0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

KULT1120 ble denne høsten gjennomført som en kombinasjon av 9 x forelesning/seminar der tre undervisere ved KULT var involvert, og 3 seminarøkter à 4 timer ved læringsassistent. Alle forelesere har også tidligere undervist i emnet. Forelesningsrekken var tematisk nokså lik forrige semester, med noe oppdatert pensum og litt omstokking på rekkefølge. De tre seminarene var fordelt utover semesteret, med et skriverelatert seminar i andre uke, et seminar med fokus på pensum og begreper omtrent midtveis, og et seminar med fokus på eksamen mot slutten av semesteret. Tematikkene i emnet fremstår som relevante og engasjerende for studentene, noe vi også fikk bekreftet i samtaler med enkeltstudenter og av referansegruppen. Vi får også inntrykk av at KULT1120 og KULT2206 er fint avstemt, og at emnene fungerer både sammen og som selvstendige emner. Studentkullet denne høsten bemerket seg ved å være aktive i diskusjoner i forelesninger og med nokså godt oppmøte. Men vi merket også at mange studenter som kommer rett fra vgs ('koronakullet') har lite erfaring med skriving og med eksamener. Det ble gjennomført tre møter med referansegruppen, og denne laget også en spørreundersøkelse som også ble brukt som grunnlag for referansegrupperapporten. I denne kommer det frem at studentene er generelt fornøyd med emnet og gir det en høy score (5 av 6)

Det ble prøvd ut en ny form for todelt obligatorisk øving (skriftlig innlevering) denne høsten. Den var lagt opp slik at studentene leverte en skriftlig oppgave, som de så fikk tilbakemelding på, og i neste omgang skulle revidere i henhold til tilbakemeldingene og levere på nytt. Hensikten var å trene dem på å forholde seg aktivt til tilbakemeldinger, og å øve på å revidere en 'ferdig tekst'. For mange studenter var dette god læring, og jeg vurderer det slik at vi bør beholde denne øvingsformen, men med følgende justeringer:<ul><li>gjøre det enda tydeligere at alle må levere på nytt, selv om de får 'godkjent' i første runde</li><li>minne sensorer om at tilbakemeldingene skal brukes til revisjon, og at de derfor må gi studentene nok å ta tak i</li><li>vurdere å gjøre det slik at de som leverer en veldig uferdig øving i første runde må levere en helt ny øving i runde to. Dette fordi enkelte leverte en såpass uferdig tekst i runde en at det var utfordrende å gi tilbakemelding, og for å gi dem et push til å levere en ferdig tekst, slik at de kan ha best mulig utbytte av tilbakemeldingene</li></ul> Studentene fikk også i år vite eksamensoppgavene i god tid (3-4 uker) før hjemmeeksamen, slik at de hadde tid til å tenke på evt spørsmål, og også diskutere med medstudenter. Dette mener vi er en løsning som bedre speiler reelle arbeidssituasjoner de vil kunne møte i fremtiden, samt at vi får løst opp i evt uklarheter før hjemmeeksamensperioden starter opp. Denne høsten var det særlig mange studenter som ba om utsettelser eller mulighet for å levere mindre ferdige tekster, hovedsakelig på bakgrunn av ulike psykiske utfordringer. Det er vanskelig å gjøre slike vurderinger basert på kun en e-post, og det var i så måte også uheldig at innlevering var lagt til en mandag, i og med at det da kom mange e-poster med spørsmål om utsettelse søndag kveld. Siden det er vanskelig å bedømme alvorlighetsgraden i mailene har vi som et tiltak invitert SiT psykisk helsetjeneste til et lærermøte med fokus på studentenes psykiske helse. Omfanget av henvendelsene om utsettelse o.l. er også blitt slik at det bør vurderes om vi neste semester skal være tydeligere på at vi forventer at frister overholdes, og bare sjelden (på bakgrunn av sykemelding osv) kan vurdere utsettelse. Det henger også sammen med at tidslinja for innleveringer, tilbakemeldinger, ny innlevering er slik at det blir vanskelig å få gjennomført sensur i tide dersom innleveringer blir forsinket.

Referansegruppen trekker i sin rapport fram godt klassemiljø og gode forelesere som positivt. Som aktuelle tiltak for forbedring foreslår de å unngå 4-timersbolker, spesielt på slutten av dagen. De ønsker også flere gruppeoppgaver og diskusjoner, og varierte forelesninger, samtidig som at andre mener at forelesninger bør fokusere på pensum. Vi som har forelest i emnet har også besvart svært mange e-poster fra studenter dette semesteret, og opplever kanskje særlig at det er mye usikkerhet knyttet til forventninger og krav på universitetet. Dette kan nok handle om at mange av dem har bak seg utypiske år på videregående, og mangler skrive- og eksamenserfaring. Mange av studentene kunne nok ha hatt godt utbytte av kollokviegrupper. Vi har vært på tilbudssiden når det gjelder å bidra til å fasilitere det, f.eks gjennom å sette opp påmelding på Blackboard. Dette bør vi nok fortsette med, og kanskje også styrke. Vi har også fått forslag om å innlemme fokus på funksjonshemming. Dette er per idag ikke representert i pensum eller forelesninger, og vi kan diskutere hvorvidt det kanskje burde være det neste undervisningssemester.

NTNU:TIA:REST

Institutt for tverrfaglige kulturstudier

Department of Interdisciplinary Studies of Culture

Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Faglig innhold

Dagens Norge preges av globale migrasjonsstrømmer som har bidratt til å gjøre samfunnet mer tydelig flerkulturelt. Samtidig har det også historisk sett vært etnisk, religiøst og språklig mangfold i Norge. Emnet gir en grunnleggende innføring i noen temaer og debatter, problemstillinger og teorier knyttet til migrasjon og flerkulturelle samfunn med særlig vekt på etnisitets,- kjønns- og seksualitetsperspektiver. Spørsmål vi tar for oss i emnet er for eksempel: Hva innebærer ideer om likhet og forskjell i en norsk kontekst? På hvilke måter kommer kjønn og likestilling i spill i Norge som flerkulturelt samfunn? Hvilke særlige utfordringer opplever homofile minoritetspersoner i Norge? Har urfolkskvinner og innvandrede kvinner noe til felles? Kan integrering forstås som å handle om forskjellige ting, og i så fall hvilke? Og hvordan kan vi sikre tilhørighet, tillit og samhold - det som kalles samfunnets sosiale bærekraft? Emnet gir kunnskap om ulike sider ved og debatter om Norge som flerkulturelt samfunn, og hva som kjennetegner forskning på feltet. Emnet inngår i årsstudiet i likestilling og mangfold.

Kursmateriell

Læringsutbytte

Studenter som består dette emnet, har kunnskaper om<ul><li>ulike teorier om migrasjon, mangfold og integrering </li><li>sentrale begreper som transnasjonalisme, integrering, diskriminering, rasisme, interseksjonalitet, likhet, minorisering/majorisering og annetgjøring</li><li>Norge som flerkulturelt samfunn</li><li>ulike perspektiver på forholdet mellom migrasjon og etnisitet, kjønn og seksualitet</li></ul>Studenter som består dette emnet, har ferdigheter i å<ul><li>drøfte ulike problemstillinger knyttet til migrasjon og flerkulturelle samfunn</li><li>beskrive og forstå mangfold i en norsk kontekst</li><li>beskrive og forstå hvordan etnisitet, kjønn, og seksualitet på ulike måter kommer i spill i flerkulturelle samfunn </li><li>reflektere over kjønnslikestillingens posisjon i debatter om det norske flerkulturelle samfunnet</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Undervisningen består av forelesninger og øvinger i studentgruppa. Det legges opp til gruppearbeid og mye studentaktivitet i undervisningen. To obligatoriske øvinger. Øvingene må være godkjent for å kunne ta eksamen. Hjemmeeksamen.

2 øvinger

Migrasjon og flerkulturelle samfunn: Etnisitet, kjønn og seksualitet 

Kjønnsforskning

Humanistiske fag

Samfunnsfag

Humanistiske fag - emnestudier

Likestilling og mangfold - årsstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19812)/FieldValuesAsText

Emnet ble denne høsten undervist for tredje gang. Det var 76 oppmeldte studenter. Emnet har hatt 3 forelesere, fordelt nokså likt på de 12 forelesningene. Forelesningsrekka har vært gjennomført som en blanding av digital og fysisk/hybrid undervisning. Vi har lagt vekt på å ha auditoriumsundervisning når det har vært mulig. Referansegruppen har bestått av tre studenter. Jeg har gjennomført to møter med dem, et like etter semesterstart og et ved semesterslutt. Midtsemestermøtet ble umulig å gjennomføre pga mye sykdom blant referansestudentene. Ved semesterslutt innhentet referansestudentene innspill fra medstudenter gjennom et spørreskjema (se referansegruppens egen rapport). Gjennom skjemaene kommer det fram at studentene i all hovedsak er fornøyde, både med forelesninger, pensum, tematikker og eksamen. Noen synes at det er vanskelig å finne frem på Blackboard, og kunne ønsket en innføring. Vi har hatt mye kommunikasjon per e-post dette semesteret. Vi opplevde at mange tok kontakt med spørsmål og usikkerhet, også med spørsmål som kanskje i en normalsituasjon uten covid ville blitt stilt medstudenter. I forbindelse med innlevering av obligatoriske øvinger var det uvanlig mange som tok kontakt for å be om utsettelse, hovedsakelig på bakgrunn av sykdom. Vi fikk i liten grad tilbakemeldinger om at øvingene var vanskelige, så mitt inntrykk basert på e-post-utvekslingen med studentene er at mange sliter med motivasjonen og med å få en god struktur på studietilværelsen. Vi som har undervist har gjort vårt beste for å tilrettelegge, og har fått god tilbakemelding fra studentene på dette i spørreskjemaet. Utsettelsene og alle e-postene som skulle besvares gjorde det krevende for de som skulle sensurere øvingene, men de som ikke klarte å levere til frist klarte likevel til slutt å levere besvarelser som gjorde at de kunne godkjennes for eksamen. En lærdom å trekke er å legge inn enda mer ‘buffertid’ mellom siste øving og frist for eksamensgodkjenning. Det vil antakelig ha som følge at øvingene på 1120 og 2206 vil måtte komme tettere, og det bør vi ta i betraktning når vi bestemmer f.eks. øvingenes omfang. Basert på ønske fra tidligere studentgrupper var øvingene dette semesteret lagt opp slik at de økte i lengde, dvs at første øving var på ca 1500 ord mens andre øving var på 2500 ord. Dette gav imidlertid større belastning og mer tidspress på sensor på øving 2. Dersom vi skal fortsette med denne løsningen, må fristen for øving 2 legges tidligere, og evt. bør noe sensur-ressurser flyttes fra øving 1 til øving 2. Jeg er usikker på om det egentlig har noe for seg å øke lengden på besvarelsene, - det bør i hvert fall vurderes. Studentene oppgir at de er fornøyde med formen og at å skrive en akademisk tekst er en øvelse de ønsker og trenger. Jeg ser derfor ikke noen grunn til å endre formen. Studentene er tydelige på at de ønsker mer tilbakemelding på øvingene. Det ligger ikke ressursen inne til dette og vi har løst det ved å samle ‘typiske’ tilbakemeldinger som vi har gitt kollektivt via Blackboard. Her kan vi kanskje tenke mer kreativt, og be Blink eller Uniped om råd for hvordan vi kan vi tilbakemeldinger på en effektiv måte, gitt at skriftlige individuelle tilbakemeldinger er veldig ressurskrevende, men samtidig noe studentene ønsker seg og har behov for. Fra sist semester har vi justert emnebeskrivelsen noe. Vi legger nå mindre fokus på migrasjonsteori, og mer på historisk norsk mangfold og hvordan ideen om norskhet er blitt til og hvordan den på ulike måter kommer til uttrykk. Som emneansvarlig tenker jeg at denne lille endringen har gitt bedre helhet og sammenheng i emnet. Læringsmål og -utbytte har dette semesteret vært disse:Studenter som består dette emnet, har kunnskaper om <ul><li>ulike teorier om migrasjon, mangfold og integrering </li><li>sentrale begreper som transnasjonalisme, integrering, diskriminering, rasisme, interseksjonalitet, likhet, minorisering/majorisering og annetgjøring</li><li>Norge som flerkulturelt samfunn</li><li>ulike perspektiver på forholdet mellom migrasjon og etnisitet, kjønn og seksualitet</li></ul>Studenter som består dette emnet, har ferdigheter i å <ul><li>drøfte ulike problemstillinger knyttet til migrasjon og flerkulturelle samfunn</li><li>beskrive og forstå mangfold i en norsk kontekst</li><li>beskrive og forstå hvordan etnisitet, kjønn, og seksualitet på ulike måter kommer i spill i flerkulturelle samfunn </li><li>reflektere over kjønnslikestillingens posisjon i debatter om det norske flerkulturelle samfunnet</li></ul> Forslag til justering av læringsmål: stryke ‘migrasjon’ i punkt én, siden vi har lite migrasjonsteori i emnet. Vi har vært tre forelesere på emnet dette semesteret. Det har vært perioder med smittevernrestriksjoner, og omtrent halvparten av forelesningene har derfor vært gjennomfør digitalt. Selv om studentene uttrykker at de er fornøyde med forelesningene i de ulike formene, er det et ønske både blant studenter og forelesere at undervisning først og fremst er fysisk. Blant studentene er dette imidlertid ikke udelt. Vi har f.eks. hatt noe ulik praksis når det gjelder å tilby hybride forelesninger, men har opplevd at et digitalt alternativ nærmest er blitt en forventning blant studentene i de tilfellene der de er syke eller forhindret fra å møte opp. Dette er noe også undervisere på andre emner opplever som utfordrende, og noe vi har diskutert flere ganger i lærermøter gjennom høsten. På den ene siden er det viktig at undervisere får frihet til å utforme egen undervisning, på den andre siden er det vanskelig å stå imot press og forventning om hybrid undervisning når man ikke har en felles front. Når det gjelder oppmøte på forelesninger har det vært litt variabelt, og labert når det har vært i auditorium. Det er vanskelig å vite årsaken til dette, i og med at studentene selv gir uttrykk for at de ønsker fysisk undervisning. Vi har hatt flere når vi har hatt digitale forelesninger, imidlertid vet vi lite om hvor ‘reelt’ dette oppmøtet er, ut over at de er logget på. Det er få eller ingen studenter som har kamera på under forelesningene. Emnet har også hatt en seminarrekke, ledet av en seminarleder som gjennomførte LAOS. Opplegget for seminarene ble laget fra uke til uke, av og til i tilknytning til forelesningstematikk, av og til knyttet til øvinger/skriving. Ifølge seminar har opplegget fungert fint, men det var imidlertid svært dårlig oppmøte på seminarene. Referansestudentene foreslår å tydeliggjøre bedre hva seminarene skal være ved semesterstart, og kanskje ha hele opplegget klart allerede da. Vi har i lærermøte diskutert kvaliteten på seminarene og behovet for at faglærer er mer tilstede, og kanskje at det ville vært bedre om seminarene ble gjennomført av faglærer, slik det var før. Vi kan kanskje også hjelpe studentene med å etablere møteplasser gjennom f.eks. å fasilitere organisering/påmelding til kollokviegrupper, for å styrke det faglige og sosiale miljøet. Når det gjelder pensum har vi fått positive tilbakemeldinger. Tekstene oppleves som spennende, relevante og også tilstrekkelig tilgjengelige. Omfanget er også bra. Vi har fått tilbakemeldinger om at noen studenter synes det er problematisk å lese danske tekster. Dette er spesielt en utfordring for minoritetsspråklige studenter, og gitt at vi ønsker økt mangfold på studiet er det derfor noe vi bør vurdere å ta hensyn til. Vi har tidligere etter en lignende vurdering tatt vekk tekster på nynorsk. Det er naturligvis ikke en ønskelig situasjon, og ulike hensyn kommer i spill. Det kan være en god ide å diskutere dette på tvers av emnene.

Dagens Norge preges av globale migrasjonsstrømmer som har bidratt til å gjøre samfunnet mer tydelig flerkulturelt. Samtidig har det også historisk sett vært etnisk, religiøst og språklig mangfold i Norge. Emnet gir en grunnleggende innføring i noen temaer og debatter, problemstillinger og teorier knyttet til global migrasjon og flerkulturelle samfunn med særlig vekt på etnisitets,- kjønns- og seksualitetsperspektiver. Spørsmål vi tar for oss i emnet er for eksempel: På hvilke måter kommer kjønn og likestilling i spill i flerkulturelle samfunn? Hva betyr det å være svart i en norsk kontekst? Kan integrering forstås som å handle om forskjellige ting, og i så fall hvilke? Hvilke utfordringer kan homofile minoritetspersoner oppleve i Norge? Har urfolkskvinner og innvandrede kvinner noe til felles? Hva innebærer ideer om likhet og forskjell i en norsk kontekst? Og hvordan kan vi sikre tilhørighet, tillit og samhold - det som kalles samfunnets sosiale bærekraft? Emnet gir kunnskap om ulike sider ved og debatter om Norge som flerkulturelt samfunn, og hva som kjennetegner forskning på feltet. Emnet inngår i årsstudiet i likestilling og mangfold.

Studenter som består dette emnet, har kunnskaper om<ul><li>ulike teorier om migrasjon, mangfold og integrering </li><li>sentrale begreper som transnasjonalisme, integrering, diskriminering, rasisme, interseksjonalitet, likhet, minorisering/majorisering og annetgjøring</li><li>Norge som flerkulturelt samfunn</li><li>ulike perspektiver på forholdet mellom migrasjon og etnisitet, kjønn og seksualitet</li></ul>Studenter som består dette emnet, har ferdigheter i å<ul><li>drøfte ulike problemstillinger knyttet til migrasjon og flerkulturelle samfunn</li><li>beskrive og forstå mangfold i en norsk kontekst</li><li>beskrive og forstå hvordan etnisitet, kjønn, og seksualitet på ulike måter kommer i spill i flerkulturelle samfunn </li><li>reflektere over kjønnslikestillingens posisjon i debatter om det norske flerkulturelle samfunnet</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(14278)/FieldValuesAsText

Emnet ble undervist for andre gang denne høsten. Det var 88 oppmeldte studenter i emnet, og 73 som avla eksamen.Generelt bedømmes kvaliteten som god, både med hensyn til undervisning, seminarøvelser, obligatoriske øvinger, visuell støtte og pensum.

Læringsutbyttet er kommunisert til studentene og er relevant. Vi har meldt inn none små justeringer til neste undervisningssemester for å oppnå enda bedre samsvar.

Det har vært to faglærere involvert i forelesningsrekken, og to seminarledere. Vi har denne høsten undervist digitalt på grunn av covid-19-situasjonen, noe som oppleves som krevende for mange studenter. Også foreleserne opplever det som utfordrende å etablere en god dialog med studentene gjennom digital undervisning, selv om vi har forsøkt å legge inn interaktive aktiviteter og at vi har oppfordret til aktiv bruk av chat’en, hvilken en del benyttet seg av. Noen studenter oppgir at de ofte befinner seg på lesesal eller annet offentlig sted når de følger forelesningene, og det gjør det umulig å delta med mikrofon. Vi opplever at undervisningsformen fort blir monoton og at vi også i liten grad får til utveksling studentene imellom. Studentene oppgir at det er krevende å være alene når man følger forelesning, og noen organiserte seg slik at de fulgte forelesningene på skjerm sammen. Oppmøtet har tross forelesningsformen vært relativt stabilt, og foreleserne får god tilbakemelding når det gjelder kvalitet og relevans. Det har vært noen tekniske utfordringer underveis, som førte til at flere forelesninger uheldigvis startet for sent. Seminarene har foregått på campus og har vært ledet av emnets to studentassistenter. Opplegget ble laget av emneansvarlige og det ble lagt vekt på mest mulig diskusjon og utveksling mellom studentene. Det ble også lagt vekt på å bruke andre kilder enn pensumtekster som utgangpunkt for diskusjoner, for eksempel medietekster og podcaster. På seminarene så vi at oppmøtet sank ut over semesteret. Imidlertid understreker de som har gått fast på seminarene at dette har vært viktig for dem, både faglig og i forhold til motivasjon, gitt den spesielle situasjonen i høst. Det har vært et ønske fra studentene om at foreleserne er oftere inne i seminarene, for å kunne støtte seminarlederne i å svare på spørsmål og utfordre dem i diskusjoner. Ifølge referansegruppen opplevde studentene at de ble litt overlatt til seg selv i diskusjonene og oppgaveløsningene, og de hadde ønsket tettere dialog med seminarledere eller foreleser. Neste år bør vi forsøke å legge seminarene parallelt, slik at det i større grad blir mulig for foreleser å være til stede. I år ble det litt for mange tidspunkter å sette av til seminarer, og for lite tid til å gjøre det. Det vil kanskje være utfordrende å finne en dag som passer alle, men den problematikken gjelder for aktiviteter på campus uansett.Pensum vurderes av studentene som interessant og engasjerende, men med noe overlapping i tekstenes fokus. Vi hadde endret en del på pensum fra i fjor, og pensum i år var mindre omfattende, men hadde noen flere tekster på engelsk. For noen var opplevdes dette som litt utfordrende, men inntrykket er av flertallet synes pensumets omfang og vanskelighetsgrad var greit. Noen kommenterte at noen tekster lå litt tett på tekster i KULT2206, dette bør sjekkes opp. Som en endring fra i fjor hadde vi denne høsten organisert forelesningene i tre hoveddeler: én der fokus var på ideer om ‘norskhet’ og der tekstene for eksempel handler om å vise historisk (etnisk, kulturelt/religiøst osv) mangfold i Norge og vise hvordan idéer om norsk likhet og homogenitet er blitt til. Del to handlet om ulike aspekter knyttet til mangfold i dagens flerkulturelle Norge (f.eks. temaer som kjønn/likestilling, seksualitet, rasisme, transnasjonalisme), for deretter i del 3 å bruke disse innsiktene til å diskutere integrering. Denne strukturen synes vi fungerte bra. To endringer anbefales:<ol><li>Vi har ingen tekster på KULT1120 og KULT2206 som er de samme, men enkelte tematikker oppleves som overlappende. Selv om ikke alle ta begge emnene, er det likevel snakk om mange som gjør det. Det kan derfor være hensiktsmessig å gjøre skillet litt tydeligere.</li></ol> <ol><li>Vi ser at vi har en del studenter i emnet som har lite erfaring med universitetsstudier. De trenger trening i f.eks. kritisk lesing og akademisk skriving, og ikke minst riktig referansepraksis. På tross av at dette ble trukket frem mange ganger i løpet av semesteret, var dette en gjenganger på eksamen. På grunn av den digitale undervisningen i år, ble seminarene brukt til gruppediskusjoner heller enn individuelle oppgaver. Dersom situasjonen er normal høsten 2021 kan det være en ide å bruke mer seminartid på akademisk skriving.</li></ol>

Emnet hadde to obligatoriske skriftlige øvinger. Her hadde vi gjort en endring fra i fjor etter tilbakemelding om at studentene ønsket å levere minst en lengre tekst som øving og eksamensforberedelse. Dette handler spesielt om at vi har en del studenter på emnet med lite erfaring fra universitetsstudier. De skriftlige innleveringene besto derfor av en drøftingsoppgave på 1500 ord og en på 2500 ord. På første innlevering fikk noen kommentarer. På andre innlevering fikk alle kommentar. Tilbakemeldingene fra studentene er at øvingene opplevdes som nyttige og relevante. Til neste semester anbefaler jeg å tenke helhetlig gjennom øvingene og eksamensoppgaven fra semesterstart av. De skriftlige arbeidskravene kan dessuten med fordel ha snevrere fokus. En utfordring i år var at studentene i eksamensbesvarelsen kunne trekke inn tematikker de allerede hadde skrevet om i øvinger, og en del studenter gjorde nettopp dette. Det er derfor viktig å tenke gjennom hvordan dette skal unngås, og kanskje er løsningen å snevre inn fokus.

Alle trykte og skrevne

Emnet gir en grunnleggende innføring i noen temaer og debatter, problemstillinger og teorier knyttet til global migrasjon og flerkulturelle samfunn med særlig vekt på etnisitets,- kjønns- og seksualitetsperspektiver. Dagens Norge preges av globale migrasjonsstrømmer som har bidratt til å gjøre samfunnet mer tydelig flerkulturelt, med et mangfold av kulturelle uttrykk, debatt-temaer, flere stemmer i debattene og konflikter om normer og verdier som særlig berører religion, hudfarge, kjønn og seksualitet. Spørsmål som vil bli tatt opp i emnet er for eksempel: Er migrasjon kjønnet og i så fall, hva betyr det? Hva betyr det å være svart i en norsk kontekst? Er dagens Norge preget av diskriminering og rasisme? Hvordan ser muslimsk feminisme ut i Norge? Hvordan kommer forståelser av homoseksualitet til uttrykk i behandling av asylsøknader i Norge? Har urfolkskvinners og innvandrede kvinners situasjon noe til felles?
Emnet tar utgangspunkt i moderne norsk migrasjonshistorie og gir kunnskap om ulike sider ved og debatter om Norge som flerkulturelt samfunn, og hva som kjennetegner forskning på feltet. 
Emnet inngår i årsstudiet i likestilling og mangfold.


Studenter som består dette emnet har kunnskaper om:
-	ulike teorier om internasjonal migrasjon og flerkulturalitet
-	sentrale begreper som migrasjon, flerkulturalitet, transnasjonalisme, diskriminering, rasisme, interseksjonalitet, minorisering og annetgjøring 
-	Norge som flerkulturelt samfunn
-	ulike perspektiver på forholdet mellom migrasjon og etnisitet, kjønn og seksualitet 

Studenter som består dette emnet har ferdigheter i å:
-	gjenkjenne teoretiske perspektiver til å drøfte ulike problemstillinger knyttet til migrasjon og flerkulturelle samfunn 
-	beskrive og forstå hvordan etnisitet, kjønn, og seksualitet påvirker migrasjonsstrømmer, migrasjonspolitikk og migranters opplevelse av egen situasjon
-	reflektere over kjønnslikestillingens posisjon i debatter om det norske flerkulturelle samfunnet


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(8343)/FieldValuesAsText

Migrasjon og flerkulturelle samfunn: Etnisitet, kjønn og seksualitet - KULT1120