0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Dette var første gang emnet ble arrangert, så det er derfor ikke noe direkte sammenligningsgrunnlag i forhold til tidligere gjennomføringer. Den klassen som tar IT1001 (1. klasse LUR) hadde tidligere år (fram til og med høsten 2022) standardvarianter av IT-grunnkurs, for det meste TDT4110 (4 av 5 retninger på LUR) og noen få TDT4109 (den ene retningen Matematikk+informatikk). IT1001 er bevisst forskjellig fra TDT4110/4109 på flere måter<ul><li>IT1001 er kun for LUR, så blir dermed en ganske liten klasse sammenlignet med de to andre emnene som har 1500+ og 500+ studenter</li><li>læringsutbyttet var mye det samme, men med noe fokus på pedagogisk bruk av programmering, som er spesielt relevant for denne studentgruppen</li><li>Undervisningsopplegg var helt forskjellig fra de andre emnekodene, med bruk av en mestringsstige hvor hver student kunne velge eget tempo i stedet for fast hastighets plenumsundervisning.</li><li>Vurderingsformen var tilsvarende ulik, med en stige av tester samt et prosjekt som studentene utviklet inkrementelt, igjen med fokus på mulighet for individuell tilpasning av ambisjonsnivå og hastighet.</li></ul> Å sammenligne strykprosent eller karaktersnitt med hva tilsvarende klasse (1.års LUR) hadde i TDT4110 / 4109 gir ikke nødvendigvis mening siden oppleggene er så forskjellige. Hvis man likevel skal gjøre en kjapp sammenligning, kan følgende trekkes fram:<ul><li>POSITIVT: lavere strykprosent med det nye opplegget. I 2022 var det 11% stryk blant LUR-studentene på TDT4110. I 2023 0% (jfr karakterdata); og 98% av studentene fullførte med ståkarakter i semesteret.</li><li>NEGATIVT: dårligere karaktersnitt (ca. 0,35 karaktertrinn svakere) med det nye opplegget fordi mange studenter endte opp med å ta karakteren E.</li></ul>

En mer utførlig forklaring av opplegget i emnet kan finnes i vedlegg. Til tross for at opplegget var svært avvikende fra det som ellers har vært vanlig ved NTNU, og dermed i stor grad nytt og uprøvd, ble emnet i stor grad gjennomført som planlagt - selv om det også ble identifisert flere elementer av emnedesignet som har forbedringspotensial. Dialogen med referansegruppen og klassen forøvrig har vært god underveis, med mange konstruktive innspill, og resultatene fra spørreundersøkelse viser også at studentene i stor grad var fornøyd med emnet. Mål som vi hadde med emnet:<ul><li>få til et emne som blir en faglig-sosial møteplass for LUR-klassen. Dette lyktes bra, jamfør spørreundersøkelse.</li><li>gjøre emnet mer relevant enn et helt generisk programmeringsemne, ved at det også berører pedagogisk bruk av programmering i studentenes disiplinfag. Dette var en viktig funksjon for prosjektet, og må også sies å ha blitt oppnådd - selv om det nok kan oppnås vesentlig bedre med et forbedret opplegg for prosjektet neste år (jfr. diskusjon av forbedringsbehov lenger nede)</li><li>prøve ut et nytt emnedesign med mestringslæring, hvor hver enkelt student kan bestemme hastighet og ambisjonsnivå. Dette lyktes også i stor grad - selv om enkelte studenter ble hengende igjen lenger enn ønskelig på visse tester fordi de trengte gjentatte forsøk på å nå stågrensa (jfr diskusjon om forbedringstiltak for testene lenger nede). Det lot seg gjennomføre i praksis - selv om kronglete i Inspera - at studentene kunne holde en rekke ulike hastigheter gjennom testene, og på det meste hadde vi seks ulike tester som ble arrangert samme uke. Det man også kunne ha vært redd for med så mange tester, er at dette kunne ha blitt stressende for studentene - og noe stress var det nok - men samtidig opplevde mange studenter at hver enkelt test hadde mye lavere risiko enn en avsluttende eksamen, slik at eventuell feiling av en test også ble mer ufarliggjort. Treningstester som trakk spørsmål fra samme baser som de tellende testene gjort også at opplegget var svært transparent - studentene visste på hvert nivå hva de måtte lære seg, og ingen spørsmål kom som overraskelser på testene.</li></ul> Samtidig fikk vi tilbakemeldinger underveis om at det var mye som kunne forbedres. Det viktigste av dette er som følger: Forbedringer i prosjektet<ul><li>mer fokus i starten av semesteret på å hjelpe alle til å få installert hensiktsmessige verktøy, gi studentene en forståelse av hva programmering er, og få dem raskt i gang med prosjektet</li><li>endrede krav for ulike nivåer av prosjektet, blant annet ta bort krav til lengde av kode (høsten 2023 ble dette gjort som en justering underveis i semesteret, mens neste gang</li><li>bedre læringsressurser for prosjektet: hvordan komme fra ingen kode til I, H, G, F, E... og hvordan få strukturert prosjektkoden sin på en god måte</li><li>eksempler som dekker alle fag bra, inkludert biologi</li></ul> Forbedringer i teststigen<ul><li>luke ut feil fra testoppgaver (mye ble luket ut underveis i semesteret, med god hjelp fra studentene)</li><li>fjerne eller bytte ut testoppgaver som ikke fungerte optimalt, eller varianter som ikke fungerte optimalt (f.eks. var for lette eller vanskelige sammenlignet med andre varianter på samme oppgave)</li><li>fjerne eller bytte ut varianter som enten var for lette eller for vanskelige i forholdt til andre varianter av samme oppgave</li><li>legge til mer og bedre tilbakemelding på testoppgavene, slik at studenter kan lære mer av hver oppgave (hvis de hadde feil svar: eksakt hvorfor var det feil, og for den del om riktig, hvorfor det var riktig). Funksjonaliteten som Inspera tilbyr for slike tilbakemeldinger er noe begrenset, men det lar seg gjøre å få til forbedringer.</li><li>justere vanskegrad på noen av testene. Dette kan særlig gjelde F-testen, som nok ble for vanskelig sammenlignet med G-testen (F skal være vanskeligere enn G, men forskjellen på dem var ikke ment å være så stor som den viste seg å være høsten 2023)</li><li>justering av terskel for å bestå tester. I 2023 var kravet i utgangspunktet 90% for alle testene, men etter hvert som det ble tydelig at for mange studenter ble hengende fast på F- og E-testene, ble det innført som en justering underveis i semesteret av hver student fikk 3 stk 80%-sjanser slik at det ble lettere å passere F- og E-testene (for de som fortsatt befant seg der) eller lettere å passere C, ... for de studentene som allerede hadde klart flere tester på 90%. Dette kom imidlertid ganske sent i semesteret, og et mulig tiltak å vurdere for neste gjennomføring er å ha en slik ordning på plass allerede fra starten av, enten som et supplement til eller alternativ til å gjøre F- og E-testen lettere.</li></ul> Andre forbedringer i undervisningsoppleggetEmnet hadde ikke obligatoriske øvinger (i motsetning til andre varianter av ITGK) men hadde derimot seminarer med obligatorisk oppmøte (torsdager 10-12) og dessuten en obligatorisk ukentlig samtale med læringsassistent (10-15 minutt). Enkelte studenter ville nok helst ikke hatt obligatorisk oppmøte i det hele tatt, men seminarene får stort sett gode skussmål fra studenter (f.eks. i spørreundersøkelse) ved at de opplevdes både som sosiale og nyttige, ved at man kunne samarbeide og diskutere med andre studenter som var på samme nivå og man ble kjent med flere klassekamerater enn man ellers ville blitt. De individuelle samtalene er det færre som er fornøyd med, så et sannsynlig tiltak for høsten 2024 er å droppe de individuelle samtalene med læringsassistent, som også vil gjøre emnet enklere å drive.

Siden det var første gjennomføring, ble det kjørt et stort følgeforskningsprosjekt med observasjon av seminarer og tellende tester underveis i semesteret, og fokusgruppeintervjuer med studenter etter semesterslutt. Dataene fra dette er imidlertid ikke ferdig analysert, og det samme gjelder fritekstdata fra spørreundersøkelsen. Etter hvert som analysene av disse dataene blir ferdig, vil dette også inngå i informasjonsgrunnlaget vi kan benytte for å forbedre neste gjennomføring av emnet. Vi har også store mengder data fra studentenes treningstester og tellende tester som vil bli brukt for å identifisere testoppgaver som ikke har fungert optimalt, men disse dataene er heller ikke ferdig analysert på nåværende tidspunkt. Papers om emnet er sendt til flere internasjonale konferanser, men siden disse hadde svardato etter leveringsfristen for emnerapport, får vi ikke med i rapporten om de var antatt eller ikke. Det man vet er antatt hittil, er en poster til Læringsfestivalen i mai 2024 - men ytterligere og mer detaljert akademisk evaluering av ulike aspekter ved emnet forventes å bli produsert utover våren 2024 samtidig med at forbedringstiltak innledes med tanke på neste gjennomføring. Emnet hadde i 2023 støtte fra en pengepott avsatt for forbedring av lektorutdanninger med tanke på å ansette assistenter for å hjelpe til med forberedelser, studentinvolvering og produksjon av læringsressurser, og underveis i semesteret hadde man flere læringsassistenter per student enn det som er vanlig for emner ved IDI pga at det var første gjennomføring og med et veldig spesielt undervisningsopplegg. Ved neste gjennomføring må man regne med et mer nøkternt antall læringsassistenter, mer i tråd med hva som er vanlig ved IDI generelt og hva som er bærekraftig med realnedgang i budsjettene for høyere utdanning. Dette vil være en utfordring - men samtidig en viktig målsetning å klare, siden langsiktig drift av et slikt undervisningsopplegg må klare seg med samme rammer som andre undervisningsopplegg har for å kunne være interessant for eventuell spredning til flere emner og fagdisipliner. Viktig i så måte blir nettopp å lage bedre læringsressurser så studenter i større grad kan klare seg uten så mye hjelp fra læringsassistenter, f.eks. bedre tilbakemeldinger i testoppgavene, så studenter i større grad kan finne ut av feil på egen hånd, eller i diskusjon med medstudenter; bedre læringsressurser for prosjektet, så studenter i større grad kommer i gang med prosjektet og ser en klar vei framover. Et mulig grep kan også være å lage ressurser som gir studentene råd om mulige læringsmetoder, inkludert også tips til hvordan de kan bruke KI på en konstruktiv måte (dvs. på en måte de lærer av, heller enn en måte hvor de unngår læringsarbeid), både i forhold til tester og prosjekt.

NTNU:TIA:REST

Institutt for datateknologi og informatikk

Department of Computer Science

Norsk

Mer om vurdering

Vurdering i emnet skjer i form av en mestringsstige hvor hver enkelt student kan velge eget ambisjonsnivå og fremdriftsplan. Det er to sentrale komponenter i denne mestringsstigen:(i) Testserien: En serie automatiserte tester. Tellende tester må gjøres under tilsyn.(ii) Prosjektet: Et programmeringsprosjekt som utvikles til gradvis høyere ambisjonsnivå.Testserien består av en serie tester med økende ambisjonsnivå, hvor hver test må være bestått før man kan gå videre til neste test. En feilet test kan tas om igjen ved neste tilgjengelige tidspunkt.I prosjektet skal hver student skrive sin unike Python-kode, for bruk i realfagsundervisning i videregående skole innen gruppemedlemmenes LUR-disiplin (biologi / kjemi / fysikk / matematikk / informatikk). Det skal leveres en kort rapport som reflekterer over erfaringer fra prosjektet og mulig pedagogisk bruk av programmet. Prosjektet utvikles iterativt for godkjenning til gradvis høyere nivå.Det oppnås kun én samlet karakter i emnet. Man må ha oppnådd et nivå tilsvarende E / bestått i både testserien og prosjektet for å bestå emnet. Ved ulikt nivå på de to vurderingskomponentene ved semesterslutt, vil sluttkarakter være bestemt av laveste nivå.Kontinuasjon: Studenter som stryker eller har gyldig fravær gis anledning til å avlegge den/de delen(e) som ikke er bestått på nytt (kontinuasjon) påfølgende semester.Frivillig gjentak: En student som ønsker å forbedre en bestått karakter i emnet, må ta hele emnet på nytt.

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav

Faglig innhold

Emnet gir en introduksjon til prosedyreorientert programmering, med Python som språk, samt erfaring med å gjennomføre et lite programmeringsprosjekt med anvendelse for undervisning i realfag i ungdomsskole og videregående. Konsepter som dekkes: Variable og datatyper, tallrepresentasjon og dens betydning i beregninger (f.eks. avrundingsfeil). Input og output. Kontrollstrukturer: Sekvens, valg, løkker, rekursjon. Strukturering og oppdeling av programmer; funksjoner og moduler. Datastrukturer: Strenger, lister, tupler, arrays, mengder og ordbøker (dictionary). Filbehandling og unntaksbehandling. Enkle numeriske beregninger med visualisering og plotting.

Kursmateriell

Digitale læringsressurser. Vil bli gjort tilgjengelig dels i starten av og dels underveis i semesteret.

Læringsutbytte

Kunnskaper:<ul><li>K1: Kan forklare grunnleggende prinsipper for digital representasjon av informasjon.</li><li>K2: Kan forklare formål og virkemåte til sentrale mekanismer for prosedyreorientert programmering i Python.</li><li>K3: Kan forklare noen grunnleggende algoritmer og løsningsmønstre innen generell programmering ogenkle numeriske beregninger. </li></ul>Ferdigheter.<ul><li>F1: Kan løse problemer ved å skrive prosedyreorienterte programmer, ved å komplettere kode hvor noen fragmenter mangler, og finne og rette feil i kode.</li><li>F2: Kan gjennomføre et lite programmeringsprosjekt.</li><li>F3: Kan demonstrere og forklare egen kode for andre og gi konstruktive tilbakemeldinger på andres kode.</li></ul>Generell kompetanse:<ul><li>G1: Kan reflektere om muligheter og utfordringer ved programmering som didaktisk virkemiddel i undervisning av realfag i ungdomsskole og videregående.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Obligatorisk aktivitetStudenten må ha minst 80 % oppmøte ved seminarer og minst 80 % oppmøte til individuelle møter med læringsassistent. Obligatorisk aktivitet må være godkjent for å få karakter i emnet. Instituttet kan i særskilte tilfeller innvilge søknad om lavere oppmøte.Seminarene involverer faglig diskusjon med faglærer, assistent og medstudenter. De individuelle møtene med læringsassistent er en dialog om den enkeltes faglige framdrift og mestring i emnet.I tillegg til de obligatoriske aktivitetene vil digitale læringsressurser bli gjort tilgjengelig for studentene for selvstudium underveis.

Seminar

Møter med læringsassistent

Informasjonsteknologi, grunnkurs

Informatikk

Lektorutdanning i realfag for trinn 8 – 13

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(25153)/FieldValuesAsText

Gå igjennom oppgaver, fjerne / endre oppgaver som ikke fungerte optimalt, tilpass vanskegrad, legg til bedre tilbakemelding på oppgaver hvor tilbakemelding nå er mangelfull. 

Tiltak

Forbedring av testserien til IT1001

Lag bedre læringsressurser og reviderte rubrikk-krav for det individuelle prosjektet

Informasjonsteknologi, grunnkurs - IT1001