0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

NTNU:TIA:REST

Institutt for kjemi

Department of Chemistry

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Ved eksamen som avholdes i et semester der emnet ikke blir undervist, kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.

Anbefalte forkunnskaper

Fordypning i kjemi og matematikk fra videregående skole. Det anbefales å ta et sommerkurs i kjemi dersom du ikke har Kjemi 1 eller Kjemi 2 fra videregående skole.

Faglig innhold

Emnet gir innføring i grunnleggende begreper, modeller og beregningsmåter i kjemi. Det omfatter kjemisk nomenklatur; kjemiske formler og reaksjonsligninger; kjemiske reaksjoner og støkiometri; kjemisk likevekt; atomer, molekyler og krystallinske stoffers oppbygning; atomstruktur, elektronkonfigurasjoner og bindingsteori; molekylstrukturer; det periodiske system; introduksjon til organisk kjemi; syrer, baser og bufferegenskaper; gassers og løsningers egenskaper; intermolekylære krefter; grunnleggende termodynamikk; reaksjonskinetikk; redoks-reaksjoner; elektrokjemi; og grunnleggende kjernekjemi.

Kursmateriell

<ul><li>Raymond Chang, Kenneth E. Goldsby, General Chemistry: The Essential Concepts, 7th edn, McGrawHill.</li><li>Laboratoriekurs i KJ1002 Generell kjemi, Institutt for kjemi</li><li>Tilleggslitteratur: Bjørn Hafskjold, Arbeidsbok i KJ1000/KJ1002 Generell kjemi</li></ul>

Læringsutbytte

KunnskaperEtter avsluttet kurs kan studenten:<ul><li>Identifisere forskjellige kjemiske reaksjoner og navnsette vanlige kjemiske forbindelser.</li><li>Beskrive kjemisk likevekt og hvordan denne påvirkes av endringer, f.eks. i konsentrasjon, trykk og temperatur.</li><li>Beskrive kolligative egenskaper.</li><li>Beskrive prinsippene for galvaniske celler/batterier og elektrolyse, og gi eksempler på industrielle elektrolyseprosesser.</li><li>Beskrive de ulike typene kjemisk binding og hvorfor disse oppstår, samt forklare grunnlaget for enkle molekylers struktur og geometri.</li><li>Gjøre rede for reaksjonskinetikk for enkle kjemiske reaksjoner og kjenne igjen forskjellige typer reaksjoner og reaksjonsmekanismer ut fra hastighetslover og reaksjonsorden.</li><li>Gjøre rede for begrepet katalyse og beskrive hvordan dette påvirker reaksjonshastigheten.</li><li>Gjenkjenne de viktigste stoffklassene og funksjonelle grupper i organisk kjemi (alkaner, alkener, alkyner, aromatiske hydrokarboner, alkoholer, ketoner, aldehyder, karboksylsyrer, estere, etere og aminer) og gi eksempler på reaksjoner for de viktigste funksjonelle gruppene.</li><li>Forklare det grunnleggende innen kjernekjemi, og forstå og beskrive ulike radioaktive spaltingsprossesser.</li></ul>FerdigheterEtter avsluttet kurs kan studenten:<ul><li>Utføre støkiometriske beregninger og balansere kjemiske ligninger.</li><li>Utføre beregninger for likevekter i gassblandinger og i vannløsninger, inklusive beregning av pH, løseligheter og kolligative egenskaper.</li><li>Utføre enkle termodynamiske beregninger med grunnlag i kunnskap om entropi, entalpi og Gibbs fri energi og sette disse i sammenheng med kjemiske likevekter.</li><li>Tegne cellediagram, beregne spenning for enkle galvaniske celler og sette dette i sammenheng med Gibbs fri energi og kjemiske likevekter.</li><li>Forutsi molekylgeometri ved å bruke VSEPR-metoden.</li><li>Tegne organiske strukturformler, finne strukturisomerer og navnsette alkaner, alkener og alkyner.</li><li>Definere reaksjonshastighet, finne hastighetslov fra eksperimentelle data for 0., 1. og 2. ordens reaksjon, samt bruke integrerte hastighetslover for 0., 1. og 2. ordens reaksjoner.</li><li>Gjennomføre enkle kjemiske eksperimenter i laboratoriet på en trygg og sikker måte.</li></ul>Generell kunnskapEtter avsluttet kurs kan studenten:<ul><li>Gi eksempler på kjemiens sentrale rolle i utviklingen av et bærekraftig samfunn.</li><li>Beskrive resultater fra laboratoriearbeid</li><li>Forstå og tolke risikovurdering av enkle laboratorieforsøk i form av standardiserte Sikker Jobbanalyse-skjemaer.</li><li>Formidle vitenskapelig kunnskap.</li><li>Samarbeide i små grupper.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, øvinger og laboratoriearbeid:<ul><li>Laboratoriekurset er obligatorisk og må være godkjent for adgang til slutteksamen. Før adgang til laboratoriet må HMS-kurs HMS0001 og en digital emnespesifikk HMS-forelesning være gjennomført.</li><li>En viss andel (oppgis ved undervisningsstart) av øvingene kreves godkjent for adgang til slutteksamen i emnet.</li><li>I emnet inngår det en obligatorisk studieprogramspesifikk prosjektoppgave og denne kreves godkjent for adgang til slutteksamen.</li></ul>Informasjon om undervisningsstart og obligatoriske aktiviteter kunngjøres via Blackboard.NB! Laboratoriekurset er forkunnskapskrav for opptak til flere kjemiemner. Det er derfor sterkt anbefalt å fullføre laboratoriekurset selv om andre deler av emnet ikke blir fullført.

Godkjent laboratoriekurs

Godkjente øvinger

Godkjent prosjekt

Generell kjemi

Kjemi

Biologi og kjemi, realfag - årsstudium

Biologi - bachelorstudium

Geologi - bachelorstudium

Lektorutdanning i realfag for trinn 8 – 13

Bioteknologi (5-årig) - masterstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(25212)/FieldValuesAsText

Tillatte hjelpemidler på eksamen: Hjelpemiddelkode D: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt (se <a href="https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/tillatte+hjelpemidler">NTNUs nettsider</a> for mer informasjon).Ved eksamen som avholdes i et semester der emnet ikke blir undervist, kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.

Etter avsluttet emne kan studenten:<ul><li>Identifisere forskjellige kjemiske reaksjoner og navnsette vanlige kjemiske forbindelser.</li><li>Utføre støkiometriske beregninger og balansere kjemiske reaksjonsligninger.</li><li>Beskrive kjemisk likevekt og hvordan denne påvirkes av endringer, f.eks. i konsentrasjon, trykk og temperatur.</li><li>Utføre beregninger for likevekter i gassblandinger og i vannløsninger, inklusive beregning av pH, løseligheter og kolligative egenskaper.</li><li>Utføre enkle termodynamiske beregninger med grunnlag i kunnskap om entropi, entalpi og Gibbs fri energi og sette disse i sammenheng med kjemiske likevekter.</li><li>Beskrive prinsippene for galvaniske celler/batterier og elektrolyse og kan bruke disse prinsippene i beregninger, også i kjemiske likevekter, samt gi eksempler på industrielle elektrolyseprosesser.</li><li>Beskrive de ulike typene kjemisk binding og hvorfor disse oppstår, samt forklare grunnlaget for enkle molekylers struktur og geometri.</li><li>Gjøre rede for reaksjonskinetikk for enkle kjemiske reaksjoner og kjenne igjen forskjellige typer reaksjoner og reaksjonsmekanismer ut fra hastighetslover og reaksjonsorden.</li><li>Gjøre rede for begrepet katalyse og beskrive hvordan dette påvirker reaksjonshastigheten.</li><li>Gjenkjenne de viktigste stoffklassene og funksjonelle grupper i organisk kjemi (alkaner, alkener, alkyner, aromatiske hydrokarboner, alkoholer, ketoner, aldehyder, karboksylsyrer, estere, etere og aminer), tegne organiske strukturformler, finne strukturisomerer og navnsette alkaner, alkener og alkyner.</li><li>Gi eksempler på reaksjoner for de viktigste funksjonelle gruppene i organisk kjemi.</li><li>Forklare det grunnleggende innen kjernekjemi, og forstå og beskrive ulike radioaktive spaltingsprossesser.</li><li>Gjennomføre enkle kjemiske eksperimenter i laboratoriet på en trygg og sikker måte.</li><li>Beskrive resultater fra laboratoriearbeid.</li><li>Forstå og tolke risikovurdering av enkle laboratorieforsøk i form av standardiserte Sikker Jobbanalyse-skjemaer.</li><li>Gi eksempler på kjemiens sentrale rolle i utviklingen av et bærekraftig samfunn.</li><li>Formidle vitenskapelig kunnskap.</li><li>Samarbeide godt i små grupper.</li></ul>Sikkerhetsforelesningen og HMS-arbeid gjennom semesteret skal gi studentene en grunnleggende forståelse for hvordan man skal arbeide trygt og sikkert på laboratoriet.

Forelesninger (6 timer per uke), øvinger (2 timer per uke) og laboratoriearbeid.Laboratoriekurset er obligatorisk og må være godkjent for adgang til slutteksamen. Før adgang til laboratoriet må HMS-kurs HMS0001 og en digital emnespesifikk HMS-forelesning være gjennomført.En viss andel (oppgis ved undervisningsstart) av øvingene kreves godkjent for adgang til slutteksamen i emnet.I emnet inngår det en obligatorisk studieprogramspesifikk prosjektoppgave og denne kreves godkjent for adgang til slutteksamen.Informasjon om undervisningsstart og obligatoriske aktiviteter kunngjøres via Blackboard. Ta kontakt med instituttet om noe er uklart.NB! Laboratoriekurset er forkunnskapskrav for opptak til flere kjemiemner. Det er derfor sterkt anbefalt å fullføre laboratoriekurset selv om andre deler av emnet ikke blir fullført.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19730)/FieldValuesAsText

Generell kjemi - KJ1002