0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Her er det vi tar med oss videre etter samtalen vi hadde med hele seminargruppen på nest siste seminar. Da plasserte vi oss i en sirkel og gav etter hvert ordet til studentene angående spørsmål om hvordan det opplevdes at vi la såpass mye vekt på idémyldring i oppstarten av gruppearbeidet. Vi fikk tilbakemelding på det og mye mer. Vi hadde planlagt for å bruke sirkelen til å få en tilbakemelding og vi ville at alle i seminargruppa skulle være med på den. Dette var noe vi praktiserte i fjor og syntes var en fruktbar måte å gjøre det på. Det viktigste vi satt igjen med var at de to arbeidskravene har vært vanskelig å forstå for en del av studentene som tok ordet og at det skyldtes både den skriftlige og muntlige informasjonen, og at for de som tok ordet har det vært utfordrende med korte innleveringsfrister. Vi tar med oss de to punktene videre og ser hva vi kan gjøre med det i neste runde med emnet. De fleste av studentene er førsteårsstudenter innenfor lærerutdanningen, noen har mastegrad, men relativt mange har en bachelor. Vi vil opprettholde at emnet er konsentrert om at grupper skal gjøre oppdrag sammen (gruppeoppgaver) fordi det gir viktige mellommenneskelige erfaringer og utfordringer for studenter som er i ferd med å bli lærere, og som både skal arbeide i team og skal få elever til å arbeide i grupper. Vi vil imidlertid jobbe mer med å skape en felles forståelse i seminargruppen av de to oppdragene og vi vil utvikle oppgavetekstene, samt jobbe mer med å skape trygghet når det gjelder å arbeide prosessuelt. Siden emnet går i det som for de fleste er første semester i lærerutdanningen så trenger vi å rette oss enda mer inn mot at måter vi arbeider på i lærerutdanningen er nye for en god del av studentene og at vi må ha det som en tydelig bakgrunn for jobbingen vår. I tillegg til evalueringen i seminaret har vi lagt ut en lenke til et skjema for tilbakemelding, ingen studenter har benyttet seg av det. Hver gruppe og student har fått relativt grundige begrunnelser for vurderingen vår av de innleverte eksamensdokumentene. Vi har dette året også hatt ekstern sensor. De oppgaven vi har fått inn er selvstendige og realisere de intensjonene vi har med emnet og som vi har lagt vekt på i emnebeskrivelsen. Vi synes mange av eksamensoppgavene har vært svært interessante å lese!

NTNU:TIA:REST

Department of Teacher Education

Institutt for lærerutdanning

Norsk

Mer om vurdering

Obligatoriske aktiviteter<ul><li>En kollektiv skriftlig tekst utviklet gjennom deltakelse i ei gruppe i seminarklassen</li><li>En individuell tekst som setter de personlige livserfaringene i forhold til det framtidige lærerarbeidet</li></ul>

Faglig innhold

Lærerstudentene er personer som har utviklet kompetanse og identitet gjennom livsløp og livserfaringer som omfatter ulike kontekster. Disse livshistoriene har noe å si for deres sosialisering og læring når de trer inn i nye fellesskap i lærerutdanningen og i praksisskolene. Identitetsdanning og læring i lærerutdanningen vil bli innlemma i lærerstudenters livshistorier som strekker seg tilbake i tid og over i andre kontekster. Verdier, holdninger og personlige trekk i lærerstudentenes livshistorie utgjør et engasjement i deres faglige og profesjonelle utøvelse og det medvirker når de tar stilling til hvordan kunnskapen i lærerutdanningen kan brukes.Studentenes profesjonelle identitet utvikles også ved at de ser for seg en framtid i den sosiale sammenhengen som det å være lærer i skolen er. De trenger å adressere kunnskapen i framtiden og forestillinger om hva som kreves for å utvikle fag og skolekultur for en bærekraftig framtid. Lærerstudentenes identitet utvikles i rommet mellom deres nærvær til elevenes interesser og behov for kunnskap, og skolekulturens evne til å mediere disse prosessene.

Læringsutbytte

Det å snakke, lese og skrive et språk (fagspråk) utvikler studenten til en selvstendig lærer. Etter fullført emne skal studentene ha følgende samlede læringsutbytte som utgangspunkt for utvikling i læreryrket:<ul><li>Studentene kan formulere hva som er kjennetegn på en bærekraftig skolekultur</li><li>Studentene kan analysere og drøfte hvordan de kan bidra til utvikling av en bærekraftig skolekultur</li><li>Studentene kan drøfte hvordan de kan utvikle sin selvforståelse gjennom deltakelse i det kollektivet som formes av skolekulturen</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

I emnet vil det være seminarklassens felles oppgave å bruke gruppearbeid og plenumsdiskusjoner til å gjenkjenne at lærerstudentene kommer inn i lærerutdanningen med forskjellige livsløp og ønsker for arbeidet i skolen. Ved å tolke praksiserfaringer og fagtekster i fellesskap gis lærerstudentene ansvar for å gi hverandre mulighet til å utforske og ta stilling til hvordan kunnskapen gjennom lærerutdanningen kan brukes til å utvikle skolekulturer som er bærekraftige og bidrar til alle elevers behov for kunnskap mot framtida. Vi vil at studentene gjennom denne felles oppgaven skal utvikle seg i forhold til en kollektiv identitet som lærere og gjenkjenne sin autonomi som lærer i sitt arbeid i skolen i framtida.Emnet har ikke obligatorisk oppmøte, men arbeidskrav og eksamensoppgaver forutsetter at dere deltar på seminarene. En viktig hensikt med seminarene er at de gir praktisk erfaring med å danne fellesskap der alle er deltakere. Arbeidskravene og eksamensoppgavene er knyttet opp mot det arbeidet som gruppene som fellesskap gjør. Gruppene etableres på første seminar og de leverer det første kollektive arbeidskravet mellom andre og tredje seminar.

Individuell oppgave til veiledning

Gruppeoppgave til veiledning

Bærekraftig framtid og læreres identitet

Fagdidaktikk

Lærer- og lektorutdanning

Pedagogikk

Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn- masterstudium (5-årig)

Praktisk-pedagogisk utdanning - heltid

Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(25355)/FieldValuesAsText

En refleksjon over erfaringene vi hadde, og tilbakemeldingene vi fikk høsten 2022  Lærere på LÆR2001, Rannveig Oliv Myhr og Halvor Hoveid har møttes og drøftet fagplanen og kurset før semesteret begynte, og gjennom hele semestret. Et av områdene som vi har gitt oppmerksomhet er prosessene rundt gruppedannelse. Dette er viktig sidene mye av læringen i LÆR2001 er knyttet til erfaringene studentene gjør i det tverrfaglige gruppefellesskapet. Dette står ikke tydelig, eller eksplisitt, i studieplanen at dette kurset arbeider med erfaringslæring, men det framgår implisitt av det som står.Vi har våre premisser for gruppedannelsen som er tverrfaglighet, balansert kjønnsfordeling og at gruppedeltakerne skal være på samme studieprogram (dersom det kan vise seg å være utfordrende). Disse premissene gir gruppene erfaringer som kan skape forestiller om det å være en tverrfaglig gruppe på en skole. På evalueringen med studentene var det ikke noen store innvendinger mot dette, men i de individuelle oppgavene som omhandler studieprosessen fikk vi lese en del tilbakemeldinger knyttet til de studentene som ikke var til stede første dag. Vi ønsker primært at alle deltakere skal møte første dag. Studieadministrasjonen må hjelpe til for at dette skal bli klart ved emnepåmeldingen.De store drøftingene på studentenes evaluering var knyttet til gruppenes funksjon og gruppenes arbeidsforpliktelser. Slik vi organisert årets studie ble den obligatoriske gruppeinnleveringen liggende veldig tidlig og vi tolket studentstemmene under studentenes evaluering, som at det gjorde at de mistet litt av trøkket i gruppeprosessene. Dersom vi skal fortsette med dette må gruppeprosjektet kanskje tenkes mer som et aksjonsforskningsprosjekt. I år var dette ikke en tydelig bestilling og tekstskriving blei derfor gruppenes viktigste produksjonsprosess. Det samme skjedde det første året, men siden den forpliktende gruppeteksten (arbeidskravet) da blei levert mye seinere ble prosessene helt annerledes. Da tok prosjektene hele studiet og det var bare plikt igjen til den individuelle identitetsbiten. Vi opplevde i år at de individuelle oppgavene hadde høye kvalitet og at et var en endring sammenlignet med det første året.Studentenes evaluering kretset rundt dette forholdet mellom gruppene og gruppenes arbeidsforpliktelser og hvordan dette kunne organiseres. Det var imidlertid delte syn mellom gruppene og ikke noe enighet om en ny eller annerledes organisering. Studentene snakket mye om sin opplevelse av prosessen, helt i tråd med studiets erfaringslæringsprinsipp, men ikke direkte om hva som kan være gode erfaringslæreprosesser.

I emnet vil det være seminarklassens felles oppgave å bruke gruppearbeid og plenumsdiskusjoner til å gjenkjenne at lærerstudentene kommer inn i lærerutdanningen med forskjellige livsløp og ønsker for arbeidet i skolen. Ved å tolke praksiserfaringer og fagtekster i fellesskap gis lærerstudentene ansvar for å gi hverandre mulighet til å utforske og ta stilling til hvordan kunnskapen gjennom lærerutdanningen kan brukes til å utvikle skolekulturer som er bærekraftige og bidrar til alle elevers behov for kunnskap mot framtida. Vi vil at studentene gjennom denne felles oppgaven skal utvikle seg i forhold til en kollektiv identitet som lærere og gjenkjenne sin autonomi som lærer i sitt arbeid i skolen i framtida.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19867)/FieldValuesAsText

Emne har nå gått for første gang. Emne er tenkt og drevet med et bottom-up perspektiv for lærerstudenter hvor de skal få erfaring med å arbeide tverrfaglig i grupper om skolespørsmål. Det viste seg, under gjennomføringen, at dagens studenter er uvante med praksis og med å skulle ta praktiske initiativ. De er vant til at læreren skal fortelle dem hva som er kunnskapen om det de holder på med. Studentene har vært lydhøre for mine argumenter om at det ikke finnes vitenskapelig kunnskap om hva god tverrfaglig praksis innebærer og at tema bærekraftig utdanning skaper utfordringer for deres arbeid med egen læreridentitet. Emne har, i motsetning til hva som har vært tradisjon i gruppearbeid ved universitetet, ikke bedt gruppene skrive en prosessrapport, men i stedet krevd et individuelt arbeid over emnets tema og sin egen læring i det praktiske studiearbeidet. De skriftlige gruppearbeidene hadde gjennomgående svært høy kvalitet og i de individuelle arbeidene viser studentenes ulike posisjoner i forhold til framtida, bærekraft og tverrfaglighet.

Jeg ble overrasket over hvor få undervisningstimer emnet hadde fått. Det ble en utfordring og tenke om hvordan studentene skulle kunne komme raskt i gang med sitt gruppearbeid. Dette viste seg også mer krevende en antatt for mange av gruppene, siden det tverrfaglige som skulle prege gruppene ikke ble tydelig samkjørt med deltakernes programtilhørighet. Jeg veit ikke hvor godt det hadde vært mulig å tilfredsstille gruppenes behov for felles ansikt-til-ansikts møter, men dette året ble dette for dårlig. Gruppene ble derfor ofte henvist til å møtes på digitale plattformer. På tross av disse effektene av svak organisering og de tiltak og begrensninger som pandemien har ført til, har studentene vist stor innsats og meget godt læringsutbytte.

Det kreves mer erfaring med å drive undervisnings- og læringspraksiser på et slikt bottom-up kurs. Spesielt er det viktig å tenke om hvordan en skal balansere de kollektive prosessene som både er knyttet til den tverrfaglige gruppeprosessen og til frammøte og deltakelse i storgruppa. Betydningen av å tenke dette bottom-up blir tydelig når en opplever hvor vant lærerstudenter er med å tenke at fagstoff og organisering er gitt og uten frihetsgrader for deltakerne. Hvordan skal vi få demokratiet til å fungere i skolen dersom ikke lærere vil lære og være med på å ta ansvar for at dette kollektivet både omfatter dem og elevene de underviser?

Obligatoriske aktiviteter<ul><li>En kollektiv skriftlig tekst utviklet gjennom deltakelse i ei gruppe i seminarklassen</li><li>En individuell tekst som setter de personlige livserfaringene i forhold til det framtidige lærerarbeidet</li></ul>

Det å snakke, lese og skrive et språk (fagspråk) utvikler studenten til en selvstendig lærer. Etter fullført emne skal studentene ha følgende samlede læringsutbytte som utgangspunkt for utvikling i læreryrket:<ul><li>Studentene kan formulere hva som er kjennetegn på en bærekraftig skolekultur</li><li>Studentene kan analysere og drøfte hvordan de kan bidra til utvikling av en bærekraftig skolekultur</li><li>Studentene kan drøfte hvordan de kan utvikle sin selvforståelse gjennom deltakelse i det kollektivet som formes av skolekulturen</li></ul>

Kollektiv skriftlig tekst

Individuell tekst

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(14337)/FieldValuesAsText

Bærekraftig framtid og læreres identitet - LÆR2001