0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Det ble ikke fulgt opp tiltak fra 2022 for å forbedre romkvaliteten for undervisningen. De tildelte undervisningsrommene var for små, og det ene rommet altfor lite. I tillegg manglet det kapasitet til lysbildepresentasjon i det ene rommet. Det ble på emneansvarligs initiativ funnet et mer egnet undervisningsrom for en av de ukentlige forelesningene. Rom tildeles sentralt fra NTNU, så det burde være et minimum at det sjekkes antall studenter i et emne og hvor mange plasser det er i et rom. Som et tillegg kan det nevnes som et tiltak for 2024 at det bør bestrebes å få undervisningsrom på campus Kalvskinnet. Alle studentene som tar emnet hadde alle andre fag på Kalvskinnet, slik at det ville være mer hensiktsmessig at alle studentene slapp å flytte seg mellom Gløshaugen og Kalvskinnet. I det minste bør timeplanen i alle fagene legges slik at det ikke er 15 minutter mellom undervisningsslutt i det ene emnet og undervisningsstart i det andre. Mange minutter med undervisning gikk tapt da studentene kommer sent fordi det ikke er nok tid til å komme seg til Gløshaugen. Det ble ikke fulgt opp tiltak fra 2022 om mer calculus ved undervisningsstart. Det mest grunnleggende av calculus ble undervist samtidig med da de faglige eksemplene dukket opp. Tiltak om endrede laboratorietider ble fulgt opp til en viss grad. Det er begrensede muligheter til å endre laboratorietidene, da det er flere emner som bruker de samme arealene. De endrede laboratorietidene ble godt tatt imot av studentene slik at tiltaket likevel anses som tilfredstillende. Tiltak om mer en uke mer undervisning av varmetransportdelen i undervisningen ble ikke gjennomført, da det var en uke mindre satt av til undervisning i KP3150 fra NTNU sin side i 2023 kontra 2022. Denne ekstra uken ble da spist opp av en uke mindre undervisning. Som et tillegg kan det nevnes at i de andre emnene studentene hadde var det satt opp undervisning en uke til. Det bør derfor bestrebes at KP3150 undervises i like mange uker som andre emner. Tiltak om opprettelse av et kompendium med formler, symboler og konsepter ble ikke fulgt opp, da det ikke var nok ressurser til å gjennomføre dette.

Gjennomføringen av emnet fulgte opplegget fra 2022. Det viste seg å være veldig vanskelig å undervise emnet på en tilfredsstillende måte med en videreføring av dette opplegget, spesielt fordi studentene ikke så detnødvendig å lese angitt (bok)pensum. Det er manglende samsvar mellom studentenes grunnkunnskaper og det forventede læringsutbyttet. Spesielt var manglende kunnskaper innen matematikk en begrensende faktor for læringsutbyttet. Det er emneansvarligs mening at emnet burde bygges opp igjen fra bunnen for å gi bedre samsvar mellom studentenes kunnskaper da de begynner på emnet og hvilke kunnskaper de sitter igjen med etter emnet. Faglitteraturen tilgjengelig for studentene ble oppfattet som tilfredsstillende (Geankoplis) eller god (Incropera). Det var et stort problem at studentene ikke så det nødvendig å benytte seg av denne faglitteraturen, slik at studentene ikke fikk tilstrekkelig forståelse av emnet. I følge utsagnet til én av studentene var de vant til å kun lese forelesningsnotatene som ble lagt ut på nett. Dette til tross for at det ble gjort uttrykkelig klart ved oppstart av kurset at forelesningene fulgte (bok)pensumet og ingenting annet. Denne kollisjonen i oppfatning om hva et pensum betyr er så grunnleggende at det nødvendigvis måtte bli dårlige resultater til eksamen. Utfallet var at store deler av kurset ble frustrerende/demotiverende for foreleserne såvel som studentene. En mulig endring er å få sammenfattet de aktuelle pensumkapitlene til én bok/blekke, slik at det blir mer innbydende for studentene å lese pensum. Laboratorieøvingene ga ifølge studentene lite læringsmessig utbytte og bør vurderes fjernet. Spesielt etter endringen av vurderingsform hvor eksamen nå teller 100 % og laboratorieøvingene kun var et kriterium for å få gå opp til eksamen. Vurderingsformen var endret på bakgrunn av endrede regler fra NTNU sentralt. De to ukene med laboratorieøvinger kan for eksempel byttes ut med to uker med undervisning og to ekstra regneøvinger.

NTNU:TIA:REST

Institutt for kjemisk prosessteknologi

Department of Chemical Engineering

Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Engelsk

Norsk

Mer om vurdering

Skriftlig avsluttende eksamen som teller 100% og laboratorieoppgaver og 70% av arbeidene må være bestått for å kunne gå opp til eksamen. Ved en utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav

Studierettskrav.Tilgang til emnet forutsetter studierett ved Bachelor i ingeniørfag, materialteknologi NTNU,Trondheim.

Faglig innhold

Emnet tilsikter å gi en innføring i lovene om strømnings- og varmetransport og deres anvendelser, ved hjelp av analytiske, numeriske og praktiske metoder. Emnet er en kombinasjon av teori og laboratoriearbeid som gjør det mulig for studentene å samle inn og behandle nødvendig informasjon for analyse av varme og masseoverføring i kombinerte systemer og for relevante teknologier. Laboratorieforsøkene vil være en del av den endelige karakteren i kurset.Strømning: fluidegenskaper, trykk og hydrostatikk, fluidkinematikk, Bernoulli-ligning og rørstrømning, Moody Chart.Varmetransport: termodynamiske tilstandsdiagrammer, varmepumper, luftkondisjonering, stasjonær og ikke-stasjonær konduksjon i faste materialer, ingeniørmessige sammenhenger ved konvektiv varmeoverføring, varmeoverføring ved faseoverganger, varmeoverføring i rørsystem og varmevekslere, stråling.Målemetoder i fluidstrøm og varmeoverføring

Kursmateriell

Forelest og utdelt materiale, basert på utvalgte tema i: Bergman, Lavine, Incroperat &amp; DeWitt: Fundamentals of Heat and Mass Transfer, Wiley, 7. utg 2011. Geankoplis, Transport processes and Separation Process Principles, Pearson, 4. utg, 2014.

Læringsutbytte

Etter endt emne skal studentene kunne:- rapportere prosessparametere ved bruk av forskjellige enheter og basis, lage og diskutere prosessdiagrammer.- forstå grunnleggende fluidstrømmer og egenskaper- beregne trykkfall, friksjonstap og hastigheter i rørstrømmer.- forstå grunnlaget for Bernoulli-ligningen og hvordan den er utledet.- lese tekniske diagrammer som Moodys diagram og termodynamiske tilstandsdiagrammer.- løse steady state 1-dimensjonale konduktive og konvektive varmeoverføringsproblem for enkle geometrier som kanaler og overflater.- forstå grunnlaget for stråling.- beregne varmeoverføringskoeffisienter.- analysere ytelsen til industrielle varmevekslere, og beregne det nødvendige varmeoverføringarealet ved å bruke metoden for logaritmisk middel temperaturforskjell og metoden for varmevekslerens effektivitet.- være kjent med målemetoder i fluidstrøm og varmeoverføring.- bruke Python for å løse enkle varme og massseoverføringsproblem.

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger (60 timer), regneøvinger (30 timer), labarbeid (10 timer) og selvstudium (100 timer). Adgang til eksamen forutsetter at 7 av 10 regneøvinger er godkjent.

Lab.

Oppgaver

Introduksjon til strømning og varmetransport

Tekniske fag

Bachelor i ingeniørfag - materialteknologi

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(22578)/FieldValuesAsText

Some of the action points from the last time have been addressed. <ul><li>Digital copy of the curriculum would be made available to the students from the start of the semester so as to ease availability of access to learning materials.</li></ul>To this action, some of the materials were made available on Blackboard either before specific lecture or after specific lecture. <ul><li>Some lectures will be redesigned to explain some of the applications of the formulae.</li></ul>Major changes were made in some lectures in the heat transfer part. Examples used for explaining some of the concepts in the Fluid Flow part were changed from last year. <ul><li>Lab operating procedures will be updated based on student inputs, so as to facilitate easy understanding of the concepts. Clear information about what is expected in the reports should be mentioned to the students.</li></ul>This was addressed by taking help from the teaching assistant in the course. <ul><li>Use of Padlet in the lectures/exercises will be continued (if digital teaching continues) and a dedicated plan for responding to the padlet questions will be shared with the students at the start of the semester. </li></ul>Since, the lectures were physically arranged, padlet was not used. <ul><li>Repeat of materials from previous courses has been clarified with study program leader and will be implemented in lecture design.</li></ul>Contents on thermodynamics in the Heat Transfer Part have been reduced. <ul><li>Exam on Inspera will be designed to allow different types of questions - not only upload a pdf with scanned answers.</li></ul>Based on inputs from the students this year, this could not be changed.

This report is based on the following inputs: - Reference group meetings (three organized)- Questionnaire (1 survey on Fluid Flow part, and 1 overall survey organized by the students)- Feedback from the student assistants and teaching assistant. - In addition, the lecturers for the two parts of the course have assessed the planning, implementation and eventual changes in regards to the course.The dialogue between the reference group and the lecturers have been working very well.  Summary of Fluid part: <ul><li>Lectures were generally well structured and presented in an understandable way.</li><li>Lecture notes were easily available through Blackboard.</li><li>Lectures were interactive.</li><li> Recorded lectures were appreciated, and it should be continued.</li><li>Better organization of the handouts on blackboard desired.</li></ul>Summary of Heat Transfer part: <ul><li>Difficulty level for some parts was assessed to be high.</li><li>The pace was too fast and sometimes hard to follow.</li><li>Some concepts were hard to imagine, but animation or pictures would help a lot for visualization.</li><li>The notes in One-Note were excellent, both in terms of accessibility, navigation, and structure.</li><li>Lecture structure, content and focus on use of formulas was well organized. The lectures were also comprehensive with insights into how to approach different tasks.</li></ul> Exercises and Labs: <ul><li>The interactions between the learning assistants and the students were not optimal and there was lack of motivation among the student assistants to explain the numericals. Exercise feedbacks were not always given within the agreed deadline.</li><li>The learning outcomes from the lab were understood and appreciated, however, the students have commented on the schedule and the workload compared to the overall percentage of the final grade.</li><li>Execution of the lab was well done; the learning assistant explained the experiment in an understandable way.</li><li>Submission of laboratory reports had to be delayed owing to semester overload.</li><li>Exercises and Labs are seen to be an added learning method over and above the lectures. This understanding was made clear to the students in the beginning of the course and was taken well by the students. </li></ul> Action Points: <ul><li>Rooms providing better pedagogic experiences need to be chosen both for lectures and exercise hours compared to the ones assigned this year. Appropriate size of the rooms must be chosen and possibility to place notebooks (not on slanting desks) needs to be considered.</li><li>More repetition of necessary calculus and Python skills at the start of the semester. Student’s skills in both calculus and Python vary, and there should be established a common baseline level.</li><li>Timing of the labs. Lab 2 needs to be preponed in schedule. Further, feedback has been received on the length and complexity of the experiment. </li><li>How much time is dedicated to fluid flow lectures and how much is dedicated to heat transfer lectures. The lectures in heat transfer should start a week earlier, as this part of the curriculum is harder than the fluid flow part. </li><li>Exercise layout. Avoid typos which in many cases has been misleading. Keep to the SI-system with standard prefixes.</li><li>A compendium containing formulas, symbols and concepts for this course should be made, containing information of their use and applicability for the different concepts.  </li></ul>

Alle trykte og skrevne

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Delvurdering gir grunnlag for sluttkarakteren i emnet. Delvurderingen består av en skriftlig avsluttende eksamen (80%) og laboratoriedelen (20%). Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. Utsatt eksamen blir gjennomført i august.

Øvinger

Bachelor i ingeniørfag, materialteknologi

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(17095)/FieldValuesAsText

This report is based on the following inputs: - Reference group meetings (three organized)- Questionnaire (students, 1 survey on Fluid part)- Feedback from the student assistants and teaching assistant. - In addition, the lecturers for the two parts of the course have assessed the planning, implementation and eventual changes in regards to the course. Summary of Fluid part:<ul><li>Lectures were generally well structured and presented in an understandable way.</li><li>Lecture notes were easily available through Blackboard, padlet and the use of digital platforms worked OK. However, physical teaching would have been better for this part.</li><li>Lectures were interactive.</li></ul> Summary of Heat Transfer part:<ul><li>Difficulty level for some parts was assessed to be high.</li><li>Lecture structure, content and focus on use of formulas was well organized. The lectures were also comprehensive with insights into how to approach different tasks.</li><li>The opportunity for physical lectures were greatly appreciated and this worked out great, especially, when the lectures were held at Kalvskinnet campus (which was not on the original planned schedule).</li></ul> Exercises and Labs:<ul><li>Scheduling of some exercises did not satisfy the students, since, there was a delay in the co-ordination between lectures and some exercises.</li><li>Digital exercise session was not attended to by many students and physical sessions would have been preferred. Students like to work together in groups in physical setups.</li><li>The learning outcomes from the lab were understood and appreciated, however, the students wanted more interaction with the teaching assistant during the time of the experiments.</li><li>Submission of laboratory reports was delayed by the students owing to semester overload and quarantine challenges.</li><li>Exercises and Labs are seen to be an added learning method over and above the lectures. This was not the understanding of the students, primarily due to their previous courses in the study program and expectations thereof. However, when explained in this course, they appreciated and recommended that this adds on value to the learning objectives.</li></ul> Action Points: <ul><li>Digital copy of the curriculum would be made available to the students from the start of the semester so as to ease availability of access to learning materials.</li><li>Some lectures will be redesigned to explain some of the applications of the formulae.</li><li>Lab operating procedures will be update based on student inputs, so as to facilitate easy understanding of the concepts. Clear information about what is expected in the reports should be mentioned to the students.</li><li>Use of Padlet in the lectures/exercises will be continued (if digital teaching continues) and a dedicated plan for responding to the padlet questions will be shared with the students at the start of the semester. </li><li>Repeat of materials from previous courses has been clarified with study program leader and will be implemented in lecture design.</li><li>Exam on Inspera will be designed to allow different types of questions - not only upload a pdf with scanned answers.</li></ul>

Learning outcomes were updated in Fall 2020 - however the suggested change of name of the course is yet to be seen in the system. The course name should be "Introduction to Fluid Flow and Heat Transfer"

Lectures were digital (on Zoom) for the fluid part of the course with interaction possibilities on Padlet. In the second part of the course, some of the lectures were arranged in a hybrid mode (physical + zoom). Exercise hours were mostly digital and arranged through Padlet and Zoom.Students were motivated for physical lectures and especially for physical guidance during exercise hours.The academic level of the students is not at par with the students entering into Chemical Engineering Masters program - main challenge is their mathematical background. Remittal courses to improve their skillsets or better follow-up of the study program components is strongly recommended.

Written Home exam delivered on Innspera. (80% of the grade)Lab reports (20% of the grade)

Emnet tilsikter å gi en innføring i lovene om masse- og varmetransport og deres anvendelser, ved hjelp av analytiske, numeriske og praktiske metoder. Emnet er en kombinasjon av teori og laboratoriearbeid som gjør det mulig for studentene å samle inn og behandle nødvendig informasjon for analyse av varme og masseoverføring i kombinerte systemer og for relevante teknologier. Laboratorieforsøkene vil være en del av den endelige karakteren i kurset.

Massetransport: fluidegenskaper, trykk og hydrostatikk, fluidkinematikk, Bernoulli-ligning og rørstrømning, Moody Chart.
Varmetransport: termodynamiske tilstandsdiagrammer, varmepumper, luftkondisjonering, stasjonær og ikke-stasjonær konduksjon i faste materialer, ingeniørmessige sammenhenger ved konvektiv varmeoverføring, varmeoverføring ved faseoverganger, varmeoverføring i rørsystem og varmevekslere, stråling. 
Målemetoder i fluidstrøm og varmeoverføring

Forelest og utdelt materiale, basert på utvalgte tema i:
Bergman, Lavine, Incroperat & DeWitt: Fundamentals of Heat and Mass Transfer, Wiley, 7. utg 2011.
Geankoplis, Transport processes and Separation Process Principles, Pearson, 4. utg, 2014.

Forelesninger (60 timer), regneøvinger (30 timer), labarbeid (10 timer) og selvstudium (100 timer).
Adgang til eksamen forutsetter at 7 av 10 regneøvinger er godkjent. 

Etter endt emne skal studentene kunne:
- rapportere prosessparametere ved bruk av forskjellige enheter og basis, lage og diskutere prosessdiagrammer.
- forstå grunnleggende fluidstrømmer og egenskaper  
- beregne trykkfall, friksjonstap og hastigheter i rørstrømmer.
- forstå grunnlaget for Bernoulli-ligningen og hvordan den er utledet.
- lese tekniske diagrammer som Moodys diagram og termodynamiske tilstandsdiagrammer. 
- løse steady state 1-dimensjonale konduktive og konvektive varmeoverføringsproblem for enkle geometrier som kanaler og overflater.
- forstå grunnlaget for stråling.
- beregne varmeoverføringskoeffisienter.
- analysere ytelsen til industrielle varmevekslere, og beregne det nødvendige varmeoverføringarealet ved å bruke metoden for logaritmisk middel temperaturforskjell og metoden for varmevekslerens effektivitet.
- være kjent med målemetoder i fluidstrøm og varmeoverføring.
- bruke Python for å løse enkle varme og massseoverføringsproblem.

Masse- og varmetransport

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(11505)/FieldValuesAsText

Introduksjon til strømning og varmetransport - KP3150