0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Her er vurdering fra KUH1100 H2021 lagt til grunn. Kunsthistorie har gjennomført en studieplanrevisjon (fra høst 2022) som medfører at emnet igjen er redusert til 7,5 stp. samt at det kun er obligatorisk for bachelorstudentene. Dette førte til en reduksjon i antall påmeldte studenter fra ca 70 til 27. Antall som fullførte var hhv 66 og 15. Rundt halvparten av de som fullførte deltok jevnlig i undervisningen, dermed antas en svekkelse hvert fall i det sosiale miljøet. Den vitenskapsteoretiske delen bortfalt, dette skapte sannsynligvis mer klarhet i emnets innhold som et introduksjonsemne for kunsthistorie. Bachelorstudentene får dekket inn vitenskapsteori på ex.phil. første semester, mens årsstudentene kun har kunsthistorieemner. At KUH1000 Visuell analyse ikke er obligatorisk for årsstudentene fører til at innføring i analyse og akademisk tekst er lagt til gruppeundervisningen i det nye KUH1022 Europeisk kunst fra 1400-1800. Noe tilpasning i forhold til pensumtekster bør vurderes ved neste gjennomføring (emner på 1. og 2. semester). Årets pensum fungerte bra, særlig med den nye grunnboka: Cothren, Michael W. og D’Alleva, Anne. Fundamentals of Art History. Overgang fra to obligatoriske oppgaver og hjemmeeksamen til mappeeksamen med to innleveringer fungerte svært godt. Her fikk ferske studenter en gradvis innføring i analyse og akademisk tekst.

Undervisnings- og læringsaktiviteter i emnet bestod av forelesninger, gruppearbeid, ekskursjoner og mappeeksamen med to innleveringer. Hensikt er at det faglige innholdet (fra pensum) skal tydeliggjøres gjennom forelesningsrekka, praktiske øvelser i gruppearbeidet (individuelt/grupper) og ved fysiske kunstmøter i ulike institusjoner/byvandringer. Da kun 2 av 15 studenter svarte på en avsluttende spørreundersøkelse på BB kan en ikke påstå at dette bidrar til studentenes læringsutbytte, selv om 100% svarte bekreftende på dette. Ingen meldte seg heller til referansegruppa, dermed er vurdering selvsagt vanskelig. Respondentene var videre fornøyd med opplegget og eksamensform. Opplegget kan videreføres med samme vekt på analyse og akademisk skriving. Vurderingsformen i emnet: består som nevnt av mappeinnlevering av to oppgaver der studentene skal vise at de har tilegnet seg kunnskap og ferdigheter mht. billedanalyse og akademisk skriving. Mappe to er en videre bearbeidelse og utvidelse av mappe en, dette fungerte godt. Vurdering var bestått/ikke bestått. Dette synes å være en god kombinasjon for studenter i sitt første semester. Eksamensbesvarelsene viser at de aller fleste har tilegnet seg godt læringsutbytte: 14 av 15 fikk bestått. Vurdering av læringsmiljøet i emnet. På grunn av få deltok i forelesninger og grupper, vurderes miljøet som middels godt. På den ene siden er få deltagere positivt med en nærere relasjon mellom studenter og studenter og undervisere. På den andre siden blir det mer sårbart. Vurdering av emnets faglige innhold og læringsutbytte. Pensumlitteraturen er oppdatert og relevant (revideres hvert år). Læringsutbyttebeskrivelse er oppdatert og relevant. Faglig progresjon mellom dette og andre emner er god. Det er et svært relevant emne for videre kunsthistoriestudier - bidrar til læringsutbytte på studieprogrammet.

NTNU:TIA:REST

Institutt for kunst- og medievitenskap

Department of Art and Media Studies

Mer om vurdering

Mappevurdering med to skriftlige oppgaver i løpet av semesteret. Bestått/ikke bestått.

Faglig innhold

Hvordan beskriver, analyserer og tolker en kunsthistoriker kunstverk fra ulike kunsthistoriske perioder? Emnet trener kandidaten i elementære ferdigheter i billedanalyse og tolkning. Målet er å oppøve en kritisk så vel som fortolkende holdning til kunst. Studenten blir også kjent med kunsthistoriske fagtekster, og vil gjennom kritisk lesning få innblikk i grunnleggende temaer, problemstillinger og perspektiver i disse fagtekstene. Gjennom skriving av egne analyseoppgaver utvikler studenten grunnleggende ferdigheter i å skrive en akademisk tekst, og får innblikk i hva som forventes av en akademisk oppgave i kunsthistorie på universitetet.

Kursmateriell

Pensum omfatter ca. 750 sider, inkl. illustrasjoner

Læringsutbytte

KunnskaperEtter å ha fullført emnet skal studenten ha:<ul><li>grunnleggende kunnskap om teoretiske og metodiske tilnærminger til bilde-, skulptur- og arkitekturanalyse</li><li>kunnskap om skillet og sammenhengen mellom kunstverkets form og innhold</li><li>kunnskap om skillet mellom beskrivelse og tolkning av kunstverk</li><li>kunnskap om akademisk tenke- og skrivemåte i forbindelse med kunsthistoriske studieobjekter</li><li>kunnskap om kildebruk og akademiske referansesystemer som er relevante for kunsthistorie</li></ul>FerdigheterEtter å ha fullført emnet skal studenten kunne:<ul><li>erfare/oppleve, tolke og forstå kunst og arkitektur i et faglig perspektiv</li><li>analysere, dvs. beskrive, karakterisere og tolke konkrete verk fra forskjellige kunsthistoriske epoker</li><li>lese tekster kritisk og gjøre korrekt bruk av kilder, samt oppgi vitenskapelige referanser etter relevante systemer</li><li>anvende fagspesifikke akademiske tenke- og skrivemåter i analyse og diskusjon av kunsthistoriske studieobjekter og uttrykksformer innenfor fagdisiplinen</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Emnet har ulike undervisningsformer som kan være forelesning, seminar eller gruppeundervisningStudentene plikter å holde seg orientert om aktuelle beskjeder fra instituttet eller faglærer via Blackboard.

Visuell analyse

Kunsthistorie

Kunsthistorie - bachelorstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19798)/FieldValuesAsText

Visuell analyse - KUH1000