0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Emnet har i 2023 gjennomgått mindre endringer som følge av ny emneansvarlig, og implementering av forslag fra forrige års (2022) emnerapport. Tematisk har emnet i 2023 fokusert mer på KI og inkludering/mangfoldsperspektiver enn tidligere. I 2021 hadde emnet en betydelig omlegging med nye (5) arbeidskrav og semesteroppgave som vurderingsform er blitt videreført og videreutviklet også i 2023. Dette er blitt positivt mottatt av studenter, og de viser god progresjon fra arbeidskrav til arbeidskrav, og fram mot semesteroppgave. Følgende forslag fra forrige års (2022) emnerapport er adressert:·     Emnets undervisning er nå kun fysisk, og ikke digitalt eller hybrid, etter pandemiske unntaksår. Dette har vi ikke fått noe klager på, og studentene ser ut til å sette pris på fysisk oppmøte.·     Undervisning er nå på 4t x 1 økt i uka, mot 2t økter i fjor som ikke var ønsket. Dette gir mulighet for større studentarbeid i undervisning, og vil videreføres.·     Årets tematisering av mangfold og likestilling av KI har fokusert på mer ressurser og eksempler i undervisning av dette, og oppfattes ikke lenger som et sidespor.·     Semesteroppgaven er økt fra 3000 ord til 3000-3500 ord slik at studenter kan få vist mer godt forarbeid og analytiske ferdigheter.·     Arbeidskravene er endret noe i rekkefølge og tematikk, men har beholdt kjernen. Vi har eksperimentert med manuell studentgruppeorganisering for arbeidskrav 5 av øvingslærer, men det er fortsatt ikke helt optimalt da mange studenter blir forsinket eller ikke tar kontakt med gruppen sin.·     Vi har byttet ut boka «Technically wrong» med læreboka «Ai for Diversity» skrevet av emneansvarlig, da den gir en bedre oversikt over tematikken for faget, spesielt for mangfoldsperspektiv. <ul><li>Prosjektet «Fra mappe til portfolio» har blitt revidert.</li><li>Seminar har i år handlet om arbeidslivsrelevans og fokusert på arbeid med portfolio – samt aktiviteter for å utvikle faglig identitet og CV/søknadsskriving, selvledelse, prosjektstyring o.l. Dette oppleves mindre relevant for studenter som ikke går STS.</li></ul>

Undervisnings- og læringsaktivitetene i emnet:Emnet fokuserer på studentaktiv læring hvor gruppearbeid og diskusjoner utgjør minst halvparten av de 4 undervisningstimene per uke. Disse læringsaktivitetene er svært varierte, med summing i større og mindre grupper, design og testing av systemer, fokus på individuell skriving, quiz, m.m. Disse aktivitetene er positivt mottatt av studentene, og hjelper å senke terskelen for aktiv deltakelse i timen, selv om emnet har rundt 100+ studenter.  Vurderingsformen(e) i emnet:Emnet har 5 arbeidskrav som leder til semesteroppgave. Vi har i år brukt læringsassistant (vitass) aktivt for å kunne ta unna mye av trykket som studentmengden utgjør, og fokusert på opplæring og diskusjoner med denne. Som emneansvarlig opplever jeg likevel at 1t per student er halvparten så godt som det optimale ville vært. Anbefaler derfor å øke vitass-arbeidsmengde til 2t per student. Det har vært skriftlig tilbakemelding på tekst, samt på podcast (den mest populære aktiviteten). Medstudenttilbakemelding har fungert noenlunde, men har ført til mye byråkratisk arbeid da flere studenter ikke svarer gruppemedlemmene sine. I tillegg opplever studenter at mengden og kvaliteten på tilbakemeldingene fra medstudentene er svært varierende.  Vurdering av læringsmiljøet i emnet.Emnets psykososiale læringsmiljø har fungert godt, spesielt etter pandemiår med hybridundervisning. Nå som vi er fysisk tilbake i forelesningssal er det bedre grobunn for samarbeid og relasjoner mellom studentene. Det materialfysiske læringsmiljøet fungerer dårlig, da rommet vi er tildelt har dårlig luft, ingen vinduer, for få stikkontakter for lading. Mange studenter gir tilbakemelding om hodepine og manglende konsentrasjon. Det anses som svært viktig at emnet derfor får et rom som er stort nok og godt nok ventilert for den store mengden studenter. Pensum oppleves som bra, og oppdateres årlig.

Oppfølgingsplan 2024:·     Hente inn semesteroppgave og arbeidskrav med gode eksempler fra tidligere år.·     Læringsutbytte bør oppdateres for også å ha generelle ferdigheter listet. Siden emnet inneholder både literatursøk, akademisk skriving og podcasting (muntlig presentasjon), kan disse ferdighetene fremheves.·     Anbefaler å øke vitass-arbeidsmengde til 2t per student. Slik at alle arbeidskrav får enda bedre tilbakemelding.·     Bedre medstudenttilbakemelding og redesign av arbeidskrav 5·     Undervisningsrom med bedre luftkvalitet og plass.·     Anbefaler at seminar dreier seg mer om akademiske skriveferdigheter, referanseføring og oppleting, presentasjonsferdigheter, diskusjonstrening, og fokus på teori og metodisk forståelse heller enn CV bygging

NTNU:TIA:REST

Institutt for tverrfaglige kulturstudier

Department of Interdisciplinary Studies of Culture

Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Vurderingsformen er semesteroppgave. Endelig vurdering forutsetter godkjent mappe som består av minimum 5 godkjente arbeidskrav.

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav

Faglig innhold

Dette emnet utforsker forholdet mellom digital teknologi og samfunnsendring. Emnet tematiserer hvordan digitalisering former viktige aspekt i samfunnet som identitet, relasjoner, fritid, helse, overvåkning, fellesskap og arbeidsliv. Med en særlig interesse for brukerens rolle i teknologisk utvikling har emnet som mål å vise hvordan store teknologiske skift fortoner seg i folks hverdag, og hvordan teknologisk utvikling ikke er forutbestemt eller ensbetydende med framskritt. Emnet fordrer en kritisk tilnærming til vidløftige visjoner om digitaliseringens potensial, og løfter faget fram nyanserte forståelser av hva digitalisering gjør og ikke gjør i samfunnet.Emnet har sitt teoretiske utgangspunkt i Teknologi- og vitenskapsstudier som er opptatt av hvordan teknologi og samfunn former hverandre, men det henter også casestudier fra andre felt som internettstudier, spillstudier, robotstudier, helse med mer. I tillegg trekker emnet inn kjønnsforskning for å forstå hvordan digital teknologi kan brukes for å ekskludere sårbare grupper, forsterke ulikheter og bidra til diskriminering - eller omvendt; gi plattformer til ekskluderte grupper, skape inkludering og motvirke urettferdighet.Emnet består av tre deler. En teoretisk del om kritiske perspektiv som sosiomaterialitet, script og domestisering. En empirisk del som ser på noen utvalgte tematiske fokusområder som f.eks. quantified self, giftige algoritmer, spillbasert læring, selfies, plattformer (tema vil variere fra år til år). Den tredje delen av emnet er arbeid med prosjekt, der studentene (gruppevis eller individuelt) planlegger og gjennomfører et mindre forskningsprosjekt som skal lede fram til semesteroppgave.Emnet er åpent for alle studenter, og inngår i årsstudiet i STS (studier i kunnskap, teknologi og samfunn) som kan være fag 2/breddefag i de fleste bachelorgrader og kvalifiserer for opptak til PPU (samfunnsfag).

Kursmateriell

Læringsutbytte

Studenter som består dette emnet, har kunnskap om<ul><li>teoriene script og domestisering som brukes i analyse av design og bruk teknologi</li><li>sosiale og kulturelle endringer på utvalgte samfunnsområder som konsekvens av digitalisering</li><li>digital teknologi som kilde til eksklusjon og inklusjon</li></ul>Studenter som består dette emnet, har ferdigheter i å<ul><li>analysere digitaliseringsprosesser på ulike samfunnsområder</li><li>analysere design og bruk av ny teknologi, med vekt på brukernes rolle</li><li>analysere design og bruk av digital teknolog i et kjønnsperspektiv</li><li>planlegge og gjennomføre et mindre utredningsprosjekt om digitalisering og samfunnsendring</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Undervisning er sentrert rundt arbeid med studentprosjekt som er grunnlag for semesteroppgaven og avsluttende og karaktergivende vurdering i emnet. For å støtte arbeidet med utvikling og gjennomføring av studentprosjekt er emnet lagt opp med 5 arbeidskrav.Arbeidskravene består både av individuelle og gruppevis innleveringer i ulike format. Den avsluttende semesteroppgaven leveres individuelt. Vurderingsmelding krever godkjent undervisningsmelding samme semester.Grunnet betydelige, organisatoriske endringer i emnet fra 2020 vil obligatorisk aktivitet fra tidligere semester ikke automatisk gi mulighet til å ta eksamen/levere semesteroppgave, men kan telle inn mot arbeidskrav i mappen.

Godkjent mappe som består av minimum 5 godkjente arbeidskrav

STS: Digitalisering og samfunnsendring

Teknologi- og vitenskapsstudier

Kjønnsforskning

Medievitenskap

Samfunnsfag

Humanistiske fag - emnestudier

Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) - årsstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(22607)/FieldValuesAsText

Emnets utvikling vurderes som god. En betydelig omlegging i 2021 med nye arbeidskrav og semesteroppgave som vurderingsform er blitt videreført og videreutviklet. Særlig arbeid med oppgavetekster har vært sentralt, og i motsetning til i 2021, har det vært få spørsmål om hvordan oppgaver skal løses. Vurderer det som at problemer knyttet til innleveringer i 2021 er nå adressert. Det er stor grad av samstemthet mellom læringsmål, aktiviteter og vurdering. Mitt inntrykk er at studentene er i stor grad fornøyd og at de når oppsatte læringsmål. Resultat på eksamen viser at flesteparten har nådd LUB og er i stand til å gjennomføre et mindre selvstendig forskningsarbeid der de viser kritisk forståelse av digitalisering. Forventer noe endring i emnets tematiske profil til neste vår pga ny faglærer som skal inn i emnet.

Ønskede endringer for 2023 markeres som kulepunkt. Undervisning har i vår vekslet mellom digital og fysisk/hybrid. Det har vært hyggelig å møtes på campus, men hybrid undervisning er vanskelig å få til i praksis – da det digitale formatet også begrenser interaksjoner i undervisningsrommet. Gjennomgående savner jeg mer diskusjoner og samarbeid mellom studenter i undervisning. <ul><li>Gå tilbake til fysisk undervisning m/noe opptak. Deler av kurset vil bli gjort tilgjengelig digitalt. Hybrid bør ikke være normen. Enkelte økter bør framheves som særs viktig å delta på, mens andre bør ha opptak for enkel repetisjon.</li><li>Gå tilbake til 4 timers økter en gang i uken. 2 timer egner seg bra for digital undervisning, men totalt sett blir det for mye oppstykking av tema – og liten mulighet for større studentarbeid i undervisning. </li></ul> En mangel ved årets undervisning er tematisering av mangfold og likestilling. Den har vært for svak, med for få ressurser og eksempler i undervisning. Oppfattes som et sidespor av flere, heller enn en del av kjernen. Kanskje en revidering av oppgavetekst til semesteroppgave kan være en måte å sentralisere tematikken, i tillegg til en endring i pensum. Semesteroppgave: Mer fokusert oppgavetekst med færre valgmuligheter. Har gjort prosjektet mer gjennomførbart, og ført til mindre forvirring underveis. <ul><li>Bør øke lengden på semesteroppgave slik at studentene får vise fram mer av forarbeid og av analysen sin, og være mindre opptatt av «å få plass». F.eks øke til 5000 ord (er nå 3000 ord).</li></ul> Nå som emnet har landet i sin form og oppgavetekster er noenlunde stabile, bør faglærer også innhente gode eksempel/løsningsforslag fra tidligere studenter.<ul><li>Få tillatelse til å bruke arbeidskrav og/eller semesteroppgave som eksempeltekster.</li></ul> Arbeidskrav: Bra med variasjon i format og typer. Veldig nyttig å ha første arbeidskrav tidlig og som «mild tvang» for å komme i gang med pensumlesing. Arbeidskrav 3 (podcast om script) gav selvstendige fortellinger og mer samarbeid. Arbeidskrav 4 og 5 (prosjektplan og tilbakemelding) framstår som veldig nyttig for semesteroppgaven. Arbeidskrav 2 (refleksjonstekst) virket spesielt nødvendig, da mange (ca 1/3) måtte levere på nytt. Handler delvis om oppgavetkst, og noe om mangelfull integrering av likestillings- og mangfoldsperspektiv i resten av emnet. Et problem har gjennomgående vært for lite tid til tilbakemeldinger. Det er en ramme på 1 time tilbakemelding pr student på 15 stp emne, som tilsier 15 minutter pr arbeidskrav. Går greit når mange studenter leverer som gruppe, og noen format – som podcast – gjør det lettere å holde seg innenfor rammen. Personlig tilbakemelding på prosjektplan tok derimot mer enn 15 minutter per student, og i arbeidskrav 2 der mange måtte levere på nytt var det også umulig å holde på rammen. <ul><li>Revidere oppgavetekst og ressurser til arbeidskrav 2</li><li>Omfanget på noen av arbeidskravene kan reduseres for å lette tilbakemelding (gjelder særlig arbeidskrav 1 og 2). Er mer for framdrift enn dybde. Dybde skal heller komme i semesteroppgaven.</li><li>Organisere medstudenttilbakemelding på en annen måte. I 2021 brukte jeg selvpåmelding i grupper, i 2022 satte jeg sammen grupper tilfeldig. Begge tilnærminger resulterte i mange eposter med studenter som manglet gruppe. </li></ul> Pensum: Digitaliseringsboka fungerer ypperlig og brukes tydelig aktivt av studentene. Artiklene som er valgt ut kan fremdeles justeres og oppdateres, se da særlig på vekting av artikler mellom digitalisering av selvet/arbeid/kontroll. Selvvalgt pensum er viktig for utvikling av selvstendighet og ferdigheter i utredning. <ul><li>Bytte ut boka «Technically wrong». Er god lesning, men brukes i liten grad av studentene – kan være at en lærebok eller akademisk bok passer bedre. Trenger pensum som gir mer definisjoner og oversikt over felt/fenomen. </li></ul> Emneplanen/undervisningsplanen trekkes fram flere ganger som nyttig, fordi den gir en oversiktlig og ryddig forklaring av semesteret. Vil derfor beholde den detaljerte formen videre. LæringsutbytteBåde arbeidskrav og semesteroppgave er tett knyttet til LUB og dekker disse godt. Teorier (script og domestisering) og perspektiver (brukerperspektiv og kjønnsperspektiv) er tydelig identifisert i både undervisning, studentaktiviteter og i pensum. <ul><li>Læringsutbytte må oppdateres for også å ha generelle ferdigheter listet. Siden emnet inneholder både litteratursøk, akademisk skriving og podcasting (muntlig presentasjon), kan disse ferdighetene fremheves.</li></ul> UndervisningsformerUndervisning har i 2022 bestått av presentasjon fra faglærer i kombinasjon med refleksjons- og diskusjonsoppgaver. Det digitale formatet har preget undervisningen, og selv om studentene er fornøyde med gode presentasjoner og f.eks. bruk av mentimeter for aktivisering, mener jeg som faglærer at emnet har blitt for lærertungt. Både det digitale formatet, og overgang til 2 timers økter, har gjort det vanskelig å få til større studentarbeid (f.eks. ekskursjoner, studentpresentasjoner m.m.) og disse rammene endres derfor. Å jobbe med arbeidskravene utgjør en betydelig del av studentens arbeid, og en bedre integrering av dette arbeidet i undervisning kan gi dette arbeidet større utbytte. Studentenes egeninnsats og motivasjonVanskelig å vurdere, i stor grad pga digital undervisning som blir for lærerstyrt (snakker til svarte skjermer) – og der kommunikasjon mellom faglærer og studenter blir begrenset til chat. Som tidligere år er det en fast kjerne som dukker opp på de fleste undervisningsøkter, men det er fremdeles et mindretall (ca 1/3). Arbeidskravene har vært veldig viktig i å skape framdrift og sørge for at studenter jobber underveis i semesteret (i motsetning til kun i forkant av eksamen). F.eks. arbeidskrav 1 som meget tidlig i semesteret «tvinger» studentene til å skaffe seg pensum og starte lesingen. Har sendt mange eposter for å hanke inn studenter som ikke har levert arbeidskrav i tide. Fra dialogene jeg har hatt på epost framstår det ikke som resultat av mangel på motivasjon, men heller at det er mange studenter som har det tøft psykisk– og at når jeg som faglærer signaliserer at jeg gir rom for utsettelser er det en fleksibilitet mange ser seg nødt til å bruke (siden andre faglærere ikke gir utsettelser). LæringsmiljøetLæringsmiljøet har denne våren vært middels. Det har vært vanskeligere enn tidligere år å få aktivisert studentene i diskusjon, forsøk på breakout-rooms eller andre mer selvstendige arbeid har gått dårlig – og våren har vært preget av for mye «toppstyring» fra meg som faglærer. Studentene melder likevel om at de er meget fornøyde med emnet, og synes undervisningen som tilbys er god. VurderingsformerSemesteroppgave er meget hensiktsmessig og er et godt og konkret mål å jobbe mot gjennom semesteret. Som nevnt bør omfanget av semesteroppgaven bli større. Det handler delvis om å signalisere omfanget på arbeidet på en bedre måte, og delvis om at studentene skal ha bedre mulighet til å vise det de kan/har gjort – noe som vanskelig lar seg gjøre på 3000 ord.

Som en del av prosjektet «Fra mappe til portfolio» har alle arbeidskrav inneholdt to deler, der del 2 er å skrive en kort portfoliobeskrivelse. Dette framstår som hensiktsmessig mtp læring, men gjenstår fremdeles et betydelig arbeid i å formidle prosjektet og portfolio som konsept, samt lage gode ressurser for støtte i arbeidet. Dette blir tilgjengelig til høsten. <ul><li>Revidere og utvide beskrivelse av prosjektet «Fra mappe til portfolio», samt lage flere ressurser (både maler og eksempler) til bruk. </li></ul> SeminarSeminaret har et spennende program som skal støtte videre utvikling av STS fagkunnskap og – identitet. I tillegg skal seminaret støtte det sosiale miljøet. Seminarleder Silje har gjort en utmerket jobb mtp program og gjennomføring, men dårlig oppmøte på seminarene gjør at seminaret ikke fungerer slik som ønsket. Et mulig problem med seminarene er at de er ganske like i form og tematikk som ordinær undervisning, og mangler slik egen identitet og egenverdi. Inspirert av «Fra mappe til portfolio» ønsker jeg å utforske seminar som en plass for mer generelle ferdigheter som peker mot arbeidslivsrelevans. <ul><li>Seminar skal i større grad handle om arbeidslivsrelevans, gjennom arbeid med portfolio – samt aktiviteter for å utvikle faglig identitet og CV/søknadsskriving.  </li><li>Seminar skal i større grad handle om generelle ferdigheter, eksempelvis muntlig presentasjon, formidling, videoredigering, selvledelse, prosjektstyring o.l. </li></ul>

Vurderingsformen er semesteroppgave. Endelig vurdering forutsetter godkjent mappe som består av minimum 5 godkjente arbeidskrav. Arbeidskravene består både av individuelle og gruppevis innleveringer i ulike format, for eksempel essay, presentasjon, digital fortelling, blogg o.l., eller deltagelse på utvalgte undervisningsaktiviteter. Den avsluttende semesteroppgaven leveres individuelt. Vurderingsmelding krever godkjent undervisningsmelding samme semester. Grunnet betydelige, organisatoriske endringer i emnet fra 2020 vil obligatorisk aktivitet fra tidligere semester ikke automatisk gi mulighet til å ta eksamen/levere semesteroppgave, men kan telle inn mot arbeidskrav i mappen.

Dette emnet utforsker forholdet mellom digital teknologi og samfunnsendring. Emnet tematiserer hvordan digitalisering former selvforståelse, læring, fritid, organisering og arbeidsliv. Med en særlig interesse for brukerens rolle i teknologisk utvikling har emnet som mål å vise hvordan store teknologiske skift fortoner seg i folks hverdag. Med en kritisk tilnærming til digitaliseringens potensiale løfter faget fram nyanserte forståelser av teknologiers rolle i samfunnsendring, så vel som faglige analyser av pågående kontroverser om hva digital teknologi gjør i livene våre. Emnet har sitt teoretiske utgangspunkt i Teknologi- og vitenskapsstudier som er opptatt av hvordan teknologi og samfunn former hverandre, men det henter også casestudier fra internettsforskning. I tillegg trekker emnet inn kjønnsforskning for å forstå hvordan digital teknologi kan brukes for å ekskludere sårbare grupper, forsterke ulikheter og bidra til diskriminering - eller omvendt; gi plattformer til ekskluderte grupper, skape inkludering og motvirke urettferdighet. I første del en av semesteret introduseres studentene for sentrale faglige perspektiv som sosiomaterialitet, script og domestisering, i tillegg til noen utvalgte tematiske fokusområder som f.eks. quantified self, giftige algoritmer, spillbasert læring, selfies, plattformer (tema vil variere fra år til år). I andre del av semesteret skal studentene gruppevis planlegge og gjennomføre et mindre forskningsprosjekt der de samler inn empiri til semesteroppgaven. Emnet er åpent for alle studenter, og inngår i årsstudiet i STS (studier i kunnskap, teknologi og samfunn) som kan være fag 2/breddefag i de fleste bachelorgrader og kvalifiserer for opptak til PPU (samfunnsfag).

Studenter som består dette emnet, har kunnskap om<ul><li>teoriene script og domestisering som brukes i analyse av design og bruk teknologi</li><li>sosiale og kulturelle endringer på utvalgte samfunnsområder som konsekvens av digitalisering</li><li>digital teknologi som kilde til eksklusjon og inklusjon</li></ul>Studenter som består dette emnet, har ferdigheter i å<ul><li>analysere digitaliseringsprosesser på ulike samfunnsområder</li><li>analysere design og bruk av ny teknologi, med vekt på brukernes rolle</li><li>analysere design og bruk av digital teknolog i et kjønnsperspektiv</li><li>planlegge og gjennomføre et mindre utredningsprosjekt om digitalisering og samfunnsendring</li></ul>

Undervisningen vektlegger studentaktiv læring med individuell- og gruppevis arbeid med oppgaver. Det vektlegges videre bruk av nye medier både i undervisning og arbeidskrav. Første del av semesteret består av forelesninger og mindre oppgaver der fagets teoretiske perspektiver og empiriske case presenteres. Andre del av semesteret undervises som prosjektseminar der studenter samler inn data til semesteroppgaven.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(17124)/FieldValuesAsText

Gjennomføring våren 2021 var preget av at emnet har vært gjennom en stor omstilling; fra 2 øvinger + hjemmeeksamen til 5 arbeidskrav og semesteroppgave, endret vurderingsform, nytt pensum, ny undervisningsrekke og mer. Eksamensresultatene viser tydelig at omleggingen er et steg i riktig retning, da vi hadde sjelden få som fikk F og E, godt nivå generelt sett og tilbakemeldingene fra referansegruppen og fra survey viser at å jobbe med semesteroppgave gjennom arbeidskrav gav mye læring. Tilbakemelding fra studentene viser at flertallet er fornøyd, og referansegruppen har gitt meget positive responser, men at det også har vært en del frustrasjoner underveis. Disse frustrasjonene tar jeg meget alvorlig, og bruker dem aktivt i å adressere problemer i emnets design.Det er flere punkter i emnets nye design som må revideres for å fungere slik som ønsket. De store grepene med arbeidskrav fram mot semesteroppgave skal beholdes, men må revideres. Denne rapporten blir derfor ganske omfattende, for å dekke mange erfaringer og aspekt som må videreutvikles.Undervisningen har vært 100% digital dette semesteret, noe som har både fordeler og ulemper. Å snakke til «svarte skjermer» kan bli slitsomt i lengden som underviser, og jeg angrer på at jeg ikke var mer strategisk i om og når kamera bør være på. Det gir ikke mening å ha på kamera når foreleser prater og det er 80 som hører på, men i økter med færre tilstede – eller når det er mer diskusjonsbasert – vil det å ha kamera kunne være en styrke. Særlig gruppevis arbeid har vært vanskelig med nettundervisning, og ser fram til å undervise på campus der det lettere lar seg fasilitere. Annen undervisning, som eksempelvis skriveworkshops, fungerer bedre på nett og bør beholdes som nettundervisning også etter at campus åpner.Før jeg gjennomgår erfaringene og revideringene jeg planlegger i emnet vil jeg først trekke fram et par punkter som skal beholdes, basert på egne erfaringer og tilbakemeldinger fra studentene om at disse var viktige for deres læring og noe som de så på som positivt. Følgende punkter skal beholdes til våren 2021:<ul><li>Pedagogy of care: Med COVID-19 i bakgrunnen har jeg hatt en tilnærming til undervisning der utsettelser gis ukritisk, alle spørsmål besvares med forståelse (uavhengig om svaret er lett tilgjengelig på Blackboard) og studenters bekymringer og situasjon tas på alvor. Det innebærer et ikke ubetydelig arbeid, i hovedsak gjennom mail dialog, men framstår som avgjørende for at studenter føler seg trygg i læringssituasjonen og at de blir sett som enkeltmennesker. Jeg så dette som et nødvendig grep for å motvirke fremmedgjøringen fra heldigital undervisning, men erfaringen tilsier at selv etter pandemien er en pedagogikk med omsorg nødvendig.</li><li>Engasjement og lidenskap for faget: At underviserne bryr seg om tematikken og om studentene har stor betydning for klassemiljø og hvordan undervisningen oppleves. Undervisere bør derfor fortsette å undervise om tema og case som de genuint er interessert i. Noe som lett lar seg gjøre i emnets rammer.</li><li>Variert undervisning: Variasjon i læringsaktiviteter framstår som et stadig viktigere aspekt for å holde på interesse og engasjement i undervisning. Det har blitt gitt egenverdi i år, med tydelige positive resultat når det er gjort – og tilsvarende daff stemning når aktivitetene blir for like eller repetitive.</li><li>Skriveworkshops: Å jobbe med utvikling av tekst (gjerne i forbindelse med arbeidskrav) i undervisning har stor verdi, og fungerer meget bra via nett da veksling mellom faglærers og egen skjerm flyter bedre enn i en forelesningssal. Bør beholdes som nettundervisning for å støtte individuelt arbeid med tekst og skriveferdigheter, og for å sentrere skriving i emnet.</li><li>Skriveøvelser: Inspirert av emnet «Studenters akademiske skriving» introduserte jeg flere skriveøvelser, for eksempel refleksjonsskriving, og vil beholde (og videreutvikle) skriving som en integrert del av undervisningen.</li><li>Utfyllende undervisningsplan: Viktig med oversikt over emnet og tydelige instrukser om forberedelse, mål og arbeid.</li><li>Powerpoints: I det store og hele en liten sak, men å stille med power points som ser bra ut er en måte å vise studentene at de er verdifull – og at de er verdt det ekstra arbeidet med å trykke «Design Ideas». Powerpointens rolle er også større med nettundervisning, da den gjerne dominerer skjermen, og det er noe som studentene legger merke til.  </li></ul> Følgende punkter skal revideres til våren 2021: Semesteroppgave: Årets oppgavetekst var uklar på enkelte punkt (å forklare en digitaliseringsprosess gjennom 3 spørsmål), hadde for mye valgfrihet på enkelte punkt (metode) og for lite valgfrihet på andre (teori). Videre var det misforhold mellom hva oppgaven spurte om og omfanget på oppgaven.Med en god oppgavetekst skal det være lett å forstå hva som etterspørres og hvordan den kan løses. Det var ikke denne, og førte til usikkerhet og forvirring gjennom semesteret og oppklaringer tok tid fra undervisning. Jeg forsøkte fikse på problemet med å lage støtteressurser, men disse kunne også skape forvirring og var ikke alltid vellykket. Siden emnet i så stor grad bygger på arbeid med semesteroppgaven er det avgjørende at denne er formulert på en klar og tydelig måte. Oppgaveteksten må derfor kvalitetssikres i forkant, f.eks. i lærermøter og/eller oppstartsmøte med referansegruppe.Momenter til revidering:<ul><li>Selvvalgt tema skal beholdes: Det er viktig at studenters mulighet til å selv velge digitaliseringsprosess, og slik jobbe interessebasert og utforske teknologier de selv er nysgjerrig på. Må avklare om det skal være en konkret teknologi eller en type teknologier, eksempelvis «Google Fit» eller «treningsapper». Videre avklare om/hvordan tema skal knyttes til emnets tematiske fokus; digitalisering av arbeid, kontroll og selvet.</li><li>Teori åpnes: Studentene skal fritt kunne velge mellom emnets 5 kjernebegrep (fortolkningsmessig fleksibilitet, delegering, aktørnettverk, script og domestisering) til bruk i analysen. Det er for å redusere antall oppgaver som skal løses i samme oppgavetekst, og for å støtte empirinære analyser der teoretisk rammeverk bestemmes ut ifra empirien.</li><li>Metode begrenses: Alle må gjøre intervju med brukere av teknologien. Det vil sikre brukerperspektiv og muliggjøre felles undervisning om prosjektdesign og metode. En utfordring her er krav fra NSD, men kan løses gjennom å gjøre intervju uten digitale verktøy/opptak. Mulig at oppgaven kan utformes slik at studenter intervjuer hverandre – da kan det også styrke studentkontakt og -samhold.</li><li>Omfang: En tydelig tilbakemelding fra studentene, og som ble bekreftet i vurdering, var at rammen på 3000 ord for semesteroppgaven ikke fungerte. Må enten utvides (f.eks til 4000 ord) eller endre oppgavetekst slik at den spør etter mindre (f.eks. kun presentere et mindre utsnitt av analysen). </li></ul> Arbeidskrav: Å ha flere innleveringer underveis som dekker ulike aspekter ved semesteroppgaven var meget vellykket, og arbeidskravene ble framhevet som viktig for læring i både survey og i referansegruppe. Gjennomføringen er likevel preget av å være pilotering der oppklaringer og ressurser har kommet underveis, heller enn å være på plass fra dag 1 – noe som også har skapt noe usikkerhet. Alle oppgavetekster og tilhørende ressurser må derfor gjennomgås for å sørge for at de er så kort og konkret som mulig, og at det ikke er diskrepanser mellom dem.Det var mulig å levere arbeidskrav individuelt eller i gruppe. Ca halvparten av studentene leverte i gruppe og inntrykket var at de gruppene fungerte bra. Gruppevis innlevering viste seg å være nødvendig for at opplegget skulle fungere ressursmessig mtp tilbakemelding. Samtidig valgte mange å jobbe individuelt, og så ut til å foretrekke det. Må vurdere om emnet skal beholde begge deler og fleksibiliteten det gir, eller gå mer i retning gruppevis innleveringer for å støtte samhold og sosial læring. Om gruppevis innlevering blir eneste alternativ på arbeidskravene, bør også semesteroppgaven leveres som gruppe.  Momenter til revidering:<ul><li>Rekkefølgen på arbeidskravene bør endres slik at prosjektplan (nå arbeidskrav 5) kommer i starten. Endring i oppgavetekst vil hjelpe med å designe prosjekt, men trenger også undervisning og ressurser som hjelper studentene i å designe egne prosjekt.</li><li>Undervisning bør bygges opp rundt arbeidskravene, så rekkefølgen på undervisningsøkter bør revideres sammen med arbeidskravene. </li><li>Forholdet mellom arbeidskrav og semesteroppgave bør være tydeligere. Har laget en tabell som oppsummerer – denne bør presenteres i både semesteroppaveteksten og i undervisningsplanen.</li></ul> Konkret om de ulike arbeidskravene:<ul><li>Arbeidskrav 1 kunne leveres som podcast eller digital fortelling. Dette formatet fungerte overraskende bra, med mange imponerende bidrag, og skal beholdes videre. For å begrense valgmulighet og fokusere ressurser skal det neste år kun leveres som podcast. Noen studenter lurte på hvorfor bruke podcast som format heller enn akademisk tekst, så formatet må begrunnes bedre for at det skal framstå som relevant. Her kan vi støtte oss på forskning om akademisk skriving og verdien i å jobbe i ulike format.</li><li>Arbeidskrav 2 var innsamling av datamateriale. Fungerte bra å ha et arbeidskrav om datainnsamling og skal beholdes.</li><li>Arbeidskrav 3 var medstudentrespons der studentene leste om datamaterialet andre hadde samlet inn (arbeidskrav 2). I tillegg til at det ligger læring i å se og gi tilbakemelding på hvordan andre løser oppgaven, er jeg også imponert over hvor gode tilbakemeldinger studentene gav hverandre. De var særlig gode på å identifisere spennende empiriske moment i materialet. Var en del utfordringer med at studentene selv laget grupper (ble løst ved at seminarleder satte sammen grupper for dem som ønsket), så fagansvarlig bør sette grupper automatisk når arbeidskravet legges inn i Blackboard.</li><li>Arbeidskrav 4 var om teori/analytisk rammeverk bør beholdes. Ser særlig verdi i at arbeidskravet kan brukes til å utforske hvordan ulike teorier gir ulike tolkninger – så sammenligningsaspektet bør beholdes. Ellers må den oppdateres for å passe til endret oppgavetekst der studentene selv velger teori.</li><li>Arbeidskrav 5 var prosjektplan. I tillegg til å flyttes tidligere i semesteret og ha mer undervisnings om prosjektdesign, bør malen inneholde mere «prompts» om praktiske aspekt ved datainnsamling for å gjøre det til et arbeidsverktøy. Det har vært spennende å veilede, i hovedsak på epost, såpass mange studenter til et eget prosjekt, men det har vært meget tidkrevende og bør standardiseres noe for felles undervisning/veiledning.</li></ul>PensumEmnet hadde i år, for første gang, en egnet lærebok på norsk. Dette har vært en styrke, og vi ser i de innleverte arbeidene at pensumboken har vært mye i bruk.Samtidig er det et par punkter som bør dekkes bedre i pensum:<ul><li>Mer forskning om digitalisering av arbeid (alle de tematiske områdene bør ha 2-3 forskningsartikler i tillegg til kapittel i lærebok)</li><li>Mer ressurser om metode/prosjektutvikling</li></ul>Pensum består av både forskning og andre kilder, og det må tydelig framkomme i arbeidskrav og i semesteroppgave om og hvordan disse ulike kildene skal brukes. F.eks. om krav til «5 referanser til pensum i semesteroppgaven» dekker alle kilder eller bare forskning. SeminarPå grunn av COVID-19 har vi hatt ekstra ressurser tilgjengelig for seminar, og det har vært en styrke og glede. Det er flott å kunne gi en undervisningstilbud til studentene som dekker mange øker og mange tema. Seminarleder, Tiril, har vært meget dyktig i å lage opplegg og i å følge opp studentene også utenfor seminarene.Oppmøte på seminar har vært varierende, og siden det har gått digitalt har det vært utfordrende å få til den type samhold som vi ønsker. Det er vanskelig å sette fingeren på hvorfor, vi tror årsaken er delvis relatert til at det går på nett og delvis at undervisningen i emnet gikk over to dager.Uavhengig om KULT2201 beholder en egen seminarekke eller om den gjøres generell for alle ÅSTS studenter, bør rollen til seminaret bedre avklares. Siden undervisning i emnet har et tydelig seminarpreg, som inkluderer arbeid med semesteroppgaven, må seminaret få en annen og egen rolle. Mindre punkter: -       Undervisningsplanen er noe lang/omfattende. Finn en annen måte å introdusere/presentere fordypningstekster (f.eks. tematisk gruppering i eget dokument), slik at studiet framstår som mer overkommelig. Totalt settTotalt sett er jeg fornøyd med årets resultat og endringene som er lagt inn. Som denne rapporten viser er det likevel et stykke igjen til emnet er der det skal være, men det er i hovedsak mindre justeringer og videreutvikling av ressurser og erfaringer som er kommet i vår.

Er læringsutbyttet oppdatert og relevant? Ja, læringsutbytte ble revidert i 2020 og reflekterer godt emnets mål og innhold. Hvordan er læringsutbyttet  kommunisert til studentene? Læringsutbytte tematiseres i infomøte, mens underveis i semesteret er de omformet til mer konkrete læringsmål som brukes for hver undervisningsøkt. I videre utvikling bør disse mindre læringsmålene knyttes eksplisitt opp mot læringsutbytte for å tydeliggjøre sammenhengen mellom dem. Er det god sammenheng mellom emnets læringsutbytte og parallelle og tidligere emners læringsutbytte?​Ja, emnet har hatt et tydelig teoretisk og tematisk fokus i flere år. Endringene som beskrives i rapporten er knyttet til pedagogikken i emnet, og oppdatering av ressurser (f.eks pensum) og eksempel (da feltet er i rask endring).

Hvordan bidrar læringsaktivitetene til at studentene oppnår læringsutbyttet for emnet (nivå, progresjon, relevans)?  I undervisning er læringsaktivitetene i stor grad knyttet til refleksjon og utprøving av ulike argument og perspektiv. Dette svarer bra til læringsutbytte knyttet til kritisk tenkning.Arbeidskravene peker alle mot semesteroppgaven, som godt dekker alle læringsutbytter, og er slik tydelig relevant. Arbeidskravene har også en nivåmessig progresjon fra generelt om sosioteknisk perspektiv og digitalisering, via egen datainnsamling, til selvstendig vurdering av teoretisk rammeverk. At emnet avsluttes med en semesteroppgave, som den mest komplekse aktiviteten, er slik også passende. Hvordan er studentenes egeninnsats og motivasjon?Jeg vurderer studentens egeninnsats og motivasjon som bra. Det er så klart noe variasjon blant studentene, og generelt har motivasjon for læring vært vanskelig i pandemien, men det virker som om undervisningsopplegget fungerer godt for å holde på dem underveis.Som vanlig var det noen studenter som meldte seg opp og aldri gjennomførte noe arbeidskrav (ca 20 stykker), mens det kun var 2 studenter som leverte arbeidskrav og ikke fullførte. Det til forskjell fra tidligere der vi hadde frafall etter første øving og til eksamen. Det bekrefter at studenters motivasjon og egeninnsats er noe som i høyeste grad skapes av undervisningsopplegget – og ikke er en mangel hos den individuelle student. Hvordan er læringsmiljøet? ​​Jeg vurderer læringsmiljøet som godt, gitt omstendighetene. Siden vi kun møttes digitalt, og i en så stor gruppe (emnet hadde 120 oppmeldte studenter i januar) er det begrenset hvor mye man kan fasilitere og tilrettelegge for. Noen ganger var det tydelig god stemning, med mye innspill i chat, mens det andre ganger var vanskeligere å få i gang diskusjoner og aktiviteter.Tilbakemelding fra studentene er at undervisernes uttrykk for forståelse og oppriktige ønske om å hjelpe studentene har mye å si, og er noe vi skal fortsette med. At studenter tar hyppig kontakt med faglærer og seminarleder, samt bruker diskusjonsforum, gir inntrykk av at terskelen for å ta kontakt er lav og har gitt mange gode faglige samtaler.Særlig studentene som jobbet i grupper virket som om de hadde tilhørighet i emnet, og et klassemiljø de trives i. Det gir grunn til å utforske gruppearbeid videre i emnet.

Selvstendighet og bruk av teoretiske perspektiver er sentralt i læringsutbytte. Dette dekkes godt av semesteroppgave som vurderingsform, da den krever begge.Vurderingsformen beholdes, men bør vurdere om mulighet for gruppevis innlevering dersom gruppevis arbeid skal bli mer sentralt i emnet.

Alle trykte og skrevne

Vurderingsformen er semesteroppgave. Endelig vurdering forutsetter godkjent mappe som består av minimum 5 godkjente arbeidskrav. Arbeidskravene består både av individuelle og gruppevis innleveringer i ulike format, for eksempel essay, presentasjon, digital fortelling, blogg o.l., eller deltagelse på utvalgte undervisningsaktiviteter.

Den avsluttende semesteroppgaven leveres individuelt.

Vurderingsmelding krever godkjent undervisningsmelding samme semester. Grunnet betydelige, organisatoriske endringer i emnet fra 2020 vil obligatorisk aktivitet fra tidligere semester ikke automatisk gi mulighet til å ta eksamen/levere semesteroppgave, men kan telle inn mot arbeidskrav i mappen.  


Dette emnet utforsker forholdet mellom digital teknologi og samfunnsendring. Emnet tematiserer hvordan digitalisering former selvforståelse, læring, fritid, organisering og arbeidsliv. Med en særlig interesse for brukerens rolle i teknologisk utvikling har emnet som mål å vise hvordan store teknologiske skift fortoner seg i folks hverdag. Med en kritisk tilnærming til digitaliseringens potensiale løfter faget fram nyanserte forståelser av teknologiers rolle i samfunnsendring, så vel som faglige analyser av pågående kontroverser om hva digital teknologi gjør i livene våre. 
Emnet har sitt teoretiske utgangspunkt i Teknologi- og vitenskapsstudier som er opptatt av hvordan teknologi og samfunn former hverandre, men det henter også casestudier fra internettsforskning. I tillegg trekker emnet inn kjønnsforskning for å forstå hvordan digital teknologi kan brukes for å ekskludere sårbare grupper, forsterke ulikheter og bidra til diskriminering - eller omvendt; gi plattformer til ekskluderte grupper, skape inkludering og motvirke urettferdighet. 
I første del en av semesteret introduseres studentene for sentrale faglige perspektiv som sosiomaterialitet, script og domestisering, i tillegg til noen utvalgte tematiske fokusområder som f.eks. quantified self, giftige algoritmer, spillbasert læring, selfies, plattformer (tema vil variere fra år til år). I andre del av semesteret skal studentene gruppevis planlegge og gjennomføre et mindre forskningsprosjekt der de samler inn empiri til semesteroppgaven. 
Emnet er åpent for alle studenter, og inngår i årsstudiet i STS (studier i kunnskap, teknologi og samfunn) som kan være fag 2/breddefag i de fleste bachelorgrader og kvalifiserer for opptak til PPU (samfunnsfag).


Undervisningen vektlegger studentaktiv læring med individuell- og gruppevis arbeid med oppgaver. Det vektlegges videre bruk av nye medier både i undervisning og arbeidskrav. 
Første del av semesteret består av forelesninger og mindre oppgaver der fagets teoretiske perspektiver og empiriske case presenteres. Andre del av semesteret undervises som prosjektseminar der studenter samler inn data til semesteroppgaven.


Studenter som består dette emnet har kunnskap om:
-teoriene script og domestisering som brukes i analyse av design og bruk teknologi
-sosiale og kulturelle endringer på utvalgte samfunnsområder som konsekvens av digitalisering
- digital teknologi som kilde til eksklusjon og inklusjon

Studenter som består dette emnet har ferdigheter i å:
-analysere digitaliseringsprosesser på ulike samfunnsområder
-analysere design og bruk av ny teknologi, med vekt på brukernes rolle
-analysere design og bruk av digital teknolog i et kjønnsperspektiv
-planlegge og gjennomføre et mindre utredningsprosjekt om digitalisering og samfunnsendring
 





Øving

Digitalisering og samfunnsendring

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(11531)/FieldValuesAsText

KULT2201 er i stor grad et vellykket emne med høy aktualitet, studentaktiv læring og tydelig fokus. Med omlegging til heldigital undervisning midtveis i semesteret fryktet jeg, som faglærer, det verste men ble meget imponert over studentenes innsats underveis så vel som resultatet som ble levert på eksamen. Så selv med dårlige forutsetninger ble det et meget spennende og trivelig semester. Semesteret har tydelig vist hvor viktig det er å møte studenters bekymringer og utfordringer med omtanke og fleksibilitet, for eksempel sjekke at syke studenter hadde tilgang til mat og medisin i karantene -og kreve at alle tar ferie når det er ferie, og er noe jeg vil fortsette med selv etter at Korona har havnet i bakspeilet. Etter samtale med referansegrupper, omfattende kommunikasjon med studenter via epost, samt egen refleksjon er følgende styrker og svakheter ved undervisning i emnet: Styrker: <ul><li>Oversiktlig og nyttig kursplan med klare mål og nyttige ressurser</li><li>Spennende undervisning med tema studentene ønsker å lære mer om, med perspektiver de ikke hadde blitt introdusert til ellers</li><li>Aktuelt og kritisk</li><li>Ryddig oppsett i Blackboard, god informasjonsflyt underveis</li><li>Alle innlegg i eksamensperioden (rundt 250 innlegg) ble besvart</li><li>Studenter føler seg ivaretatt og sett av underviser</li><li>Dyktige og engasjerte forelesere, både Kristine og Sofia får mye skryt</li></ul> Svakheter: <ul><li>Del 1 av kurset er for omfattende; her presenteres litt for mange teorier og perspektiv på litt for kort tid. </li><li>Utfordring i starten at noen studenter er kjent med f.eks. STS og kjønnsperspektiv fra før, mens det for andre er helt ukjent. </li><li>Seminar startet for sent og burde gjelde for alle studenter</li><li>For omfattende eksamensoppgave</li></ul> Annet: I motsetning til tilbakemelding fra tidligere referansegrupper, mente studentene i år at emnet hører tydelig hjemme på LIMA. Nå blir KULT2201 byttet ut med «Sport og kjønn» fra 2021, men kan være verdt å ha i tankene at KULT2201 kan passe i LIMA f.eks. om studieprogrammet utvides eller det av andre grunner er behov for et annet emne inn i LIMA.

Læringsutbytte for 2021 er allerede oppdatert. Endringene har fokusert emnet både teoretisk (script og domestisering), tematisk (bruk og brukere) og praktisk (utredningsarbeid). Læringsutbytte er kommunisert til studentene i oppstart av semesteret, og er artikulert som konkrete læringsmål i tilknytning til hver undervisningsøkt (oppført i kursplanen).Beskrivelsene av læringsutbytte har hatt små justeringer opp igjennom årene, i hovedsak for å fjerne utdatert terminologi (f.eks. bytte ut «IKT» med «digital terminologi») og for å spisse det tematiske og teoretiske fokuset (fra f.eks. mer generell STS blikk på IKT til «design og bruk av digital teknologi»). Den største endringen er den som kommer i 2021 når emnet endres fra 2 øvinger + hjemmeeksamen, til mappe + semesteroppgave. Læringsutbytte for KULT2201 passer godt inn i ÅSTS da det har noen unike aspekt, f.eks. tematisk fokus på digital teknologi  og knytter STS til feministisk teori. Emnet har samtidig har noen likheter i form av perspektiv som script og domestisering som brukes henholdsvis på KULT2204 og KULT2209, og generelt et prosessuelt og relasjonelt perspektiv som går godt inn i både ÅSTS og LIMA.

Læringsaktivitetene i år ble noe annerledes enn planlagt, og særlig gruppearbeid i seminar viste seg vanskelig å gjennomføre (prøvde med «breakoutrooms» i BB Collaborate, men konsekvent logget halvparten av studentene, noe som også gjorde at gruppesammensetningene ikke fungerte optimalt). Fasiliterte sammensetning av grupper til arbeid mot eksamen (der studenter ble oppfordret til å samarbeide med datainnsamling), men kun et mindretall av studentene benyttet seg av denne muligheten. En utfordring videre om undervisning skal gå digitalt, er å finne måter å sette sammen og fasilitere gruppevis arbeid i et stort emne (200 studenter) der få kjenner hverandre. Øving 1 og øving 2 dekker henholdsvis del 1 og del 2 av kurset, og fungerer både som motivator og som mulig sjekkpunkt for studentene underveis. Er fra 2021 lagt opp til mappe med minst 5 innleveringer, så ser ikke videre behov for å forsvare øvingsopplegget – siden det ikke beholdes. Læringsmiljøet er godt, selv om det er utfordrende å skape samhold på tvers av ulike faggrupper i et stort emne. Med Korona som bakteppe vektlagte jeg omsorg og fleksibilitet i interaksjon med studentene og fikk god utbytte av dette, noe som studentene også var tydelig på. Sitatet «in a neoliberal world, care is an act of rebellion” var særlig treffende I år. Egeninnsats og motivasjon er ganske variert. I snitt var det rundt 70 studenter som var tilstede i undervisningen, med en fast gjeng som fulgte det meste av undervisning. Samtidig er det hvert år en betydelig gruppe studenter som tar emnet på siden av andre studier (antageligvis for å ta igjen noen studiepoeng) og som gjør minimal innsats. Slik har det vært en god stund, og vi planlegger å gjøre om på emnet slik at det undervises i to varianter: En med tydelig campustilknytning og fokus på gruppearbeid, og en variant som er heldigital og med mye fleksibilitet i designet. Slik kan vi tilrettelegge for begge ytterpunktene av interesserte studenter. Jeg planlegger derfor å sende inn søknad til DIKU Fleksibel utdanning våren 2021 for å få til denne omleggingen.

Meget høyt samsvar mellom læringsutbytte og vurderingsformer. Hjemmeeksamen gikk over flere uker, med innsamling av egne data og kritisk anvendelse av en av emnets hovedteorier.Omfanget på eksamen var for stort, og noe studentene gav tilbakemelding på – og som ble tatt hensyn til i sensur. Samtidig viste eksamensresultatene at egen innsamling og analyse av data gav meget gode resultater og styrket den form for kritisk tenkning og selvstendighet som emnet etterspør i møte med digitaliseringsprosesser. I overgangen til mappeevaluering og semesteroppgave vil jeg derfor styrke arbeidet med prosjektdesign og metode/datainnsamling.

Dette emnet utforsker forholdet mellom digital teknologi og samfunnsendring. Emnet tematiserer hvordan nye digitaliserte praksiser endrer både kommunikasjon, mellommenneskelige relasjoner, arbeidsforhold og samfunnsforhold, privat som profesjonelt. Emnet tar utgangspunkt i Teknologi- og vitenskapsstudier-tradisjonen med en særlig interesse for brukere som sentrale aktører i teknologisk utvikling. Det tematiserer også hvordan forestillinger om bl.a. kjønn former slike prosesser. Emnet er åpent for alle studenter, og inngår i årsstudiet i STS (studier i kunnskap, teknologi og samfunn) og i årsstudiet LIMA ( likestilling og mangfold) som begge kan være fag 2/breddefag i de fleste bachelorgrader og kvalifiserer for opptak til PPU (samfunnsfag). 

Emnet undervises ved hjelp av forelesninger,seminar og gruppearbeid. Vurderingsformen er hjemmeeksamen. For å få ta eksamen må to skriftlige øvinger være godkjent.

Studenter som består dette emnet har kunnskap om: 
-Teorier for analyse av design og bruk av digital teknologi
-Sosiale og kulturelle endringer på utvalgte områder, både i hverdagsliv, samfunnsliv og arbeidsliv, tilknyttet digitaliseringsprosesser
-Design og bruk av teknologi som kjønnede prosesser 
-Digital teknologi som kilde til eksklusjon og inklusjon

Studenter som består dette emnet har ferdigheter i å: 
-analysere digitaliseringsprosesser på ulike samfunnsområder 
-analysere design og bruk av ny teknologi, med vekt på brukernes rolle 
-analysere design og bruk av digital teknolog i et kjønnsperspektiv 
-skrive reflekterte og velfunderte akademiske tekster 





Likestilling og mangfold - årsstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(4807)/FieldValuesAsText

STS: Digitalisering og samfunnsendring - KULT2201