0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Vi hadde ingen konkrete tiltak å følge opp denne gang, men vi foretok en grundig gjennomgang av emnet før gjennomføring H20.

Emnet er introduksjon til det tverrfaglige BA-programmet i Arkiv- og samlingsforvaltning. Emnet har gjennomgått kun små endringer i pensum og innhold siden H20. Det nye av året var ekskursjon med én overnatting til Norsk helsearkiv og Anno museum på Tynset, samt Rørosmuseet. Dette var et tiltak for å skape godt klassemiljø, og for å gi studentene innblikk i praksisfeltet og introdusere dem for potensielt fremtidige arbeidsgivere.  Undervisningsformer:Undervisningen har bestått av forelesninger om arkiv og museer som institusjoner, samt en undervisningsøkt om fagskriving.  På Norsk helsearkiv på Tynset fikk studentene presentert tre forelesninger: 1. Om pasientjournaler 2. Om det digitale bevaringssystemet Helsearkivet bruker 3. Om Norsk helsearkiv – et helseregister for ny kunnskap og bedre folkehelse Siden vi prioriterte ekskursjonen til Tynset og Røros dette semesteret, fikk ikke studentene andre gjesteforelesninger, slik de har blitt tilbudt i tidligere semester i emnet.  Det ble imidlertid arrangert to ekskursjoner til: én til Arkivsenteret Dora og én til NTNU Vitenskapsmuseet.  Vi har også hatt filmvisning av to dokumentarfilmer hvor arkivmateriale var brukt og modifisert ved hjelp av digital teknologi.  Studentene har hatt tilbud om studieseminar med læringsassistent. De som møtte hadde stort utbytte av dette, fortalte de til lærer i klasserommet. Vurderingsformer(Nye fra H20, kun små forandringer for H22):1.      Obligatorisk arbeidskrav.Det obligatoriske arbeidskravet var en leselogg over fire pensumkilder. Studenten kunne velge blant åtte kilder som ble anbefalt og måttevelge to kilder fra hvert av områdene arkiv og museum. Formålet med oppgaven var å få studentene i gang med å lese og skrive.Hver enkelt logg (en pensumkilde) skulle inneholde et sammendrag og et refleksjonsnotat og være på ca. én side. Studentene fikk individuelltilbakemelding på utkast til loggene i Blackboard før endelig innlevering. Arbeidskravet var vurdert med godkjent/ikke godkjent, og de somikke besto ved første innlevering fikk mulighet til å levere én gang til. Flere studenter har fortalt lærer at de hadde stort utbytte av vurderingsformen. 2.      3-dagers hjemmeeksamen medfire kortsvarsoppgaver.T. o. m. H19 besto eksamen i emnet av én langsvarsoppgave, en drøftingsoppgave. Endringen til kortsvarsoppgaver hadde som formål å stimuleretil bredere lesning og forståelse av pensum, heller enn fordypning i mindre deler av pensum. I denne endringen lå også en bevissthet rundt modenheten istudentgruppen, altså at dette er de fleste studentenes første møte med universitetet og fagområdet. Både lærere og studenter har positive erfaringermed kortsvarsoppgavene.  Vurderingav emnets faglige innhold og læringsutbytte:Hvordan vurderer du kvaliteten på pensum/faglitteraturen i emnet (oppdatert og relevant)?·        Pensum er faglig relevant og oppdateres noe hver gang emnet gjennomføres for å væreaktuelt. Er emnetslæringsutbyttebeskrivelse oppdatert og relevant?·        Ja. Hvordan vurderer du den faglige progresjonen mellom dette emnet og parallelle og tidligere emner (sammenheng læringsutbytte)?·        Dette er et 1.semesters-emne som er designet for å passe inn i helheten i studieprogrammet og det parallelle emnet LBAS1002. Forholdet til fremtidige emner er tatt ibetraktning. Hvordan bidrar læringsaktivitetene til at studentene oppnår læringsutbyttet for studieprogrammet/ programmene emnet inngår i?·        Gjennomkombinasjonen forelesning/diskusjon i klasserommet, ekskursjoner til arkiv- og museumsinstitusjoner, samt øvelser i ålese og skrive faglig og refleksivt, legger vi opp til at studentene kan oppnå godt læringsutbytte. Som kjent kreves det imidlertid også stor grad avegeninnsats for å ha optimalt utbytte av et universitetsstudium. Egeninnsats og motivasjon er vanskelig å måle på annet grunnlag enn oppmøte til undervisning, levering av arbeidskrav og eksamenskarakterer.Emnet har ikke obligatorisk undervisning og oppmøte blir derfor ikke registrert. Det er undervisernes inntrykk at rundt 1/2 av studentene jevnlighar møtt opp til undervisning. Referansegruppen til emnet var lite aktiv og forsto ikke helt rollen sin (sier de selv). De skrev ingen referansegrupperapport. Om ekskursjonen til Tynset og Røros rapporterte de (muntlig) at de fleste studentene hadde stort utbytte av den. De uttrykte også (muntlig) at de stort sett var fornøyd med undervisningen i emnet. EKSAMENSRESULTATER 33 kandidater fullførte eksamen.  Fordelingen av karakterer i LBAS1001 H22 var som følger:A: 2B: 1C: 9D: 14E: 3F: 4

NTNU:TIA:REST

Department of Teacher Education

Institutt for lærerutdanning

Alle trykte og skrevne

Norsk

Mer om vurdering

Obligatoriske aktiviteter:<ul><li>Leselogg</li></ul>Obligatoriske aktiviteter vurderes med godkjent/ikke godkjent og må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen i emnet.

Faglig innhold

Emnet presenterer arkivvitenskap og museologi som fagfelt og gir en innføring i arkiv- og museumsinstitusjoner som arbeidssteder. Sentrale begreper, grunnleggende fagteorier, historisk utvikling og det politiske verdigrunnlaget for arkiv og museum i Norge blir introdusert. Emnet gir også en introduksjon til fenomenet digitalisering og forskjellene mellom fysiske og digitale arkiver og samlinger.Noen av de store spørsmålene som utforskes i emnet er: Hva er arkiv og museum? Hvilke egenskaper har arkiver og museumssamlinger som gjør dem viktige for samfunn og enkeltmennesker: før og nå, og i framtida? Hvordan har de to fagfeltene utviklet seg historisk? Hvordan har digitaliseringen påvirket arkiv og museologi som fag og museer og arkivinstitusjoner som steder?

Kursmateriell

Pensumliste legges ut på Blackboard ved studiestart. Mindre endringer kan forekomme i løpet av semesteret.

Læringsutbytte

Kunnskap Studenten har kunnskap om<ul><li>hva arkiver og museer er.</li><li>hvilket materiale arkiver og museer forvalter.</li><li>det norske arkiv- og museumslandskapet.</li><li>grunntrekk i arkivvitenskapens og museologiens historie.</li><li>hovedtrekk i norsk politikk for arkiv og museum.</li><li>grunnleggende trekk ved digitalisering i samfunnet og om hvordan dette påvirker arkiver og museer.</li></ul>Ferdigheter Studenten kan<ul><li>beskrive hvilke arbeidsoppgaver arkivinstitusjoner og museer har.</li><li>diskutere likheter og forskjeller mellom arkiv og museum.</li><li>gi en oversikt over utviklingen av fagfeltene arkivvitenskap og museologi.</li><li>forklare, i hovedtrekk, hvordan digitaliseringen har påvirket arkiver og museer.</li></ul>Generell kompetanse Studenten<ul><li>har oversikt over hva museer og arkivinstitusjoner gjør</li><li>er bevisst hvilken betydning arkiv og museumssamlinger har for samfunnet og for enkeltindividet</li><li>ser arkivvitenskapen og museologien i historisk perspektiv</li></ul>kan vurdere deler av digitaliseringens innvirkning på arkiv- og museumsvirksomhet

Læringsformer og aktiviteter

Kombinasjon av forelesninger, ekskursjoner og skriftlige arbeider.

Obligatorisk arbeidskrav i henhold til emnebeskrivelsen

Introduksjon til arkiv og museum

Samfunnsvitenskapelige fag

Bachelor i arkiv- og samlingsforvaltning

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19835)/FieldValuesAsText

Vi hadde ingen konkrete tiltak å følge opp denne gang, men vi foretok en grundig gjennomgang av emnet før gjennomføring H20. Emnet er introduksjon til det tverrfaglige BA-programmet i Arkiv- og samlingsforvaltning. Emnet har gjennomgått kun små endringer i pensum og innhold siden H20.

Undervisningsformer:Undervisningen har bestått av forelesninger om arkiv og museer som institusjoner, samt en undervisningsøkt om fagskriving. Studentene fikk tilbud om to gjesteforelesninger, én digital og én fysisk, og disse ble tilbudt alle emner i studieprogrammet. Det ble arrangert to ekskursjoner, én til Arkivsenteret Dora og én til NTNU Vitenskapsmuseet. Vi har også hatt filmvisning, der vi så utdrag fra to dokumentarfilmer hvor arkivmateriale var brukt og modifisert ved hjelp av digital teknologi. Studentene har hatt tilbud om studieseminar med læringsassistent. Vurderingsformer (Nye fra H20, kun små forandringer for H21) :1.      Obligatorisk arbeidskrav.Det obligatoriske arbeidskravet var en leselogg over fire pensumkilder. Studenten kunne velge blant åtte kilder som ble anbefalt og måtte velge to kilder fra hvert av områdene arkiv og museum. Formålet med oppgaven var å få studentene i gang med å lese og skrive.Hver enkelt logg (en pensumkilde) skulle inneholde et sammendrag og et refleksjonsnotat og være på ca. én side. Studentene fikk individuell tilbakemelding på utkast til loggene i Blackboard før endelig innlevering.Arbeidskravet var vurdert med godkjent/ikke godkjent, og de som ikke besto ved første innlevering fikk mulighet til å levere én gang til. 2.      3-dagers hjemmeeksamen, seks kortsvarsoppgaver.T. o. m. H19 besto eksamen i emnet av én langsvarsoppgave, en drøftingsoppgave. Endringen til kortsvarsoppgaver hadde som formål å stimulere til bredere lesning og forståelse av pensum, heller enn fordypning i mindre deler av pensum. I denne endringen lå også en bevissthet rundt modenheten i studentgruppen, altså at dette er de fleste studentenes første møte med universitetet og fagområdet. Både lærere og studenter har positive erfaringer med kortsvarsoppgavene. Vurdering av emnets faglige innhold og læringsutbytte:Hvordan vurderer du kvaliteten på pensum/faglitteraturen i emnet (oppdatert og relevant)?·        Pensum er faglig relevant og oppdateres noe hver gang emnet gjennomføres for å være aktuelt. Er emnets læringsutbyttebeskrivelse oppdatert og relevant?·        Ja. Hvordan vurderer du den faglige progresjonen mellom dette emnet og parallelle og tidligere emner (sammenheng læringsutbytte)?·        Dette er et 1.semesters-emne som er designet for å passe inn i helheten i studieprogrammet og det parallelle emnet LBAS1002. Forholdet til fremtidige emner er tatt i betraktning. Hvordan bidrar læringsaktivitetene til at studentene oppnår læringsutbyttet for studieprogrammet/ programmene emnet inngår i?·        Gjennom kombinasjonen forelesning/diskusjon i klasserommet, gjesteforelesere fra praksisfelt, ekskursjoner til arkiv- og museumsinstitusjoner, samt øvelser i å lese og skrive faglig og refleksivt, legger vi opp til at studentene kan oppnå godt læringsutbytte. Som kjent kreves det imidlertid også stor grad av egeninnsats for å ha optimalt utbytte av et universitetsstudium. Egeninnsats og motivasjon er vanskelig å måle på annet grunnlag enn oppmøte til undervisning, levering av arbeidskrav og eksamenskarakterer. Emnet har ikke obligatorisk undervisning og oppmøte blir derfor ikke registrert. Det er undervisernes inntrykk at rundt 2/3 av studentene jevnlig har møtt opp til undervisning, noen flere digitalt enn fysisk. De studentene som har svart på undersøkelsen laget av referansegruppen (12 personer på det meste) rapporterer at de stort sett er fornøyd med emnet, både når det gjelder innhold og undervisning. Både arbeidskravet og eksamensform/-innhold rapporteres det også stort sett positivt om. Referansegrupperapporten er vedlagt. Av 50 undervisningsoppmeldte studenter var det 38 kandidater som møtte til eksamen. To av disse leverte blankt, altså fikk 36 karakterer. Fordelingen av karakterer i LBAS1001 H21 var som følger:A: 7B: 4C: 12D: 7E: 3F: 3

Obligatoriske aktiviteter:<ul><li>Leselogg</li></ul>Obligatoriske aktiviteter vurderes med godkjent/ikke godkjent og må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen i emnet.

Kunnskap  Studenten har kunnskap om<ul><li>hva arkiver og museer er.</li><li>hvilket materiale arkiver og museer forvalter.</li><li>det norske arkiv- og museumslandskapet.</li><li>grunntrekk i arkivvitenskapens og museologiens historie.</li><li>hovedtrekk i norsk politikk for arkiv og museum.</li><li>grunnleggende trekk ved digitalisering i samfunnet og om hvordan dette påvirker arkiver og museer.</li></ul>  Ferdigheter  Studenten kan<ul><li>beskrive hvilke arbeidsoppgaver arkivinstitusjoner og museer har.</li><li>diskutere likheter og forskjeller mellom arkiv og museum.</li><li>gi en oversikt over utviklingen av fagfeltene arkivvitenskap og museologi.</li><li>forklare, i hovedtrekk, hvordan digitaliseringen har påvirket arkiver og museer.</li></ul>  Generell kompetanse  Studenten<ul><li>har oversikt over hva museer og arkivistitusjoner gjør</li><li>er bevisst hvilken betydning arkiv og museumssamlinger har for samfunnet og for enkeltindividet</li><li>ser arkivvitenskapen og museologien i historisk perspektiv</li></ul>kan vurdere deler av digitaliseringens innvirkning på arkiv- og museumsvirksomhet

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(14302)/FieldValuesAsText

Emnet er introduksjon til det tverrfaglige BA-programmet i Arkiv- og samlingsforvaltning. Etter en evaluering fra V19 har emnet blitt justert, med noe nytt pensum, ny obligatorikk og en noe annen vektlegging av tema enn i tidligere semestre. Oppmøte til undervisning, både fysisk og digitalt har vært godt. Studentene valgte ikke referansegruppestudenter før mot slutten av semesteret, men tilbakemeldinger som kom fra enkeltstudenter underveis i semesteret var positive. Arbeidskravet fikk særlig positiv omtale. Eksamensoppgaven fikk også positiv omtale.

Læringsutbyttet var oppdatert siden V19 og justert i henhold til endringer av pensum og tilsvarende endringer i de andre emnene i BA-programmet. Det er bedre sammenheng mellom de ulike emenees læringsutbytte i dag enn det har vært tidligere. Det er naturlig at et nyopprettet program har behov for emneevaluering og justering i flere omganger de første årene, før helheten faller på plass. Læringsutbyttet er kommunisert på introduksjonsforelesning ved semesterstart og en generell oppfordring til studentene om å holde seg orientert på både programmets nettsider og NTNUs informasjonssider.

Dettet er et introduksjonsemne til tema som blir berørt mer i dybden senere i BA-programmet. Det obligatoriske arbeidskravet var innrettet mot å lære studentene grunnleggende vurderende leseferdighet gjennom innlevering av leselogg med refleksjonsnotat over pensumlitteratur. Læringsmiljøet er vanskelig å måla, da undervisningen i emnet ble digital midtveis i semesteret. Dermed har ikke studentene sett hverandre så mye som de vanligvis gjør. Siden dette i tillegg er ett av to førstesemesters-emner i BA-programmet kjente studentene ikke hverandre, og det ble antakelig også vankselig å bli kjent pga. korona-restriksjoner. Egeninnsats og motovasjon er vanskelig å måle på annet grunnlag enn oppmøte til undervisning, levering av arbeidskrav og eksamenskarakterer. Emnet har ikke obligatorisk undervisning og oppmøte blir derfor ikke registrert. Det er underviseres inntrykk at mer enn 2/3 av studentene jevnlig har møtt opp til undervisning, både fysisk og digitalt. Av de 42 studentene som opprinnelig var oppmeldt til undervisning i emnet leverte 32 stykker godkjente obligatoriske arbeidskrav og 30 gjennomførte eksamen. Karakterene på eksamen fordelte seg slik: A: 3 stk.; B: 7 stk.; C: 12 stk.; D: 6 stk.; E: 2 stk.; F: ingen. Eksamensresultatet vitner om et meget godt og godt læringsutbytte hos de aller fleste studentene som tok eksamen.

Vurderingsformen var endret fra en langsvarsoppgave til et oppgavesett med flere mindre oppgaver der studentene kunne vise både faglig bredde, dybde og egne refleksjoner. Eksamenskarakterene vitner om at oppgavesettet var godt tilpasset undervisningen, pensum og studentenes læringsutbytte.

OBLIGATORISKE ARBEIDSKRAV
Kvalifiseringsoppgave.

Tema og lengde kunngjøres ved semesterstart. Oppgaven kan leveres i gruppe eller enkeltvis, og den vurderes med godkjent/ikke godkjent. Om oppgaven ikke godkjennes første gang, får studenten en uke på seg til å levere ny og forbedret besvarelse.


Emnet gir en introduksjon til arkiv og museum som arbeidssteder, og til arkivvitenskap og museologi som fagfelt; det gjelder spørsmål om hva arkiver og museer er, og hvilken rolle de spiller som bindeledd og formidlere mellom enkeltmenneske og samfunn, og mellom fortid og nåtid. Emnet gir også en introduksjon til fenomenet digitalisering, og innføring i forskjellene mellom fysiske og digitale arkiver og samlinger.
 
Sentrale begreper, grunnleggende fagteorier og det politiske verdigrunnlaget for arkiv og museum blir gjennomgått. Når blir informasjon til arkiv eller samlinger til museum? Hva må til for at noe skal kalles arkiv eller museum? Hvilke egenskaper har arkiv og museum som gjør dem viktige for samfunn og enkeltmennesker  før og nå, og i framtida? 

Studentene får også innføring i akademisk skriving.


Endelig pensumliste legges ut på Blackboard før studiestart.


Emnet baserer seg på en kombinasjon av forelesninger og ekskursjoner.

Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om hovedtrekk i norsk politikk for arkiv og museum
- har kunnskap om hovedforskjeller mellom digitale og analoge arkiv og samlinger

Ferdigheter
Studenten
- kan forklare hvilke arbeidsoppgaver arkiver og museer har
- kan diskutere likheter og forskjeller mellom arkiv og museum
- kan forklare hovedtrekk i utviklingen av fagfeltene arkivvitenskap og museologi 

Generell kompetanse
Studenten
- kan redegjøre for struktur, hovedaktører og hovedfunksjoner i det norske arkiv- og museumslandskapet


Kvalifiseringsoppgave

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(8369)/FieldValuesAsText

Introduksjon til arkiv og museum - LBAS1001