0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

The syllabus is based on a rel. “heavy” textbook with much text. Large parts of it is covered in lectures, and the comprehensive slides made accessible on Blackboard. It consists of 6 compulsory topics/chapters from the textbook (covering General concepts (theory), Gas and Liquid chromatography and Spectroscopic detectors), a section on mass spectrometry (at intermediate level, only to a minor part covered by our textbook - mostly based on lecture notes), plus one of five elective topics, from the remaining chapters in the textbook. KJ3059 is announced as, and by the majority of the students considered, requiring 'more than average' work. A couple of more basic, introductory lectures were therefore read to get a “common ground level” for most students. Lectures were performed for the most part by Asimakopoulos, and Gonzalez went through the Mass Spectrometry. The laboratory exercise supervision was by Asmussen (with help from Gonzalez). Weekly theoretical exercises (voluntary) and two laboratory experiments (compulsory) illustrate/complement the syllabus.

Learning outcomes for KJ3059 : At the end of the course a student can:  <ul><li>explain the principles of a wide range of modern analytical methods of separation and quantitation;</li><li>evaluate strengths and limitations of different separation and detection techniques with respect to sample properties and to specific analytical problems;</li><li>choose and plan the use of suitable analytical separation techniques for actual analytical problems based on a sound knowledge of the potentially relevant methods;</li><li>judge the quality of his/her own, or others', analytical results from analytical separation methods, and to evaluate the chosen operational procedures;</li><li>understand and if necessary adapt to own requirements, published procedures, e.g. to locally available technical resources or to more modern practices;</li><li>apply analytical methods of separation and quantitation in an effective and reasonable way after only a minimum of practical teaching;</li><li>consider HSE in relation to chromatographic experimentation.</li></ul>

NTNU:TIA:REST

Institutt for kjemi

Department of Chemistry

Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Engelsk

Mer om vurdering

Ved eksamen som avholdes i et semester der emnet ikke blir undervist kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskaper i kromatografi, KJ2053 (Kromatografi) eller tilsvarende, og forutsetter således god kunnskap i grunnleggende kromatografi, og i organisk kjemi (inkludert grunnleggende organisk kjemi lab.). Forkunnskaper i organisk spektroskopi, f.eks. tilsvarende KJ2022.

Forkunnskapskrav

Det forutsettes at emnene KJ2053 og KJ2022 er gjennomført og bestått.

Faglig innhold

Emnet gir en grundig presentasjon av hovedsakelig kromatografibaserte moderne analytisk kjemiske metoder for separasjon og kvantifisering. Det tas opp bl.a. kromatografisk teori, herunder 'solvation parameter model' for retensjon; en del videregående momenter innen væskekromatografi (HPLC) og gasskromatografi (GC); koblede metoder for kromatografi-kromatografi; koblede metoder for kromatografi-spektroskopi; massespektrometri, spesielt i kobling med kromatografi. Flere tema kan bli aktuelle, bl.a. kapillær-elektromigrasjons-separasjoner, superkritisk fluid kromatografi, stereoisomer-separasjoner og preparative kromatografiteknikker. Studenten velger ett av dem som selvstudie-tema, som valgbart eksamenspensum. På laboratorieøvingene anvendes noen av konseptene, bl.a. koplede metoder. Øvinger brukes dels til repetisjon av kromatografi-stoff, dels til gjennomgang av relevante aktuelle artikler, og til presentasjon av spesielle temaer. Emnet har tilnærmet samme innhold, og undervises sammen med, KJ8059. 

Kursmateriell

Oppgis ved kursstart (Muligens: C. F. Poole, The essence of chromatography, 1.utg., 2003, Elsevier. Evt. alternativ og/eller tilleggslitteratur oppgis ved kursstart.)

Læringsutbytte

Etter avsluttet emne studenten kan:<ul><li>kunnskap om prinsippene for et bredt utvalg av moderne analytisk kjemiske metoder for separasjon og kvantifisering;</li><li>anvende metodene i en bærekraftig kontekst som sirkulær økonomi;</li><li>også ha kunnskap om, og delvis erfaring i, praktiske og tekniske aspekter ved de viktigste av disse teknikkene på et avansert nivå;</li><li>kunnskap om kvalitetssikrings- og valideringsarbeid i forbindelse med kjemisk analytisk arbeid;</li><li>ferdigheten til å vurdere styrker; begrensninger av ulike separasjons- og deteksjonsmetoder i forhold til egenskaper av prøve og analyse-problemstilling;</li><li>ferdigheten til å finne, velge og planlegge bruken av egnede analytisk kjemiske metoder for separasjon og kvantifisering for aktuelle avanserte analyseproblemstillinger med grunnlag i gode kunnskaper om de aktuelle separasjonsmetodene;</li><li>ferdigheten til å vurdere egne og andres analyseresultater fra analytisk kjemiske metoder for separasjon og kvantifisering m.h.t. kvalitet av resultat og gjennomføring;</li><li>ferdigheten til å forstå, og ev. tilpasse eller forbedre, tidligere publiserte prosedyrer i forhold til dagens praksis eller tilgjengelige tekniske muligheter;</li><li>ferdigheten til å praktisere aktuelle avanserte metoder på en effektiv og fornuftig måte etter et minimum av praktiske opplæring;</li><li>den generelle kompetansen til å behandle problemstillinger og aktiviteter innen emnets fagområde på en selvstendig måte.</li><li>den generelle kompetansen til å formidle grunnleggende, og praktisk eksperimentell, kunnskap i fagområdet videre på en forståelig og adekvat måte;</li><li>den generelle kompetansen til å selvstendig og på avansert nivå oppdatere og fordype seg innen et avansert område av naturvitenskapen.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger (3 timer per uke), øvinger (1 time per uke), og laboratorieøvinger (ca. 40 timer). Alle laboratorierapporter må være godkjent for å få adgang til eksamen. Forelesningsplan publiseres ved semesterstart. Forventet arbeidsinnsats i emnet er 200-225 timer.

Laboratorierøvinger 

Videregående kromatografi

Analytisk kjemi

Naturmiljøkjemi

Organisk kjemi

Bioteknologi

Kjemi

Environmental Toxicology and Chemistry (Master's Programme)

Industriell kjemi og bioteknologi - masterstudium (5-årig)

Chemistry (Master's Programme)

Master of Science in Sustainable Chemistry and Biochemical Engineering

Lektorutdanning i realfag for trinn 8 – 13

Bioteknologi (5-årig) - masterstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(25219)/FieldValuesAsText

The syllabus is based on a rel. “heavy” textbook with much text. Large parts of it is covered in lectures, and the comprehensive slides made accessible on Blackboard. It consists of 6 compulsory topics/chapters from the textbook (covering General concepts (theory), Gas and Liquid chromatography and Spectroscopic detectors), a section on mass spectrometry (at intermediate level, only to a minor part covered by our textbook - mostly based on lecture notes), plus one of five elective topics, from the remaining chapters in the textbook. KJ3059 is announced as, and by the majority of the students considered, requiring 'more than average' work. A couple of more basic, introductory lectures were therefore read to get a “common ground level” for most students. Lectures were performed for the most part by Asimakopoulos, and Gonzalez went through the Mass Spectrometry. The laboratory exercise supervision was by Asmussen (with help from Gonzalez). Weekly theoretical exercises (voluntary) and two laboratory experiments (compulsory) illustrate/complement the syllabus.

Learning outcomes for KJ3059 : At the end of the course a student can: <ul><li>explain the principles of a wide range of modern analytical methods of separation and quantitation;</li><li>evaluate strengths and limitations of different separation and detection techniques with respect to sample properties and to specific analytical problems;</li><li>choose and plan the use of suitable analytical separation techniques for actual analytical problems based on a sound knowledge of the potentially relevant methods;</li><li>judge the quality of his/her own, or others', analytical results from analytical separation methods, and to evaluate the chosen operational procedures;</li><li>understand and if necessary adapt to own requirements, published procedures, e.g. to locally available technical resources or to more modern practices;</li><li>apply analytical methods of separation and quantitation in an effective and reasonable way after only a minimum of practical teaching;</li><li>consider HSE in relation to chromatographic experimentation.</li></ul>

Emnet bygger på emnet kromatografi, KJ2053 (Kromatografi) eller tilsvarende, og forutsetter således god kunnskap i grunnleggende kromatografi, og i organisk kjemi (inkludert grunnleggende organisk kjemi lab.). Det er en fordel med forkunnskaper i organisk spektroskopi, f.eks. tilsvarende KJ2022.

Etter avsluttet emne studenten kan: - kunnskap om prinsippene for et bredt utvalg av moderne analytisk kjemiske metoder for separasjon og kvantifisering;- anvende metodene i en bærekraftig kontekst som sirkulær økonomi;- også ha kunnskap om, og delvis erfaring i, praktiske og tekniske aspekter ved de viktigste av disse teknikkene på et avansert nivå; - kunnskap om kvalitetssikrings- og valideringsarbeid i forbindelse med kjemisk analytisk arbeid; - ferdigheten til å vurdere styrker; begrensninger av ulike separasjons- og deteksjonsmetoder i forhold til egenskaper av prøve og analyse-problemstilling; - ferdigheten til å finne, velge og planlegge bruken av egnede analytisk kjemiske metoder for separasjon og kvantifisering for aktuelle avanserte analyseproblemstillinger med grunnlag i gode kunnskaper om de aktuelle separasjonsmetodene; - ferdigheten til å vurdere egne og andres analyseresultater fra analytisk kjemiske metoder for separasjon og kvantifisering m.h.t. kvalitet av resultat og gjennomføring; - ferdigheten til å forstå, og ev. tilpasse eller forbedre, tidligere publiserte prosedyrer i forhold til dagens praksis eller tilgjengelige tekniske muligheter; - ferdigheten til å praktisere aktuelle avanserte metoder på en effektiv og fornuftig måte etter et minimum av praktiske opplæring; - den generelle kompetansen til å behandle problemstillinger og aktiviteter innen emnets fagområde på en selvstendig måte. - den generelle kompetansen til å formidle grunnleggende, og praktisk eksperimentell, kunnskap i fagområdet videre på en forståelig og adekvat måte; - den generelle kompetansen til å selvstendig og på avansert nivå oppdatere og fordype seg innen et avansert område av naturvitenskapen.

Forelesninger (3 timer per uke), øvinger (1 time per uke), og laboratorieøvinger (ca. 40 timer). Alle laboratorierapporter må være godkjent for å få adgang til eksamen. HMS-opplæringen vil bli gitt for studenter i dette emnet som ikke har hatt en slik kromatografi-relatert opplæring tidligere (f.eks. i KJ2053). Den er en forutsetning for adgang til laboratorieøvingene og gis etter avtale, som regel før oppstarten av lab.-aktiviteten i oktober. Undervisningen gis på engelsk ved behov. Når undervisningen gis på engelsk kan eksamensoppgavene bli gitt bare på engelsk (besvarelser kan også gis på et skandinavisk språk). 

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19737)/FieldValuesAsText

The syllabus is based on a rel. “heavy” textbook with much text. Large parts of it is covered in lectures, and the comprehensive slides made accessible on Blackboard. It consists of 6 compulsory topics/chapters from the textbook (covering General concepts (theory), Gas and Liquid chromatography and Spectroscopic detectors), a section on mass spectrometry (at intermediate level, only to a minor part covered by our textbook - mostly based on lecture notes), plus one of five elective topics, from the remaining chapters in the textbook. KJ3059 is announced as, and by the majority of the students considered, requiring 'more than average' work. A couple of more basic, introductory lectures were therefore read to get a “common ground level” for most students. Lectures were performed for the most part by Asimakopoulos, and Gonzalez went through the the Mass Spectrometry. The laboratory exercise supervision was by Asmussen (with help from Gonzalez). Weekly theoretical exercises (voluntary) and two laboratory experiments (compulsory) illustrate/complement the syllabus.

Learning outcomes for KJ3059 : At the end of the course a student can:<ul><li>explain the principles of a wide range of modern analytical methods of separation and quantitation;</li><li>evaluate strengths and limitations of different separation and detection techniques with respect to sample properties and to specific analytical problems;</li><li>choose and plan the use of suitable analytical separation techniques for actual analytical problems based on a sound knowledge of the potentially relevant methods;</li><li>judge the quality of his/her own, or others', analytical results from analytical separation methods, and to evaluate the chosen operational procedures;</li><li>understand and if necessary adapt to own requirements, published procedures, e.g. to locally available technical resources or to more modern practices;</li><li>apply analytical methods of separation and quantitation in an effective and reasonable way after only a minimum of practical teaching;</li><li>consider HSE in relation to chromatographic experimentation.</li></ul>

Norsk

Emnet bygger på emnet kromatografi, KJ2053 (Kromatografi) eller tilsvarende, og forutsetter således god kunnskap i grunnleggende kromatografi, og i organisk kjemi (inkludert grunnleggende organisk kjemi lab.).  Det er en fordel med forkunnskaper i organisk spektroskopi, f.eks. tilsvarende KJ2022. 

Ved ny vurdering skal kun skriftlig eksamen gjentas. Ved eksamen som avholdes i et semester der emnet ikke blir undervist kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.

Forelesninger (3 timer per uke), øvinger (1 time per uke), og laboratorieøvinger (ca. 40 timer). Alle laboratorierapporter må være godkjent for å få adgang til eksamen. HMS-opplæringen vil bli gitt for studenter i dette emnet som ikke har hatt en slik kromatografi-relatert opplæring tidligere (f.eks. i KJ2053). Den er en forutsetning for adgang til laboratorieøvingene og gis etter avtale, som regel før oppstarten av lab.-aktiviteten i oktober. Undervisningen gis på engelsk ved behov. Når undervisningen gis på engelsk kan eksamensoppgavene bli gitt bare på engelsk (besvarelser kan også gis på et skandinavisk språk). 

Etter avsluttet emne skal studenten kunne: - forklare prinsippene i et bredt utvalg av moderne analytisk kjemiske metoder for separasjon og kvantifisering; - vurdere styrker og begrensninger av ulike separasjons- og deteksjonsmetoder i forhold til egenskaper av prøve og analyse-problemstilling; - velge og planlegge bruken av egnede analytisk kjemiske metoder for separasjon og kvantifisering for aktuelle analyse-problemstillinger med grunnlag i gode kunnskaper om de aktuelle separasjonsmetodene; - vurdere egne og andres analyseresultater fra analytisk kjemiske metoder for separasjon og kvantifisering m.h.t. kvalitet av resultat og gjennomføring; - forstå, og evt. adaptere, tidligere publiserte prosedyrer i forhold til dagens praksis eller tilgjengelige tekniske muligheter; - anvende aktuelle teknikker på en effektiv og fornuftig måte etter et minimum av praktiske opplæring. - Vurdere HMS i forbindelse med eksperimentell kromatografisk arbeid. 

Lektorutdanning i realfag - masterstudium (5-årig)

Industriell kjemi og bioteknologi - masterstudium (2-årig)

Kjemi - bachelorstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(14200)/FieldValuesAsText

The syllabus is based on a rel. “heavy” textbook with much text. Large parts of it is covered in lectures, and the comprehensive slides made accessible on Blackboard. It consists of 6 compulsory topics/chapters from the textbook (covering General concepts (theory), Gas and Liquid chromatography and Spectroscopic detectors), a section on mass spectrometry (at intermediate level, only to a minor part covered by our textbook - mostly based on lecture notes), plus one of five elective topics, from the remaining chapters in the textbook. KJ3059 is announced as, and by the majority of the students considered, requiring 'more than average' work. A couple of more basic, introductory lectures were therefore read to get a “common ground level” for most students. Lectures were performed for the most part by Asimakopoulos, and Gonzalez went through the the Mass Spectrometry. The laboratory exercise supervision was by Asmussen (with help from Gonzalez). Weekly theoretical exercises (voluntary) and two laboratory experiments (compulsory) illustrate/complement the syllabus.

The Learning outcome is accessible on the NTNU Course Homepage (as given below) and was referenced to during the introducing lecture (and later, in the reference group meetings). <ul><li> </li><li> </li><li> </li><li> </li><li> </li><li> </li><li> </li></ul>

Lectures: Lectures and exercises were given (in a non-systematic distribution) by the two chromatography lecturers, based on the “established” slides. Students did not consider this a problem as checked regularly with the reference group. Student attendance was excellent (70-100%), both in lectures and exercises. Active participation by students was excellent through digital polls that the students recommended to use and i followed through with their recommendation. Exercises: In the ‘theoretical’ exercises, before the exercise period, the students read a scientific paper pertinent to a recent topic in the lecture, using a set of questions to guide them to some specific course-relevant aspects of it. This term the teacher presented and discussed the questions of the week (with active participation of students).  Laboratory exercises (compulsory): The laboratory exercises, mostly organized and supervised by Julie Asmussen with help from Susana Gonzalez, consists of 2 experiments in the second half of the term, performed in groups of 3-4 students, who, together, had to deliver a full written report (passed/not-passed).

The Course has a final graded examination (100%), and uses the compulsory reports of the laboratory experiments (normative/with feed-back) as a form of concurrent evaluation. In the final examination one page of self-written text is allowed as help with the large syllabus. One (of five) freely selectable non-lectured chapter of the textbook is required answered in the exam. It was announced that the examination text would be in English and Scandinavian (bokmal and nynorsk).

Ved ny vurdering skal kun skriftlig eksamen gjentas.

Emnet gir en grundig presentasjon av hovedsakelig kromatografibaserte moderne analytisk kjemiske metoder for separasjon og kvantifisering. Det tas opp bl.a. kromatografisk teori, herunder 'solvation parameter model' for retensjon; en del videregående momenter innen væskekromatografi (HPLC) og gasskromatografi (GC); koblede metoder for kromatografi-kromatografi; koblede metoder for kromatografi-spektroskopi; massespektrometri, spesielt i kobling med kromatografi. 
Flere tema kan bli aktuelle, bl.a. kapillær-elektromigrasjons-separasjoner, superkritisk fluid kromatografi, stereoisomer-separasjoner og preparative kromatografiteknikker. Studenten velger ett av dem som selvstudie-tema, som valgbart eksamenspensum. 
På laboratorieøvingene anvendes noen av konseptene, bl.a. koplede metoder. Øvinger brukes dels til repetisjon av kromatografi-stoff, dels til gjennomgang av relevante aktuelle artikler, og til presentasjon av spesielle temaer. 
Emnet har tilnærmet samme innhold, og undervises sammen med, KJ8059.
 

Forelesninger (3 timer per uke), øvinger (1 time per uke), og laboratorieøvinger (ca. 40 timer). Alle laboratorierapporter må være godkjent for å få adgang til eksamen. HMS-opplæringen vil bli gitt for studenter i dette emnet som ikke har hatt en slik kromatografi-relatert opplæring tidligere (f.eks. i KJ2053). Den er en forutsetning for adgang til laboratorieøvingene og gis etter avtale, som regel før oppstarten av lab.-aktiviteten i oktober. 
Undervisningen gis på engelsk ved behov. Når undervisningen gis på engelsk kan eksamensoppgavene bli gitt bare på engelsk (besvarelser kan også gis på et skandinavisk språk). 
Ved utsatt eksamen eller eksamen som avholdes i et semester der emnet ikke blir undervist kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. 

Etter avsluttet emne skal studenten kunne:
 
-  forklare prinsippene i et bredt utvalg av moderne analytisk kjemiske metoder for separasjon og kvantifisering; 
-  vurdere styrker og begrensninger av ulike separasjons- og deteksjonsmetoder i forhold til egenskaper av prøve og analyse-problemstilling; 
-  velge og planlegge bruken av egnede analytisk kjemiske metoder for separasjon og kvantifisering for aktuelle analyse-problemstillinger med grunnlag i gode kunnskaper om de aktuelle separasjonsmetodene; 
-  vurdere egne og andres analyseresultater fra analytisk kjemiske metoder for separasjon og kvantifisering m.h.t. kvalitet av resultat og gjennomføring; 
-  forstå, og evt. adaptere, tidligere publiserte prosedyrer i forhold til dagens praksis eller tilgjengelige tekniske muligheter; 
-  anvende aktuelle teknikker på en effektiv og fornuftig måte etter et minimum av praktiske opplæring. 
-  Vurdere HMS i forbindelse med eksperimentell kromatografisk arbeid. 

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(8265)/FieldValuesAsText

Summary: Teaching in English; Taught mostly together with the PhD course KJ8059. Number of students completing the compulsory activity (Lab. exercises): 18 (approx.: 2 BKJ, 2 MTKJ, 4 MSENVITOX/MSCHEM, 10 Exch. Students).  Number of students registered for the final examination: 17 :Score distribution of final examination: A (2), B(1), C(2), D(3), E(4), F(5). The syllabus is based on a rel. “heavy” textbook with much text. Large parts of it is covered in lectures, and the comprehensive slides made accessible on Blackboard. It consists of 6 compulsory topics/chapters from the textbook (covering General concepts (theory), Gas and Liquid chromatography and Spectroscopic detectors), a section on mass spectrometry (at intermediate level, only to a minor part covered by our textbook - mostly based on lecture notes), plus one of five elective topics, from the remaining chapters in the textbook. KJ3059 is announced as, and by the majority of the students considered, requiring 'more than average' work. A couple of more basic, introductory lectures were therefore read to get a “common ground level” for most students, in particular for exchange students with their somewhat varying (and usually weaker) chromatography background. Lectures were shared between retiring (Schmid) and future lecturer (Asimakopoulos) for the Chromatography part, and Gonzalez (for the Mass Spectrometry part). The laboratory exercise supervision was by Asmussen (with some help from Gonzalez). Weekly theoretical exercises (voluntary) and two laboratory experiments (compulsory) illustrate/complement the syllabus. The final examination results were exceptionally poor this term, with nearly 30% not passing. The examination was large (as usual), first-time digital (in Inspera), but with (assumed) about traditional degree of difficulty. Size, and level of difficulty were taken into account during grading. In the reference group (jointly with KJ8059 – the corresponding PhD course) the 2 students from this course represented the BKJ and Exchange students. We were not able to recruit any Master level students (who did not participate much in any voluntary teaching activities either). There were 3 meetings with good participation and communication, the students expressing no major complaints.

Learning outcome The Learning outcome is checked and, if required, adjusted every fall.The Learning outcome is accessible on the NTNU Course Homepage (as given below) and was referenced to during the introducing lecture (and later, in the reference group meetings). Uploading to (or referencing from) Blackboard was unfortunately forgotten this term. The Learning outcome text is, of course, similar to the ones of KJ2053 (the “basic” chromatography course, which is less in depth) and KJ8059 (the Advanced Chro., PhD course which includes extra activity and a larger syllabus). All 3 courses are taught by the same teachers, and thus coordinated in content. (A short introduction into Chromatography is also included in the Basic analytical Chemistry course KJ2050, by the same teacher.) Learning outcomes for KJ3059 : At the end of the course a student should be able to:<ul><li>explain the principles of a wide range of modern analytical methods of separation and quantitation;</li><li>evaluate strengths and limitations of different separation and detection techniques with respect to sample properties and to specific analytical problems;</li><li>choose and plan the use of suitable analytical separation techniques for actual analytical problems based on a sound knowledge of the potentially relevant methods;</li><li>judge the quality of his/her own, or others', analytical results from analytical separation methods, and to evaluate the chosen operational procedures;</li><li>understand and if necessary adapt to own requirements, published procedures, e.g. to locally available technical resources or to more modern practices;</li><li>apply analytical methods of separation and quantitation in an effective and reasonable way after only a minimum of practical teaching;</li><li>consider HSE in relation to chromatographic experimentation.</li></ul>

<h3>Learning methods and activities</h3>Lectures: Lectures and exercises were given (in a non-systematic distribution) by the two chromatography lecturers, based on the “established” slides. Students did not consider this a problem as checked regularly with the reference group. Student attendance was good to moderate (30-70%), both in lectures and exercises, dropping slightly throughout the term, but never below about 30%. Active participation by students was moderate, though (best by the Phd students of KJ8059).It was also nice to teach in one room of suitable size and equipment throughout the whole term (for the first time in many years). Lectures are strongly Powerpoint-based with quite information-dense slides: As the slides also are intended to serve as compendium text (due to the weaknesses of the present textbook), the course coordinator does not consider it helpful for the students, to strip the information presented on slides down to bare keywords. Pdf handouts of the previous years’ presentations were uploaded some time before the topic was read in the lectures, and updated pdfs published there after the lectures. Lecturing was completed as planned for all chapters. Exercises: In the ‘theoretical’ exercises, before the exercise period, the students read a scientific paper pertinent to a recent topic in the lecture, using a set of questions to guide them to some specific course-relevant aspects of it. This term, exercises were re-re-organised, as this class preferred, and asked for, the old form of the exercises, where the teacher presents and discusses the questions of the week (with active participation of students, at times). Only slight changes in the guiding questions were done this year, as a more fundamental revision of style and reading matter selection might be immanent with the change of the course responsibility for next time to Alexandros Asimakopoulos.  Laboratory exercises (compulsory): The laboratory exercises, mostly organized and supervised by Julie Asmussen with some help from Susana Gonzalez, consists of 2 experiments in the second half of the term, performed in groups of 3 students, who, together, had to deliver a full written report (passed/not-passed). The first experiment, a quantitative GC/MS analysis, was based on a paper previously discussed in the theoretical exercises. For the second paper the students themselves had to search and review literature for other alternative analysis methods to the GC/MS analysis done in the first experiment. In a short meeting their review was evaluated, feed-back given, and when satisfactory, the students were allowed to do the LC/MS experiment, and submit a full report covering both the literature search and the experiment (passed/not-passed). The work on the LC/MS-experiment was done in the inter-departmental MS facility, and therefore allowed the display of other modern mass spectrometry instrumentation. Student feed-back indicated (again), that they would prefer earlier start of the lab experiments to avoid the end-of-term-stress period.

Evaluation The Course has a final graded examination (100%), and uses the compulsory reports of the laboratory experiments (normative/with feed-back) as a form of concurrent evaluation. In the final examination one page of self-written text is allowed as help with the large syllabus. One (of five) freely selectable non-lectured chapter of the textbook is required answered in the exam. It was announced that the examination text would be in English only, but both English and Scandinavian answers were permitted.The exam was planned and announced early on as a traditional written one; much to the enjoyment of the “expiring” exam responsible, who is not too Inspera-inspired (MUCH work for little gain, for his ‘short term’ use of it). However, just days before the end of term we were informed that the exam actually had been changed to Inspera/digital without informing us earlier, and a request for re-consideration was rejected. This made production of the examination text very stressed, and it probably had some negative effect on the exam (less than desired quality control and maturation, and also no ‘sensur-veiledning’ available before finalizing the exam text).  Number of students registered for the final examination: 17 :Score distribution of final examination: : A (2), B(1), C(2), D(3), E(4), F(5). These final examination results were exceptionally poor with nearly 30% not passing. Even though the examination was large (as usual) and first-time digital (in Inspera), it was assumed to be of about traditional degree of difficulty. This assessment was shared by the ”intern sensor”, PhD Stipendiat Kristin Vike-Jonas, who is familiar with course and its exams in its present form (as a former student of it). Large size, and the level of difficulty have been taken into account during grading. It is left to the new course coordinator to evaluate if changes in the evaluation procedure could be advisable, e.g. grade lab. reports (which are group-based - passed/not passed) and include them into the final grade calculation, or e.g. introduce mid-term exams - as part of the final grade or as a compulsory activity (passed/not passed).

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(1547)/FieldValuesAsText

Videregående kromatografi - KJ3059