0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Evalueringen av emnet ble gjennomført som spørreundersøkelse ved slutten av semesteret, og gjennom møte med representanter fra alle klassene underveis i semesteret. Spørreundersøkelsen ble lagt ut på Blackboard etter at høstens undervisning var ferdig, og alle studentene fikk e-post med invitasjon til å delta i evalueringen av emnet. Det var få studenter som svarte på spørreundersøkelsen. Det å sette av tid i undervisningen til å svare på denne typen spørreskjema kan trolig bidra til større svarprosent.   I emnerapporten for LÆR1000 høsten 2022 er det uttrykt et ønske om å undersøke om det er mulig å skape et større samarbeid mellom LÆR1000 og Pedagogikk og elevkunnskap 1. Begge disse emnene ligger i grunnskolelærerutdanningens første semester. Med bakgrunn i dette gjennomførte vi følgende tiltak høsten 2023: 1.) De aller fleste studentgruppene hadde samme faglærer i PEL1 og LÆR1000, og 2.) vi organiserte semesterplan og undervisning i de to fagene sånn at tematikker relevante for hverandre ble lagt til samme uker. De to fagene ble gjennomført som separate emner, men det ble altså gjort tilpasninger for å støtte studentenes arbeid med å skape meningsfulle sammenhenger på tvers av de to emnene. I emnerapporten fra høsten 2022 kommer det også frem at noen studenter blander pensum fra de to emnene, og emneansvarlig ønsket en gjennomgang av pensumlisten med tanke på om det er noe av litteraturen som bør byttes ut med tanke på at det er for krevende. Høsten 2023 ble flere pensumtekster i emnet erstattet med en bok tilpasset LÆR1000. Høsten 2022 var det også enkelte studenter som ønsker mer undervisningstid til å jobbe med LÆR1000. Det ble gjennomført like mye undervisning høsten 2023 som høsten 2022.

Høsten 2023 ble det gjennomført varierte læringsaktiviteter i seminarundervisning, og det ble ofte lagt til rette for studentaktiv deltakelse i kollektive læreprosesser. Studentene er fornøyde med variasjon i timene, gruppearbeid og diskusjon. Noen studenter ønsker at seminarundervisningen skal starte med en faglig introduksjon av temaet for seminaret, før de arbeidet studentaktivt for eksempel i grupper. Dette kan ses i sammenheng med at noen studenter opplever at det var mye og krevende pensumlitteratur det ble forventet at de skulle ha lest før seminarundervisningen. Referansestudentene foreslår i denne forbindelse bruk av «puslespill-metoden», sånn at ikke alle må lese alt til hvert seminar. Som emneansvarlig ønsker jeg i samarbeid med faglærerne på LÆR1000 å diskutere flere måter å støtte og engasjere studentene på når det gjelder det å forberede seg til seminarundervisning gjennom blant annet å lese anbefalt pensumlitteratur. Som tidligere nevnt var det få studenter som svarte på spørreundersøkelsen, men av disse var det flere som oppgir at pensum er krevende. Dette inviterer til en gjennomgang at pensumlitteraturen for å vurdere om noen av tekstene kan byttes ut med tekster som passer bedre til første-års studenter i det aktuelle emnet. Høsten 2023 ble «Estetiske dager» gjennomført for studentene i LÆR1000 og PEL1. Disse dagene ble utviklet i samarbeid med faglærere på kunst og håndverk og musikk. For første-års studentene gikk de «Estetiske dagene» over to dager. Den første dagen fikk de en praktisk introduksjon til estetiske tilnærminger til læring, når de deltok på tre work-shops ledet av andre-års studenter fra musikk og kunst og håndverk. Den andre dagen fikk studentene i praksisgruppene utvikle og presentere estetiske uttrykk for hvordan de forstår innhold i tverrfaglige tema fra overordnet del av læreplanen. Studentene opplever at «Estetiske dager» er relevant for praksis, de hadde det også gøy sammen og setter pris på «variasjon fra hverdagen og et avbrekk ifra vanlig skole». Referansestudentene oppgir også at det er «fint å bruke 2.års studenter, fortsett med det!». Noen av studentene ønsker mer fokus på estetiske læreprosesser i emnet, og foreslår at de «estetiske dagene» kan gå over flere dagen enn to. Som emneansvarlig anbefaler jeg å fortsette det tverrfaglige samarbeidet om «Estetiske dager», og se på muligheter for også å integrere sanselige opplevelser og formskapende aktiviteter ytterligere i emnet.    Det var tre arbeidskrav i emnet høsten 2023. Et refleksjonsarbeid i gruppe hvor studentene skulle anvende flere teoretiske perspektiver i refleksjon omkring praksis, et indivduelt refleksjonsarbeid som også var et utkast til det som etter hvert skulle bli deres eksamensbesvarelse, og 75 % oppmøte i undervisningen. Studentene opplever at arbeidskravene i emnet var overkommelige, og de mener at det er bra å ha 75% obligatorisk deltakelse i undervisning som arbeidskrav. Studentene er også fornøyde med at et utkast til eksamen er en del av et arbeidskrav. Ifølge referansestudentene ønsker noen at arbeidskravet knyttet til eksamen skal leveres og fås tilbakemelding på tidligere i semesteret. Eksamen i emnet er en individuell oppgave studentene blir gjort kjent med relativt tidlig i semesteret. Som allerede nevnt leverer de et ganske tidlig utkast til eksamensbesvarelsen som arbeidskrav og får veiledning på dette. Noen enkeltstudenter har oppgitt at de leser mindre når de litt ut i semesteret har valg hvilke faglige tematikker de vil skrive om i eksamensbesvarelsen sin, og anbefalt pensumlitteratur ikke åpenbart oppleves som relevant for deres besvarelse. Vi som underviser i LÆR1000 på MGLU 1.-7. og 5.-10. har planlagt å diskutere mulige alternativer til den formen eksamen hadde høsten 2023.  Referansestudentene oppgir at læringsmiljøet i klassene er godt. Høsten 2023 styrket vi samarbeidet mellom LÆR1000 og Pedagogikk og elevkunnskap 1. De to emnene inneholder ulike mål og faglige tematikker, men disse mener jeg som emneansvarlig er relevante for hverandre, og det å jobbe med de to emnene som ett vil kanskje kunne bidra til mer dybdelæring for studentene. Jeg ønsker å diskutere forholdet mellom LÆR1000 og PEL1 mer med emneansvarlig for LÆR1000 1-7, PEL1 1-7 og PEL1 5-10, og se på mulighetene for å slå sammen de to emnene.

NTNU:TIA:REST

Department of Teacher Education

Institutt for lærerutdanning

Norsk

Mer om vurdering

Obligatoriske arbeidskrav vurderes med godkjent/ikke godkjent.

Faglig innhold

Emnet tar utgangspunkt i skolens samfunnsmandat, det kunnskapsmessige og etiske grunnlaget for lærerens praksis og hva det kan bety for utviklingen av lærerprofesjonalitet. Emnet gir en innføring i ulike syn på kunnskap, læring og danning i et profesjons- og samfunnsperspektiv og hvilken betydning det kan ha for barn og unges læringsbetingelser. Studenten får øvelse i å reflektere kritisk over sin egen rolle som lærer og bli bevisst skolens betydning for utviklingen av et demokratisk og mangfoldig samfunn. Emnet skal bidra til å utvikle forståelsen av forholdet mellom teori og praksis. Studentenes egne erfaringer og forventinger er sentrale i emnet.

Læringsutbytte

KunnskapStudenten- har kunnskap om begrepene kunnskap, læring og danning og hvordan ulike tilnærminger til disse begrepene har betydning for utdanning og lærerprofesjonalitet- har kunnskap om skolens samfunnsmandat og opplæringens verdigrunnlag og hvordan disse kommer til uttrykk i skolens styringsdokumenter- har kunnskap om etiske problemstillinger knyttet til utøvelsen av egen profesjon FerdigheterStudenten- kan reflektere over og ytre seg om ulike problemstillinger knyttet til kunnskap, læring og danning- kan delta i faglige samtaler og føre faglige resonnement om pedagogisk praksis - kan reflektere over og ytre seg om didaktiske problemstillinger i lys av skolens verdigrunnlag og samfunnsmandat- kan identifisere etiske problemstillinger relatert til praksis- kan reflektere over og ytre seg om barn og unges læringsbetingelser i opplæringen Generell kompetanseStudenten- kan diskutere etiske problemstillinger knyttet til lærerprofesjonen- kan analysere og forholde seg kritisk til forskning for å kunne anvende denne kunnskapen i utviklingen av egen profesjonsutøvelse- kan behandle og formidle emnets fagstoff på en selvstendig måte

Læringsformer og aktiviteter

Undervisningen organiseres i programspesifikke grupper, men kan brytes opp med seminar på tvers av studieprogrammene. I undervisningen legges det vekt på varierte arbeidsformer, der studentene spesielt øves opp i å samtale om og kritisk reflektere over pedagogiske problemstillinger.

Indivduelt refleksjonsarbeid

Refleksjonsarbeid i grupppe

75 % oppmøte i undervisningen

Kunnskap, læring og danning i lærerprofesjonen

Lærer- og lektorutdanning

Pedagogikk

Praktisk pedagogikk

Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn - masterstudium (5-årig)

Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn- masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(25354)/FieldValuesAsText

Studentene oppgir at de er fornøyde med undervisningen, som ble gjennomført i seminarklasser med stort fokus på studentaktive læringsaktiviteter. Studentene peker på variert undervisning, og blant annet diskusjonsoppgaver i mindre grupper og arbeid med case som eksempler på god undervisning. De fleste studentene oppgir også at det sosiale miljøet i klassene var godt. Studentene opplever at emnet hadde god oppbygging når det gjelder faglig innhold, men mener anbefalt pensumlitteratur satt opp til hvert seminar kunne vært noe jevnere fordelt (noen uker var det satt opp vesentlig mer pensum enn andre uker). Noen etterspør også pensumlitteratur og case-oppgaver som retter seg mer mot ungdomsskole og VGS. Studentene mener at arbeidskravene fungerte godt, men at semesteroppgaven/eksamensoppgaven skulle blitt gjort tilgjengelig tidligere i semesteret. Studentene etterspør egne BlackBoard-rom til hver klasse, dette fordi de ofte får varslinger i BB som ikke angår dem.

Studentene på 5LU gledet seg over å studere pedagogikk, og flere etterspør også pedagogikk i studiets første semester. Flere av studentene i referansegruppen fortalte at de i løpet av det første semesteret i utdanningen nesten glemte at de gikk en lærerutdanning, dette fordi det da manglet et fokus på pedagogikk/didaktikk.

KunnskapStudenten- har kunnskap om begrepene kunnskap, læring og danning og hvordan ulike tilnærminger til disse begrepene har betydning for utdanning og lærerprofesjonalitet- har kunnskap om skolens samfunnsmandat og opplæringens verdigrunnlag og hvordan disse kommer til uttrykk i skolens styringsdokumenter- har kunnskap om etiske problemstillinger knyttet til utøvelsen av egen profesjonFerdigheterStudenten- kan reflektere over og ytre seg om ulike problemstillinger knyttet til kunnskap, læring og danning- kan delta i faglige samtaler og føre faglige resonnement om pedagogisk praksis - kan reflektere over didaktiske problemstillinger i lys av skolens verdigrunnlag og samfunnsmandat- kan identifisere etiske problemstillinger relatert til praksis- kan reflektere over barn og unges læringsbetingelser i opplæringenGenerell kompetanseStudenten- kan diskutere etiske problemstillinger knyttet til lærerprofesjonen- kan analysere og forholde seg kritisk til forskning for å kunne anvende denne kunnskapen i utviklingen av egen profesjonsutøvelse- kan behandle og formidle emnets fagstoff på en selvstendig måte

Lektorutdanning i historie for trinn 8 – 13

Lektorutdanning i realfag for trinn 8 – 13

Lektorutdanning i samfunnsfag for trinn 8 – 13

Lektorutdanning i språkfag for trinn 8 – 13

Lektorutdanning i geografi for trinn 8 − 13 

Yrkesfaglærerutdanning - bachelorstudium

Lektorutdanning i kroppsøving og idrettsfag for trinn 8 − 13

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(22652)/FieldValuesAsText

<h1>Oppsummering evaluering av LÆR1000 MGLU 1-7 og MGLU 5-10 h22</h1> Evalueringen ble gjennomført som spørreundersøkelse ved slutten av semesteret. Temaene som opplevdes mest lærerike for studentene var danning, kritisk tenkning og læringsteorier. Det de opplevde som minst lærerikt var temaene kunnskapsformer og styring av utdanning. Studentene er litt delt i mening om pensum. Ca 50% synes tekstene er lette å forstå og lette å lese. Ca 50% synes det er passe mengde pensum. Noen studenter påpeker at de ønsker at det blir brukt bøker fremfor artikler i kompendium som ligger på Blackboard. Kommentar fra emneansvarlig: Vi vil gå gjennom pensumlisten med tanke på om det er noe av litteraturen som bør byttes ut med tanke på at det er for krevende.  Læringsaktiviteter: Undervisningen består i 3-4 timer med seminar. Dette semesteret har vi lagt inn grublespørsmål i semesterplanen som studentene jobber med til hver uke. Studentene var jevnt over fornøyd med læringsaktivitetene i emnet. Studentene likte at det var variasjon i undervisningen med gruppesamarbeid, presentasjon av stoffet av faglærer, diskusjoner og praktiske oppgaver.     Det er noe frustrasjon blant en del studenter over forholdet mellom LÆR1000 og PEL1. Mange legger vekt på at arbeidsmengden i PEL 1 er for stor sammenlignet med LÆR1000. Studentene bruker mye mer tid på PEL 1 (fordi de har flere timer undervisning med PEL 1 enn LÆR1000) og nedprioriterer derfor LÆR1000. Enkelte hevder at fagene er veldig like og det bør derfor være et tettere samarbeid mellom LÆR1000 og PEL1. De hevder at de blander sammen pensum fra de to emnene. Mange av studentene ønsker mer undervisningstid til å jobbe med LÆR1000. Kommentar fra emneansvarlig: Det er ikke mulig å slå sammen emnene helt siden dette med områdeemne er et rektorvedtak, men vi vil undersøke om det er mulig å skape et større samarbeid mellom emnene PEL1 og LÆR1000, f eks ved å ha den samme læreren i begge emnene, ha én Blackboard-side etc. Vi vil også undersøke muligheten for å legge mer til rette for at studentene har en økt til i uka hvor de jobber i kollokvier eller med læringsassistent.  Vurderingsform: Svært mange av studentene liker eksamensformen i emnet. Eksamen besto i å velge to av tekstene (hver på 400 ord) om grublespørsmålene og levere disse sammen med en langsvarsoppgave (1200 ord). Enkelte hevdet at eksamen godt kunne vært større. Kommentar fra emneansvarlig: Vi vil undersøke muligheten for å ha en større eksamen, og vi vil vurdere å ha mappevurdering i stedet for semesteroppgave.  Blackboard: Studentene påpeker at de ønsker en egen side på Blackboard for emnet slik at de ikke får varsler som ikke gjelder deres gruppe.Kommentar fra emneansvarlig: Dette har vi forsøkt å gjøre noe med ved å kontakte orakel på NTNU, men der får vi høre at det må være ett rom for et emne. Vi er helt enig i at Blackboard fungerer dårlig for et så stort emne som LÆR1000. Det blir veldig stort og uoversiktelig for studentene. Vi håper at det kommer en ny plattform som gjør det lettere å opprette adskilte rom.  <h1>Oppsummering evaluering av LÆR1000 5LU h22</h1>Evalueringen ble gjennomført som spørreundersøkelse på slutten av semesteret. 44 studenter svarte på undersøkelsen <h2>Læringsmål</h2>Studentene er jevnt over fornøyd med læremålene i emnebeskrivelsen. 35 av 44 studenter svarte svært enig eller litt enig på spørsmål om læringsmålene er oppdatert og relevante. De var noe mindre fornøyd med kommunikasjon omkring læringsutbytte, men fortsatt kun 5 studenter som er litt uenig eller svært uenig. I tilbakemeldingene kommer det bl.a. fram at det er for lite tilknytning til lektorutdanningen (for mye mot barneskole), særlig med tanke på pensum. Det er også ønske om tydeligere kobling mellom pensum og læringsutbyttebeskrivelser/emnebeskrivelse.  <h2>Læringsaktiviteter</h2>Studentene er også stort sett fornøyd med læringsaktiviteter og innhold i seminar. I undersøkelsen var det 8 spørsmål tilknyttet læringsaktiviteter. Ingen av spørsmålene hadde flere enn 7 svar i kategoriene litt uenig eller svært uenig i positive påstander om læringsaktivitetene. I kommentarer på hvilke læringsaktiviteter som fungerer godt blir mange av læringsaktivitetene vi har brukt nevnt. F.eks.: Gruppearbeid, rollespill, diskusjon i grupper, caser, varierte aktiviteter m.m.  Studentene gir tilbakemelding på at det er mye lesing og at seminarene blir litt lange, men at det var jevnt med pauser. Det er varierte kommentarer på tilbakemeldingene på arbeidskrav, her er noen veldig fornøyde mens andre lite fornøyd. Flere positive kommentarer på formen på arbeidskrav 2 og eksamen. Studentene er også stort sett positive til å ha læringsassistent i klassen. Noen utdrag fra generelle kommentarer til læringsaktivitetene i emnet, som peker på noe annet enn det statistikken sier på flervalgssvarene i undersøkelsen: «Synes generelt timene var strukturert uhensynsmessig og kaotisk. Vanskelig å få innhentet den kunnskapen som læringsmålene hadde satt i seminartimene. Mye arbeidsmetoder som fungerer flott på yngre klasser og fint at vi får erfart disse selv, men lite nyttig til å ha høy læringsprogresjon i dette emnet med.» «Mindre forventninger om at alle har lest pensum. I enkelte timer skulle vi fortelle hverandre om ulike deler av det vi hadde lest. Ofte hadde ikke partner lest tekstene til timen. Dette går ut over de som har lest sin del og opplever at de ikke får den samtalen de ønsker for å kunne lære stoffet bedre.» «For lite variasjon. For mye oppdeling i kollokviegrupper, jeg kan ikke det den andre kollokviegruppa leste på og de kan ikke det min gruppe leste på.» «Syns det kan bli litt vel langdrygt mellom diskusjonene, og syns vi kunne ha blanda kollokviegruppene. Det var litt irriterende å høre at vi skulle prøve å være mer sosiale med hverandre når klasseromssituasjonen ikke hadde tilrettelagt for det.» «Mye mer praktiske caser. Ønsker å anvende fagstoffet i mye større grad. Pensumet er bra og relevant for lærerpraksisen, men jeg ønsker å bli utfordret mer på å undervise selv, bruke pensum i sannsynlige problemstillinger og caser.» <h2>Vurderingsform</h2>De aller fleste studentene er fornøyde med vurderingsformen. Kun 2-4 studenter er litt uenig eller veldig uenig i positive påstander om vurderingsformen. Studentene er altså enig i at vurderingsformen samsvarer med læringsmålene og læringsaktivitetene, at vurderingsformen samsvarer med studentenes forventninger og at vurderingsformen bidrar til læring.  <h2>Læringsmiljø</h2>36 av 44 studenter svarte svært enig eller litt enig på påstand om at læringsmiljøet har vært godt. Kun en student har svart litt uenig, 7 svarte verken eller. Noen kommentarer på hva som kunne gjort læringsmijøet bedre og generelle kommentarer angående læringsmiljø: «Ville likt å bli mer kjent med dem i klassen, gjerne også ha sitteplasser (skjønner at det er slitsomt og mye jobb) ettersom det ble mye splitting etter hvilket fag du tar.» «Ikke mye. Syntes det var bra» «Var bra som det var, ikke noe som jeg umiddelbart kommer på.» «Jobbe mer etter skolen og være tilstede med motivasjon oftere» «Liker ikke at man kan ende opp med å sitte med ryggen mot tavla.» «Vanskelig å bli trygg i et klasserom når man bare møtes 4 timer i uka. Skjønner at det er et ønske å blande studieløpene for å få en variasjon, men det blir fort vanskelig å føle seg trygg å tørre å delta i undervisningen når det er mange ukjente der.» «Virker som et svært uviktig og ubetydelig fag, desverre. Liten relevans, spesielt for elever som går lektor. Undervisningen er lagt opp til barneskole, og det føles derfor desverre lite relevant og aktuelt. Stor uenighet blandt elevene i klassen at det er et unødvendig og bortkastet fag. Vi skulle ønske at tiden og studiepoengene kunne blitt brukt på en annerledes og mer fornuftig måte...» «Kanskje enda flere bli kjent øvelser. Har blitt relativt godt kjent med kollokviegruppen, noe som har vært fint og trygt. Men for de som kanskje ikke trives med kollokviegruppen sin, så kan det oppleves tungt og vanskelig.» «Mer oppfordring til studentmiljø? Assa å oppfordre til mer aktiviteter som styrker forholdet mellom elevene» «Fin klasse, godt klasserom og noen veldig hyggelige lærere og assistenter!» «Læringsmiljøet har bidratt og åpnet opp til alle skal kunne få føle seg som en del av læringsmiljøet.» «Som en lektorstudent føler jeg at det jeg skal lære er litt feil. Pensum handler for det meste om barneskolen, noe som er greit i liten mengde men ikke så mye som vi har hatt. Vi skal være lærere på ungdomsskolen og videregående og jeg synes at vi skulle ha hatt mer pensum på hvordan å motivere de som er nesten voksne/ungvoksne» «Det ble aldri gjennomført noe oppretting av gruppe eller chat for hele klassen. Dette er opp til oss studentene men kan være lurt å prøve å følge opp om det blir gjort i starten av semesteret.»

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19866)/FieldValuesAsText

<h1>Oppsummering evaluering av LÆR1000 5LU v22</h1>Evalueringen ble gjennomført som spørreundersøkelse ved slutten av semesteret, før studentene hadde eksamensdato. <h2> </h2><h2>Læringsmål</h2>Studentene er jevnt over fornøyd med læremålene i emnebeskrivelsen. De opplever læringsmålene som oppdaterte og relevante. Det er noe forbedringspotensial når det kommer til kommunikasjon på hvilket læringsutbytte studentene kommer til å oppnå. Det kommenteres f.eks. at studentene savner mer forberedelse til praksis og caser tilknyttet sitasjoner man kan komme opp i. Studentene er litt delt i mening om pensum. Noen syns pensum blir for «høytsvevende og abstrakt».    <h2> </h2><h2>Læringsaktiviteter</h2>Jevnt over er studentene fornøyd med læringsaktivitetene i emnet. Over 65% av studentene var enig eller svært enig i positive påstander om læringsaktivitetene. De punktene det var mest misnøye med var «vanskelighetsgraden er fornuftig» og «Læringsaktivitetene bidrar tydelig til at jeg har oppnådd læringsutbyttet». Disse to har hhv 16 og 15 som er litt eller svært uenig (av 70). I kommentarer trekker de fleste fram at varierte, praktiske og kreative læringsaktiviteter er positivt. De som har kritiske kommentarer legger vekt på at de ikke ser sammenhengen mellom pensumtekster og de aktivitetene som gjennomføres i seminarene, og at seminarene blir lite effektive. <h2> </h2><h2>Vurderingsform</h2>De aller fleste studentene er veldig fornøyd med vurderingsformen i emnet. Særlig trekkes det fram som positivt at de vår veiledning på oppgaven i løpet av semesteret. <h2> </h2><h2>Læringsmiljø</h2>Studentene opplevde læringsmiljøet som godt. Over 90% svarte svært enig eller litt enig i positive påstander om læringsmiljøet, 6% verken eller og 2 % litt uenig. Av negative kommentarer trekkes det fysiske inneklimaet fram, bl.a. dårlig luft.  <h1>Oppsummering evaluering av LÆR1000 våre 2022- Bachelor i yrkesfaglærerutdanning (BYRK) </h1> Denne rapporten er skrevet basert på lokal emneevaluering på BYRK. Studentene svarte på et eget tilpasset spørreskjema på siste samling, og deres svar ble vist frem til studentgruppen og diskutert i fellesskap. Denne evalueringsformen gir erfaringsmessig best grunnlag for å undersøke bredde og variasjon i studentgruppens opplevde kvalitet av undervisningen, og er et viktig grunnlag for diskusjoner om kvalitet mellom studentene og underviserne. Våren 2022 ble emnet undervist av førsteamanuensis Eli Smeplass (emneansvarlig) og universitetslektor Lene Hylander. Studentene har på BYRK tre samlingsuker og komprimert undervisning på campus. Faglærerne har over tid utviklet et undervisningsopplegg som er tilpasset disse rammene<a target="_blank">[1]</a>, og som skal føre til høy grad av studentaktivitet, samt fremdrift i emnet også mellom samlingene. Denne arbeidsformen er veldokumentert gjennom kvalitetsprosjektet Innhold og relevans i yrkesfaglærerutdanningen ledet av Hylander siden 2020. I tillegg til sluttevalueringen har tilpasninger blitt gjort underveis gjennom en dialogbasert undervisningsform. Studentgruppen har variert bakgrunn og svært ulik erfaring med akademiske krav, og tilpasning til den enkelte er derfor en viktig forutsetning for at emnet skal bidra til å styrke helheten i yrkesfaglærerutdanningen. Det har også denne gangen blitt benyttet en tilpasset pensumliste for studentgruppen for første gang, og utgjør ca 20 prosent av den totale mengden litteratur som er benyttet i emnet. Totalt 27 av 32 deltakende studenter svarte på undersøkelsen. Undervisningen ble gjennomført gjennom gruppearbeid, hvorpå studentene hadde den samme gruppen gjennom hele semesteret. I tillegg har tre læringsassistenter (alle med yrkesfaglig bakgrunn) bidratt i undervisningen. Denne ordningen har fungert svært fint, og disse studentene har vært et viktig bindeledd mellom studentene i emnet og faglærere. En rekke ressurser har blitt gjort tilgjengelig for studentene gjennom semesteret. Undervisningen har bestått av arbeidspakker, kalt øvinger som bidrar til at studentene hele veien har konkrete oppgaver å jobbe med i egen gruppe. Øvingene resulterte alle i et produkt eller felles ressurs som ble lagt ut på grupperommet i BlackBoard. For å opprettholde en tilpasset undervisningsform, har faglærere igjen sett seg nødt til å bruke et organisasjonsrom i BlackBoard for å få gjennomført denne undervisningsformen. Styrken med dette er at tilpassede arbeider kan legges ut til studentene der, og det en enkelt å kommunisere og gi tilbakemeldinger til studentene underveis i semesteret. En utfordring med dette er at i år, som tidligere år, har studentene blitt forvirret av beskjeder som legges ut i felles kursrom, og lokalt emnerom. Dette har vi håndtert på en god måte, og ser dessverre ikke per i dag andre gode løsninger på dette, så lenge studentene ikke kan følge en lik undervisningsmodell som andre lærerstudenter, og BlackBoard i liten grad tillater særlige tilpasninger i et stort emnerom som LÆR1000 krever. Tabell 1 viser emnet slik det er organisert og formidlet lokalt på BYRK. Overordnet sett er bildet at studentene er fornøyde med undervisningen som har blitt gitt, og den oppleves også som relevant. Det er relativt få studenter som svarer at de er svært eller litt uenige i kursets nytteverdi og tilfredshet med arbeidsformene i emnet. Helhetsbildet viser derfor at studentene er tilfredse med undervisningen som er gitt. En stor majoritet er fornøyd med å jobbe sammen i gruppe gjennom semesteret. Nytt i år har vært innspilling av podcast som metode, og på siste samlingsuke fikk studentene gå inn i studio hos BLINK læringshub på Dragvoll for å spille inn en forberedt podcast. Denne aktiviteten ble vurdert til å være inspirerende og didaktisk utviklende. En egen rapport om dette vil foreligge som del av kvalitetsprosjektet Dynamisk områdeemne - om kunnskap, læring og danning i lærerprofesjonen også ledet av Hylander. Studentgruppens tilbakemeldinger om relevans og arbeidsformer Emnet LÆR1000 gir meg god mulighet til å vise min kompetanse Svært enig : 37 %Litt enig: 44,4 %Verken/eller: 14,8 %Litt uenig: 3,7 %Svært uenig: 0 % Øvingene i emnet er varierte og utfordrer meg på ulike læringsformer Svært enig : 51,9 %Litt enig: 40,7 %Verken/eller: 7,4 %Litt uenig: 0 %Svært uenig: 0 % Arbeidsformene i emnet motiverer meg til å arbeide med fagstoffet Svært enig : 37 %Litt enig: 37 %Verken/eller: 18,5 %Litt uenig: 7,4 %Svært uenig: 0 %

Kunnskap Studenten - har kunnskap om begrepene kunnskap, læring og danning og hvordan ulike tilnærminger til disse begrepene har betydning for utdanning og lærerprofesjonalitet - har kunnskap om skolens samfunnsmandat og opplæringens verdigrunnlag og hvordan disse kommer til uttrykk i skolens styringsdokumenter - har kunnskap om etiske problemstillinger knyttet til utøvelsen av egen profesjon Ferdigheter Studenten - kan reflektere over og ytre seg om ulike problemstillinger knyttet til kunnskap, læring og danning - kan delta i faglige samtaler og føre faglige resonnement om pedagogisk praksis - kan reflektere over didaktiske problemstillinger i lys av skolens verdigrunnlag og samfunnsmandat - kan identifisere etiske problemstillinger relatert til praksis - kan reflektere over barn og unges læringsbetingelser i opplæringen Generell kompetanse Studenten - kan diskutere etiske problemstillinger knyttet til lærerprofesjonen - kan analysere og forholde seg kritisk til forskning for å kunne anvende denne kunnskapen i utviklingen av egen profesjonsutøvelse - kan behandle og formidle emnets fagstoff på en selvstendig måte

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(17172)/FieldValuesAsText

Emnerapport LÆR1000 Arbeidskrav: Studentene har likt å arbeide med arbeidskravene i emnet. De har gitt uttrykk for at de synes det er lærerikt. I det første arbeidskravet (refleksjon i gruppe) skulle studentene beskrive et eksempel på en utfordring eller et dilemma som læreren kan stå overfor i skolen, med bakgrunn i observasjoner i praksis. Deretter skulle de diskutere hvordan de kan se på denne situasjonen ut fra to eller tre tematikker fra pensumlitteraturen. De skulle så lage en presentasjon på 5 min som skal representere deres refleksjoner. Faglærerne i emnet har tenkt at dette vil kunne synliggjøre for studentene hvordan ulike teoretiske perspektiver spiller sammen. Dette kunne gi studentene noen ideer til hvordan de kan knytte teoretiske perspektiver sammen i semesteroppgaven.      I det andre arbeidskravet som var et individuelt refleksjonsarbeid skulle studentene levere inn et utkast til semesteroppgaven som de skulle få veiledning på. Dette skulle være 75% av semesteroppgaven. Vi faglærere opplevde at det var litt uklart hvordan en skulle tolke dette med 75%. Da ble det til at de jobbet mye med oppgaven i forkant av veiledning og leverte tekster som nesten var ferdig. Veiledningsjobben ble veldig omfattende for mange av faglærerne, men det var mange gode besvarelser. Mange av studentene var også veldig fornøyd med at de fikk mulighet til å få veiledning på semesteroppgaven. Denne vurderingsformen var de fleste veldig fornøyd med.  Pensum: Studentene har gitt inntrykk av at de har likt pensumlitteraturen. De mener det har blitt tatt i bruk flere gode artikler og at de har fått et godt utbytte av å lese dem. Noen av tekstene har vært tyngre å lese enn andre, men da har de funnet flere alternativer til lesestoff til temaene. I høst har vi brukt tre artikler i kompendiet som er skrevet med tanke på LÆR1000. Studenter, referansestudenter, læringsassistenter og faglærere har kommet med viktige innspill til hvordan disse tekstene fungerer og det har gjort til at disse tekstene har blitt enda bedre. Det har også vært nyttig å lese eksamensoppgavene for å gjøre disse artiklene mer tilpasset LÆR 1000-studenter.  Undervisning:Denne høsten har vi forsøkt å lagt opp til en større forventning om at studentene må lese pensumlitteraturen. Vi har lagt opp til det ved å gi dem lekser til mange av øktene. Studentene har for eksempel blitt bedt om å forklare et begrep fra pensumlitteraturen til neste gang. Vi har også innført det vi har kalt grubleoppgaver. Til hver uke har vi lagt inn et grublespørsmål i semesterplanen på Blackboard og så har studentene fått mulighet til å skrive en tekst på ca ½ side som de har lagt inn i OneNote. Læringsassistenten har så gitt tilbakemelding på disse tekstene. Gjennom å gi studentene slike grubleoppgaver ønsker vi at de også skal få skrivetrening og på den måten forbereder de seg på å skrive semesteroppgaven. Midt i semesteret sluttet studentene å skrive tekster til grubleoppgavene, for da var det semesteroppgaven som fikk mest fokus.  Det virker som om studentene har vært fornøyd med seminarene/undervisningen. Vi faglærere har stort sett hatt en introduksjonsforelesning først og så har studentene jobbet mer aktivt etterpå. Det har vært stor variasjon i læringsaktivitetene på seminaret. De har hatt rollespill, etisk refleksjon i gruppe, klasseromsdiskusjoner, etc.  Blackboard: Studentene synes det er vanskelig å orientere seg i Blackboard. Under «Nylige endringer» ligger det informasjon om hva som er gjort på alle studieprogram, og da er det vanskelig for studentene å orientere seg i hva som er aktuelt for dem. Det hadde vært bedre om det var et emnerom for hvert studieprogram, eller om det var mulig å lage flere rom i det ene emnet slik at ikke all informasjon er tilgjengelig.

Lektorutdanning i historie - masterstudium (5-årig)

Lektorutdanning i realfag - masterstudium (5-årig)

Lektorutdanning i samfunnsfag - masterstudium (5-årig)

Lektorutdanning i språkfag - masterstudium (5-årig)

Lektorutdanning i geografi - masterstudium (5-årig)

Lektorutdanning i kroppsøving og idrettsfag - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(14336)/FieldValuesAsText

Emnet tar utgangspunkt i skolens samfunnsmandat, det kunnskapsmessige og etiske grunnlaget for lærerens praksis og hva det kan bety for utviklingen av lærerprofesjonalitet. 

Emnet gir en innføring i ulike syn på kunnskap, læring og danning i et profesjons- og samfunnsperspektiv og hvilken betydning det kan ha for barn og unges læringsbetingelser. Studenten får øvelse i å reflektere kritisk over sin egen rolle som lærer og bli bevisst skolens betydning for utviklingen av et demokratisk og mangfoldig samfunn. 

Emnet skal bidra til å utvikle forståelsen av forholdet mellom teori og praksis. Studentenes egne erfaringer og forventinger er sentrale i emnet. 


Undervisningen organiseres i programspesifikke grupper, men brytes opp med seminar på tvers av studieprogrammene. I undervisningen legges det vekt på varierte arbeidsformer, der studentene spesielt øves opp i å samtale om og kritisk reflektere over pedagogiske problemstillinger.

Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om begrepene kunnskap, læring og danning og hvordan ulike tilnærminger til disse begrepene har betydning for utdanning og lærerprofesjonalitet
- har kunnskap om skolens samfunnsmandat og opplæringens verdigrunnlag og hvordan disse kommer til uttrykk i skolens styringsdokumenter
- har kunnskap om etiske problemstillinger knyttet til utøvelsen av egen profesjon

Ferdigheter
Studenten
- kan reflektere over og ytre seg om ulike problemstillinger knyttet til kunnskap, læring og danning
- kan delta i faglige samtaler og føre faglige resonnement om pedagogisk praksis 
- kan orientere seg i gjeldende læreplaner og andre relevante styringsdokumenter
- kan reflektere over didaktiske problemstillinger i lys av skolens verdigrunnlag og samfunnsmandat
- kan identifisere etiske problemstillinger relatert til praksis
- kan reflektere over barn og unges læringsbetingelser i opplæringen

Generell kompetanse
Studenten 
- kan diskutere etiske problemstillinger knyttet til lærerprofesjonen
- kan analysere og forholde seg kritisk til forskning for å kunne anvende denne kunnskapen i utviklingen av egen profesjonsutøvelse
- kan behandle og formidle emnets fagstoff på en selvstendig måte


Fleksibel PPU for yrkesfag

Fleksibel PPU for allmennfag

Praktisk-pedagogisk utdanning - heltid

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(11587)/FieldValuesAsText

Evaluering GLU 1-7: Hvilke tema synes studentene var spesielt lærerike?-      Læringsteorier, fordi fint grunnlag å bygge videre på. Interessant å se teoriene i praksis, f.eks. samarbeidsoppgaver. 	De digitale forelesningene -      Noen har savnet mere forklaringer av begreper som har blitt brukt, ellers fint nivå-      Ønske om å repetere noe innhold fra digitale forelesninger i starten av seminarene-      Enkelte studenter fikk det ikke med seg at det var digitale forelesninger i begynnelsen av semesteret. Forslag til tiltak: alle lærere går gjennom hvordan faget er bygd opp i BB for studentene. Andre klasser har opplevd at det har vært ryddig og at de har fått tydelig informasjon. Studentene ønsker at det opprettes egne BB-grupper for de ulike studieområdene. -      BB oppleves relativt oversiktlig, er ganske greit å finne fram siden det ikke er så mange forskjellige mapper. -      Studentene ønsker at BB bygges opp helt likt i alle fag.  Fordeling av forelesning og seminar-      Utfordrende fag å ha digital undervisning i, siden det er et krevende fag.-      Enkelte føler at en har hatt faget lite i forhold til PEL og norsk, de får dermed mindre forhold til det. -      Enkelte studenter rapporterer om at seminaret er ensformig. De gjør alltid det samme – løser oppgaver ved hjelp av boka. Andre er uenige i dette, siden det har vært så få seminarer – effektiv og god måte å gjennomføre seminar på. -      Læringsaktivitetene har fungert bra på seminaret. -      Fint å ha kompendium som samler relevante tekster, men det oppleves som en stor utfordring med vel avanserte fagtekster. Vi skal lære noe nytt, men det nye vi skal lære beskrives med fagbegrep som vi ikke kan = forstår ikke forklaringen. Kompendiet er ikke så lesevennlig for studenter. Føles for mye å spørre faglærer om når man først kommer til seminar. -      Savner generelt bedre og enklere forklaringer av begreper. -      Synes temaene generelt er relevante. -      Fint å ha seminar å møtes på, de oppleves oversiktlige. Savnet dem de gangene det ikke var. Kunne hatt flere fysiske seminar framfor digitale. -      Tid på både seminar og digital forelesning oppleves passende.  	Arbeidskrav-      Fint med variasjon. Det første arbeidskravet var krevende, men kanskje også fordi det var det første. Fint å jobbe på en annen måte på det andre arbeidskravet, en morsom måte å lære stoff på. -      Skulle hatt mer info om det muntlige arbeidskravet. Studentene skjønte ikke hvordan det skulle foregå – om man skulle jobbe adskilt eller i grupper, og om man skulle lage egne etiske problemstillinger. Usikkerhet rundt om det skulle foregå som en muntlig eksamen. -      Noen oppfattet at enkelte studenter kom «enkelt» unna arbeidskrav 2 med minimal innsats grunnet hvordan det ble gjennomført. Irene nevnte at dette var en tillitsbasert ordning. -      Enkelte synes informasjonen om arbeidskrav 1 kom for seint, den burde bli gitt ut samtidig med oppgaven. Andre har en annen oppfatning - de fikk tilsendt et veldig hjelpsomt skriv om hvordan arbeidskravet bør skrives. -      Gammel oppgavetekst lå lenge til arbeidskrav 2. Der sto det at en skulle finne en etisk problemstilling fra praksis. Mulig dette skapte noe forvirring, selv om det ble gitt tydelig muntlig beskjed om at man skulle få utdelt problemstillinger av faglærer.  Eksamen-      Enkelte studenter har oppfattet at det er dårlig kommunisert hvor mye teori utenom pensumlitteratur som kan benyttes på eksamen.   GLU 5-10: G:Klassen mener helhetlig at seminarene kunne vært bedre om innholdet ble formidlet annerledes. Seminarene ble oppfattet som flytende uten klare forbindelser til pensum. Samtidig påpeker klassen at det var vanskelig å skille mellom fagene spesielt fordi vi hadde samme lærer i fagene og at lærestoffet var veldig likt. Noen elever har uttrykt misnøye med formuleringene som ble brukt på eksamen da de ikke samsvarte med begrepene i pensum, spesielt i oppgaven om etisk vurdering. Klassen mener innholdet i LÆR1000 er relevant for læreryrket, men noen mener det med fordel kunne vært flyttet til senere i studieløpet ettersom mange kommer rett fra videregående og ikke er vant med å lese forskningsartikler og mer avanserte pensumtekster. Det var derfor et ønske om å flytte det til et senere semester for kommende studenter slik at man er vant til slike tekster og forhåpentligvis synes faget blir enda mer motiverende av den grunn.  H:Hele klassen var veldig fornøyd med faglærer. Til tider ble undervisninga litt for flytende og flere elever slet med å finne relevansen i det som ble sagt i klasserommet. Faglærer var veldig engasjert og flink, men det ble litt uoversiktlig til tider. Både eksamen og arbeidskravene var relevante til pensum og med en passe vanskelighetsgrad. Vi fikk utfordret oss, uten at det ble for vanskelig. Det var litt vanskelig til tider å skille mellom hvilket fagstoff som hørte hjemme i PEL1 og LÆR1000. J:Seminarer: De jeg har snakket med har gitt uttrykk for at seminarene har vært interessante, og vel verdt å delta i. Noen har uttrykket at det kan bli litt vel mange (og lange) digresjoner, og at det til tider har gjort det vanskelig å henge med, f.eks. har det tidvis vært vanskelig å knytte sammenhengen mellom det som blir sagt og det som står i PowerPoint-presentasjon.Pensum: Igjen påpekes et ønske om spesifisering av «viktigste» artikkel, spesifikt i tilfeller der man har gruppearbeid knyttet til en av artiklene. Det er samtidig uttrykt en forståelse for forventningen om at alt skal leses, men at en form for prioriteringsrekkefølge på artiklene vil kunne føre til at flere av de som ikke har lest til forelesningene i alle fall leser noe.Arbeidskrav: De fleste har uttrykt at de synes arbeidskravene fungerte fint. Noen har sagt at de kunne tenkt seg flere, kortere arbeidskrav, for å få en bedre forståelse av hvordan de ligger an før eksamen.Vurdering: Noen har uttrykt ønske om bokstavkarakter, men utover det har ingen uttrykt misnøye. Eksamen: Ingen har uttrykt negative erfaringer med eksamensavviklingen. Forslag til tiltak:  -      Skape litt mer oversikt over hva studentene burde kunne.-      Få frem forskjellen mellom LÆR1000 og PEL1 fra starten av.-       At det anbefales en rekkefølge på lesing av pensumtekster i semesterplan i tilfeller der det kan være gunstig, f.eks. hvis det i et seminar er planlagt gruppearbeid med en av tekstene-      Være nøyere med oppgaveformuleringen på eksamen.-      Flytte LÆR1000 til senere i studieløpet.  Emneevaluering 5LU:  Student 1: Mykje fokus på barneskulen, lite ungdomsskule og vidaregåande.  Student 2: Arbeidskravet: Skriftlege formulerte kravet ikkje stemte heilt med munnleg Uoverenstemmelse. AK2 før AK1. AK2 – for lite tid. Seminarundervisninga er god. Lite fokus på den digitale undervisninga. Meir retta rundt barn. Saknar større fokus på psykisk helse. Kommentar Elisabeth: Skal sjekke ut kor mange kapittel frå Karlsdottir og Hybertsen som kan vere i kompendiet.  Student 3: Likar godt seminara. Då får ein prate saman. Gode tilpasningar. Kan delta digitalt. Mykje å lese til dei ulike seminara. Tungt språk. Men det har vore overkommelig på slutten av semesteret. Lite informasjon rundt dei digitale forelesningane. Mange synes det er krevjande med Blackboard. Kva er det som er relevant?Glad for at det blir sendt e-post når det er ny informasjon. Konstruktiv tilbakemelding: Knyte saman tema som vi arbeider med: forbetringspotensial – binde ting meir saman. Lett å få kontakt med seminarleiar og emneansvarleg. Stor variasjon i praksisopplevinga.  Student 4: D-klassa følte seg inkludert. Variert undervisningTydeleg at vi skal samarbeide og bli kjent med kvarandre  påverkar læringa. Artig med mykje oppmøte. Praksis: Vere tydeleg til praksislærarane om at studentane skal vere meir deltakande. Generelt, forelesningane har blitt gløymt bort.  Om de skulle teke emnet på nytt, kva ville de vidareført, og kva ville de teke bort:  ·     Forelesningar før seminar·     Fint å få ei eiga side for Blackboard. ·     Meir retta mot eldre elevar. ·     Seminara har vore veldig læreerike. ·     Ville bytta om arbeidskrava. Og AK2 før praksis.   Behov for:Tydelegare infoSamanhengar – tydelegare.  Arbeidsmetoder·     Gode arbeidsmetoder generelt. Liker refleksjonen som blir forventet med spørsmål til gruppene og snakking høyt i timen. Likevel, blir seminarene noe for svevende. Siden dette er den tiden vi møtes på skolen, så hadde det vært fint hvis det var klarere hva vi egt skal kunne i disse timene. Læreren kan godt bruke noe mer tid på å oppsummere refleksjonen til elevene mot det som er mer "riktig" svar. F.eks. Diskuter hva som er dannelse for dere. Så oppsummerer lærer hva dannelse er ift. De ulike teoriene, vær mer klar på hvem som mener hva.·     Seminarene virker viktigere enn forelesningene. Det er ikke nødvendigvis noe negativt, men faget kan bli litt for svevende. Og dermed blir kunnskapen eller pensum litt borte.Savner litt teoridelen og konkret hva som kommer på eksamen.·     Veldig bra at det er varierte arbeidsmetoder.·     Et stort ønske om oppsumeringspresentasjoner før eksamen.·     Også ift. Når man deler opp tekstene og skal skrive i padlet. Fint om man starter timen med en gjennomgang av padleten sånn at alle får repetert hva de ulike tekstene handler om. Slik at man beholder teorien også i seminarene.·     Litt mye fokus på barn? Savner eksempler og kunnskap for eldre ungdom. ·     Emneansvarlig: Vi vil bli gitt en tidligere eksamensoppgave etter praksis, for å få mer kontroll over hva vi jobber imot.Litteratur og forberedelse til seminar·      Oppfordring til alle: Laste ned kompendiet, slik at man har litteraturen tilgjengelig. ·      Greit å forberede seg til seminar, men de tekstene som er utenfor boken er krevende å lese.·      Når tekstene fordeles: Får ikke med seg det de andre har lest. ·      Har ikke kommet godt nok fram at forelesningene våre er digitale og at det vi har på skolen er seminar. For førsteårsstudenter; viktig å presisere forskjellen mellom forelesning og seminar. ·      Emneansvarlig: Informasjonen har ikke vært den beste grunnet sykdom og manglende kommunikasjon mellom praksis-ansvarlig og lær1000 ansvarlig. ·      For stor forskjell mellom gruppene i lær1000. Er det mulig å samkjøre mer?·      Emneansvarlig: Vi planlegger sammen, men det blir selvstendig undervisningsform, det som oppleves riktig for undervisningen.Digitale forelesninger ·      Legges ut i filtype som ikke trenger å lastes ned!·      Kan bli litt tørt, kan det være litt mer interessant?Informasjon og bakbord·      5LU eget emnerom? <ul><li>Emneansvarlig: Nei, det går ikke. </li></ul>·      Kan 5GLU ikke legge ut kunngjøringer for mange blir forvirra. <ul><li>Emneanvarlig: Skal se om det kan fikses.</li></ul>·      Vanskelig å finne informasjon. Kan alt samles ETT sted? Gjerne på blackboard. <ul><li>Emneansvarlig: Vi vil ikke bruke kunngjøring fordi vi har felles emnerom med de andre klassene. </li></ul>·      Kan vi da BARE bruke mail, slik at vi kan se bort ifra kunngjøringer. <ul><li>Emneansvarlig: Skal se på det. </li></ul>·      Når det gjelder forelesningene og annen informasjon om den kommende uken. Kan alt publiseres f.eks. Mandag formiddag? Fast tidspunkt hver uke, sånn at det er lettere å få med seg. Husk at vi har tre andre fag det popper inn meldinger om, vanskelig å få med seg alt når det legges ut til forskjellig tid hver uke.<ul><li>Emneansvarlig: Skal se om det er mulig?</li><li>Ønske om mer informasjon rundt fraværsreglene tidlig i semesteret.</li><li>Emneansvarlig: Alt fravær er det samme, uansett sykdom. </li></ul>Ellers veldig glad for at seminarene er på skolen&lt;3 Sosialt: ·     Kunne det vært en mulighet å prøve å «sikre» det sosiale miljøet, sånn at det er greit å være student i år også?1.    Kan man booke et rom slik at man kan jobbe sammen med fag.Smittevern·     Skal man egentlig bytte rundt på plassene? Eller bør man holde seg til sin kohort-gruppe.·     Kan man ha venne-grupper, sånn at man bare bytter mellom to grupper. -Arbeidsformene på Lær1000 er varierte, alt fra PowerPoint m/lyd, digital forelesning til å lese på egenhånd, gruppearbeid og gruppepresantasjoner. Det er veldig positivt! -Det å lese før seminar kan være lit vanskelig når det er tekster som ikke står i boka. De kan være litt tunge å lese, i tillegg til at det er litt uforståelig hva man skal lese og hvor man finner det. Men det som skal ha blitt lest fra boka har vært greit stoff!  -Noen bruker de digitale forelesningene, andre ikke. Det kommer an på hva vi lærer best av å gjøre. Noen forelseninger er bra og engasjerende, andre kan være litt kjedelige og montone- og da er det fort gjort at man detter litt ut.  -BlackBoard oppleves i dette faget som litt uoversiktelig, da det kommer info fra både lektorutdanningen 5-10 og 5LU. Et forslag er at vi på 5LU ikke får varsler osv., som angår 5-10. -Ellers er vi fornøyde!:) Kommentarer fra lokal emneansvarlig 5LU:   Når det gjeld informasjon på Blackboard og muligheitene vi har for å kommunisere så er det avhengig av mange ting: Tilgang til klasselister for 5LU (kom 19/8), kommunikasjon med kvarandre på emnet (vi er 18 klasser og neste like mange undervisarar), at vi har ei felles Blackboard-side for alle studieretningane samt at ikkje alle studentar undervisningsmelder seg før 15/9 og/eller ikkje les studentepost/vidaresender til studentepost. I tillegg var lokal emneansvarleg sjuk dei to fyrste vekene i undervisningsåret. Dette for å forklare noko rundt kvifor informasjonen har vore som den har vore, ikkje for å bortforklare. Dette gjenspeglar også undervisarane sitt syn på undervisning: Vi ser på det som ein fordel å planleggje seminara i fellesskap der vi diskuterer kva som kan vere gode oppgåver og så vidare. Samstundes er det viktig at vi gjer dei justeringane slik at undervisninga føles som ens egen. Dette forventar vi også av dykk som komande lærarar når det er de som står i klasserommet. Vi ynskjer ikkje standardisering av undervisning.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(8461)/FieldValuesAsText

De som er lokal emneansvarlig i emnet mener det er mye bra pensum, og at det er en variasjon som dekker de ulike tematikkene. Studentene har stort sett vært fornøyd med pensumlitteraturen, og mener at det er overkommelig. Enkelte ga uttrykk for stort engasjement før eksamen siden de synes det var spennende litteratur. Flere av studentene ga også tilbakemelding på at enkelte av artiklene i kompendiet har vært tungt og uvant stoff. Fra høsten 2019 til våren 2020 har vi byttet ut enkelte av artiklene med noen vi tenker er mer tilgjengelig for studentene. Det har vært variert tilbakemelding når det gjelder bruk av kompendium. Enkelte er fornøyd med at hoveddelen av pensum er kompendium, mens andre synes pensumet er vanskelig å lese når tekstene er på nettet.   Det har vært en respons fra noen av de lokale emneansvarlige at de synes vi bør ha fokus på færre temaer i pensum. Pensumet er på ca 500 sider. Kompendiet er satt sammen av artikler/utdrag fra ulike bøker og da blir det opp til oss faglærere å vise sammenhenger i tekstene for studentene. Det ville vært en fordel med et pensum som er mer tilpasset LÆR1000 og som behandler de tre tematikkene: kunnskap, læring og danning i relasjon til hverandre. Da vil studentene lettere kunne se sammenhengen i tematikkene.  Veldig mange av studentene trekker frem mye positivt om faget. De synes det er mye bra innhold og de synes de har lært mye. Det trekkes frem at det er bra og relevant organisering. Etikk, læringsteorier, danning og kunnskap går igjen som tema studentene synes har vært mest lærerike. Svært mange studenter synes at faget har relevans for deres fremtidige virke som lærere, både innholdsmessig og som arbeidsform. Det trekkes frem at «faget oppleves relevant for læreryrket med at en må reflektere og være kritisk til seg selv og andre for å være i utvikling». De legger vekt på at de har blitt «kjent med nye begreper». Og at «det å se lærerrollen gjennom teorier og styringsdokumenter hjelper dem i en forståelse av profesjonens plikter og ansvar». Det blir også nevnt at «faget løfter frem grunnmuren i lærerprofesjonen».  Noen av studentene på GLU 1-7 og BYRK hevder at de synes noen av tematikkene på forelesningene var svevende og vanskelig å få tak på. Emneansvarlig på GLU 1-7 skrev i sin rapport at han mener at det fortsatt bør være fellesforelesninger på emnet, men at det kanskje bør gjøres noe med dem. Enkelte av fellesforelesningene har vært noe spekket med innhold og det har vært et høyt tempo. Han hevder at tempoet på forelesningen derfor bør senkes, en bør ta for seg færre tematikker og studentene bør i større grad hjelpes til å finne mer sammenheng og struktur i emnet. Vi bør ta oss mer tid til å geleide studentene inn i fagområdet, bruke mer tid på å skape forståelse, mening og sammenheng. Vi har hatt fokus på hvordan vi kan skape mer sammenheng mellom tematikkene våren 2020.

Lokal emneansvarlig for GLU 1-7 hevder at det har vært noe overlapp med PEL 1 så det kan være en fordel å samkjøre de emnene på en bedre måte. For eksempel hadde LÆR1000 og PEL1 høsten 2019 et arbeidskrav som var nesten likt. PPU-studentene hadde også et notat med samme navn som det individuelle refleksjonsnotatet i LÆR1000 som skulle leveres på samme tid. Dette mente studentene skapte en del forvirring ved levering. Det har vært en bedre koordinering av oppgavene på arbeidskrav våren 2020. Det var også en del studenter som påpekte at LÆR1000 og PPU 4100 er litt vanskelig å skille fra hverandre. Flere av studentene hevder at fagene flyter litt over i hverandre. Emneansvarlig på 5LU ser en utfordring med at 5LU-studentene har tre emner i pedagogikk fordelt på tre semester (totalt 30 stp). LÆR1000 (7,5 stp), PPU4602 (7,5 stp) og PPU4603 (15 stp). Det er mulig det samme gjelder for PPU og FPPU. LÆR1000 har læringsmål som overlapper med PPU4603. Samtidig er det en del tematikker studentene skulle hatt god kjennskap til før de starter med PPU4602, som blir lite berørt i LÆR1000. Blant annet pedagogisk psykologi, perspektiver på klasseledelse og samspill/sosialisering i elevgruppa.    GLU 1-7, GLU 5-10 og 5LU har høsten 2019 hatt ca 40 undervisningstimer i faget. PPU, BYRK og FPPU hadde 16 og 20 undervisningstimer i faget. Dette ble forandret med COVID 19-situasjonen som oppsto våren 2020, i og med at mye av undervisningen i faget ble digital. Fellesforelesningene er digitale, noe som innebærer at studentene får mer lik arbeidsmengde.

Våren 2020 ble spesiell for mange. Faglærerne bestemte seg for å lage digitale opplegg og aktiviteter som i arbeidsmengde ville tilsvare det en kunne forvente på en undervisningsøkt der en møter opp fysisk. Noen hadde undervisning på faste tidspunkt, mens andre lagde digitale opplegg som kunne gjennomføres når som helst. Det var mange studenter som savnet at det ikke var fysisk oppmøte i undervisning. Noen studenter skriver at det de leser og skriver ikke fester seg når de bare jobber med stoffet på egenhånd. Studentene skriver at det er utfordrende at ikke alle faglærerne er like synlige etter at universitetet ble stengt. Noen lærere var på tilbudssiden, mens andre var nesten fraværende.  For FPPU betydde tiltakene i forbindelse med COVID-19-situasjonen at 2 av 3 samlinger ble gjort digitale. Det var relativt kort tid til å omstille seg fra tiltakene ble innført til vårens andre samling skulle avholdes.  Våren 2020 meldte en del studenter om at de skulle gjerne hatt mer forelesning/muntlig presentasjon av fagstoffet. Gjerne en bank med lydfiler/PP-presentasjoner med lyd. Høsten 2020 har vi arbeidet med å gjøre mer av dette. Studentene har meldt om at seminarene har fungert veldig bra. Her peker mange på at de liker undervisningsformen på seminaret. Refleksjon og muntlige aktiviteter gjør at det blir mer stimulerende og interessant. Studentene likte oppgavene og diskusjonene på seminarene. Studentene på BYRK påpeker at de tvinges til å diskutere i gruppe slik LÆR1000 er organisert, og at de får god hjelp til å konkretisere og reflektere rundt pensum gjennom øvingene det er lagt opp til. De hevder også at de har fått en bedre forståelse for hva læreryrket bygger på med tanke på ansvar, verdier, styringsdokumenter og samfunnsmandat, og at de begynner å kjenne på en internalisert kritisk røst i bakhodet. En student på BYRK skriver følgende: «Jeg har fått reflektert over hvem jeg er som person, og hvordan lærer jeg ønsker å bli». En annen skriver: «I læringen om å forstå mennesket på en bedre måte har LÆR1000 vært nyttig». Noen hevder også at de i starten følte at det var litt uoversiktlig og at de ikke helt skjønte teorien de skulle gjennom.  Svært mange studenter skriver at de opplever at det er et godt læringsmiljø med positive og hyggelige medstudenter. Faglærerne beskrives som tilstedeværende, positive og behjelpelige. Flere av studentene peker på at det er avgjørende med medstudenter som stiller forberedt for å få noe ut av gruppearbeidet på seminarene, og at det er fint med utdelte oppgaver på forhånd av seminarene.  Det har vært varierte oppfatninger om de seminarene hvor studentene skal møtes på tvers av studieprogram. Enkelte av studentene har uttrykt misnøye med at de skal møtes på tvers av studieprogram. F eks hadde FPPU samarbeid med første års LU-studenter. Noen av FPPU-studentene uttrykte misnøye med at de to studentgruppene var så ulike. PPU-studentene trakk frem at de synes det var lærerikt å møte GLU-studenter. Emneansvarlige for PPU synes det var utfordrende å legge opp til en samarbeidsøkt når studentene hadde så få timer i faget og progresjonen i hvordan en jobbet med tematikkene måtte bli forskjellige når det var så forskjellig timetall. I og med at mye av undervisningen har blitt digital så er ikke lenger progresjonen så forskjellig siden timetallet med undervisning er mer likt enn det var høsten 2019.  Studentene har meldt om at de synes det er utfordrende å finne frem på Blackboard med så mange studieprogram inne på samme emnet. Høsten 2020 har vi opprettet smartvisning for de ulike studieprogrammene slik at de som f eks går GLU 1-7 bare ser informasjon som gjelder sitt studieprogram. Men studentene vil helst at Blackboard skal være helt lik på alle fag, så mulig det ville vært bedre om vi kunne dele inn emnekode LÆR1000 etter studieprogram, slik at hvert studieløp fikk sin BB-side.

Det er obligatorisk for alle studentene å gjøre tre arbeidskrav. Arbeidskravene består i: et refleksjonsarbeid i gruppe, et individuelt refleksjonsarbeid og 75% oppmøte i undervisningen.  Det har variert på de ulike studieprogrammene hvordan en har utformet oppgaven på arbeidskravene. De obligatoriske aktivitetene har fungert greit. Det var mange gode besvarelser og det var mange studenter som fikk mye ut av det. En student fra BYRK skriver følgende: «Jeg liker godt tilbakemeldingene jeg har fått på arbeidskrav. Konkrete og tydelige tilbakemeldinger som gjør det lett for meg å se hva som kan forbedres».  Faglærere på emnet meldte om at det var svært mange gode oppgaver på eksamen. Det er flere studenter som skriver mer selvstendig og bruker kildehenvisning på en god måte i dette emnet enn det vi tidligere har opplevd på studier som har vært lengre ut i lærerutdanningen.  Det kom tilbakemelding fra noen studenter om at de ønsket flere mindre oppgaver/øvinger fremfor 2 store arbeidskrav. Vi har diskutert om vi i stedet skal ha flere korte arbeidskrav, og knytte disse mer direkte opp mot tekster i pensum, etter at tekstene er bearbeidet i seminarer. Emneansvarlig for LÆR1000 GLU 1-7 skrev i emnerapporten at han ønsker at vi arbeider mer med hvordan en leser forskningsartikler og fagartikler. Våren 2020 opprettholdt vi de to obligatoriske arbeidskravene: individuelt refleksjonsarbeid og refleksjonsarbeid i gruppe, men vi søkte om å gå bort fra arbeidskravet om 75% oppmøte i undervisningen. På grunn av COVID-19 kom det en del ekstra innleveringer i andre fag på samme tid som innleveringsfristen for det individuelle arbeidskravet i LÆR100. Dette gjorde situasjonen stressende for noen studenter.  Studentene på BYRK melder om at det har vært raske og konkrete tilbakemeldinger på arbeidskrav. Tilbakemeldingen på arbeidskrav har vært lærerik.  Studentperspektivet på emnet har blitt ivaretatt gjennom referansegrupper og gjennom en undersøkelse på nett (Questback) som ble sendt ut ved semesterslutt.  Eksamensformen har vært digital hjemmeeksamen 6 timer. Vurderingsform er bestått/ikke bestått.  Våren 2020 var det 300 studenter som var oppmeldt til eksamen. 295 møtte til eksamen. 16 strøk på eksamen.  Konklusjon:Med bakgrunn i de evalueringene vi har gjort av emnet vil vi arbeide videre med å lage/eventuelt finne et pensum som egner seg godt for emnet. Vi vil drøfte om vi skal fortsette på den måten vi har lagt opp til med samarbeidsseminarer hvor studentene møtes på tvers av studieprogram. Vi tenker at det det er viktig å arbeide mer med å vise studentene sammenheng i tematikkene. Samt å vurdere om vi bare skal ha seminarer og ikke fellesforelesninger. Vi vil også vurdere om vi skal endre arbeidskravene/eksamensformen. Det bør også vurderes hvordan en kan lage bedre integrasjon og koordinering med andre ped-emner i lærerutdanningen.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(4899)/FieldValuesAsText

Inntrykket er at både faglærere og studenter oppfatter at faget har relevans for studentenes fremtidige virke som lærere, og at det har vært spennende å prøve ut varierte arbeidsformer i seminarer. Det å diskutere fagtekster opp mot ulike oppgaver i grupper har gitt god innsikt i hva Lær 1000 handler om. Studentene påpeker også at det er lettere å forstå faget etter at de har vært ute i praksis og at deler av pensum er en god kilde til å forstå mer av praksis og læreryrket. Samtidig mener studentene at pensum er stort og tidvis krevende. Det blir en del å lese på egen hånd da det ikke er alt pensum som kan gjennomgås på 4x4 timer seminar. Noen studenter opplever også at faget er for teoretisk. Lær1000 er evaluert av studentene, der studentene fikk utdelt et evalueringsskjema med 22 spørsmål som de besvarte gruppevis.

Læringsutbyttet oppfattes som relevant, og inntrykket er at studentene oppfatter at faget har relevans for deres fremtidige virke som lærere. I dette ligger også at læringsutbyttet kommuniseres godt til studentene i seminarene. Flere studenter påpeker at det kan være utfordrende å skille innhold mellom Lær1000 og PPU4100, da begge fagene omhandler pedagogikk og de opplever at fagene delvis flyter over i hverandre. Studentene har kommunisert at emnets side på Blackboard har vært utfordrende å følge med på da denne er felles for alle studieløp som tar Lær1000. Vi faglærere har prøvd etter beste evne å sortere og gi tydelig info.

I seminarer er det forsøkt ut mange ulike arbeidsformer, og studentene peker på at de liker varierte arbeidsformer som verdenscafe, ekspertgrupper og case-oppgaver. Særlig gruppearbeid med plastelina og det å møte studenter fra GLU trekkes frem som positivt og lærerikt. Studenter og faglærere liker oppgavene og diskusjonene på seminarene, da det å diskutere pensum opp mot ulike oppgaver i grupper gir god innsikt i emnet. Læringsmiljøet har for det meste vært godt. Faglærerne beskrives som tilstedeværende, positive og behjelpelige. Flere av gruppene påpeker at det er helt avgjørende at medstudenter stiller forberedt for å få noen ut av gruppearbeidet på seminarene, og at det er fint med utdelte oppgaver på forhånd av seminarene.

Eksamen var 6 timers hjemmeeksamen med brede diskusjonsoppgaver som tok for seg store deler av pensum. Oppgavene var også relatert til utbyttebeskrivelsene når det gjaldt kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Noen studenter poengterte at oppgavene var for store til 6-timers eksamen. Imidlertid var det gode resultater på eksamen og svært få studenter fikk "ikke bestått". Emnet har hatt to arbeidskrav hvor det første ble kalt et «refleksjonsnotat». Noen studenter fant det forvirrende at man hadde et notat med samme navn i praksisfaget som skulle leveres på samme tid, men alle studenter fikk levert etter hvert. Studenter på utøvende musikk opplevde det som utfordrende å gjøre arbeidskrav 1 da de hadde lite praksiserfaring så tidlig.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(1772)/FieldValuesAsText

Kunnskap, læring og danning i lærerprofesjonen - LÆR1000