære pensumteksten (Rosens navn) ikke alltid var like sterk i alle forelesningene, men ved sluttevalueringen sa studentene seg godt fornøyd med hvordan dette ble fulgt opp i de resterende forelesningene.Det oppleves altså som svært positivt at metodepensumet knyttes tett opp til en skjønnlitterær eksempeltekst. Imidlertid kommer det noen tilbakemeldinger på at Rosens navn var for vanskelig for enkelte av studentene, og at de ikke har lest ferdig romanen. Samtidig er det en tekst som veldig lett lar seg anvende for å illustrere forskjellige metoder. Andre studenter trekker frem at flere eksempeltekster ville gjort studenter som strever med vanskelighetsgraden mindre sårbare, og at flere tekster også gir muligheter til komparativ analyse. Et argument mot flere tekster er likevel at integreringen av eksempeltekst i forelesningen blir vanskeligere å gjennomføre, særlig når emnet har flere forelesere.

Ekskursjonen til Gunnerusbiblioteket fremheves som svært positiv. Som øvrige punkter til forbedring nevnes:<ul><li>Ønske om tydeligere og tidligere informasjon om den obligatoriske oppgaven.</li><li>Tid satt av til arbeid med oppgaven i forelesningen, siden det er gruppeoppgave</li><li>Mer info om eksamen tidligere i semesteret</li><li>Studentene har svært ulik bakgrunn innen metode og etterspør at vi har bedre oversikt over hva de har hatt før.</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19840)/FieldValuesAsText

The full emne report with Anonymous Final Evaluations and References Group report evaluations is attached. While categorised in Kasper as "referansegrupperapport" the document entitled "LITT3001 Final Eval report with appendices is in fact the full emne report.

Emnet har hjemmeeksamen på ca. 4000 ord som besvares i løpet av 5 dager. Eksamen besvares på norsk eller engelsk. 

Emnet skal gi innsikt i sentrale metodologiske spørsmål innenfor det litteraturvitenskapelige forskningsfeltet. Et hovedmål er at studentene skal tilegne seg en forståelse i metodemangfoldet som preger litteraturvitenskapen. Emnet har som ambisjon å gi studentene trening i å formulere forskningsspørsmål og å vurdere anvendeligheten og relevansen til ulike forskningsmetoder, og slik gi dem et grunnlag for å utvikle sine individuelle masterprosjekter. Emnet skal også gi studentene forståelse for sammenhengen mellom kritiske perspektiver og metodiske fremgangsmåter. Emnet vil blant annet ta opp disse temaene:- metoder for å undersøke forholdet mellom litteratur og samfunn, litteratur og historie, en forfatter og en tekst, samt spørsmål knyttet til kanon- metoder for å undersøke forholdet mellom litteratur og form, sjanger og tematikk- metoder for å undersøke forholdet mellom litteratur, lesning og resepsjon- bruk av fysiske og digitale arkiv- metoder for forskning på litteratur og utdanning

Forelesninger/seminarer. Undervisningen vil foregå på norsk eller engelsk. Det forventes aktiv deltakelse fra studentene i form av innlegg, kommentarer og lignende. Det forutsettes at alle studenter regelmessig bruker gjeldende læringsplattform. Obligatorisk aktivitet: Den obligatoriske aktiviteten vil være en skriftlig gruppeoppgave der studentene drøfter ulike metodevalg i arbeidet med en litterær tekst. Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i to semester (semesteret godkjenningen gis og påfølgende semester).

Kandidater som har bestått dette emnet Kunnskaper<ul><li> har kompetanse i forskningsmetoder som kan være relevante for deres eget masterarbeid.</li></ul> Ferdigheter<ul><li> kan vurdere anvendeligheten og relevansen av ulike forskningsmetoder i egne og andres forskningsarbeid </li><li> kan formulere litteraturvitenskapelige problemstillinger og samtidig beskrive hvilke metoder som kan anvendes for å undersøke ulike problemfelt.</li><li> kan drøfte hvordan ulike tilnærminger til litteratur kan resultere i forskjellige tolkninger av samme tekst.</li><li> kan anvende litteraturvitenskapelige begreper og kunnskap i praktisk litteraturarbeid.</li><li> kan finne og vurdere litteraturvitenskapelig forskning. </li></ul>

Lektorutdanning i språkfag - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(14308)/FieldValuesAsText

Både studenter og emneansvarlig betrakter i det store og hele kvaliteteten i dette emnet til å være god. Studentene beskriver pensummengden som passelig, både hva gjelder det faglitterære og det skjønnlitterære pensumet. Det har imidlertid blitt kommentert av studentene og observert av emneansvarlig at to av de fire skjønnlitterære pensumtekstene havnet noe i bakgrunnen.

Læringsmålene ble evaluert av en arbeidsgruppe bestående av forelesere fra de fire aktuelle seksjonene dette semesteret og ble, etter mindre justeringer, betraktet som oppdatert og relevant. Læringsmålene ble presentert i sin helhet på første forelesning, inkludert i publiserte forelesningsnotater, og enkeltpunkter deretter tatt opp igjen i løpet av semesteret. Emnet er særlig godt rettet inn mot studentenes framtidige masterprosjekt. Det ligger tett opp mot emnet LITT3002, men målene må kunne sies å være gjensidig utfyllende snarere enn overlappende.

I utvidet emneevaluering (spørreundersøkelse) og i referansegrupperapporten, kommer det frem at studentene har i stor grad vært fornøyd med læringsaktivitetene og trekker særlig frem kombinasjonen av forelesning, diskusjon og seminararbeid, og av powerpoint-presentasjoner og andre digitale læringsverktøy (Padlet, Mentimeter, hypothes.is), som har oppmuntret til aktiv deltagelse blant studentne. 3 timer undervisning i ett strekk oppleves både av studenter og emneansvarlig som krevende. Det kunne sannsynligvis holdt med én dobbeltime i uken. Blant de oppmøtte på forelesning har innsatsen vært jevnt over god, preget av engasjert diskusjon og faglig interesse. Emnets direkte kobling til den fremtidige masteroppgaven, bidrar også sannsynligvis til motivasjonen. Det har blitt mottatt som positivt at jeg som foreleser diskuterte ulike mulige forskningsdesign til masterprosjektene. Læringsmiljøet i undervisningstimene har bært preg av gode gruppediskusjoner og relativt godt engasjement blant studentene. Gruppeoppgave-formatet på det obligatoriske arbeidskravet har imidlertid blitt beskrevet som krevende av enkelte studenter, forsterket av korona-situasjonen.

Det går igjen i spørreundersøkelsen og referansegrupperapporten at gruppeoppgave-formatet på det obligatoriske arbeidskravet oppleves som problematisk, både fordi hvilke grupper man havner i kan gi svært ulike utslag og fordi den endelige vurderingsformen er individuell. Hjemmeeksamen på 5 dager blir beskrevet som for kort og det kommenteres også at en semesteroppgave ville vært en gunstigere eksamensform med tanke på emnets læringsmål.

Emnet har hjemmeeksamen på ca. 4000 ord som besvares i løpet av 5 dager. Eksamen besvares på norsk eller engelsk.


Emnet skal gi innsikt i sentrale metodologiske spørsmål innenfor det litteraturvitenskapelige forskningsfeltet. Et hovedmål er at studentene skal tilegne seg en forståelse i metodemangfoldet som preger litteraturvitenskapen. Hvilke metoder kan benyttes for å studere litteratur og litteraturens betydning i samfunn og skole? Emnet har som ambisjon å gi studentene trening i å formulere forskningsspørsmål og å vurdere anvendeligheten og relevansen til ulike forskningsmetoder, og slik gi dem et grunnlag for å utvikle sine individuelle masterprosjekter. 

Emnet vil blant annet ta opp disse temaene:  
- metoder for å undersøke forholdet mellom litteratur og samfunn, litteratur og historie, en forfatter og en tekst, samt spørsmål knyttet til kanon
- metoder for å undersøke forholdet mellom litteratur og form, sjanger og tematikk
- metoder for å undersøke forholdet mellom litteratur, lesning og resepsjon
- bruk av fysiske og digitale arkiv
- metoder for forskning på litteraturundervisning i skolen

Forelesninger/seminarer. Undervisningen vil foregå på norsk eller engelsk. Det forventes aktiv deltakelse fra studentene i form av innlegg, kommentarer og lignende. Det forutsettes at alle studenter regelmessig bruker gjeldende læringsplattform.
	
Obligatorisk aktivitet:
Den obligatoriske aktiviteten vil være en skriftlig gruppeoppgave der studentene drøfter ulike metodevalg i arbeidet med en litterær tekst.
Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i to semester (semesteret godkjenningen gis og påfølgende semester).


Kandidater som har bestått dette emnet
- kan vurdere anvendeligheten og relevansen av ulike forskningsmetoder i egne og andres forskningsarbeid.
- kan formulere litteraturvitenskapelige problemstillinger og samtidig beskrive hvilke metoder som kan anvendes for å undersøke ulike problemfelt. 
- kan drøfte hvordan ulike tilnærminger til litteratur kan resultere i forskjellige tolkninger av samme tekst.
- kan anvende litteraturvitenskapelige begreper og kunnskap i praktisk litteraturarbeid.
- kan finne og vurdere litteraturvitenskapelig forskning.
- har kompetanse i forskningsmetoder som kan være relevante for deres eget masterarbeid.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(8406)/FieldValuesAsText

Forskningsmetoder i litteraturvitenskap - LITT3001