0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Vi har ikke gjort vesentlige endringer i faget siden i fjor. Det ble heller ikke lagt opp til endringer i forrige emnerapport.

Gjennomføringen av faget har gått meget bra. Det har vært en engasjert og dyktig studentgruppe i år. Deltakelsen og aktiviteten i undervisningen har vært god. Seminarene har fungert godt. Deltakelsen var høy i første halvdel av semesteret, men avtok noe mot slutten. I samråd med referansegruppen og studentene kortet vi ned midtpausen fra 30 til 15 minutter, uten at det hadde noen vesentlig innvirkning på oppmøtet. Aktiviteten og innsatsen blant dem som deltok var imidlertid god. Resultatene fra øvingene har jevnt over vært meget gode. Det er nedlagt mye arbeid i å gi grundige tilbakemeldinger på øvingene, noe studentene har gitt uttrykk for at de har satt stor pris på. Den første øvingen ble kommentert av faglærer, mens den siste ble vurdert av to læringsassistenter. Noen av studentene har gitt uttrykk for at de gjerne skulle ha hatt tilbakemelding fra faglærer på begge. Det er det dessverre ikke ressurser til. Studentene har gjennom spørreundersøkelsen, referansegruppen og samtaler gitt svært gode tilbakemeldinger på undervisningsopplegget. 13 av 18 har gitt høyeste vurdering (1-5) på spørsmålet om helhetsinntrykket av faget. De resterende ga nest høyeste vurdering. Både referansegruppen og faglærerne opplever at læringsutbyttet har vært godt, noe eksamensresultatet også vitner om. Det viser seg at muligheten til å levere flere sammen, har hatt en positiv innvirkning på resultatene. Det samme har muligheten til å levere podcast.

Hverken faglærerne eller studentene ønsker at det blir gjort store endringer i faget. Vi skiftet ut noe av pensumet til dette semesteret, og det ser vi også for oss kan bi aktuelt til neste år. Det kan også bli gjort andre mindre endringer, men vi ser for oss å beholde hovedstrukturen slik den er nå. Det vurderes å øke antallet øvinger med én, slik at det til sammen blir tre. Det må gjøres på en måte som er mulig innenfor det timeregnskapet vi har, og som ikke vil kreve ekstra ressurser for å gi tilbakemeldinger. Her kan det bli aktuelt å legge til f.eks. en obligatorisk presentasjon, studenttilbakemelding på tekst, eller posterpresentasjon. Referansegruppen har kommet med flere gode forlag til mulige øvingsformer, og faglærerne vil lytte til de rådene vi har fått.

NTNU:TIA:REST

Institutt for tverrfaglige kulturstudier

Department of Interdisciplinary Studies of Culture

Alle trykte og skrevne

Norsk

Mer om vurdering

Vurderingsformen er en eksamen som gjøres som hjemmeeksamen. Studentene kan levere individuelt eller som gruppe. Obligatoriske aktiviteter: To øvinger som kan leveres individuelt eller som gruppe.

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav

Faglig innhold

Ting og teknologier skapes og endres i et komplekst samspill mellom tradisjon og fornyelse og mellom materielle og kulturelle elementer. I denne prosessen forandres både tingene og de samfunnene de inngår i. Dermed virker også nye ting og nye forståelser inn på hvordan vi lever våre liv. Emnet tar for seg og diskuterer sentrale utviklingslinjer og hovedtrekk ved dagens norske samfunn, og fokuserer spesielt på forholdet mellom innovasjon, design, forbruk og livsstil, forholdet mellom kunst, arkitektur og teknologisk endring samt samspillet mellom vitenskap, teknologi, natur og miljø. Emnet inngår i årsstudiet i STS (kunnskap, teknologi og samfunn), men kan også brukes som valgfritt emne i andre sammenhenger. Årsstudiet i STS kan brukes som fag 2 i de fleste bachelorgrader og det kvalifiserer også for opptak til PPU i samfunnsfag.

Kursmateriell

Læringsutbytte

Studenter som gjennomfører dette emnet, har kunnskaper om<ul><li>sentrale utviklingslinjer i teknologi- og vitenskapshistorie.</li><li>viktige utviklingstrekk og diskusjoner knyttet til natur- og miljøpolitikk.</li><li>innovasjonsprosesser med vekt på brukere, forbruk og store teknologiske systemer.</li><li>utviklingen av en moderne forbrukskultur og sammenhengen mellom produktutvikling, design og bruk av ting og teknologier</li></ul>Studenter som gjennomfører dette emnet, har ferdigheter i å<ul><li>analysere kontroverser knyttet til vitenskap og teknologi.</li><li>analysere hvordan teknologi og vitenskap inngår kulturelle endringsprosesser.</li><li>analysere etiske problemstillinger knyttet til vitenskap, teknologi, natur, miljø og kultur.</li><li>forstå og skrive analytiske tekster.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Undervisningen er basert på forelesninger, dialog og arbeid i grupper. Vurderingsformen er en eksamen som gjøres som hjemmeeksamen. Studentene kan levere individuelt eller som gruppe. Gjennom semesteret jobber studentene med to øvingsoppgaver som må være godkjent før eksamen.

 To øvinger

STS: Ting og tegn. Historiske perspektiver på forbruk, design, livsstil

Teknologi- og vitenskapsstudier

Historie

Medievitenskap

Samfunnsfag

Humanistiske fag - emnestudier

Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) - årsstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(25302)/FieldValuesAsText

Vi har ikke gjort vesentlige endringer i faget siden i fjor med unntak av at korona-restriksjonene er falt bort. Det ble heller ikke lagt opp til endringer i forrige emnerapport.

Gjennomføringen av faget har gått svært bra. Det har vært en spesielt engasjert og dyktig studentgruppe i år. Deltakelsen og aktiviteten har vært bedre enn det har vært de siste semesterne, noe som har gitt en god dynamikk i undervisningen. Seminarene har fungert godt med svært god deltakelse. Resultatene fra øvingene har jevnt over vært meget gode. Studentene har gjennom spørreundersøkelsen, referansegruppen og samtaler gitt svært gode tilbakemeldinger på undervisningsopplegget. Både studentene og faglærerne opplever at læringsutbyttet har vært godt. Referansegruppen skriver blant annet at: "Referansegruppa opplever læringsmiljøet i emnet som godt. De oversiktlige timene og temaene gjør det lettere å følge med og å lære. I tillegg formidler foreleserne på en måte som engasjerer og vekker interesse for faget. "

Hverken faglærerne eller studentene ønsker at det blir gjort bestemte endringer i faget. Vi skiftet ut noe av pensumet i fjor, og det ser vi også for oss kan bi aktuelt i år. Det kan også bli gjort andre mindre endringer, men vi ser for oss å beholde hovedstrukturen slik den er nå. Noen studenter ønsker seg flere øvinger i faget, men de fleste synes å være fornøyd med de to som er. En økning vil kreve flere ressurser, og faglærerne ser for seg at de to vi har er tilstrekkelig.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19814)/FieldValuesAsText

Nok et semester ble preget av korona. Det er ikke gjort store endringer i emnet, men på grunn av restriksjonene ble undervisningen delvis holdt digitalt og delvis fysisk. Av grunner vi ikke skal gå nærmere inn på her, ønsker vi ikke å holde hybrid undervisning. Som et tilbud ble det i stedet lagt ut undervisningsvideoer til de fleste forlesingene (også de som ble holdt fysisk). Vi vil vurdere å videreføre dette, siden mange av studentene ikke er på Dragvoll campus. Dette har vi fått gode tilbakemeldinger på. I spørreundersøkelsen ved semesterets slutt ga studentene gode tilbakemeldinger på at det er lagt ut undervisningsvideoer i tillegg til den fysiske undervisningen med svar som:<ul><li>"Meget fornøyd med Stig og videoene som blir lagt ut på blackboard, samt gode powerpointer/PDF-er av forelesningene."</li><li>"Jeg syntes det var veldig fint med muligheten til å gå igjennom tidligere videoforelesninger på panopto, spesielt når jeg ikke hadde muligheten til å dukke opp på fysisk undervisning. "</li></ul> Tidligere har vi åpnet for at øvingene kan leveres som podcast. I år fikk også studentene mulighet til å levere eksamen som podcast. De kan levere både individuelt og som gruppe. Det har vi fått gode tilbakemeldinger på, og karaktersnittet har også gått opp. De som har valgt podcast, og særlig de som har levert flere sammen, har gitt bedre besvarelser på eksamensoppgaven. Vår vurdering er at den muntlige formen i podcastformatet har gitt en større nærhet til fagstoffet og stimulert til en bedre presentasjon av den innlærte kunnskapen. Framstillingene har jevnt over vært bedre enn de skriftlige besvarelsene. Podcastene er planlagt som en del av studentpostfolioen, som er et felles prosjekt på årsemnet (ÅSTS) og som vi har fått prosjektmidler til fra NTNU toppundervisning. Studentene har også gitt gode tilbakemeldinger på dette. I spørreundersøkelsen fikk vi svar som:<ul><li>"Veldig bra, syns jeg personlig lærer bedre når jeg må spille det inn og lese det høyt og gjøre det muntlig."</li><li>"Veldig bra - lærerikt og fungerer godt å lære sammen med andre."</li><li>"Veldig gøy og lærerikt å kunne levere i podcast, og gruppearbeid fører til bedre diskusjoner og forståelse av faget."</li><li>"Gir muligheter for flere former for læring. Bra ift. varierte læringsformer"</li><li>"FANTASTISK! Herlig å kunne variere litt fra den klassiske akademiske teksten"</li></ul>

I det siste møtet med referansegruppen ga den uttrykk for at studentene var fornøyde med undervisningen med engasjerte faglærere som presenterte stoffet godt, og hadde et godt opplegg. I spørreundersøkelsen var svarene gjennomgående svært positive, med svar som:<ul><li>"Utrolig flinke og engasjerte faglærere som er opptatt av at vi skal forstå stoffet og reflektere selv."</li><li>"Jeg er svært fornøyd med begge faglærere, begge har vært veldig «tilstede» og det har ikke vært vanskelig å ha dialog med dem."</li><li>"Gode forelesninger med interessant stoff. De la opp til at vi kan være aktive, isteden for at vi bare satt å hørte på i en forelesningssal."</li></ul> Eksamensresultatene har vært svært gode i år, og tyder på at studentenes oppnåelse av læringsutbyttet har vært godt. Øvingsopplegget har fungert godt med tanke på dette, og tilbakemeldingene på besvarelsene og muligheten til å levere øvingene flere ganger, har gitt studentene mulighet til å utvikle sin kunnskap. I tillegg til dialogen under undervisningen, og spesielt i seminarene, har denne direkte kontakten gitt god utvikling. I spørreundersøkelsen fikk vi svar som bl.a.:<ul><li>"Gode tilbakemeldinger på øvingene som har gitt oss noe spesifikt å jobbe med mot eksamen."</li></ul>

Tilbakemeldingene på rommet (D11) er varierte. Referansegruppen melder at den ikke synes det fungerer så godt under forelesningsdele, men godt til seminardelen. Så lenge man skal ha både forelesning og seminar i samme rom, er det vsnakeligå finen et rom som fungerer utmerket til begge deler. Luftkvaliteten er heller ikke optimal, men det er noe som gjelder for Dragvoll generelt. Det var et problem med Wi-fi-en fremme med kateteret, men dette ble ordnet etter at vi tok kontakt med Campus-service. Enkelte etterlyser mer fokus på akademisk skriving. Vi har brukt noe tid på det i seminarene, men her er mye flyttet over i de valgfrie seminarene med læringsassistenter. Her har oppmøtet vært varierende. Vi har i stedet valgt å trekke fram podcasten som form. Vi ser årsemnet under ett, og ser podcasten som vårt bidrag i floraen av mulige formater å presentere akademisk kunnskap på.

Studenter som gjennomfører dette emnet, har kunnskaper om<ul><li>sentrale utviklingslinjer i teknologi- og vitenskapshistorie.</li><li>viktige utviklingstrekk og diskusjoner knyttet til natur- og miljøpolitikk.</li><li>innovasjonsprosesser med vekt på brukere, forbruk og store teknologiske systemer.</li><li>utviklingen av en moderne forbrukskultur og sammenhengen mellom produktutvikling, design og bruk av ting og teknologier</li></ul>Studenter som gjennomfører dette emnet, har ferdigheter i å<ul><li>analysere kontroverser knyttet til vitenskap og teknologi.</li><li>analysere hvordan teknologi og vitenskap inngår kulturelle endringsprosesser.</li><li>analysere etiske problemstillinger knyttet til vitenskap, teknologi, natur, miljø og kultur.</li><li>forstå og skrive analytiske tekster.</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(14280)/FieldValuesAsText

Kvaliteten i emnet vurderes som god. Tilbakemeldingene fra referansegruppen og studentene er svært positive. (Se vedlegg.)

<ul><li>Læringsutbyttet anses som relevant.</li><li>Det er kommunisert til studentene gjennom informasjon på Blackboard og gjennom en introduksjonsforelesning. I tillegg starter hver undervisingsøkt med en gjennomgang av forventet læringsutbytte for økten. Det tas også spesifikt opp i den siste oppsumemringsforelesningen.</li><li>Det er et tett samarbeid mellom faglærerne i ÅSTS for å sikre god sammenheng mellom fagene som inngår i det.</li></ul> Fra EpN:Studenter som gjennomfører dette emnet har kunnskaper om:<ul><li>sentrale utviklingslinjer i teknologi- og vitenskapshistorie.</li><li>viktige utviklingstrekk og diskusjoner knyttet til natur- og miljøpolitikk.</li><li>innovasjonsprosesser med vekt på brukere, forbruk og store teknologiske systemer.</li><li>utviklingen av en moderne forbrukskultur og sammenhengen mellom produktutvikling, design og bruk av ting og teknologier</li></ul>Studenter som gjennomfører dette emnet har ferdigheter i å:<ul><li>analysere kontroverser knyttet til vitenskap og teknologi.</li><li>analysere hvordan teknologi og vitenskap inngår kulturelle endringsprosesser.</li><li>analysere etiske problemstillinger knyttet til vitenskap, teknologi, natur, miljø og kultur.</li><li>forstå og skrive analytiske tekster.</li></ul>

På grunn av koronarestriksjonene har undervisningen i år hovedsaklig foregått på Blackboard. Det er spilt inn undervisningsvideoer til hver økt, som studentene har kunnet se før hver undervisningsøkt. I disse er det inkludert oppgaver som det er blitt arbeidet med i de digitale undervisningsøktene (2 timer). Her har vi dels diskutert tema som studentene har respondert på gjennom padlet, dels med større øvinger som stuentene har diskutert i grupper og senere presentert i plenum. Jeg har også hatt åpen kanal før fellessamlingen for å oppklare enkle spørsmål, og hjelpe med praktiske ting. Hver undervisningsøkt er blitt startet med muligheter for å stille spørsmål, eller ta opp tema for felles refleksjon og diskusjon. Undervisningsøktene er blitt avsluttet med en Kahoot basert på dagens tema. I tillegg har emnet hatt en egen undervisningsassistent i år på grunn av koronasituasjonen. Det har gjort at vi har kunnet tilby ett fysisk og ett digitalt seminar ukentlig i tillegg til den ordinære undervisningen. Studentene har også hatt to obligatoriske øvinger som må godkjennes for å kunne gå opp til eksamen. Her har studentene kunnet velge mellom å løse oppgavene i grupper eller individuelt, og å levere skriftlig eller som podcast. Studentenes egeninnsats og motivasjon synes å ha vært varierende. Semesteret startet med ca. 40 studenter i samlingene, men det ble omtrent halvert i løpet av semesteret. Det er ikke veldig forskjellig fra tidligere år. Samtidig viser statistikkverktøyet på Blackboard ingen særlig endring i antallet som har sett undervisningsvideoene gjennom semesteret. Enkelte har gitt tilbakemelding om at de har slitt psykisk dette semesteret på grunn av koronasituasjonen. Mange virker å være ukomfortable med å ta ordet i på den digitale plattformen.Ut fra øvingene må det likevel sies at studentene har prestert noenlunde på samme nivå som tidligere. De studentene som har fulgt oppfordringen om å jobbe med øvingene i grupper, og spesielt de som har lagd podcaster sammen, har gitt tilbakemeldinger om at dette har vært både lærerikt og hyggelig rent sosialt. De har også gitt tilbakemelding om at de har satt pris på muligheten for å møtes fysisk på seminar med læringsassistenten. Her har 20-30 stykker deltatt.

Samsvaret mellom læringsutbyttet og vurderingsformen anses som god. Studentene vurderes gjennom en skriftlig hjemmeeksamen. For å kunne gå opp til denne må de ha fått godkjent sine besvarelser på de to obligatoriske øvingene. Eksamensoppgaven var en utvidet versjon av en av øvingene som studentene både fikk veiledning på i seminarene samt en gjennom gang av i de ordinære undervisningsøktene. Til eksamen skulle studentene gjøre rede for sentrale begrep fra pensum og anvende dem for å analysere gitte teknolgiers materielle og sosiotekniske sider (ting &amp; tegn).

Vurderingsformen er en eksamen som gjøres som hjemmeeksamen. Studentene kan levere individuelt eller som gruppe. 
Obligatoriske aktiviteter: To øvinger som kan leveres individuelt eller som gruppe.


Ting og teknologier skapes og endres i et komplekst samspill mellom tradisjon og fornyelse og mellom materielle og kulturelle elementer. I denne prosessen forandres både tingene og de samfunnene de inngår i. Dermed virker også nye ting og nye forståelser inn på hvordan vi lever våre liv. Emnet tar for seg og diskuterer sentrale utviklingslinjer og hovedtrekk ved dagens norske samfunn, og fokuserer spesielt på forholdet mellom innovasjon, design, forbruk og livsstil, forholdet mellom kunst, arkitektur og teknologisk endring samt samspillet mellom vitenskap, teknologi, natur og miljø. 

Emnet inngår i årsstudiet i STS (kunnskap, teknologi og samfunn), men kan også brukes som valgfritt emne i andre sammenhenger. Årsstudiet i STS kan brukes som fag 2 i de fleste bachelorgrader og det kvalifiserer også for opptak til PPU i samfunnsfag. 


Undervisningen er basert på forelesninger, dialog og gruppeøvinger. Vurderingsformen er en eksamen som gjøres som hjemmeeksamen. Studentene kan levere individuelt eller som gruppe. Gjennom semesteret jobber studentene med to skriftlige øvingsoppgaver som må være godkjent før eksamen. 

Studenter som gjennomfører dette emnet har kunnskaper om: 
-sentrale utviklingslinjer i teknologi- og vitenskapshistorie.
-viktige utviklingstrekk og diskusjoner knyttet til natur- og miljøpolitikk.
-innovasjonsprosesser med vekt på brukere, forbruk og store teknologiske systemer. 
-utviklingen av en moderne forbrukskultur og sammenhengen mellom produktutvikling, design og bruk av ting og teknologier 

Studenter som gjennomfører dette emnet har ferdigheter i å: 
-analysere kontroverser knyttet til vitenskap og teknologi.
-analysere hvordan teknologi og vitenskap inngår kulturelle endringsprosesser. 
-analysere etiske problemstillinger knyttet til vitenskap, teknologi, natur, miljø og kultur.
-forstå og skrive analytiske tekster.



 To skriftlige øvinger

STS: Ting og tegn  Historiske perspektiver på forbruk, design, livsstil

Forms spørreundersøkelse

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(8345)/FieldValuesAsText

STS: Ting og tegn. Historiske perspektiver på forbruk, design, livsstil - KULT2204