0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

I fjor var første år med mappevurdering - da var det mye armer og bein. Ved semesterslutt kom jeg frem til at sammenligning av to arkitekturhistoriske tekster burde være første øving, og bygningsanalyse andre øving. Dette ble gjennomført i år. Det fungerte mye bedre.Jeg passet også på å legge inn noen undervisningsfrie uker, slik at jeg fikk tid til å gi skriftlig tilbakemelding til studentene. Jeg delte opp mappe-innleveringene i små delmål, for å sparke studentene i gang. Dette har også fungert etter hensikten.Øvingsoppgaven med sammenligning av fagtekster fungerte bedre enn ventet. Utfordringen med at studentene måtte "ta parti" for den ene eller andre teksten, førte til at de fleste faktisk satte seg inn i de enkelte argumentene. Det var en positiv opplevelse. Det er en utfordring å finne god pensumlitteratur. For å være ærlig skulle jeg ønske vi kunne byttet ut alle lærebøkene.

Studentene leverte en midtveisevaluering og en sluttevaluering i anonyme spørreskjema. Sluttevaluering er vedlagt.Alle studentene oppgir at det viktigste de har lært er å skille de ulike arkitektoniske stilartene fra hverandre. Det viser at de oppfatter et klart læringsutbytte, og at dette i stor grad samsvarer med fagets intensjon. Studentene liker Norsk arkitekturhistorie best. Pensumbøker er en utfordring. Det hadde vært fint med en oppdatert norsk eller skandinavisk lærebok, og gjerne også en mer moderne oversiktsbok enn Watkin. Det har vært mange innleveringer underveis. Det har nok fungert positivt for de aller fleste, men for et par studenter har det nok ført til at de datt av lasset tidlig. Jeg er usikker på om dette kunne vært forebygget eller forhindret, det var også andre omstendigheter som skapte krøll for disse studentene. Generelt er det mange positive tilbakemeldinger på emnet. Gruppeundervisningen og de mange små innleveringene blir trukket frem av mange. Det har vært to grupper med 12-15 studenter i hver, og det har vært ganske lett å skape et godt læringsmiljø.

Dessverre har &amp;%#" NTNU fjerne "mappe"-funksjonen fra %&amp;#?"Inspera, så når jeg endelig har funnet en form for vurdering som fungerer bra, må jeg endre denne neste gang jeg underviser.

NTNU:TIA:REST

Institutt for kunst- og medievitenskap

Department of Art and Media Studies

Norsk

Mer om vurdering

Vurderingsformen er mappeevaluering. Mappa vil bestå av flere individuelle skriftlige innleveringer, som gis én samlet karakter.

Forkunnskapskrav

Krever opptak til et av studieprogrammene: Kulturminneforvaltning (BKULMI), Kunsthistorie (BKUH), Kunsthistorie (ÅKUH), Arkeologi (BARK)

Faglig innhold

Emnet tar for seg utviklingen av vestlig arkitektur og byggekunst fra 1400-tallet til vår tid. Fra Italia til USA, fra Paris til Tromsø, tar emnet ikke bare for seg religiøse og verdslige monumentalbygg, men også byplan, interiørstiler og lokal byggeskikk. Studentene skal gjøre seg kjent med bakgrunnen for epokeinndelingen og kunne problematisere denne, ikke minst i et sentrum-periferi-perspektiv. Emnets byvandringer vil, sammen med deler av pensumlitteraturen, belyse Trondheims og Trøndelags arkitektoniske særtrekk. Faghistoriske problemstillinger knyttet til lokale spørsmål som restaureringen av Nidarosdomen vil bli viet oppmerksomhet.

Kursmateriell

Pensum: ca. 1500 sider inkl. illustrasjoner.

Læringsutbytte

Studenten skal...<ol><li>opparbeide innsikt i og kunnskap om arkitekturens internasjonale og nasjonale utvikling, og ha innsikt i sentrale epoker og monumenter.</li><li>kunne redegjøre for og problematisere epokebegrepet i arkitektur- og stilhistorie.</li><li>kunne redegjøre for hvordan ulike epoker er blitt vurdert innen arkitekturhistorien gjennom de siste 150 år, og hvordan disse vurderingene har preget både akademiske tekster og praktisk byutviklingsarbeid.</li></ol>KunnskaperStudenten<ul><li>har kunnskap om stilutvikling i arkitektur og formgiving fra renessansen til i dag i Europa og Norge</li><li>er orientert om sentrale diskusjoner, teorier, problemstillinger og metoder innenfor arkitekturhistorien</li><li>har kunnskap om fagets utvikling, tradisjoner og plass i det norske samfunnet</li></ul>FerdigheterStudenten kan<ul><li>foreta en selvstendig stilkritisk analyse av et monument/byggverk</li><li>reflektere over og drøfte faglige problemstillinger, og begrunne fagbaserte valg</li><li>analysere tekster om arkitektur og byggekunst, og formulere klare vurderinger av disse</li></ul>Generell kompetanseStudentene i arkitekturhistorie<ul><li>kan anvende relevant fagkunnskap og metoder til utredning og løsning av problemer i relevante jobber og videre studier</li><li>har innsikt i den akademiske sjangerens krav til språk, struktur, presentasjonsform, kildehenvisninger og etikk</li><li>kan formidle faglig innsikt</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Undervisningen består av:<ol><li> forelesninger felles med KUH1020</li><li> byvandringer felles med KUH1020</li><li> egne seminarer (obligatorisk)</li></ol>

Obligatorisk oppmøte på seminar

Arkitektur og stilhistorie, 1400 til 2000

Kulturminneforvaltning

Arkeologi

Kunsthistorie

Kunsthistorie - årsstudium

Kunsthistorie - bachelorstudium

Arkeologi - bachelorstudium

Kulturminneforvaltning - bachelorstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(22592)/FieldValuesAsText

Vårsemesteret 2021 var preget av en uforutsigbar pandemi-situasjon. Vi startet med et nedstengt NTNU, fikk deretter en forsiktig åpning, så nedstengning igjen før åpning på slutten av semesteret. Det var i utgangspunktet planlagt at forelesningene skulle gå på campus, med livestrømming til studenter som valgte digitalt studieløp eller var i karantene. Gruppeundervisningen var dels analog (1 gruppe), dels digital (2 grupper). På grunn av omlegging av bachelorløpet til Kulturminneforvaltning og ekstra pågang av studenter pga pandemien, var det tre ganger så mange studenter som vanlig oppmeldt på emnet. Auditoriene vi ble tildelt skulle få installert utstyr for livestrømming, men dette ble ikke fullført før de siste 2-3 ukene av semesteret. Derfor ble svært mye av undervisningen heldigital. Alle disse faktorene gjorde at det var mange utfordringer i driften av emnet. I tillegg ble emneansvarlig 50% sykmeldt fra mars. Konklusjon: det var et ekstraordinært semester.

Læringsutbyttet er oppdatert og relevant. Det er også godt kommunisert til studentene, og studentene opplever i stor grad at det er sammenheng mellom læringsmål og læringsutbytte.

Læringsaktivitene bidrar i høy grad til oppnåelse av læringsutbytte. Gruppetimene består av praktiske øvelser i plenum og smågrupper som trener studentene i bruk av fagterminologi, innøvelse av kunnskap og konsepter og kritisk tenkning.Studentenes egeninnsats og motivasjon er bra. Det viktigste unntaket er kristisk lesning av fagtekster med diskusjon i grupper/plenum. Det kan virke som om studentene er utrent i denne aktiviteten, og selv om de får detaljerte instrukser underveis, sliter mange med å lese kritisk og diskutere det de leser. Sannsynligvis bør dette trenes mer på, men det er en utfordring at studentene selv virker mindre motivert til dette enn de andre øvingene. Vi har eksperimentert med ulike former for digitale øvinger. Programvaren er ikke 100% tilpasset våre behov, og det kan være lurt at studentene får pdf-er med bilder på forhånd når de skal arbeide med visuelt materiale i grupper. Kahoot kan fungere bra til enkel innlæring av fagterminologi. Blackboard er kronglete når det gjelder lærer-student-interaksjon, og selv tilsynelatende enkle operasjoner ble veldig kompliserte å gjennomføre i praksis. Det er mulig at Teams kan være bedre for å poste bilder og diskutere hverandres tekster? Studentene satte pris på læringsvideoer "Kræsjkurs i arkitekturhistorie" men er mindre begeistret for digitale/ferdiginnspilte forelesninger. Vanligvis pleier læringsmiljøet på emnet å være godt, men en uforutsigbar undervisningssituasjon med mer digital undervisning enn opprinnelig planlagt har gjort det vanskelig å bygge gode læringsmiljøer. Gjennom en spørreundersøkelse på slutten av semesteret ble det klart at de fleste av studentene som fulgte digital gruppe ville ha ønsket å følge analog gruppeundervisning om det var mulig.

Opprinnelig skal det være en skoleeksamen og en hjemmeeksamen på dette emnet. Ved en inkurie hadde hjemmeeksamen falt bort, slik at studentene måtte levere hjemme- og skoleeksamen i samme innlevering. Dette ble taklet meget sporty av studentene. Eksamensformen er planlagt slik at studentene får prøvd mest mulig av kunnskapene og ferdighetene de har lært på emnet. Hjemmeeksamen er en videreutvikling av en øving de har arbeidet med i omtrent 8 uker og fått veiledning på. Skoleeksamen er en test av kunnskaper og ferdigheter. Fordi vi ble tvunget til digital "skoleeksamen" ble premissene for denne eksamensformen endret, og overgangen fra skole- til hjemmeeksamen sitter ikke helt. Forhåpentlig kan vi gå tilbake til opprinnelig eksmanesform våren 2022.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Sluttvurderingen baseres på en 6 timers skoleeksamen.

Krever opptak til et av studieprogrammene:
Kulturminneforvaltning (BKULMI)
Kunsthistorie (BKUH)
Kunsthistorie (ÅKUH)
Arkeologi (BARK)

Emnet tar for seg utviklingen av vestlig arkitektur og byggekunst fra 1400-tallet til vår tid. Fra Italia til USA, fra Paris til Tromsø, tar emnet ikke bare for seg religiøse og verdslige monumentalbygg, men også byplan, interiørstiler og lokal byggeskikk. Studentene skal gjøre seg kjent med bakgrunnen for epokeinndelingen og kunne problematisere denne, ikke minst i et sentrum-periferi-perspektiv. Emnets byvandringer vil, sammen med deler av pensumlitteraturen, belyse Trondheims og Trøndelags arkitektoniske særtrekk. Faghistoriske problemstillinger knyttet til lokale spørsmål som restaureringen av Nidarosdomen vil bli viet oppmerksomhet. 

Pensum: ca. 1500 sider inkl. illustrasjoner. 

Undervisningen består av 1) forelesninger felles med KUH1018 2) byvandringer felles med KUH1018, 3) egne seminarer (obligatorisk) og 4) obligatorisk øving med veiledning som må være bestått før sluttvurdering i emnet.


Studenten skal
1. opparbeide innsikt i og kunnskap om arkitekturens internasjonale og nasjonale utvikling, og ha innsikt i sentrale epoker og monumenter.
2. kunne redegjøre for og problematisere epokebegrepet i arkitektur- og stilhistorie.
3. kunne redegjøre for hvordan ulike epoker er blitt vurdert innen arkitekturhistorien gjennom de siste 150 år, og hvordan disse vurderingene har preget både akademiske tekster og praktisk byutviklingsarbeid.

Kunnskaper
Studenten
- har kunnskap om stilutvikling i arkitektur og formgiving fra renessansen til i dag i Europa og Norge
- er orientert om sentrale diskusjoner, teorier, problemstillinger og metoder innenfor arkitekturhistorien
- har kunnskap om fagets utvikling, tradisjoner og plass i det norske samfunnet

Ferdigheter
Studenten kan
- foreta en selvstendig stilkritisk analyse av et monument/byggverk
- reflektere over og drøfte faglige problemstillinger, og begrunne fagbaserte valg
- analysere tekster om arkitektur og byggekunst, og formulere klare vurderinger av disse

Generell kompetanse
Studentene i arkitekturhistorie
- kan anvende relevant fagkunnskap og metoder til utredning og løsning av problemer i relevante jobber og videre studier
- har innsikt i den akademiske sjangerens krav til språk, struktur, presentasjonsform, kildehenvisninger og etikk
- kan formidle faglig innsikt

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(11519)/FieldValuesAsText

Vanligvis er dette emnet sentrert rundt gruppearbeid som foregår på campus. I 2020 var det en spesielt stor gruppe, og vi måtte dele kullet i to mindre grupper slik at den gode gruppedynamikken kunne ivaretas. I ukene fram til 12. mars opplevde jeg at dette langt på vei lykkes. Vi hadde intense økter med øvinger både hjemme og på Dragvoll, og byvandringer i sentrum. Så kom koronaen, og undervisningen måtte fortsette digitalt.Det var svært vanskelig å opprettholde kvalitet og kvantitet på undervisningen i ukene etter lockdown. Jeg bestemte meg for å satse på kvantitet, med hyppig publisering av miniforelesninger som studentene kunne laste ned, og jeg prøvde å supplere med ulike quiz-er som de kunne trene seg på mens de satt hjemme. Dessuten hadde jeg gitt dem en stor øving som de fikk individuell tilbakemelding på, og som de også kunne arbeide med etter at samfunnet stengte. For noen av studentene ble det vanskelig å skaffe kilder og litteratur, men de fleste fikk lirket til gode løsninger.

Jeg mener fortsatt at emnet er oppdatert og relevant. Imidlertid er grunnprinsippet for emnet at studentene skal møtes og arbeide sammen på campus. Om vi igjen blir tvunget til lockdown, må vi finne digitale erstatninger for dette gruppearbeidet. Det kan bli vanskelig. Vi opprettet en Teams-gruppe der chaten ble flittig brukt. Dette fungerte langt bedre enn Blackboard som kommunikasjonskanal, både for diskusjoner og deling av lenker.

Se forrige punkt. I referansegrupperapporten skriver studentene: Referansegruppen synes at opplegget for semesteret har vært nøye gjennomtenkt. Kombinasjonen med forelesning og gruppetimer er en veldig bra form for å lære fagstoffet. Spesielt godt likt er øvelsene hvor man diskuterer og sammenligner bygninger for så å diskutere dette i gruppen. Her får man flere synspunkt og tanker som man kanskje ikke hadde tenkt over før. Selv om dette semesteret har hatt en helt annen form for undervisning fra begynnelsen av mars til d.d. synes studentene at foreleser har virkelig stått på for å lære vekk stoffet og være tilgjengelig for dem. Miniforelesningene var spesielt hjelpsomme. Engasjementet til foreleser smitter over på elevene, og gjør læringen gøyere. Miniforelesningene på Teams har gjort at studentene føler at foreleser har vært til stede og fulgt dem opp. Dette har ført til at faget virker mer overkommelig. I tillegg er synes studentene at de har fått gode tilbakemeldingene på innleveringer. Studentene er jevnt over fornøyd, og føler de har lite å klage på. ﻿ Referansegruppens forslag til tiltak som kan øke læringsutbyttet:Referansegruppen har fått tilbakemelding om den store øvingsoppgaven. Noen synes at øvingsoppgaven ikke burde blitt en forlengelse av eksamen, men at det skulle blitt utdelt en ny oppgave i stedet for. Å miste motivasjonen til å skrive om et bygg man etter hvert ikke akkurat ble så god venn med, var vanskelig for noen. Det blir poengtert at hvis alle hadde samme oppgave så står alle sammen likt også. Omfanget på byggene og informasjonen som man finner frem til, kan variere veldig fra bygg til bygg. Hvis alle hadde hatt samme oppgave, ville man hatt samme grunnlag. Måten foreleser har løst situasjonen med å ha digitale øvinger på Teams synes referansegruppen og studentene for øvrig funket veldig bra. Dette er noe man burde fortsette med, da dette ga muligheten for å kunne snakke sammen og ta opp spørsmål.   Til neste referansegruppe hadde det vært gunstig om flere studieretninger ble inkludert.

Vurderingen er todelt, bestående av en oppgave og en skoleeksamen på 4 timer. Nærmere informasjon om oppgaven gis av undervisningsleder. I sluttvurderingen teller oppgaven 1/3, og skriftlig eksamen teller 2/3. 

Hver av disse delvurderingene gis egen karakter. Begge delvurderingene må være bestått for å bestå emnet. Ved stryk må begge delvurderinger avlegges på ny.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(4790)/FieldValuesAsText

Arkitektur og stilhistorie, 1400 til 2000 - KUH1019