0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Teori og metode i kunsthistorie er et nytt emne, så tiltak fra tidligere emneevalueringer er ikke relevant.

Teori og metode i kunsthistorie er hovedsaklig et emne for BA studenter og studenter på årsenhet i kunsthistorie. Emnet skal introdusere studentene til sentrale teoretiske rammeverk, utover Panofsky og Wölfflin, samt metoder i kunsthistorie. Vi tok utgangspunkt i håndboka til Hatt og Klonk, som gir god innføring i sentrale teoretiske rammeverk, samt hvilken kritikk disse retningen har mottatt. For å komplementere denne sekundærlitteraturen, leste vi også originaltekstene til bla Freud, Marx og Engels, eller Barthes. Her fikk studentene i oppgave å nærlese tekstene kritisk og diskutere gitte spørsmål relatert til hver tekst. Dette var seminar basert, hvor studenter som ønsket å delta selv var ansvarlig for å dykke ned i én tekst. I tillegg til disse 7 møtene, hadde vi forelesninger dedikert til arkivarbeid som metode. Vi diskuterte forskjellige problemstillinger som kunne oppstå når man jobber i arkiv og samling, med besøk fra Trondheim byarkiv i samarbeid med BA studenter i teaterhistorie ved IKM. Poenget var å gi studenter erfaring med å sy sammen fragmentert materiale fra eksisterende samling til å belyse et tema. Mappeoppgaven besto av å lage ne fanzine - klipp og lim og presenter materialet og diskusjonen i A3 format som skulle brettes. Dette var ment å få studentene til å tenke på hvordan tekst og bilder kan fungerer for en leser, og utforsket ved et fanzine workshop. Studentene kom fra de nevnte studieprogrammene, samt andre emner på NTNU. Av studentene som leverte mappeoppgavene, besto alle. Det var generelt gode tilbakemeldinger på eksamensform, og studentene rapporterte at de likte å jobbe med oppgaven. Det var slående at referansestil og klarhet i språk og argument var veldig godt når de måtte tilpasse seg det relativt rigide, uvanlige A3 fanzine formatet. Oppgavene hadde flere deler. Noen rapporterte at det var krevende å sette seg inn i oppgaven og stegene, fordi de var så omfattende, men resultatet ble veldig godt og den faglige diskusjonen holdt et høyt nivå. Vi ønsket at studenter som var interessert i å komme til diskusjonen og gruppene meldte seg på. Det var først og fremst for å sikre kontinuitet i undervisningen og gruppedynamikken. Dette fungerte ikke som planlagt. Det var mange første uke, og færre og færre. Gruppene fungerte veldig godt når de var små, og studentene kjente hverandre bedre. Det var flere som følte at det var krevende å følge diskusjonen og at de var usikre å hva som var rett svar og ikke. Det kommer også frem i referansegruppens rapport. Det var ikke intensjonen. Endringer i hvordan diskusjonen legges opp, hvor vi bruker mer tid i undervisning til å lese avsnitt for avsnitt sammen vil kunne gi studentene bedre pekepinn på hvilke type spørsmål vi kan stille tekster, og felles forståelse for tekstene. Her vil man kunne ha 5 dager med dette opplegget, og dedikere de andre 5 til å dykke dypere inn i problematikk rundt arkiv. Da bil det også bli bedre balanse i undervisning opp mot hver av de to mappeoppgavene: 5 som retter seg mot den første, og 5 mot den andre. Dette ble også nevnt av referansegruppa. Det vil også være lurt å spre undervisningen mer utover, slik at materialet får tid til å modne. Jeg vil også legge inn mer tid til å bli kjent, og ha mindre grupper. I år hadde vi 2 grupper på 18-27 personer, mens det sikkert hadde vært bedre å dele i 3 eller 4. På slutten av hver diskusjon hadde jeg en oppsummering av hva vi hadde lært i teksten. Dette var ment å gi studentene en innsikt i hva teksten handlet om, og sentrale ideer, men basert på egen erfaring. Denne delen kunne vært gjort mer tydelig, spesielt siden referansegruppa etterspurte en slik oppsummering.

NTNU:TIA:REST

Institutt for kunst- og medievitenskap

Department of Art and Media Studies

Norsk

Mer om vurdering

Mappevurdering med to skriftlige oppgaver i løpet av semesteret. Bestått/ikke bestått.

Forkunnskapskrav

Faglig innhold

Hva er teori og metode i kunsthistorie? Emnet gir en grunnleggende oversikt over kunsthistoriefagets historie og fagets sentrale teorier og metoder. I tillegg til fagspesifikke perspektiv vil emnet ta for seg tverrvitenskapelig kritisk teori, sentrale for kunsthistoriefaget i dag. Ulike teoretiske og metodiske utgangspunkt for analyse og forståelse av konkrete verk vil drøftes. Pensum består av sentrale originaltekster samt oversiktslitteratur.

Kursmateriell

Pensum omfatter ca. 600 sider, inkl. illustrasjoner.

Læringsutbytte

KunnskaperEtter å ha fullført emnet skal studenten ha:<ul><li>grunnleggende kunnskap om ulike teoretiske/metodiske perspektiv i kunsthistorie</li><li>kunnskap om den historiske bakgrunnen for fagets sentrale teorier</li><li>en utviklet kritisk forståelse for bruk av fagets metoder</li></ul>FerdigheterEtter å ha fullført eksamen skal studenten kunne:<ul><li>gjennomføre en verksanalyse med basis i perspektiver ut over tradisjonell formal/ikonografisk metode</li><li>gjøre et begrunnet valg av teori og metode i en skriftlig oppgave</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Emnet har ulike undervisningsformer som kan være forelesning, seminar eller gruppeundervisning.Studentene plikter å holde seg orientert om aktuelle beskjeder fra instituttet eller faglærer via Blackboard.

Teori og metode i kunsthistorie

Kunsthistorie

Kunsthistorie - bachelorstudium

Kunsthistorie - årsstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(22594)/FieldValuesAsText

Endre forelesningsplanen, slik at det blir 50% om teoretiske tekster og 50% om arkiv. Legge om det pedagogiske opplegget slik at studentene føler seg mer trygge i gruppene og at vi leser og kritiserer tekster sammen. Mer tydelig oppsummering av faglærer på slutten av hvert møte. Da vil ikke materialet virke så vanskelig. 

Teori og metode i kunsthistorie - KUH1021