0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Det blitt avholdt referansegruppemøter felles for kullet og for emnet alene. Referansestudentene har underveis i semesteret bedt sine medstudenter om innspill både muntlig, via mail eller møter. Etter eksamen sendte referansegruppa også ut en spørreundersøkelse til studentgruppa med mer utdypende og konkrete spørsmål knyttet til første studieår. Undervisnings- og læringsaktivitetene:Undervisningen har bestått av tradisjonelle forelesninger (både fysisk og digitalt ut fra praktiske hensyn knyttet til hvor de ulike faglærere/ gjesteforelesere har befunnet seg rent geografisk). I tillegg til IT-forelesningene har det også vært en workshop med praktisk veiledning til IT-øvingene. Studentene opplever foreleserne for å være dyktige, ha interesse og stor kunnskap for faget, og god evne til å formidle kunnskapen videre. Studentene gir uttrykk for at de setter pris på fysiske forelesninger på campus, og forelesninger som inneholder elementer av interaktivitet. Emneansvarlig vil vurdere om det er muligheter for å inkludere enda mer av disse undervisningsaktivitetene til neste semester. Det har for øvrig dessverre ikke vært mulig å skaffe læringsassistent for emnet dette semesteret, til tross for gjentatte utlysinger. Vurderingsform:Obligatorisk aktivitet er en skriftlig oppgave (leselogg) og tre IKT-øvinger. Det ble gitt en detaljert felles tilbakemelding på leseloggen. Studentene er godt fornøyde med workshop og veiledning knyttet til IT-øvingene, men noen opplever det som at tre øvinger blir for mye. Studentene gir en blandet tilbakemelding på leselogg som obligatorisk arbeidskrav. Noen synes det var nyttig for å komme i gang med å lese pensum og trekke ut relevant info fra større kilder, andre uttrykte ønske om et arbeidskrav som lignet med på eksamensformen. Dette har imidlertid vært forsøkt i tidligere semestre. Da fikk emneansvarlig tilbakemelding om at essay som arbeidskrav ble opplevd som for omfattende og arbeidskrevende. Emneansvarlig valgte derfor å benytte leselogg som arbeidskrav for å hjelpe studentene i å skaffe seg den grunnleggende kunnskapen ved å sette seg grundig inn i relevante pensumkilder. Studentene ønsker seg også at arbeidskrav ikke kommer samtidig innenfor flere emner. Emneansvarlig har forståelse for dette, og det er noe vi prøver å samkjøre, men det lar seg ikke alltid gjennomføre i praksis. Studentene må ha fått nok tid og kunnskap til å kunne skrive et arbeidskrav, samtidig som arbeidskravet må være avviklet i tide innen eksamen. Samtidig blir oppgaveteksten til arbeidskravet gitt på den aller første forelesningen, slik at studentene i praksis har to måneder på seg til å jobbe med det. Eksamen er en 6-timers skriftlig digital hjemmeeksamen, med tema både innenfor arkiv/dokumentasjonsforvaltning og IT. Studentene opplevde dette som for kort tid, og ønsker seg en 3-dagers hjemmeeksamen også på dette emnet, slik de har i det andre emnet samme semester. Tanken bak 6-timers eksamen er at studentene skal få erfaring med ulike typer vurderingsformer gjennom studieløpet. Emneansvarlig vil ta det opp med studieprogramleder om det er aktuelt å endre form. Læringsmiljøet:Studentene rapporterer at læringsmiljøet og det sosiale miljøet blant studentene er godt. Studentene opplever det som at det er god lærevillighet i klassen, at klassestørrelsen bidrar til at man føler seg tryggere til å selv delta aktivt i timene, og at studentene er imøtekommende og hjelper hverandre. Emnets faglige innhold og læringsutbytte:Pensum og læringsutbytte er i all hovedsak oppdatert og relevant, i den grad nyere faglitteratur er tilgjengelig på norsk. Studentene uttrykker at de opplever det som at noe av pensumlitteraturen er utdatert. I og med at dette er et introduksjonsemne inkluderer det nødvendigvis også noe eldre grunnlagslitteratur for å sette fagfeltet inn i en tidslinje og kontekst. De ønsker seg en grundigere gjennomgang av de ulike pensumkildene, samt en reduksjon i antall sider. Emneansvarlig er enig i at emnets totale antall pensumsider kan reduseres noe, og vil revidere pensumet til neste semester.

NTNU:TIA:REST

Department of Teacher Education

Institutt for lærerutdanning

Norsk

Mer om vurdering

Obligatoriske aktiviteter<ul><li>Tre IKT-øvinger</li><li>En skriftlig oppgave</li></ul>Obligatoriske aktiviteter vurderes med godkjent/ikke godkjent og må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen i emnet.VurderingSkriftlig hjemmeeksamen (6 t)

Faglig innhold

Emnet behandler spørsmål om hvordan vi utvikler, forvalter og organiserer kunnskap om arkiver og dokumentasjon. Undervisningen gir en innføring i dokumentasjonsforvaltningens utvikling og betydning i et samfunns- og virksomhetsperspektiv med vekt på offentlige arkiver. Det blir trukket noen historiske linjer, men fokus er primært på samtid og framtid. Studenten blir introdusert til relevant lov- og regelverk, begreper, prosesser og rutiner for dokumentasjonsforvaltning, med vekt på viktige hovedprinsipper, standarder og overordnede funksjoner.Emnet gir videre en innføring i databaser, datamaskinenes virkemåte og IKT som et overordnet grunnlag for å kunne forstå de ulike datasystemene man kan møte innenfor dokumentasjonsforvaltning.

Kursmateriell

Pensumliste legges ut på Blackboard ved studiestart. Mindre endringer kan forekomme i løpet av semesteret.

Læringsutbytte

KunnskapStudenten har<ul><li>kunnskap om dokumentasjonsforvaltningens rolle og funksjon, også i et historisk perspektiv</li><li>kjennskap til relevant lov- og regelverk</li><li>kunnskap om viktige begreper innenfor dokumentasjonsforvaltning</li><li>kjennskap til betydningen av metadata</li><li>kjennskap til utarbeiding og bruk av arkivplaner og klassifikasjonssystemer</li><li>kunnskap om databaser, og forstår hvordan en relasjonsdatabase er bygd opp</li><li>kunnskap om datamaskinens grunnleggende oppbygning og virkemåte</li></ul>FerdigheterStudenten kan<ul><li>redegjøre for hovedtrekk ved datasystemer som benyttes innenfor dokumentasjonsforvaltning</li><li>forklare forholdet mellom fagsystemer og sak-/arkivsystemer</li><li>forklare operativsystemets grunnleggende funksjoner og roller</li><li>lage sin egen normaliserte relasjonsdatabase med nøkler og referanseintegritet, og opprette databasen i et valgt databaseverktøy (databasesystem)</li><li>utføre SQL-spørringer mot en gitt database i et valgt databaseverktøy (databasesystem)</li></ul>Generell kompetanseStudenten<ul><li>kjenner betydningen av å sikre tillit til dokumentasjon over tid</li><li>har generell oversikt over offentlig forvaltning </li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, seminar- og gruppearbeid, øvelser.

Tre IKT-øvinger

En skriftlig oppgave

Introduksjon til dokumentasjonsforvaltning og IKT

Samfunnsvitenskapelige fag

Teknologiske fag

Bachelor i arkiv- og samlingsforvaltning

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(25326)/FieldValuesAsText

Undervisnings- og læringsaktivitetene:Undervisningen har bestått av tradisjonelle forelesninger (både fysisk og digitalt ut fra praktiske hensyn knyttet til romsituasjon og hvor de ulike faglærere/gjesteforelesere har befunnet seg rent geografisk), IT-øvinger og tilbud om seminarer med læringsassistent. IT-undervisningen dette semesteret har foregått fysisk på campus, og det har det igjen blitt gitt tilbud om praktisk veiledning til IT-øvingene i tillegg til forelesningene.Vurderingsform:Obligatorisk aktivitet var en skriftlig oppgave (leselogg dette studieåret) og tre IKT-øvinger. Det ble gitt en detaljert felles tilbakemelding på leseloggen, og utover dette ble studentene oppfordret til å delta på seminar med læringsassistenten for diskusjoner og konkret oppgavehjelp.Eksamen er en 6-timers skriftlig digital hjemmeeksamen, med tema både innenfor arkiv/dokumentasjonsforvaltning og IT.Læringsmiljøet:Emneansvarlig har deltatt på to ekskursjoner med studentene (del av LBAS1001), og har både fått inntrykk av og noen tilbakemeldinger om at trivselen på kullet er god.Emnets faglige innhold og læringsutbytte:Pensum og læringsutbytte er i all hovedsak oppdatert og relevant. I og med at dette er et introduksjonsemne inkluderer det nødvendigvis også noe eldre grunnlagslitteratur. Det er ikke til å unngå at studentene vil oppleve at LBAS1001 og LBAS1002 griper noe inn i hverandre, da de til sammen skal danne en helhetlig introduksjon til fagfeltet. Til neste års gjennomføring er det imidlertid tatt noen grep for å tydeliggjøre og spisse de ulike fagområdene noe.Tilbakemeldinger fra studentene:Det er blitt avholdt møter med kullets referansegruppe. Referansestudentene har underveis i semesteret bedt sine medstudenter om innspill, men de har i liten grad fått noen tilbakemeldinger. Referansegruppa sier at dette skal tolkes dithen at studentene stort sett er godt fornøyde med både emnet og forelesningene.

Obligatoriske aktiviteter<ul><li>Tre IKT-øvinger</li><li>En skriftlig oppgave</li></ul>Obligatoriske aktiviteter vurderes med godkjent/ikke godkjent og må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen i emnet.VurderingSkriftlig hjemme-eksamen, 6 timer

Emnet behandler spørsmål om hvordan vi utvikler, tar vare på og organiserer kunnskap om arkiver og samlinger. Undervisningen gir en innføring i dokumentasjonsforvaltningens rolle i dag og i historisk perspektiv. Regelverk, rutiner og prosesser for dokumentasjonsforvaltningen gjennomgås, med fokus på forvaltningssystemer og deres hovedprinsipper og overordnede funksjoner. Det gjelder blant annet journalføringssystemer, arkivplaner og fagsystemer.Systemene brukes til å registrere kunnskap om arkiv og samlinger, om deres kontekst eller bakgrunn, om innhold og om ulike fysiske karakteristikker og egenskaper. Systemene brukes imidlertid i ulike sammenhenger. De er utformet forskjellig og bygger på ulike prinsipper etter formål og hvor institusjonen hører hjemme i arkiv- og samlingslandskapet.Emnet gir videre en innføring i databaser, datamaskinenes virkemåte og IKT som grunnlag for å forstå forvaltningssystemene.

KunnskapStudenten<ul><li>har kunnskap om dokumentasjonsforvaltningens rolle og funksjon, også i historisk perspektiv.</li><li>har kjennskap til lov- og regelverk for arkiv.</li><li>kjenner til hvordan arkivplaner utarbeides og brukes.</li><li>har kunnskap om forvaltningssystemer for arkiv og museumssamlinger.</li><li>har kunnskap om databaser.</li><li>forstår hvordan en relasjonsdatabase er bygd opp.</li><li>har kunnskap om datamaskinens grunnleggende oppbygning og virkemåte.</li></ul>FerdigheterStudenten kan<ul><li>redegjøre for hovedtrekk i de sentrale systemene som benyttes innen arkiv- og samlingsforvaltning.</li><li>bruke et gitt katalogiserings- og registreringssystem inkludert utføre søk i lagrede data.</li><li>forklare operativsystemets grunnleggende funksjoner og roller.</li><li>lage sin egen normaliserte relasjonsdatabase med nøkler og referanseintegritet, og opprette databasen i et valgt databaseverktøy (databasesystem).</li><li>utføre SQL-spørringer mot en gitt database i et valgt databaseverktøy (databasesystem).</li></ul>Generell kompetanseStudenten<ul><li>har generell oversikt over offentlig forvaltning. </li><li>kan diskutere forholdet mellom fagsystemer, arkivsystemer og andre forvaltningssystemer.</li></ul>

Introduksjon til dokumentasjonsforvaltning, IKT og systemer for arkiv og museumssamling

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19836)/FieldValuesAsText

Undervisnings- og læringsaktivitetene: Undervisningen består av tradisjonelle forelesninger (både fysisk og digitalt, avhengig av gjeldende restriksjoner), gjesteforelesninger, øvinger og tilbud om seminarer med læringsassistent. Studentene framstår som i all hovedsak fornøyde, men enda et semester med utfordringer knyttet til korona (f.eks. rom-kapasitet) gjør jo at det ikke har vært de samme mulighetene til å gjennomføre fysiske forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Obligatorisk aktivitet er en skriftlig oppgave (essay) og tre IKT-øvinger. Studentene er i all hovedsak fornøyde og av den oppfatning at essayet var nyttig for å komme i gang med skrivingen, men uttrykker ønske om mer individuell tilbakemelding. Dette er et forståelig ønske, men ikke nødvendigvis forenelig med ressursene som er tilgjengelige. Det ble gitt en utfyllende (3 A4-siders) felles tilbakemelding på essayet, og utover dette ble studentene oppfordret til å delta på seminar med læringsassistenten for diskusjoner og konkret oppgavehjelp. Vi tar dette med oss videre, og vil neste semester informere enda tydeligere for å avklare forventningene til emnet tidligst mulig.Studentene uttrykker også ønske om mer hands-on hjelp til IT-øvingene. Det har i tidligere semestre vært tilbudt noen flere timer med (fysisk) undervisning og praktisk veiledning til IT-øvingene på campus, men under pandemien har mangelen på egnede rom samt krav om avstand gjort at dette ikke har latt seg gjennomføre. Når undervisningssituasjonen normaliseres vil faglærer for IT-delen se på mulighetene for å utvide undervisningstiden og klasseromsveiledningen på campus dersom romsituasjonen tillater det. Vurderingsform: Eksamen er en 6-timers skriftlig digital hjemmeeksamen. En student mener at oppgavene var gode og likte måten oppgavene var lagt opp, mens en annen synes eksamen ga liten plass til å vise kunnskap og forståelse da det er begrenset hvor mye man får gjort på 6 timer. Formatet på eksamen er noe emneansvarlig vil se på sammen med øvrige faglærere før emnet kjøres neste gang. Majoriteten av studentene framstår i all hovedsak som fornøyde. Læringsmiljøet: Studentene melder om at trivselen i klassen er god, og at studentene stort sett er fornøyde med både emnene og forelesningene. Emnets faglige innhold og læringsutbytte: Pensum og læringsutbytte er i all hovedsak oppdatert og relevant. I og med at dette er et introduksjonsemne inkluderer det nødvendigvis også noe eldre grunnlagslitteratur. Det er god sammenheng mellom parallelle og tidligere emners læringsutbytte, men det er ikke til å unngå at studentene vil oppleve at LBAS1001 og LBAS1002 griper noe inn i hverandre, da de til sammen skal danne en helhetlig introduksjon til fagfeltet. Majoriteten av studentene er fornøyde med læringsutbyttet, og de fleste føler også at læringsutbyttet står i samsvar med egeninnsatsen.Annet: Studentene var godt fornøyde med seminarene som ble tilbudt av læringsassistenten, og faglærer vil sterkt anbefale at dette videreføres.

Obligatoriske aktiviteter<ul><li>Tre IKT-øvinger</li><li>En skriftlig oppgave</li></ul>Obligatoriske aktiviteter vurderes med godkjent/ikke godkjent og må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen i emnet.

KunnskapStudenten<ul><li>har kunnskap om dokumentasjonsforvaltningens rolle og funksjon, også i historisk perspektiv.</li><li>har kjennskap til lov- og regelverk for arkiv.</li><li>kjenner til hvordan arkivplaner utarbeides og brukes.</li><li>har kunnskap om forvaltningssystemer for arkiv og museumssamlinger.</li><li>har kunnskap om databaser.</li><li>forstår hvordan en relasjonsdatabase er bygd opp.</li><li>har kunnskap om datamaskinens grunnleggende oppbygning og virkemåte.</li></ul>FerdigheterStudenten kan<ul><li>redegjøre for hovedtrekk i de sentrale systemene som benyttes innen arkiv- og samlingsforvaltning.</li><li>bruke et gitt katalogiserings- og registreringssystem inkludert utføre søk i lagrede data.</li><li>forklare operativsystemets grunnleggende funksjoner og roller.</li><li>lage sin egen normaliserte relasjonsdatabase med nøkler og referanseintegritet, og opprette databasen i et valgt databaseverktøy (databasesystem).</li><li>utføre SQL-spørringer mot en gitt database i et valgt databaseverktøy (databasesystem).</li></ul>Generell kompetanseStudenten<ul><li>har generell oversikt over offentlig forvaltning.  </li><li>kan diskutere forholdet mellom fagsystemer, arkivsystemer og andre forvaltningssystemer.</li></ul>

Obligatorisk aktivitet i henhold til emnebeskrivelsen

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(14303)/FieldValuesAsText

Tilbakemeldinger via referansegruppestudent samt karaktersnitt tyder på at kvaliteten er god til meget god.

Læringsutbyttet er i all hovedsak oppdatert og relevant, men det er gjort enkelte endringer for H21, da dette er et ungt fagfelt i rask utvikling. Det er en utfordrende balansegang mellom å gjøre læringsutbyttene konkret, samtidig som de er generelle nok til å gi rom for å ta inn den siste utviklingen på fagfeltet. Læringsutbyttet blir kommunisert til studentene på første oppstartsforelesning. Det er i all hovedsak god sammenheng med parallelle og tidligere emners læringsutbytte, men det er ikke til å unngå at studentene vil kunne oppleve at LBAS1001 og LBAS1002 griper noe inn i hverandre fordi de til sammen skal danne en helhetlig introduksjon.

Tilbakemelding via referansegruppestudent om at den obligatorisk aktiviteten var god og passelig. Var naturlig nok noe redusert oppmøte på fysiske forelesninger dette semesteret, men god deltakelse på det som også ble tilbudt via stream/digitalt. Studentene har vært svært fornøyde med de gjesteforelesningene som har blitt tilbudt.

Tilbakemelding via referansegruppestudent og karaktersnitt tyder på at læringsutbyttet og vurderingsform samsvarer godt.

Alle trykte og skrevne

OBLIGATORISKE ARBEIDSKRAV
Om oppgaven ikke godkjennes første gang, får studenten en uke på seg til å levere ny og forbedret besvarelse.

Obligatoriske arbeidskrav vurderes med godkjent/ikke godkjent.

Emnet behandler spørsmål om hvordan vi utvikler, tar vare på og organiserer kunnskap om arkiver og samlinger. Undervisningen gir en innføring i dokumentasjonsforvaltningens rolle, rutiner og prosesser og i forvaltningssystemer og deres hovedprinsipper og overordnede funksjoner.  Det gjelder blant annet journalføringssystemer, arkivnøkler, arkivplaner og fagsystemer.  

Systemene brukes til å registrere kunnskap om arkiv og samlinger, om deres kontekst eller bakgrunn, om innhold og om ulike fysiske karakteristikker og egenskaper. Systemene brukes imidlertid i ulike sammenhenger. De er utformet forskjellig og bygger på ulike prinsipper etter formål og hvor institusjonen hører hjemme i arkiv- og samlingslandskapet.

Emnet gir videre en innføring i database, datamaskinenes virkemåte og it-teknologi som grunnlag for å forstå forvaltningssystemene.

Endelig pensumliste legges ut på Blackboard før studiestart.



Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om forvaltningssystemer for arkiv og museumssamlinger
- kjenner til buken av arkivnøkler og arkivplaner
- har kunnskap om databaser
- forstår hvordan en relasjonsdatabase er bygd opp
- har kunnskap om datamaskinens grunnleggende oppbygning og virkemåte

Ferdigheter
Studenten
- kan redegjøre for hovedtrekk i de sentrale systemene som benyttes innen arkiv- og samlingsforvaltning
- kan bruke et gitt katalogiserings- og registreringssystem inkludert utføre søk i lagrede data
- kan bruke et gitt journalføringssystem inkludert utføre søk i lagrede data
- kan forklare operativsystemets grunnleggende funksjoner og roller
- kan lage sin egen normaliserte relasjonsdatabase med nøkler og referanseintegritet, og opprette databasen i et valgt databaseverktøy (databasesystem)
- kan utføre SQL-spørringer mot en gitt database i et valgt databaseverktøy (databasesystem)

Generell kompetanse
Studenten
- vet hva vi forstår med fagsystemer og kan diskutere forholdet mellom fagsystemer og arkivsystemer og andre forvaltningssystemer

Kvalifiseringsoppgave

3 IKT-simulerte øvinger

Dokumentasjonsforvaltning, IKT og systemer for arkiv og museumssamling - introduksjon

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(8370)/FieldValuesAsText

Introduksjon til dokumentasjonsforvaltning og IKT - LBAS1002