0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Handlingsplanen indebar en fortsættelse og afslutning af emnet, der er blevet tilbudt første gang i våren 2021. Temaer for undervisningen blev ikke ændret fra forrige år, men der er lavet justeringer i forhold til undervisningspersonale og pensum, idet den hovedansvarlige for emnet forlod NTNU i høsten 2021. Øvelsesopplegg blev videreført i samme form som tidligere, med to skriftlige øvelser, hvor de studerende skulle reflektere over egen erfaring i forhold til tema (idræt) og pensum (ligestilling, diskrimination, køn). Emnet afsluttedes i form af skrigftlig eksamen, hvor alle bestod og de fleste fik et B.

Grundet blandede beskeder fra NTNUs ledelse med hensyn til Covid-19-restriktioner opstod der tvivl om, hvilken undervisningsform emnet ville tage. Idet de fleste studerende foretrak fysisk tilstedeværelse blev der bestemt, at undervisnigen ville være fysisk. Grundet indførelsen af 1-meters-reglen viste det sig, at det ikke var muligt at gennemføre fysisk undervisning pga. de store antal af studerende. Derfor besluttede den hovedansvarlige at ændre formen til digital, hvilket resulterede i, at sammenspillet mellem undervisere og de studerende blve noget begrænset. I løbet af den første fase af emnet fjernede NTNU 1-meters-reglen, men på trods af disse skift og blandede beskeder, blev der besluttet at videreføre undervisningen digitalt for at der ikke skulle opstå mere forvirring. På trods af dette vurderes både undervisningen og læringsudbyttet som god og nyttigt. Der var 6 undervisere på emnet, men på trods af dette, oplevedes emnet som sammenhængende med en klar tematik, idet hver faglærer har tilføjet personlige præg til pensummet. De studerende har gjort det klart, at det har været både lærerigt og motiverende. Læringsudbyttet oplevedes som relevant og dette blev formidlet til de studerende både i introduktionsforelæsningen og gennem semesteret, ofte før hver undervisningsgang.  Emnet blev genneført gennem 10 forelæsninger med 1 opstartsforelæsning og 1 opsummerende forelæsning. Forelæsningerne tog udgangspunkt i pensumartiklernes indhold, og havde særligt fokus på centrale begreber i pensum. Idrætserfaring eller viden var ikke et krav til emnet, og det afspejlede sig i de nøglebegreber, der blev udpeget.  Til hver forelæsningsgang var der to gange om ugen et seminar med en undervisningsassistent, hvor de studerende havde mulighed for at arbejde dybere med teksterne og pensummet. På trods af tilbuddet var der meget få studerende, som tog imod tilbuddet. Dem, der gjorde det, syntes det har været brugbart.  Studerende har i høj grad været aktive deltagere i undervisningsforløbet. Referencegruppens tilbagemeldinger pegede på, at dialogen og samarbejdet med den fagansvarlige har været god. De nævner, at der har været usikkerheden omkring digital, fysisk eller hybrid løsning i undervisningen. Det kunne hverken referencegruppen eller kursuskoordinatoren gøre noget særligt ved. Studenterrapporten peger på, at der er blevet varieret mellem læsning af pensum, film og foredrag over zoom eller færdig optagelse. Pensum har været aktivt brugt af underviserne, som er positive til at se relevansen i teksterne og få ideer til, hvordan de kan bruges til øvelser og eksamen. Denne kombination har bidraget til god læring. Et element, der kunne forbedres var mere fokus på idrættens forbindelse med heteronormativitet, homoseksualitet og seksualitet, især teorier og begreber relateret hertil. Et input er også at afklare rettigheder, forskel og lighed i top- og bundidræt vedrørende transidræt.

Det er vanskeligt at sige, hvad der skal/kan forbedres til næste i gang, idet emnet lægges på is for nu og bliver erstattet af KULT 2221—Gendered Intersections in Popular Culture. Forventningen er, at emnet nok skal, i tilfælde det bliver tilbudt igen, tiltrække mange studerende grundet dets sprændede område og pensum.

NTNU:TIA:REST

Institutt for tverrfaglige kulturstudier

Department of Interdisciplinary Studies of Culture

Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Faglig innhold

Kurset introduserer sentrale teorier og debatter i kjønn- og mangfoldsstudier, gjennom et tematisk fokus på idrett. Emnet utforsker temaer knyttet til heteronormativitet og homofobi, rasisme og sexisme, diskriminering og kolonisering, likestilling, inkludering og mangfold. Emnet gir innsikt i hvordan idrettens verden former og speiler kjønnsidealer, roller og relasjoner, og hvordan disse formes i samspill med ideer om rase, seksualitet og funksjonsevne. Emnet introduserer grunnleggende teorier om kjønn, rasisme og diskriminering, og retter et kritisk blikk på idrettens rolle som en arena for likestilling og inkludering. Emnet inngår i årsstudiet i likestilling og mangfold. 

Kursmateriell

Læringsutbytte

Målet med emnet er å gi kunnskap om idrett som sosiokulturelt fenomen hvor spørsmål om likestilling, diskriminering og mangfold blir utfordret og kommer til utrykk.Studenter som består dette emnet, har kunnskaper om<ul><li>grunnleggende humanistiske og samfunnsvitenskapelige teorier om kjønn, rasialisering og diskriminering rasisme og diskriminering</li><li>idrettens rolle som samfunnsaktør i feltet likestilling og mangfold</li><li>det interseksjonelle samspillet mellom kjønn, seksualitet, og rase </li></ul>Studenter som består dette emnet, har ferdigheter i å<ul><li>anvende teoretiske begreper og perspektiver til å drøfte kjønn kjønnsdiskriminering og rasialisering rasisme i moderne idrett</li><li>gjenkjenne politiske og teoretiske posisjoner i samtidens debatter om kjønn, likestilling og mangfold</li><li>anvende et interseksjonelt perspektiv på spørsmål om likestilling og mangfold </li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Undervisningen består av forelesninger og øvinger i studentgruppa. Det legges opp til gruppearbeid og mye studentaktivitet i undervisningen. To skriftlige obligatoriske øvinger. Øvingene må være godkjent for å kunne ta eksamen. Hjemmeeksamen.

Øvinger

Kjønn, diskriminering og mangfold i idrettens verden 

Samfunnsvitenskapelige fag

Likestilling og mangfold - årsstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(17128)/FieldValuesAsText

Emnet ble gjennomført for første gang våren 2021, dermed er endringer og forbedringer påberegnet. Likevel vurderes gjennomføringen av undervisningen som hensiktsmessig og relevant, spesielt mtp fokus på rasekritiske tilganger til idrett. Studentene viste stort engasjement og interesse for emnet og temaene, og de bidro i stor grad til å gjøre emnet og undervisningen dagsaktuell og relevant. Studentene leverte gode skriftlige øvinger, spesielt når egen erfaring og egne perspektiver ble etterspurt. Emnet er godt egnet for personlige refleksjoner over både tema (idrett) og pensum (likestilling, diskriminering, antirasisme), og emnet ble gjennomført med en eksplisitt antirasistisk og feministisk tilgang og målsetning. De største utfordringen for emnet var 1. digital undervisning, og 2. mangel på pensumartikler på norsk. Den første skyldes Covid19, og ble i noen grad formildet gjennom bruk av fysiske seminarer, den andre utfordringen skyldes mangel på rasekritisk, post/antikolonialt og interseksjonellt akademisk arbeid om idrett (i og utenfor Norge) på norsk. Begge disse var unngåelige, men hadde likevel en negativ innvirkning på kvaliteten.

Læringsutbytter Vår 2021:Etter å ha gjennomført emnet kan studentene: ·       beskrive det interseksjonelle samspillet mellom kjønn og rase i idrettens verden·       Identifisere eksempler på rasisme, homofobi og kjønnsdiskriminering i moderne idrett·       diskutere utvalgte teorier om kjønn, seksualitet og/eller rase som i forbindelse med idrett Etter å ha gjennomført emnet har studentene ferdigheter i å: ·       Beskrive og diskutere kjønnsdiskriminering og rasisme i moderne idrett·       gjenkjenne politiske og teoretiske posisjoner i samtidens debatter om likestilling og mangfold i idrett·       anvende et interseksjonelt perspektiv på populærkulturelle fremstillinger av idrett Læringsutbyttene ble formulert og beskrevet for første gange i 2021, og de ble kommunisert til studentene i emneplanen som var publisert på blackboard, og var reflektert i de "sentrale begreper" om ble vektlagt i undervisningen og vurderinger (øvinger + eksamen). Læringsutbyttene ble også brukt som utgangspunkt for formulering av læringsaktiviteter i undervisningen. Det er noe overlap mellom dette emnet og andre emner på ÅLIMA. Dette er til dels uunngåelig da emnet er åpent og ikke kun for ÅLIMA studenter - noe repetisjon må påberegnes slik at alle studentene får tilgang til grunnleggende forståelse av konstruktivistiske og interseksjonelle forståelser av kjønn, seksualitet og rase. For å gi emnet en egen profil som likevel har sammenheng med andre ÅLIMA emner, ble anti/postkoloniale og rasekritiske tilnærminger (ink. teorier og begreper) til idrett og til kjønn spesielt vektlagt, da disse ikke er like sentrale i andre ÅLIMA emner. I seminarene var det fokus på normkritikk og studentaktiv læring

Emnet ble gjennomført gjennom 10 forelesninger (+ 1innledningsforelesning og 1 oppsummerende forelesning), som ble holdt av 2 forelesere ( fordeling: 8/2), samt mer eller mindre ukentlige seminarer ledet av MLIMA studenter. Forelesningene bygget i hovedsak på innhold i pensumartiklene, og fokuserte spesielt på sentrale begreper i pensum. Her ble det lagt spesielt vekt på å peke ut hvilke begreper og debatter i pensum som ble ansett som mest sentrale. På denne måten ble forelesningene brukt til oppsummering, diskusjon og kritikk av pensum. Dette ble gjort for sikre at emnet var så inkluderende som mulig, og for å sikre at studenter som ikke hadde tidligere erfaring med studier av kjønn og/eller idrett fikk grunnleggende informasjon. Det ble vektlagt at idrettserfaring eller kunnskap IKKE var et krav for emnet, og dette ble speilet i de sentrale begrepene som ble utpekt. Underviser tok stort ansvar for å peke ut sentrale begreper, slik at fokus forble på kjønn, seksualitet og rase, mens studentene fikk som aktivitet å reflektere over disse med utgangspunkt i egen erfaring, refleksjon eller dagsaktuelle debatter. Alle forelesninger foregikk digitalt og det ble gjort opptak av de fleste forelesningene. Opptakene var tilgjengelige på BB også under eksamen. I forelesningene ble padlet benyttet i stor grad, slik at studentene kunne stille spørsmål og komme med kommentarer anonymt. Det var lite gruppearbeid i forelesningene da dette ikke fungerer godt i store grupper som kun møtes digitalt. Gruppearbeid ble derfor vektlagt i de fysiske seminarene. Det ble gjennomført ukentlige seminarer (fysisk og digitalt, med valgfritt oppmøte), som tok utgangspunkt i normkritisk pedagogikk. I seminarene ble studentene ledet gjennom normkritiske aktiviteter fra Skeiv Ungdom sin publikasjon "Riv Gjerdene" (https://skeivungdom.no/brosjyrer/). I tillegg ble det også organisert digitale og fysiske filmvisninger. Filmene ble brukt som en del av pensum, og det var rom for at studentene selv kunne velge filmer de ville se og skrive om i øvinger. I undervisningen generelt ble en antirasistisk tilnærming vektlagt. Studentenes egeninnsats var veldig god, digital undervisning og corona-stituasjonen til tross. Oppmøte til forelesninger og seminarer var varierende, og dalende utover semesteret, og det var til tider lite aktivitet i gruppa i undervisningen. Dette skyldes nok den digitale undervisningsformen og mer generell utmattelse. Øvingene og eksamensbesvarelsene viste at det til tross for noe lav deltagelse likevel var stort engasjement og individuell refleksjon og kritikk blant studentene. Læringsmiljøet var fint, corona og digital undervisning til tross.

Det var godt samsvar mellom læringsutbyttene og vurderingsformene, og dette er reflektert i eksamensresultatene. Et stort antall studenter fikk toppkarakter, majoriteten fikk B og C og det var ingen som fikk stryk. Øvingene og eksamensbesvarelsene holdt høy kvalitet og studentene viste godt forståelse for de sentrale begrepene og var spesielt gode til å reflektere over egen erfaring, filmer eller dagsaktuelle debatter. Det ble gjennomført 2 skriftlige individuelle øvinger, og alle studentene fikk individuelle tilbakemeldinger og kommentarer i teksten. Eksamensformen var skriftlig hjemmeeksamen Ved å etterspørre personlige refleksjoner (eller vurdering av spillefilm/dokumentar) i både øvinger og eksamen ble det stort rom for individuelle og nytenkende refleksjoner omkring idrett, kjønn, seksualitet og rasisme - dette fungerte spesielt godt!

Alle trykte og skrevne

Kurset introduserer sentrale teorier og debatter i kjønn- og mangfoldsstudier, gjennom et tematisk fokus på idrett. Emnet utforsker temaer knyttet til heteronormativitet og homofobi, rasisme og sexisme, diskriminering og inkludering, kropp- og kjønnsvitenskap, likestilling og mangfold. Emnet gir innsikt i hvordan idrettens verden former og speiler kjønnsidealer, roller og relasjoner, og hvordan disse formes i samspill med ideer om rase, seksualitet og funksjonsevne. Emnet introduserer grunnleggende teorier om rasisme, diskriminering og mangfold og retter et kritisk blikk på idrettens rolle og potensiale som en samfunnsarena hvor likestilling, inkludering og integrering kan bygges. 
Emnet inngår i årsstudiet i likestilling og mangfold. 



Målet med emnet er å gi kunnskap om idrett som sosiokulturelt fenomen hvor spørsmål om kjønn, diskriminering og mangfold blir utfordret og kommer til utrykk.
Studenter som består dette emnet har kunnskaper om:
- grunnleggende humanistiske og samfunnsvitenskapelige teorier om rasisme og diskriminering
- idrettens rolle som samfunnsaktør i feltet likestilling og mangfold
- det interseksjonelle samspillet mellom kjønn, seksualitet, og rase 
Studenter som består dette emnet har ferdigheter i å:
- anvende teoretiske begreper og perspektiver til å drøfte kjønnsdiskriminering og rasisme i moderne idrett
- gjenkjenne politiske og teoretiske posisjoner i samtidens debatter om kjønn, rasisme og mangfold
- anvende et interseksjonelt perspektiv på spørsmål om likestilling og mangfold 


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(11536)/FieldValuesAsText

Kjønn, diskriminering og mangfold i idrettens verden - KULT2220