0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Det ble laget eget spørreskjema og svarprosenenten økte markant fra 2022. Det ble i starten holdt et egen informasjonsmøte (som også ble tatt opp på video) med introduksjon av emnets aktiviteter og innleveringer etc. De planlagte tiltakene har hatt positiv effekt mhp bedre vurderingsgrunnlag samt at studentene har tildigere en god forståelse av emnets struktur og oppbygning.

Basert på tilbakemeldinger fra studenter i gruppemøter, referansegruppe og nettundersøkelse har emnet fått god tilbakemelding på struktur, faglig nivå, innhold og gjennomføring. Emnet vil derfor opprettholdes i den nåværende form inntil vildere med kun mindre justeringer ifht oppstart lab.aktiviteter (prøver å starte disse enda noe tidligere). Alle studenten hadde etter noe tid i kurset en god forståelse av hva læringsutbytte i emnet var, samt en god forståelse av hva prosjektarbeidet innebar. Stort sett er det også god respons på hvordan de ulike læringsaktivitetenen hang sammen. Mhp gruppearbeid kan det jobbes enda mer med gruppedynamikk. Data fra case kan tilgjgeneliggjøres tidligere.

Studentene bruker gjennomsnittlig like mye tid i dette emne som i andre emner (inntil 8 eller 12 timer pr. uke), og nivået angis av alle som passende. Studentene mener i all hovedsak at forelesningene var av god kvalitet, og alle mener at prosjektmøtene var av god kvalitet. I prosjektaktivitet får studentene tilgang til data fra autentiske case. Her jobber de tett opp mot typsik arbeidsoppgaver i arbeidslivet. Flertallet ønsker også at nåværende eksamensform bør forsettes.

NTNU:TIA:REST

Institutt for kjemi

Department of Chemistry

Ingen hjelpemidler tillatt.

Engelsk

Norsk

Mer om vurdering

Anbefalte forkunnskaper

Emnet bygger på grunnkurs i analytisk kjemi (som KJ2050 ved NTNU eller tilsvarende)

Faglig innhold

Emnet gir en fordypning i bruk av instrumentelle kjemiske analyseteknikker på naturlige prøver og prøvetaking av ulike typer prøvemateriale (inkludert vann, sedimenter, jord og luft). Relevante ISO / standard rutiner (f.eks Norsk Standard) for prøvetaking og analyse gjennomgås. Prøveoppbevaring, forbehandling av prøvemateriale og kvalitetssikring diskuteres. Emnet bygger på grunnleggende kunnskaper i analytisk kjemi, og går videre i dybden på teori og bruk av state of the art instrumenter og andre analytiske teknikker for miljøovervåking. Teknikker som involveres er ionekromatografi, spektrofotometri (UV/VIS og IR), forskjellige typer absorpsjonsspektrometri og emisjonsspektrometri (for atomer og molekyler), HPLC, GC-MS, ICP-QQQ, elektroanalytiske metoder og aktuell sensorteknologi. Kurset er prosjektbasert, og bruker aktive læringsaktiviterer gjennom grupperarbed som inkluderer skriving av prosjektsøknader, planlegging av feltarbeid, gjennomføring av prøvetaking, prøvebehandling, kjemisk analyse, datatolkning og rapportering/formidling.

Kursmateriell

A) Fifield F.W., Haines P.J., Environmental Analytical Chemistry 2.ed. ISBN 978-0-632-05383-4 B) Suppleringsstoff som gjennomgås på forelesningene og i gruppearbeid. C) Teori i tilknytning til felt- og laboratoriekurset.

Læringsutbytte

Emnet tar for seg et utvalg av aktuelle moderne analysemetoder og sensorteknologi for uorganiske og organiske komponenter med relevans for naturmiljøkjemi og miljøovervåking. Emnet bygger på grunnleggende kunnskap i analytisk kjemi, og viderefører denne kunnskapen for bruk av en rekke teknikker for analyse av reelle prøver. Etter avsluttet kurs skal studenten kunne: Kunnskaper - har avansert kunnskap innenfor analytisk kjemi og spesialisert innsikt i instrumentelle metoder - har inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige teori og metoder innen -spektroskopi (spesielt IR og UV/VIS), -høyoppløselig ICP-MS, -kromatografi (LC-MS, GC-MS og IC), -relevante sensorsystemer basert på elektroanalytiske og optiske systemer -tradisjonell prøvetaking og passive prøvetakere, forbehandling av prøvemateriale og riktig oppbevaring -kan anvende kunnskap på nye områder gjennom utvikling av applikasjoner og prosedyrer -kan analysere faglige problemstillinger innen analytisk kjemi og instrumentell metoder med utgangspunkt i fagområdets historie og tradisjoner Ferdigheter -kan anvende eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor analytisk kjemi og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning -kan planlegge samt ta i bruk ulike prøvetakingsteknikker og kjemiske analysemetoder for viktige kjemiske komponenter i reelle prøver fra jord/sedimenter, luft, vann, og vegetasjonsprøver i selvstendige, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekter under veiledning -vurdere på et bredt grunnlag bruksområdene og feilkilder for relevante analytiske metoder, og utarbeide kvalitetssikring for prøvetaking og kjemisk analyse gjennom bruk av ISO rutiner og statistiske metoder -kan analysere og tolke analyseresultater utfra eksisterende teorier innen analytisk kjemi -kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen analytisk kjemi spesielt med anvendelse innen miljøovervåking, og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer -kunne utvikle og vurdere applikasjoner for anvendelse av relevante instrumentelle analytiske metoder og sensorsystemer for kvantitative og/eller kvalitative analyse av sentrale organiske og uorganiske forbindelser og ioner av betydning for naturmiljøet og miljøovervåking -ha grunnleggende kunnskap om hvordan man skriver søknader med hensyn til prosjektstøtte til forskningsprosjekter innenfor forskningsområdet og knyttet til FNs bærekraftsmål Generell kompetanse -kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger -kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter innen analytisk miljøkjemi på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter og bidra til nytenking innen dette området -kan arbeide individuelt og i team med forskningsprosjekter og formidle omfattende selvstendig arbeid samt behersker uttrykksformer og termologi innen analytisk kjemi og naturmiljøkjemi -kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor analytisk miljøkjemi både ovenfor spesialister og til allmennheten gjennom tradisjonelle formidlingsmetoder så vel som gjennom bruk av multimedia, videoverktøy og IKT -ha oversikt over mulige digitale verktøy innen multivariat data-analyse (kjemometri) og visualisering av data (GIS-verktøy) relevant for forskningsområdet analytisk miljøkjemi -ha en grunnleggende forståelse for hvordan man skal arbeide trygt og sikkert i felt og på laboratoriet (gjennom organisert obligatorisk sikkerhetsforelesning)

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger (2 timer per uke), prosjektarbeid (PBL) inkludert planlegging og gjennomføring av felt- og laboratorie arbeid (80 timer), gruppearbeid (20 timer). Som en del av labkurset inngår en obligatorisk (emnespesifikk) HMS-forelesning; oppmøte kreves for å få adgang til labøvelsene. Normalt vil denne foregå i løpet av de to første ukene av semesteret. Studentene er selv ansvarlige for å finne informasjon om undervisningsstart og eventuell obligatorisk aktivitet i emner via NTNU sine nettsider og studiehåndbøker. Ta evt. kontakt med instituttet om noe er uklart. Informasjon om tidspunkt for obligatorisk aktivitet i semesteret vil bli annonsert av emneansvarlig ved semesterstart. 

Godkjent laboratoriekurs

Gruppearbeid

Analytisk miljøkjemi

Analytisk kjemi

Naturmiljøkjemi

Kjemi

Environmental Toxicology and Chemistry (Master's Programme)

Industriell kjemi og bioteknologi - masterstudium (5-årig)

Kjemi - masterstudium

Chemistry (Master's Programme)

Lektorutdanning i realfag for trinn 8 – 13

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(22542)/FieldValuesAsText

Egent seminar i starten av semesteret for å tydeliggjøre emnets prosjekter og læringsaktiviteter. Gruppearbeid om tidsplanlegging

Tiltak

Emneseminar

Instituttets generelle elektroniske spørreundersøkelse fungerer dårlig med hensyn på svarprosent, den blir også for generell. Det vil derfor i 2023 lages tilpasset spørreundersøkelse sammen med referansegruppen. 

Digital student evaluering

Det var i hovedsak to oppfølgingspunkter fra 2021 som det skulle jobbes med. Det første punktet var å arbeide med bedre struktur i emnet, spesielt ifht plan for læringsaktiviteter og innleveringer i emnet. Det ble derfor ved oppstart våren 2022 holdt et eget mæte om læringsaktiviteter som skulle gjennomføres, innlevering og emnets læringsmål. Til tross for dette var tilbakemeldingen at studentene fortsatt ønsker enda tydeligere struktur, spesielt i starten av emnet. Så dette punktet vil det jobbes videre med også i 2023. Våren 2022 var imidlertid fortsatt preget av covid-19, og det var derfor gjennomført en undervisning som måtte ta høyde for plutselig endringer. Største utfordringen var nok å takle at flere studenter var tidvis var borte pga smitte med covid-19 -og at tidsplanene da måtte justeres spesielt for gruppearbeidet. Det var derfor vanskelig å detaljplanlegge de ulike aktiviteter i prosjektarbeidet og gjennomføre disse som først planlagt ved semesteroppstart. Samtidig var det viktig å oppfylle det andre punket fra oppfølgingsplanen om at undervisningene til tross for covid-19 situasjonen skulle kunne gjennomføre en slik måte at alle læringsmålene kunne oppfylles. Det var derfor helt nødvending at det måtte legges en fleksibel og til tider spontan plan for emnet som i hovedsak bygger på omfattende gruppebasert prosjektarbeid og laboratorieaktivitet.

Elektronisk spørreskjema sent ut fra instituttet hadde dessverre så lav svarprosent at dette ikke kan brukes som grunnlag for evalueringen. Dette til forskjell fra tidligere der svarprosent har vært meget god. Evalueringen er derfor basert på tilbakemeldinger i referansegruppen samt at faglærer jevnlig møtte studentene i gruppearbeid og da diskuterte løpende gjennom semesteret kvaliteten i emnet. I hovedsak så er tilbakemeldingene emnet er oppdatert og oppfattes som svært relevant for senere studier og arbeidsliv. Læringsmålene er delvis laget etter dialog med relevante eksterne bedrifter. Tilbakemeldingene er ellers at det prosjektbaserte arbeidet er godt likt, og bør videreføres. Emne er satt sammen av flere gruppebaserte prosjektoppgaver («learning by doing») som det jobbes med gjennom semesteret, der grad av selvstendighet økes etter hvert. Emnet har få regulære forelesninger da det læring baseres rundt prosjektoppgavene, der prosjektsøknad, planlegging, feltarbeid, analytisk laboratoriearbeid, resultattolking og presentasjoner går parallelt med at studentene må tilegne seg nødvendig faglig stoff. Veiledningstimer legges opp hver uke, samt i forbindelse med laboratorium og feltarbeid. Læringsaktivitetene ligger nært opp til hvordan man innen dette fagområdet jobber i det virkelige yrkeslivet, relevans for typiske arbeidsoppgaver innen yrkesliv er tungt prioritert. Emnet er bygd opp slik at studentene følger alle relevante aspekter knyttet til prosjektarbeid (inkludert også søknadsskriving). Det er derfor en logisk sammenheng mellom læringsaktiviteter og progresjon, men det er da avgjørende at noen aktiviteter kommer i riktig rekkefølge (covid-19 forstyrret dette for noen studenter i 2022). Læringsmiljøet oppfattes som meget godt, tilsvarende også emnets støttefunksjoner. Spesielt god er tilbakemeldingene om at prosjektarbeidet som foregår i grupper er viktig for læringsmiljøet, og at denne undervisningsformen også gir en lav terskel for å kunne ta opp forbedringspotensialer i emnet. Emnet har todelt muntlig eksamen. En del relateres til pensum/forelesningene og den andre delen til prosjektleveransene. Muntlig eksamen er valgt fordi emnet læringsmål krever en slik eksamensform. En sentral del av emnet er å kunne diskutere ulike metoder og fortolkninger innenfor analytisk kjemi og praktisk-teoretisk problemløsning. Dette er tema som best vurderes i en faglig diskusjon fremfor en statisk skriftlig tekst. Muntlig eksamen basert på faglig diskusjon er nødvending for å kunne gjøre en god nok vurdere av kandidatens tilegnede kunnskaper og ferdigheter i emnet. Tilbakemeldingene og resultatene viser at studentene er tilfreds med dagens vurderingsform og ønsker å opprettholde denne (muntlig eksamen på campus / alternativt digital muntlig om nødvending).

A) Fifield F.W., Haines P.J., Environmental Analytical Chemistry 2.ed. ISBN 978-0-632-05383-4 B) Suppleringsstoff som gjennomgås på forelesningene og i gruppearbeid. C) Teori i tilknytning til felt- og laboratoriekurset. 

Emnet tar for seg et utvalg av aktuelle moderne analysemetoder og sensorteknologi for uorganiske og organiske komponenter med relevans for naturmiljøkjemi og miljøovervåking. Emnet bygger på grunnleggende kunnskap i analytisk kjemi, og viderefører denne kunnskapen for bruk av en rekke teknikker for analyse av reelle prøver. Etter avsluttet kurs skal studenten kunne: Kunnskaper - har avansert kunnskap innenfor analytisk kjemi og spesialisert innsikt i instrumentelle metoder - har inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige teori og metoder innen -spektroskopi (spesielt IR og UV/VIS), -høyoppløselig ICP-MS, -kromatografi (LC-MS, GC-MS og IC), -relevante sensorsystemer basert på elektroanalytiske og optiske systemer -tradisjonell prøvetaking og passive prøvetakere, forbehandling av prøvemateriale og riktig oppbevaring -kan anvende kunnskap på nye områder gjennom utvikling av applikasjoner og prosedyrer -kan analysere faglige problemstillinger innen analytisk kjemi og instrumentell metoder med utgangspunkt i fagområdets historie og tradisjoner Ferdigheter -kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor analytisk kjemi og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning -kan planlegge samt ta i bruk ulike prøvetakingsteknikker og kjemiske analysemetoder for viktige kjemiske komponenter i reelle prøver fra jord/sedimenter, luft, vann, og vegetasjonsprøver i selvstendige, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekter under veiledning -vurdere på et bredt grunnlag bruksområdene og feilkilder for relevante analytiske metoder, og utarbeide kvalitetssikring for prøvetaking og kjemisk analyse gjennom bruk av ISO rutiner og statistiske metoder -kan analysere og tolke analyseresultater utfra eksisterende teorier innen analytisk kjemi -kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen analytisk kjemi spesielt med anvendelse innen miljøovervåking, og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer -kunne utvikle og vurdere applikasjoner for anvendelse av relevante instrumentelle analytiske metoder og sensorsystemer for kvantitative og/eller kvalitative analyse av sentrale organiske og uorganiske forbindelser og ioner av betydning for naturmiljøet og miljøovervåking -ha grunnleggende kunnskap om hvordan skrive søknader med hensyn på prosjektstøtte for forskningsprosjekter Generell kompetanse -kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger -kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter innen analytisk miljøkjemi på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter og bidra til nytenking innen dette området -kan arbeide individuelt og i team med forskningsprosjekter og formidle omfattende selvstendig arbeid samt behersker uttrykksformer og termologi innen analytisk kjemi og naturmiljøkjemi -kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor analytisk miljøkjemi både ovenfor spesialister og til allmennheten gjennom tradisjonelle formidlingsmetoder så vel som gjennom bruk av multimedia, videoverktøy og IKT -ha oversikt over mulige digitale verktøy innen multivariat data-analyse (kjemometri) og visualisering av data (GIS-verktøy) relevant for forskningsområdet analytisk miljøkjemi -ha en grunnleggende forståelse for hvordan man skal arbeide trygt og sikkert i felt og på laboratoriet (gjennom organisert obligatorisk sikkerhetsforelesning) 

Forelesninger (2 timer per uke), prosjektarbeid (PBL) inkludert planlegging og gjennomføring av felt- og laboratorie arbeid (80 timer), gruppearbeid (20 timer). Som en del av labkurset inngår en obligatorisk (emnespesifikk) HMS-forelesning; oppmøte kreves for å få adgang til labøvelsene. Normalt vil denne foregå i løpet av de to første ukene av semesteret. Studentene er selv ansvarlige for å finne informasjon om undervisningsstart og eventuell obligatorisk aktivitet i emner via NTNU sine nettsider og studiehåndbøker. Ta evt. kontakt med instituttet om noe er uklart. Informasjon om tidspunkt for obligatorisk aktivitet i semesteret vil bli annonsert av emneansvarlig ved semesterstart. 

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(17064)/FieldValuesAsText

Studentene svarer at forelesningene stort sett er godt forberedt. Prosjektmøtene skårer høyt på kvalitet. Ut fra dette oppfattes kvaliteten i emne oppfattes totalt sett som god. Rundt 75% oppfattet læringsmålene som klart beskrevet, og andelen økte etter noe tid (89%). Studentene ønsker noe mer struktur i starten av emnet, noe som nok skyldes emnets åpne prosjektstruktur og at faget har en større komponent av egenlæring ifht fagstoff. Våren 2021 var til tider preget av covid-19 restriksjoner, og det var vanskelig å detaljplanlegge de ulike aktiviteter gjennom semesteret. Dette påvirket nok også strukturen i emnet til en hvis grad. Den generelle covid-19 situasjonene påvirket for øvrig en stor del av studentens læringsituasjon negativt (68% svarte at covid situasjonene påvirket deres læringssituasjon negativt (10%) eller svakt negativt (58%)). Til tross for dette gjorde studentene det meget bra på eksamen, som underbygger at læringsmetode og aktiviteter benyttet i dette emne ser ut til å fungerte godt.

Læringsutbytte oppdateres ved behov, men det er et overordnet mål at studentene skal få kunnskap innen state-of-the-.art teknikk og fokus på bærekraft. Læringsutbytte kommuniseres i starten av semesteret i informasjonsmøte, og underveis i semesteret når det arbeides med de spesifikke læringsmålene. Rundt 90% svarer at det er god sammenheng mellom læringsaktivitetene, og 95% av studentene svarer at vanskelighetsgraden i emne er passe i forhold til masternivå. 85% av studentene svarer at det er en god sammenheng mellom emnets læringsutbytte og tidligere emners læringsutbytte (kunnskap). Dette stemmer bra med det overordnede målet for emnet som er en mer avansert anvendelse av tidligere lærte teorier og teknikker.

Emnet tar for seg et utvalg av aktuelle moderne analysemetoder og sensorteknologi for uorganiske og organiske komponenter med relevans for naturmiljøkjemi og miljøovervåking. Emnet bygger på grunnleggende kunnskap i analytisk kjemi, og viderefører denne kunnskapen for bruk av en rekke teknikker for analyse av reelle prøver. Emne er satt sammen av flere gruppebaserte prosjektoppgaver («learning by doing») som det jobbes med gjennom semesteret, der grad av selvstendighet økes etter hvert. Emnet har få regulære forelesninger da det baserer læring rundt prosjektoppgavene, der prosjektsøknad, planlegging, feltarbeid, analytisk laboratoriearbeid, resultattolking og presentasjoner går parallelt med at studentene må tilegne seg nødvendig faglig stoff. Veiledningstimer legges opp hver uke, samt i forbindelse med laboratorium og feltarbeid. Læringsaktivitetene ligger nært opp til hvordan man innen dette fagområdet jobber i det virkelige yrkeslivet, relevans for typiske arbeidsoppgaver innen yrkesliv er tungt prioritert. Emnet er bygd opp slit at studentene følger alle relevante aspekter knyttet til prosjektarbeid (inkludert også søknadsskriving). Det er derfor en logisk sammenheng mellom læringsaktiviteter og progresjon. 90% av studentene svarer at de er enig eller sterkt ening i at det er god sammenheng mellom læringsaktivitetene. Hovedvekten av studentene (ca 60%) estimerer tidsbruken i emnet til mellom 8 - 12 timer i uken gjennom hele semesteret. 52% svarer at det er de bruker samme innsats som i andre emner i programmer, mens ca. 37% svar at de bruker mer tid på dette emnet en andre emner i programmet. Studentene er spesielt positive til de ukentlige prosjektmøter, og de ønsker gjerne mer tid på laboratoriene (covid-19 situasjonene medførte noe begrensinger i laboratoriearbeid, og dette vil derfor økes igjen når de nasjonale og NTNUs førignger tillater dette). Læringsmiljøet oppfattes som godt.

Emnet har todelt muntlig eksamen. En del relateres til pensumbok og den andre delen til prosjektleveransene. Rundt 90% av studentene er tilfreds med dagens vurderingsform og ønsker å opprettholde denne (muntlig eksamen på campus / alternativt digital muntlig om nødvending).

Emnet gir en fordypning i bruk av instrumentelle kjemiske analyseteknikker på naturlige prøver og prøvetaking av ulike typer prøvemateriale (inkludert vann, sedimenter, jord og luft). Relevante ISO / standard rutiner (f.eks Norsk Standard) for prøvetaking og analyse gjennomgås. Prøveoppbevaring, forbehandling av prøvemateriale og kvalitetssikring diskuteres. Emnet bygger på grunnleggende kunnskaper i analytisk kjemi, og går videre i dybden på teori og bruk av state of the art instrumenter og andre analytiske teknikker for miljøovervåking. Teknikker som involveres er ionekromatografi, spektrofotometri (UV/VIS og IR), forskjellige typer absorpsjonsspektrometri og emisjonsspektrometri (for atomer og molekyler), HPLC, GC-MS, høyoppløslig ICP-MS, elektroanalytiske metoder og aktuell sensorteknologi. Kurset er prosjektbasert, og bruker aktive læringsaktiviterer gjennom grupperarbed som inkluderer skriving av prosjektsøknader, planlegging av feltarbeid, gjennomføring av prøvetaking, prøvebehandling, kjemisk analyse, datatolkning og rapportering/formidling.

Forelesninger (2 timer per uke), prosjektarbeid (PBL) inkludert planlegging og gjennomføring av felt- og laboratorie arbeid (80 timer), gruppearbeid (20 timer). Som en del av labkurset inngår en obligatorisk (emnespesifikk) HMS-forelesning; oppmøte kreves for å få adgang til labøvelsene. Normalt vil denne foregå i løpet av de to første ukene av semesteret. Studentene er selv ansvarlige for å finne informasjon om undervisningsstart og eventuell obligatorisk aktivitet i emner via NTNU sine nettsider og studiehåndbøker. Ta evt. kontakt med instituttet om noe er uklart. Informasjon om tidspunkt for obligatorisk aktivitet i semesteret vil bli annonsert av emneansvarlig ved semesterstart. Vurdering; Muntlig eksamen (100%). 


Emnet tar for seg et utvalg av aktuelle moderne analysemetoder og sensorteknologi for uorganiske og organiske komponenter med relevans for naturmiljøkjemi og miljøovervåking. Emnet bygger på grunnleggende kunnskap i analytisk kjemi, og viderefører denne kunnskapen for bruk av en rekke teknikker for analyse av reelle prøver.

Etter avsluttet kurs skal studenten kunne: 

Kunnskaper
- har avansert kunnskap innenfor analytisk kjemi og spesialisert innsikt i instrumentelle metoder 
- har inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige teori og metoder innen 

  -spektroskopi (spesielt IR og UV/VIS), 
  -høyoppløselig ICP-MS, 
  -kromatografi (LC-MS, GC-MS og IC), 
  -relevante sensorsystemer basert på elektroanalytiske og optiske systemer
  -tradisjonell prøvetaking og passive prøvetakere, forbehandling av prøvemateriale og riktig oppbevaring

-kan anvende kunnskap på nye områder gjennom utvikling av applikasjoner og prosedyrer 
-kan analysere faglige problemstillinger innen analytisk kjemi og instrumentell metoder med utgangspunkt i fagområdets historie og tradisjoner

Ferdigheter
-kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor analytisk kjemi og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
-kan planlegge samt ta i bruk ulike prøvetakingsteknikker og kjemiske analysemetoder for viktige kjemiske komponenter i reelle prøver fra jord/sedimenter, luft, vann, og vegetasjonsprøver i selvstendige, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekter under veiledning 
-vurdere på et bredt grunnlag bruksområdene og feilkilder for relevante analytiske metoder, og utarbeide kvalitetssikring for prøvetaking og kjemisk analyse gjennom bruk av ISO rutiner og statistiske metoder
-kan analysere og tolke analyseresultater utfra eksisterende teorier innen analytisk kjemi 
-kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen analytisk kjemi spesielt med anvendelse innen miljøovervåking, og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
-kunne utvikle og vurdere applikasjoner for anvendelse av relevante instrumentelle analytiske metoder og sensorsystemer for kvantitative og/eller kvalitative analyse av sentrale organiske og uorganiske forbindelser og ioner av betydning for naturmiljøet og miljøovervåking  
-ha grunnleggende kunnskap om hvordan skrive søknader med hensyn på prosjektstøtte for forskningsprosjekter

Generell kompetanse
-kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger  
-kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter innen analytisk miljøkjemi på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter og bidra til nytenking innen dette området
-kan arbeide individuelt og i team med forskningsprosjekter og formidle omfattende selvstendig arbeid samt behersker uttrykksformer og termologi innen analytisk kjemi og naturmiljøkjemi
-kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor analytisk miljøkjemi både ovenfor spesialister og til allmennheten gjennom tradisjonelle formidlingsmetoder så vel som gjennom bruk av multimedia, videoverktøy og IKT
-ha oversikt over mulige digitale verktøy innen multivariat data-analyse (kjemometri) og visualisering av data (GIS-verktøy) relevant for forskningsområdet analytisk miljøkjemi
-ha en grunnleggende forståelse for hvordan man skal arbeide trygt og sikkert i felt og på laboratoriet (gjennom organisert obligatorisk sikkerhetsforelesning)


Lektorutdanning i realfag - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(11478)/FieldValuesAsText

Emnekode og –tittel: KJ3073 Emnet ble gjennomført år/semester: V2020 Program emnet inngår i (oppgi alle dersom emnet inngår i flere program): ENVITOX

Læringsutbytte ble oppdatert i EpN innefor normal frist. Læringsutbytte ble kommunisert bl.a. ved studiestart. Svar fra spørring på nett:The learning outcome of this course is clearly explained; 90% enig eller sterkt enig It is clear what is demanded of me in this course; 80% enig eller sterkt enig There is a good correspondence between my previous knowledge and what is demanded of me in this course; 80% enig eller sterkt enig

Svar fra spørring på nett:The lectures are well prepared and clearly structured; 90% enig eller sterkt enig There is a good correspondence between the learning activities (exercises, laboratory work and lectures) and the learning outcome; 70% enig eller sterkt enig How would you assess your own effort in this course compared to other similar courses?Significantly less; 0%, Less; 0%, The same; 60%, More; 20%, Significantly more; 0% How many hours have you on average spent on this course per week? 0-4; 0%, 4-8; 20%, 8-12; 60%, 12-16; 20%, Over 16; 0% The degree of difficulty in this course is; 80% passende (10% noe for lavt, 10% noe for høyt) Det ble foretatt en egen undersøkelse av hvordan covid-19 hadde påvirket undervisningen i emnet (mer data er tilgjengelig i opplastet emnerapport)  Quality of the digital lectures given at the zoom platform. 1 = low à very good = 51: 0%, 2: 0%, 3: 10%, 4: 30%, 5: 60%Quality of the digital project meetings given at the zoom platform. 1 = low à very good = 51: 0%, 2: 0%, 3: 0%, 4: 30%, 5: 70% Emne er satt sammen av 4 gruppebaserte prosjektoppgaver («learning by doing») som det jobbes med gjennom semesteret, der grad av selvstendighet økes etter hvert. Emnet har få regulære forelesninger da det baserer læring rundt prosjektoppgavene, der prosjektsøknad, planlegging, feltarbeid, analytisk laboratoriearbeid, resultattolking og presentasjoner går parallelt med at studentene må tilegne seg nødvendig faglig stoff. Veiledningstimer legges opp ca. hver uke for de som ønsker innspill eller har behov for hjelp underveis, samt i forbindelse med laboratorium og feltarbeid. Læringsaktivitetene ligger nært opp til hvordan man innen dette fagområdet jobber i det virkelige yrkeslivet, relevans for typiske arbeidsoppgaver innen yrkesliv er tungt prioritert.  Kvaliteten i emne oppfattes som god, noe studentene også bekrefter i sin tilbakemelding fra det digitale spørreskjemaet og i kommentarer mottatt underveis i emnet. Det studentene i størst grad etterspør er mer informasjon tidligere i semesteret rundt fagets åpne prosjektstruktur og at faget har en større komponent av egenlæring ifht fagstoff. Til tross for dette, gjør studentene det meget bra på eksamen, som underbygger at læringsmetode og aktiviteter benyttet i dette emne fungere godt.    Emnet ble våren 2020 delvis rammet av covid-19 restriksjoner, og det ble derfor gjennomført egen evaluering av undervisningstilbudet dor denne perioden. Fra studentens tilbakemelding ser det ut til at undervisningsopplegget som ble etablert under nedstigningen av NTNU har fungert godt og bidratt til at læringsutbytte ble nådd.

Emnet gir en fordypning i bruk av instrumentelle kjemiske analyseteknikker på naturlige prøver og prøvetaking av ulike typer prøvemateriale (inkludert vann, sedimenter, jord og luft). Relevante ISO / standard rutiner (f.eks Norsk Standard) for prøvetaking og analyse gjennomgås. Prøveoppbevaring, forbehandling av prøvemateriale og kvalitetssikring diskuteres. Emnet bygger på grunnleggende kunnskaper i analytisk kjemi, og går videre i dybden på teori og bruk av state of the art instrumenter og andre analytiske teknikker for miljøovervåking. Teknikker som involveres er ionekromatografi, spektrofotometri (UV/VIS og IR), forskjellige typer absorpsjonsspektrometri og emisjonsspektrometri (for atomer og molekyler), HPLC, GC-MS, høyoppløslig ICP-MS, elektroanalytiske metoder og aktuell sensorteknologi. Kurse er prosjektbasert, og er bruker aktive læringsaktiviterer gjennom grupperarbed som inkluderer planlegging av feltarbeid, gjennomføring av prøvetaking, prøvebehandling, kjemisk analyse, datatolkning og rapportering/formidling.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(4748)/FieldValuesAsText

Analytisk miljøkjemi - KJ3073