0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Spørreskjema fra studenter er vedlagt.

NTNU:TIA:REST

Institutt for kjemi

Department of Chemistry

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Engelsk

Norsk

Mer om vurdering

I løpet av kurset gjennomføres normalt 2 skriftlige semesterprøver (1-2 timer) og 1 prosjektoppgave, hvor 2 av disse delene må være godkjent for å få adgang til avsluttende eksamen. Ved eksamen som avholdes i et semester der emnet ikke blir undervist kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. 

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav

Bestått eksamen i KJ1000 og KJ1020 eller TKJ4102, TMT4115 og TMT4122 (eller tilsvarende emner), eller TMAT1002, TMAT1005, TMAT1007 og TMAT1009.

Faglig innhold

Emnet gir en teoretisk og praktisk innføring i kromatografiske separasjonsprinsipper og metoder. Grunnleggende kromatografisk teori blir gjennomgått. Følgende teknikker, basert på normal og omvendt fase systemer og på adsorpsjons- og fordeling-prosesser behandles: Tynnsjiktkromatografi (TLC), væskekromatografi (HPLC), gasskromatografi, ionebytter- og eksklusjonskromatografi, dessuten superkritisk fluid kromatografi (SFC) og grunnleggende elektroforese og kapillærelektroforese. I tillegg kan noe mer spesialiserte tema bli kort omtalt, slik som f.eks.: prøveopparbeidelse (fastfase-ekstraksjon, SPE) kobling kromatografi-spektroskopi, kiral kromatografi.

Kursmateriell

E.Lundanes, T.Greibrokk og L. Reubsaet; "Chromatography, Basic Principles, Sample Preparation and Related Methods", Wiley, 2014, ISBN 978-3-527-33620-3. Utdelt/opplastet materiale i forbindelse med laboratorieøvingene. Alternativt kan J.M.Miller; "Chromatography, Concepts and Contrasts", Wiley 2005 brukes. Den norske gamle lærboken T. Greibrokk, J. Karlsen og K.E. Rasmussen: Kromatografi, 3. utg., Universitetsforlaget, Oslo, 1998; gjennopptrykt v. Pensumforlaget AS, 2005 (ISBN 82-13-02356-0) kan være nyttig også (bl.a. norsk nomenklatur), men er ikke lenger helt dekkende.

Læringsutbytte

Etter avsluttet undervisning i emnet kan studenten: - forklare prinsippene for de viktigste væske- og gasskromatografiske analysemetodene og elektromigrasjonsteknikker; anvende metodene i en bærekraftig kontekst som sirkulær økonomi; - ha tilegnet seg en del teknisk kunnskap om, og praktisk erfaring med, analyser ved væske- og gasskromatografi, og ved kapillærelektroforese; - kunne vurdere styrker og begrensninger av de viktigste kromatografiske separasjons- og deteksjonsmetoder i forhold til egenskaper av prøve og analyseproblemstilling; - forstå prinsipper og praksis i publisert materiale som bruker kromatografiske og enkle elektromigrasjons-teknikker; - ha lært seg å anvende aktuelle teknikker på en selvstendig, effektiv og fornuftig måte med minimalt behov for teoretisk, og begrenset behov for praktisk opplæring; - kunne rapportere og tolke kromatografiske analyser på en vitenskapelig og forståelig mate; - (noen av dem) kunne velge og planlegge bruk av egnede kromatografiske analysemetoder for aktuelle analyseproblemstillinger med grunnlag i gode kunnskaper om de aktuelle metodene; - kunne vurdere HMS i forbindelse med eksperimentell kromatografisk arbeid.

Læringsformer og aktiviteter

Studentene er selv ansvarlige for å finne informasjon om undervisningsstart og eventuell obligatorisk aktivitet i emner via NTNU sine nettsider og studiehåndbøker. Ta evt. kontakt med instituttet om noe er uklart. Informasjon om tidspunkt for obligatorisk aktivitet i semesteret, deriblant den obligatoriske HMS-opplæringen, vil bli annonsert av emneansvarlig ved semesterstart (så raskt som mulig). I emnet gis forelesninger (3 timer per uke) og laboratorieøvinger (4 timer per uke ca. annenhver uke). Som en del av lab.-kurset inngår en obligatorisk emnespesifkk HMS-opplæring, som må fullføres og bestås for å få adgang til laboratorieøvingene. Normalt vil dette foregå i uken før lab.-øvelsene starter opp (som er omkring månedsskifte januar/februar). Rapportene for alle laboratorieøvingene må være godkjente for å få adgang til eksamen.

Godkjent laboratoriekurs

Godkjente øvinger/semesterprøver

Kromatografi (Analytisk kjemi II)

Analytisk kjemi

Naturmiljøkjemi

Organisk kjemi

Bioteknologi

Kjemi

Industriell kjemi og bioteknologi - masterstudium (5-årig)

Chemistry (Master's Programme)

Bioteknologi (5-årig) - masterstudium

Master i matvitenskap, teknologi og bærekraft

Kjemi - bachelorstudium

Lektorutdanning i realfag for trinn 8 – 13

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(22538)/FieldValuesAsText

<h2>Undervisningsformer</h2>Undervisningen ble gitt på engelsk, både muntlig og skriftlig - det var ingen reaksjon på tilbud om engelsk støtte-undervisning i semesteroppstarten, og seinere.Pensum: Det brukes en engelsk relativt kortfattet lærebok (2014) som primær bok, som definerer pensum, og en anbefalt supplerende, mer utfyllende engelsk tekstbok (2005); dessuten er hele forelesningen dokumentert med fullt tilgjengelige oppdaterte lysark på BlB. Tekster og aktivitet i forbindelse med laboratorieøvingene er også del av pensum (eksamensrelevant).Forelesning: Forelesningene ble gitt fra Alexandros Asimakopoulos. Det ble brukt lysark med norsk tekst (tilgjengelig i fjorårsversjon på BlB på forhånd). Aktuelle oppdaterte lysark som pdf-filer ble opplastet etter forelesningene. Forelesningene var på auditorium R-9 som fungerer greit med det valgte formatet, som frontalforelesning. Studentoppmøtet var ok, for det meste litt over halvparten i starten, synkende mot ca. 35 % fram til stengingen av campusen, og studentaktivitet på forelesningene var noe begrenset, omtrent som vanlig.Laboratorieøvinger: Lab.-grupper ble i størst mulig grad dannet innenfor studieprogram. Lab.-tekster og - info ut, og –rapporter inn ble levert på BlB. HMS-forelesningen ble gitt av HMS-koordinator . En stor takk går til Julie Asmussen for vel gjennomført jobb - og god mottakelse (jfr. omtalen av lab.-øvingene i referansegruppemøtene).Det Obligatoriske opplegget: kort oppstart-prosjektoppgave (alle besto).Ikke noe tiltak trenges.

<h2>Læringsutbytte</h2>Læringsmålene er gitt på emneside og det blir henvist til det på forelesning (til Blackboard og lenken der). Læringsmålene oppdateres hver forutgående høst.Læringsutbytte for KJ2053 :Etter avsluttet undervisning i emnet skal studenten:·kunne forklare prinsippene for de viktigste væske- og gasskromatografiske analysemetodene og elektromigrasjonsteknikker;·ha tilegnet seg en del teknisk kunnskap om, og praktisk erfaring med, analyser ved væske- og gasskromatografi, og ved kapillærelektroforese;·kunne vurdere styrker og begrensninger av de viktigste kromatografiske separasjons- og deteksjonsmetoder i forhold til egenskaper av prøve og analyseproblemstilling;·forstå prinsipper og praksis i publisert materiale som bruker kromatografiske og enkle elektromigrasjons-teknikker;·ha lært seg å anvende aktuelle teknikker på en selvstendig, effektiv og fornuftig måte med minimalt behov for teoretisk, og begrenset behov for praktisk opplæring;·kunne rapportere og tolke kromatografiske analyser på en vitenskapelig og forståelig mate;·(noen av dem) kunne velge og planlegge bruk av egnede kromatografiske analysemetoder for aktuelle analyseproblemstillinger med grunnlag i gode kunnskaper om de aktuelle metodene;·kunne vurdere HMS i forbindelse med eksperimentell kromatografisk arbeid.

4 hours multiple choice exam: 100 questions with negative grading for wrong answers

I løpet av kurset gjennomføres normalt 2 skriftlige semesterprøver (1-2 timer) og 1 prosjektoppgave, hvor 2 av disse delene må være godkjent for å få adgang til avsluttende eksamen. Ved eksamen som avholdes i et semester der emnet ikke blir undervist kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. Ved ny vurdering skal kun skriftlig eksamen gjentas.

Bestått eksamen i KJ1000 og KJ1020 eller TKJ4102, TMT4115 og TMT4122 (eller tilsvarende emner), eller TMAT1002, TMAT1005, TMAT1007 og TMAT1009. 

Emnet gir en teoretisk og praktisk innføring i kromatografiske separasjonsprinsipper og metoder. Grunnleggende kromatografisk teori  blir gjennomgått. Følgende teknikker, basert på normal og omvendt fase systemer og på adsorpsjons- og fordeling-prosesser behandles: Tynnsjiktkromatografi (TLC), væskekromatografi (HPLC), gasskromatografi, ionebytter- og eksklusjonskromatografi, dessuten  superkritisk fluid kromatografi (SFC) og grunnleggende elektroforese og kapillærelektroforese. I tillegg kan noe mer spesialiserte tema bli kort omtalt, slik som f.eks.: prøveopparbeidelse (fastfase-ekstraksjon, SPE) kobling kromatografi-spektroskopi, kiral kromatografi.    

E.Lundanes, T.Greibrokk og L. Reubsaet; "Chromatography, Basic Principles, Sample Preparation and Related Methods", Wiley, 2014, ISBN 978-3-527-33620-3. Utdelt/opplastet materiale i forbindelse med laboratorieøvingene. Alternativt kan J.M.Miller; "Chromatography, Concepts and Contrasts", Wiley 2005 brukes. Den norske gamle lærboken T. Greibrokk, J. Karlsen og K.E. Rasmussen: Kromatografi, 3. utg., Universitetsforlaget, Oslo, 1998; gjennopptrykt v. Pensumforlaget AS, 2005 (ISBN 82-13-02356-0) kan være nyttig også (bl.a. norsk nomenklatur), men er ikke lenger helt dekkende. 

Etter avsluttet undervisning i emnet skal studenten: - kunne forklare prinsippene for de viktigste væske- og gasskromatografiske analysemetodene og elektromigrasjonsteknikker; - ha tilegnet seg en del teknisk kunnskap om, og praktisk erfaring med, analyser ved væske- og gasskromatografi, og ved kapillærelektroforese; - kunne vurdere styrker og begrensninger av de viktigste kromatografiske separasjons- og deteksjonsmetoder i forhold til egenskaper av prøve og analyseproblemstilling; - forstå prinsipper og praksis i publisert materiale som bruker kromatografiske og enkle elektromigrasjons-teknikker; - ha lært seg å anvende aktuelle teknikker på en selvstendig, effektiv og fornuftig måte med minimalt behov for teoretisk, og begrenset behov for praktisk opplæring; - kunne rapportere og tolke kromatografiske analyser på en vitenskapelig og forståelig mate; - (noen av dem) kunne velge og planlegge bruk av egnede kromatografiske analysemetoder for aktuelle analyseproblemstillinger med grunnlag i gode kunnskaper om de aktuelle metodene; - kunne vurdere HMS i forbindelse med eksperimentell kromatografisk arbeid. 

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(17060)/FieldValuesAsText

<h2>Undervisningsformer</h2>Undervisningen ble gitt på engelsk, både muntlig og skriftlig - det var ingen reaksjon på tilbud om engelsk støtte-undervisning i semesteroppstarten, og seinere.Pensum: Det brukes en engelsk relativt kortfattet lærebok (2014) som primær bok, som definerer pensum, og en anbefalt supplerende, mer utfyllende engelsk tekstbok (2005); dessuten er hele forelesningen dokumentert med fullt tilgjengelige oppdaterte lysark på BlB. Tekster og aktivitet i forbindelse med laboratorieøvingene er også del av pensum (eksamensrelevant).Forelesning: Forelesningene ble gitt fra Alexandros Asimakopoulos. Det ble brukt lysark med norsk tekst (tilgjengelig i fjorårsversjon på BlB på forhånd). Aktuelle oppdaterte lysark som pdf-filer ble opplastet etter forelesningene. Forelesningene var på auditorium R-9 som fungerer greit med det valgte formatet, som frontalforelesning. Studentoppmøtet var ok, for det meste litt over halvparten i starten, synkende mot ca. 35 % fram til stengingen av campusen, og studentaktivitet på forelesningene var noe begrenset, omtrent som vanlig. Laboratorieøvinger: Lab.-grupper ble i størst mulig grad dannet innenfor studieprogram. Lab.-tekster og - info ut, og –rapporter inn ble levert på BlB. HMS-forelesningen ble gitt av HMS-koordinator . En stor takk går til Julie Asmussen for vel gjennomført jobb - og god mottakelse (jfr. omtalen av lab.-øvingene i referansegruppemøtene). Det Obligatoriske opplegget: kort oppstart-prosjektoppgave (alle besto).

Det ble digital 4-timers hjemmeeksamen med bestått/ikke-bestått vurdering. Det var bedt om engelsk, bokmål og nynorsk tekst i vår. Den besto av kortsvar og langsvar, men ingen Inspera-automat-spørsmål. Andel ‘pugge’-spørsmål ble noe redusert (og fortsatt ingen kortspørsmål slikt som fram til 2018), og flere litt mer analytiske problem ble forsøkt laget i forhold til tidligere skoleeksamen. Eksamen ble vurdert på forhånd som antakeligvis heller litt stor (som vanlig) og av omtrent vanlig vanskelighetsgrad (etter tilpassing til hjemmeeksamens-situasjon).41 kandidater leverte formelt besvarelse. Evaluering ble foretatt med Excel. Overenstemmelse med (intern) sensor var bra. Det ble 2 ikke bestått på 43 reelt innleverte besvarelser. Det ble ikke oppdaget åpenbare tilfeller av juks, men det ble ikke brukt plagiat-testing, og ikke aktivt sett etter juks.

Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

I løpet av kurset gjennomføres normalt 2 skriftlige semesterprøver (1-2 timer) og 1 prosjektoppgave, hvor 2 av disse delene må være godkjent for å få adgang til avsluttende eksamen. 
Ved utsatt eksamen eller eksamen som avholdes i et semester der emnet ikke blir undervist kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. 
Ved ny vurdering skal kun skriftlig eksamen gjentas.



Bestått eksamen i KJ1000 og KJ1020 eller TKJ4102, TMT4115 og TMT4122 (eller tilsvarende emner), eller TMAT1002, TMAT1005, TMAT1007 og TMAT1009.


E.Lundanes, T.Greibrokk og L. Reubsaet; "Chromatography, Basic Principles, Sample Preparation and Related Methods", Wiley, 2014, ISBN 978-3-527-33620-3. 
Utdelt/opplastet materiale i forbindelse med laboratorieøvingene. 

Alternativt kan  J.M.Miller; "Chromatography, Concepts and Contrasts", Wiley 2005 brukes.  Den norske gamle lærboken T. Greibrokk, J. Karlsen og K.E. Rasmussen: Kromatografi, 3. utg., Universitetsforlaget, Oslo, 1998; gjennopptrykt v. Pensumforlaget AS, 2005 (ISBN 82-13-02356-0) kan være nyttig også (bl.a. norsk nomenklatur), men er ikke lenger helt dekkende.


Studentene er selv ansvarlige for å finne informasjon om undervisningsstart og eventuell obligatorisk aktivitet i emner via NTNU sine nettsider og studiehåndbøker. Ta evt. kontakt med instituttet om noe er uklart. Informasjon om tidspunkt for obligatorisk aktivitet i semesteret, deriblant den obligatoriske HMS-opplæringen, vil bli annonsert av emneansvarlig ved semesterstart (så raskt som mulig).  
I emnet gis forelesninger (3 timer per uke) og laboratorieøvinger (4 timer per uke ca. annenhver uke). Som en del av lab.-kurset inngår en obligatorisk emnespesifkk HMS-opplæring, som må fullføres og bestås for å få adgang til laboratorieøvingene. Normalt vil dette foregå i uken før lab.-øvelsene starter opp (som er omkring månedsskifte januar/februar). 
Rapportene for alle laboratorieøvingene må være godkjente for å få adgang til eksamen. 

Etter avsluttet undervisning i emnet skal studenten:

-  kunne forklare prinsippene for de viktigste væske- og gasskromatografiske analysemetodene og elektromigrasjonsteknikker; 
- ha tilegnet seg en del teknisk kunnskap om, og  praktisk erfaring med, analyser ved væske- og gasskromatografi, og ved kapillærelektroforese; 
- kunne vurdere styrker og begrensninger av de viktigste kromatografiske separasjons- og deteksjonsmetoder i forhold til egenskaper av prøve og analyseproblemstilling; 
- forstå prinsipper og praksis i publisert materiale som bruker kromatografiske og enkle elektromigrasjons-teknikker; 
- ha lært seg å anvende aktuelle teknikker på en selvstendig, effektiv og fornuftig måte med minimalt behov for teoretisk, og begrenset behov for praktisk opplæring; 
- kunne rapportere og tolke kromatografiske analyser på en vitenskapelig og forståelig mate; 
- (noen av dem) kunne velge og planlegge bruk av egnede kromatografiske analysemetoder for aktuelle analyseproblemstillinger med grunnlag i gode kunnskaper om de aktuelle metodene; 
- kunne vurdere HMS i forbindelse med eksperimentell kromatografisk arbeid.


Lektorutdanning i realfag - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(11474)/FieldValuesAsText

Oppsummering: Semesteret har vært spesielt p.g.a. utbrudd av Covid19-influensa’en, der all on-campus undervisnings-aktivitet stoppet 12. mars. Dermed ble forelesningene stoppet (det var ingen ønske fra studentene om digitale forelesninger), nestsiste lab.-øving (HPLC) ble‘gjennomført’ digitalt, siste øving (CZE) ble strøket, og siste obligatoriske aktivitet (semester-test 2) ble avlyst (antall obligatoriske aktiviteter ble beholdt på 2).Forelesningene var delte mellom Alexandros Asimakopoulos og Rudolf Schmid, laboratorieøvingene ble ledet av Julie Asmussen, hjulpet av stipendiatene Kristine Vike-Jonas og Stephen G. Kohler.Eksamen ble endret til en digital 4-timers hjemmeeksamen med karakter bestått eller ikke bestått.Antall kandidater undervisningsmeldt: 48Antall studenter som fikk godkjent lab.-øvingene og obligatoriske aktiviteter: 43Antall kandidater på eksamen: 48Karakterfordeling: 46 bestått, 2 ikke bestått.Referansegruppen: 4 studentmedlemmer fra de 4 hoved-studieprogrammene BKJ (Idunn H. Bjørkedal), MLREAL (Maria F. Kvamme), MTKJ (Eline Nesdal), MBIOT5 (Runa I. Løberg); fra FTMAMAT tok ingen studenter emnet i år. Det ble avholdt: 1 fysisk møte, 3 nett-møter.Den forhenværende fagansvarlig har i den praktiske gjennomføringen fungert som faglig ansvarlig dette semester og også skrevet denne rapporten.

Læringsmålene er gitt på emneside og det blir henvist til det på forelesning (til Blackboard og lenken der). Læringsmålene oppdateres hver forutgående høst.Læringsutbytte for KJ2053 :Etter avsluttet undervisning i emnet skal studenten:·kunne forklare prinsippene for de viktigste væske- og gasskromatografiske analysemetodene og elektromigrasjonsteknikker;·ha tilegnet seg en del teknisk kunnskap om, og praktisk erfaring med, analyser ved væske- og gasskromatografi, og ved kapillærelektroforese;·kunne vurdere styrker og begrensninger av de viktigste kromatografiske separasjons- og deteksjonsmetoder i forhold til egenskaper av prøve og analyseproblemstilling;·forstå prinsipper og praksis i publisert materiale som bruker kromatografiske og enkle elektromigrasjons-teknikker;·ha lært seg å anvende aktuelle teknikker på en selvstendig, effektiv og fornuftig måte med minimalt behov for teoretisk, og begrenset behov for praktisk opplæring;·kunne rapportere og tolke kromatografiske analyser på en vitenskapelig og forståelig mate;·(noen av dem) kunne velge og planlegge bruk av egnede kromatografiske analysemetoder for aktuelle analyseproblemstillinger med grunnlag i gode kunnskaper om de aktuelle metodene;·kunne vurdere HMS i forbindelse med eksperimentell kromatografisk arbeid.

Undervisningen ble gitt på norsk, både muntlig (for det meste norsk) og skriftlig - det var ingen reaksjon på tilbud om engelsk støtte-undervisning i semesteroppstarten, og seinere (selv om én student seinere viste noen problemer og delvis valgte å kommuniserte på engelsk).Pensum: Det brukes en engelsk relativt kortfattet lærebok (2014) som primær bok, som definerer pensum, og en anbefalt supplerende, mer utfyllende engelsk tekstbok (2005); dessuten er hele forelesningen dokumentert med fullt tilgjengelige oppdaterte lysark på BlB. Tekster og aktivitet i forbindelse med laboratorieøvingene er også del av pensum (eksamensrelevant).Forelesning: Forelesningene ble gitt i en ikke-systematisk fordeling av de to forelesere, hovedsakelig med norsk tale (der Alexandros brukt en god del norsk tale, men gikk innimellom over til engelsk). Det ble brukt lysark med norsk tekst (tilgjengelig i fjorårsversjon på BlB på forhånd). Aktuelle oppdaterte lysark som pdf-filer ble opplastet etter forelesningene. Forelesningene var på auditorium R-9 som fungerer greit med det valgte formatet, som frontalforelesning. Studentoppmøtet var ok, for det meste litt over halvparten i starten, synkende mot ca. 35 % fram til stengingen av campusen, og studentaktivitet på forelesningene var noe begrenset, omtrent som vanlig. Referansegruppens studenter ga ved campusstengingen uttrykk for at nett-forelesninger ikke var høyt prioritert, og det ble derfor ikke gjennomført noen. I stedet ble oppdaterte lysark-filer opplastet fortløpende til BlB, og en spørsmål/svar-diskusjonsside åpnet på Blackboard. Den ble først lite brukt, men fikk god aktivitet nærmere eksamen. Noen studenter hadde ønsket seg nett-møte(r ) med (eksamensrelevante) spørsmål/øvinger. Dette ble det lite av i selve undervisningsperioden, fordi formen selve eksamen skulle få var lenge ganske uklar for eksamensforfatteren. Det ble dog gjort noe i den retningen i uken før eksamen. Det ble fra tidlig av forsøkt å gi god og detaljert informasjon om planene og endringene med eksamen og eksamensavviklingen (på BlB og i nettmøtene som ble holdt).Laboratorieøvinger: Det var noe mindre stor deltakelse i år (45-43) enn i noen av de siste årene (omkring 60). Lab.-grupper ble i størst mulig grad dannet innenfor studieprogram. Lab.-tekster og - info ut, og –rapporter inn ble levert på BlB. HMS-forelesningen ble gitt av HMS-koordinator Elisabeth Hjøllo Liland. En stor takk går til Julie Asmussen, Kristine Vike-Jonas, Stephen Kohler for vel gjennomført jobb - og god mottakelse (jfr. omtalen av lab.-øvingene i referansegruppemøtene). De fire første øvingene (TLC, 2 x GC, SEC) kunne gjennomføres som vanlig, deretter ble det full stopp. Julie Asmussen organiserte ad hoc en hel-digitalisert erstatning for det avlyste HPLC-forsøket (som studentene var fornøyd med). Det siste (kapillærelektroforese-) forsøket ble avlyst. 2 studenter (av opprinnelig 45) sluttet underveis. Tilbakemeldinger og erfaringer fra i år er slik at vi ikke planlegger større endringer, bortsett fra, kanskje, oppdateringen av SEC-forsøket, men det blir opp til Alexandros (og kanskje Covid-19).Det Obligatoriske opplegget: Det ble gjennomført et redusert program i år, med krav om 2 av 2 aktiviteter godkjent, vurdert bestått / ikke-bestått: (i) kort oppstart-prosjektoppgave (alle besto), (ii) "midtsemester"-test i midten av semesteret (2 stryk, som også sluttet på lab’en/emnet før semester-slutt). Den planlagte andre testen i slutten av semesteret ble offer for campus-stengingen. Det var formelt sett ukritisk, da ingen studenter trengte den (eller en ekstra-prosjektoppgave) for å oppfylle krav til eksamensadgang. Testene gjennomførtes med papir/penn, med begrenset eksamens-sikkerhets-opplegg, av tidligere fagansvarlig.

Det ble digital 4-timers hjemmeeksamen med bestått/ikke-bestått vurdering. Det var bedt om bokmål og nynorsk tekst i vår. Den besto av kortsvar og langsvar, men ingen Inspera-automat-spørsmål. Andel ‘pugge’-spørsmål ble noe redusert (og fortsatt ingen kortspørsmål slikt som fram til 2018), og flere litt mer analytiske problem ble forsøkt laget i forhold til tidligere skoleeksamen. Eksamen ble vurdert på forhånd som antakeligvis heller litt stor (som vanlig) og av omtrent vanlig vanskelighetsgrad (etter tilpassing til hjemmeeksamens-situasjon).48 kandidater leverte formelt besvarelse. Evaluering ble foretatt med Excel. Overenstemmelse med (intern) sensor var bra. Det ble 2 ikke bestått på 46 reelt innleverte besvarelser (96% bestått). Det ble ikke oppdaget åpenbare tilfeller av juks, men det ble ikke brukt plagiat-testing, og ikke aktivt sett etter juks. Eksamensresultatene (basert på uoffisielle bokstav-karakterer) ga et litt bedre resultat enn 10-års-gjennomsnittet for emnet. Endringen i eksamensmodus hadde åpenbart ikke slått ut uheldig for studentene.

Ved ny vurdering skal kun skriftlig eksamen gjentas.



Studentene er selv ansvarlige for å finne informasjon om undervisningsstart og eventuell obligatorisk aktivitet i emner via NTNU sine nettsider og studiehåndbøker. Ta evt. kontakt med instituttet om noe er uklart. Informasjon om tidspunkt for obligatorisk aktivitet i semesteret, deriblant den obligatoriske HMS-forelesningen, vil bli annonsert av emneansvarlig ved semesterstart (så raskt som mulig).  
I emnet gis forelesninger (3 timer per uke) og laboratorieøvinger (4 timer per uke ca. annenhver uke ). Som en del av lab.-kurset inngår en obligatorisk (emnespesifikk) HMS-forelesning, der oppmøte kreves for å få adgang til laboratorieøvingene. Normalt vil denne foregå i uken før lab.-øvelsene starter opp (som er omkring månedsskifte januar/februar). 
Rapportene for alle laboratorieøvingene må være godkjente for å få adgang til eksamen. I løpet av kurset gjennomføres normalt 2 skriftlige semesterprøver (1-2 timer) og 1 prosjektoppgave, hvor 2 av disse delene må være godkjent for å få adgang til eksamen. 
Ved utsatt eksamen eller eksamen som avholdes i et semester der emnet ikke blir undervist kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. 

Master i mat og teknologi

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(4744)/FieldValuesAsText

Kromatografi (Analytisk kjemi II) - KJ2053