0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Dette året ble emnet gjennomført med to nye undervisere (Finstad og Ottesen). Vi videreførte arbeidet som har blitt gjort med å legge om fra to til fem øvinger og så avslutte med semesteroppgave. Det har fungert greit, men vi opplever at fem øvinger er for mye og er ressurskrevende (se mer under).

Emnet ble denne runden gjennomført av to undervisere som aldri har hatt emnet. Dette betyr at det var mye å sette seg inn i for underviserne. Vi valgte å bruke et og samme case gjennom hele semesteret: Helseplattformen. Studentene skulle gjøre øvinger knyttet til innføringen av denne, og avsluttende semesteroppgave på samme tematikk. Vi som underviser opplever at det å fokusere på ett tema gir mer dybde i studentenes kunnskap, men ser samtidig at det naturligvis går noe på bekostning av bredden i deres læring. Dette har vi motvirket ved å bruke mange ulike eksempler i forelesningene og et bredt spekter av teorier om innovasjon. Ut fra studentevalueringene ser vi at studentene er godt fornøyde med emnet. Mange rapporterer om at de har fått mye ut av arbeidet med øvingene og studentene rapporterer om at dette er noe vi bør fortsette med. De skulle gjerne hatt emr tilbakemelding fra faglærerne heller enn læringsassistent på alle øvingene, men dette lar seg ikke gjøre mht tidsbruk. Studentene virker også godt fornøyde med oppnåelse av læringsmål osv. Flere rapporterer også at de likte opplegget. Fra underviserne sitt perspektiv har det også fungert greit, men vi er litt bekymret for oppmøtet. Av rundt 45 studenter var ca halvparten til stede. Det er også et spørsmål om ikke 45 studenter er litt lite på et slikt emne. Vi tenker derfor at det kan være på tide med noen endringer knyttet til emnet. Dette gjelder pensum som antagelig vil ha godt av å oppdateres, noe justering i tittel og emnebeskrivelse vil antagelig kunne øke emnets apell til studentene, og så vil vi endre på arbeidskravene slik at det heller blir "opp til 4" arbeidskrav. Da kan vi variere litt med hvor mange vi bruker hvert år ut fra ressursene som er tilgjengelige. Videre er det ønskelig å åpne for å løse arbeidskrav og kanskje også eksamen i gruppe. Men, ut fra studentenes tilbakemeldinger har semesteret gått meget bra.

NTNU:TIA:REST

Institutt for tverrfaglige kulturstudier

Department of Interdisciplinary Studies of Culture

Alle trykte og skrevne

Norsk

Mer om vurdering

Vurderingsformen er semesteroppgave. Endelig vurdering forutsetter minimum 5 godkjente arbeidskrav. Arbeidskravene består både av individuelle og gruppevise innleveringer i ulike format, f.eks. essay, presentasjon, digital fortelling, blogg o.l., eller deltagelse på utvalgte undervisningsaktiviteter. Den avsluttende semesteroppgaven leveres individuelt.

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav

Faglig innhold

Emnet handler om innovasjon, kultur og oversettelsesstrategier. I de fleste innovasjonsprosesser vil det være aktører som innehar kunnskap og praksiser som det er verdt å ta hensyn til når det «nye» skal implementeres. Samtidig som nyskapninger skal forstås og gjøres av de ulike aktørene så må innovasjonen også passe «inn» i et materielt felt for å kunne bli kalt innovasjon. En slik innovasjonskompetanse er svært viktig både for å forstå og håndtere utvikling, omstilling for offentlige innovasjoner og annen innovativ virksomhet. Emnet er åpent for alle studenter, og inngår i årsstudiet i STS (kunnskap, teknologi og samfunn). Årsstudiet kan brukes som fag 2/breddefag i de fleste bachelorgrader og lektorprogrammer. Det kvalifiserer også for opptak til PPU i samfunnsfag.

Kursmateriell

Læringsutbytte

Studenter som har gjennomført dette emnet har kunnskaper om:<ul><li>hva innovasjon er og hvordan innovasjon gjøres, ulike innovasjonsteorier og innovasjonsmodeller</li><li>ulike perspektiver på kunnskapsarbeid, ekspertise og tverrfaglighet</li><li>kunnskapsledelse som kommunikasjonsutfordring</li></ul>Studenter som har fullført dette emnet har ferdigheter i å:<ul><li>arbeide selvstendig og gruppevis med problemløsning på grunnlag av kunnskaper fra faget</li><li>planlegge og gjennomføre et mindre utredningsprosjekt om samfunnsomstilling - skrive resonnerende tekster</li><li>anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger, inkludert å trekke egne slutninger</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Emnet undervises i tre deler: 1) innledende forelesninger, 2) kombinert forelesning og seminar over 2-3 ulike tema (f.eks. omstillingsprosesser, offentlige innovasjoner og byutvikling), og 3) seminar med prosjektarbeid der studentene gruppevis samler inn empiri som skal brukes i semesteroppgave. For å få ta eksamen må studenten ha minst 5 godkjente arbeidskrav. Arbeidskravene består både av individuelle og gruppevis innleveringer i ulike format, for eksempel essay, presentasjon, gjøre intervju eller observasjoner, empirisk analyse o.l.

Minimum 5 godkjente arbeidskrav

STS: Innovasjon, kunnskap og kommunikasjon 

Teknologi- og vitenskapsstudier

Medievitenskap

Samfunnsfag

Humanistiske fag - emnestudier

Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) - årsstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(25303)/FieldValuesAsText

I dette semester hadde vi et viktig mål: vi få studentene tilbake på Campus. Vi ville ha tilbake de gode gamle diskusjonene vi hadde før pandemien. Vi ville dermed satse på å gjøre forelesningene relavente og dagsaktuelle og ville satsa på mye gruppearbeid.

LæringsutbytteStudenter som har gjennomført dette emnet har kunnskaper om: -hva innovasjon er og hvordan innovasjon gjøres, ulike innovasjonsteorier og innovasjonsmodeller -ulike perspektiver på kunnskapsarbeid, ekspertise og tverrfaglighet -kunnskapsledelse som kommunikasjonsutfordringStudenter som har fullført dette emnet har ferdigheter i å: -arbeide selvstendig og gruppevis med problemløsning på grunnlag av kunnskaper fra faget - planlegge og gjennomføre et mindre utredningsprosjekt om samfunnsomstilling -skrive resonnerende tekster -anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger, inkludert å trekke egne slutninger Faglærerne er veldig fornøyd med dette semseteret. Det var mange studenter på forelesningene og de var veldig aktive deltakere. På grunn av mappeinnleveringer og at vi sa tydelig at vi ville ha øvingsoppgavene inn på innleveringsfristen fikk vi ikke problemer med studentere som ønsket utesettelse. Mappeordningen fungerer slik at at dette er et pedagogisk verktøy som som viser studentene en tydelig retning for hva de skal jobbe mot - hjemmeeksamen. Den første innleveringen handler om undring og problemstilling. Den neste handler om innsamling og skrive ut empiri. Den tredje handler om å lever inn hvilken teori som passer for å analysere empirien. Den fjerde mappeinnleveringen handler om å satte alle disse bitene (tidligere innleveringer) til en tekst. Den femte og den siste handler om å lese hverandres oppgave å gi kommenterer på til hverandres tekst. Dette fungerer utmerket og studentene gir gode tilbakemeldinger op ordeninger. Når det gjelder forelesningene så gjennomførte vi en miks av forelesninger og gruppearbeid knyttet til dagsaktuelle tema. Det viktige for oss var at studentene skulle føle seg trygge på hverandre og få bort sjenansen for å snakke og ta ordet i forelesningene. Dette klarte vi på en utmerket måte. Vi gjennomførte to referansegruppemøter.

Vurderingsformen er semesteroppgave. Endelig vurdering forutsetter godkjent mappe som består av minimum 5 godkjente arbeidskrav. Arbeidskravene består både av individuelle og gruppevise innleveringer i ulike format, f.eks. essay, presentasjon, digital fortelling, blogg o.l., eller deltagelse på utvalgte undervisningsaktiviteter. Den avsluttende semesteroppgaven leveres individuelt.

Emnet undervises i tre deler: 1) innledende forelesninger, 2) kombinert forelesning og seminar over 2-3 ulike tema (f.eks. omstillingsprosesser, offentlige innovasjoner og byutvikling), og 3) seminar med prosjektarbeid der studentene gruppevis samler inn empiri som skal brukes i semesteroppgave. For å få ta eksamen må studenten ha mappe med minst 5 godkjente arbeidskrav. Arbeidskravene består både av individuelle og gruppevis innleveringer i ulike format, for eksempel essay, presentasjon, gjøre intervju eller observasjoner, empirisk analyse o.l.

Godkjent mappe som består av minimum 5 godkjente arbeidskrav

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19815)/FieldValuesAsText

Faglærer er etter forholdene (koronapandemi) sånn passe fornøyd med hvordan emnet ble gjennomført dette semesteret. Det er selvfølgelig mye å kommentere på når deg gjelder manglende kontakt med studentene ved å ha digital undervisning. Hvordan skape et godt læringsmiljø, og læringstrykk, for våre studenter som kun kan har en forelesning og ett seminar i uken? Det vi lyktes med var å følge strategien om å utnytte det potensialet som ligger i å benytte mappevurderinger. Studentene hadde fem mappeinnleveringer som fulgte en ganske streng undervisningsform: undring – empiri – teori – drøftingsoppgave – medstudentvurdering av oppgave. Målet med et slik mappearbeid var et forsøk på å skape interesse og eierskap til innsamlet empiri, tekst og ende opp med ferdig produkt i form av hjemmeeksamen. Oppgaven for hjemmeeksamen var åpen, og studentene kunne derfor bruke mappeinnleveringene som et utgangspunkt til å jobbe videre med hjemmeeksamen. Mange studenter valgte faktisk å jobbe videre med den samme tematikken som de gjorde i mappeinnleveringene. Det var en merkbar positiv forskjell fra tidligere år hvor det empiriske grunnlaget for hjemmeeksamen tidvis har vært tynt. I mange oppgaver var det diskusjonen bygget rundt en ganske så omfattende bruk av ulike empiriske kilder. STS-teori brukt for å analysere og diskutere empirien på eksamen var også bedre.I år hadde vi en gjesteforeleser som kom fra Trondheim kommune. Hanne Aaserud som jobber som rådgiver og har ansvar for gjenbruk, ombruk og urban dyrking presenterte Trondheim kommunes arbeid knyttet til sirkulærøkonomi og var en fin gjennomgang for studentene. Da Hanne Aaserud kom så jeg åpnet opp for en «fysisk» forelesning. Av 60 studenter var det 10 som møtte opp og det var ca., 15 som fulgte med digitalt. Av 12 forelesninger var det kun denne som ikke ble tatt opp og lagt ut på Blackboard. Når det gjelder opptak av forelesningene så har jeg blitt mer kritisk i løpet av dette semesteret. I begynnelsen av semesteret var det rundt 30 som møtte opp på de digitale forelesningene. På slutten av semesteret var det rundt 20. Er det slik at studentene lar være å komme på forelesningene når vi gjør opptak? Etter faglærers vurdering så har opptak av forelesningene en del svakheter og noen styrker. Svakheter i den forstand at studenter kan velge bort forelesningene på grunn av at forelesningene blitt tatt opp og som gjorde det vanskelig med kommunikasjon mellom studenter og studenter og mellom foreleser og studenter. Jeg forsøkte å dele opp i grupper slik at de kunne diskutere seg imellom og at jeg kunne «gå» rundt å høre hva de diskuterte osv., men tilbakemeldingene fra studentene var at det var vanskelig å få de andre studentene i tale og at det var enkeltstudenter som følte at de måtte drive diskusjonen. Det var også flere studenter som «trakk seg» ut av gruppene da de ble delt opp, men som kom inn i igjen da forelesningen startet igjen. Et annet problem er at studenter som ikke har vært på forelesningene sender foreleser spørsmål om «hvor finner jeg opptak av forelesningene», «kan vi gjenbruke det vi har skrevet om på de tidligere øvinger på hjemmeeksamen», «skal vi lese hverandres tekster? Jeg har ikke sjekket BB så jeg har ikke noen å samarbeide med», «Hvilken referansestil skal vi bruke?», «Er denne tematikken innafor», «Hvordan skal jeg knytte teori og empiri sammen?» osv, osv. Disse spørsmålene kom på slutten av semesteret og hadde de fulgt med på forelesningene så hadde de fått svar på disse spørsmålene. Dette er mange spørsmål som faglærer bruker mye tid på og som burde komme inn i timeregnskapet. Og hadde det ikke vært for at de fikk så tett oppfølgning gjennom mappevurderingene så er du mulig at spørsmålslisten hadde vært ende lengre. I skrivende stund så ser jeg at det er kommet inn 14 begrunnelser (noe som er helt vanlig) kommer også dette inn under timeregnskapet vårt?

Læringsutbyttet blir som alltid lest opp på første og siste forelesning. Forelesningene dreier seg om Innovasjon, kommunikasjon og vitenskap. Ja, faglærer oppfatetter at det er gjort godtrede for. LæringsutbytteStudenter som har gjennomført dette emnet har kunnskaper om: -hva innovasjon er og hvordan innovasjon gjøres, ulike innovasjonsteorier og innovasjonsmodeller -ulike perspektiver på kunnskapsarbeid, ekspertise og tverrfaglighet -kunnskapsledelse som kommunikasjonsutfordringStudenter som har fullført dette emnet har ferdigheter i å: -arbeide selvstendig og gruppevis med problemløsning på grunnlag av kunnskaper fra faget - planlegge og gjennomføre et mindre utredningsprosjekt om samfunnsomstilling -skrive resonnerende tekster -anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger, inkludert å trekke egne slutninger

Studentene hadde fem mappeinnleveringer som fulgte en ganske streng undervisningsform: undring – empiri – teori – drøftingsoppgave – medstudentvurdering av oppgave. Målet med et slik mappearbeid var et forsøk på å skape interesse og eierskap til innsamlet empiri, tekst og ende opp med ferdig produkt i form av hjemmeeksamen. Oppgaven for hjemmeeksamen var åpen, og studentene kunne derfor bruke mappeinnleveringene som et utgangspunkt til å jobbe videre med hjemmeeksamen. Mange studenter valgte faktisk å jobbe videre med den samme tematikken som de gjorde i mappeinnleveringene. Det var en merkbar positiv forskjell fra tidligere år hvor det empiriske grunnlaget for hjemmeeksamen tidvis har vært tynt. I mange oppgaver var det diskusjonen bygget rundt en ganske så omfattende bruk av ulike empiriske kilder. STS-teori brukt for å analysere og diskutere empirien på eksamen var også bedre.Motivasjonen har etter faglæreres vurdering vært ok sett i forhold til koronapandemien. Den digitale undervisningsformen er ikke lagt opp til den gode dialogen med studentene, men litt diskusjon har det vært.

Emnet handler om innovasjon, kultur og oversettelsesstrategier. I de fleste innovasjonsprosesser vil det være aktører som innehar kunnskap og praksiser som det er verdt å ta hensyn til når det «nye» skal implementeres. Samtidig som nyskapninger skal forstås og gjøres av de ulike aktørene så må innovasjonen også passe «inn» i et materielt felt for å kunne bli kalt innovasjon. En slik innovasjonskompetanse er svært viktig både for å forstå og håndtere utvikling, omstilling for offentlige innovasjoer og annen innovativ virksomhet.

Emnet er åpent for alle studenter, og inngår i årsstudiet i STS (kunnskap, teknologi og samfunn). Årsstudiet kan brukes som fag 2/breddefag i de fleste bachelorgrader og lektorprogrammer. Det kvalifiserer også for opptak til PPU i samfunnsfag.


Emnet undervises i tre deler: 1) innledende forelesninger, 2) kombinert forelesning og seminar over 2-3 ulike tema (f.eks. omstillingsprosesser, offentlige innovasjoner og byutvikling), og 3) seminar med prosjektarbeid der studentene gruppevis samler inn empiri som skal brukes i semesteroppgave. 
For å få ta eksamen må studenten ha mappe med minst 5 godkjente arbeidskrav. Arbeidskravene består både av individuelle og gruppevis innleveringer i ulike format, for eksempel essay, presentasjon, gjøre intervju eller observasjoner, empirisk analyse o.l.


Studenter som har gjennomført dette emnet har kunnskaper om:
-hva innovasjon er og hvordan innovasjon gjøres, ulike innovasjonsteorier og innovasjonsmodeller
-ulike perspektiver på kunnskapsarbeid, ekspertise og tverrfaglighet
-kunnskapsledelse som kommunikasjonsutfordring


Studenter som har fullført dette emnet har ferdigheter i å:
-arbeide selvstendig og gruppevis med problemløsning på grunnlag av kunnskaper fra faget
- planlegge og gjennomføre et mindre utredningsprosjekt om samfunnsomstilling
-skrive resonnerende tekster
-anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger, inkludert å trekke egne slutninger


Medievitenskap - bachelorstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(8346)/FieldValuesAsText

STS: Innovasjon, kunnskap og kommunikasjon - KULT2205