0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Tilbakemeldinger fra studentene under møtene: - Henger greit sammen.- Passelig tempo på både Toralf Ervik (som underviser halvparten av emnet) og undertegnede.- Meir enn nok eksempler med Toralf.- Passelig med eksempel på undertegnedes del.- Bra med mykje eksempel generelt i emnet.- Generelt god tilbakemelding. Spørreundersøkelsen må sies å gi en god tilbakemelding sett under ett. Tilbakemeldingen på læremateriellet var litt mer blandet. Her kan jeg vurdere å utvikle et kompendium basert på presentasjonene jeg har brukt iår. Det virker som at innholdet i undervisningen er bra og fungerer bra. Jeg tror innholdet er OK, men spørsmålet er om jeg nå underviser flere ting enn min forgjenger, og at jeg beveger meg inn på Skipsdesign III sitt pensum. Det er ikke isolert sett et problem, men dette må avklares med emneansvarlig i SDIII.

Læringsutbyttet er nylig oppdatert og vurderes som relevant. Læringsutbyttet ble kommunisert ut til studentene visuelt og ved utlevering av emnebeskrivelsen på papir, i første forelesning. Det vurderes som god sammenheng ned til Skipsdesign 1 (SKID1001) og opp til Skipsdesign III.

Studentene har varierende motivasjon. Dette antas å være proporsjonalt med søkertallene, siden skipsdesign er inne i en av sine bølgedaler, er antallet studenter lavt og motivasjonen blant dem lavere i gjennomsnitt. De beste virker svært motivert, og vokser på at det er stor selvstendighet i prosjektoppgaven, mens de mindre motiverte sliter med å komme igang. Se over. Læringsmiljøet virker bra. Det er god stemning i timene, og det virker som de fleste studentene har organsiert seg i arbeidsgrupper. Litt unntak i år med Corona, men før dette så dette bra ut.

Prosjektoppgaven oppleves som svært relevant blant studentene, og gir også meg også god innsikt i hvordan studentene tar stoffet. Jeg vurderer å innføre delinnleveringer av mappeprosjektet, som skal være obligatoriske, for å sikre at alle studentene jobber underveis. De som falt av i år pga. ikke godkjent arbeidskrav, hadde øyensynlig ikke begynt noe særlig før i siste liten. Men de øvrige gir uttrykk for at prosjektet fungerer bra slik det er, og at det er positivt med selvstendig arbeid. Et alternativ kan være prosjektpresentasjon to ganger i løpet av semesteret, noe som også vil presse på for å utføre arbeidet. Svært få av studentene kommer skikkelig igang med designspiralen, og en slik presentasjon kan være med på å få fart i prosessen. Eksamen ble gjennomført muntlig på Zoom, med alle tre sensorer sittende i samme rom på campus og studenten på storkjerm. Se vedlagt karakteroversikt. Sensorer var emneansvarlig, den andre faglæreren samt sensor Øyvind Kamsvåg.

NTNU:TIA:REST

Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk

Department of Ocean Operations and Civil Engineering

Ingen hjelpemidler tillatt.

Norsk

Anbefalte forkunnskaper

Mer om vurdering

Faglig innhold

Kraftgang.
Identifisering av styrke-elementer
Formulering og forenkling av strukturproblemer
Global og lokal skrogstyrke
Bærersystemer
Buling av plater
Designkriterier
Materialegenskaper
Forbindelser og detaljer

Kursmateriell

Kompendium: Struktur design av Arne Jan Sollied
Classification Rules - DNVGL

Læringsformer og aktiviteter

Pedagogiske metoder:
Forelesninger, øvinger og prosjektarbeid.      



Læringsutbytte

Kunnskap:

- om ulike skipstyper
- om strukturelementenes oppbygging og funksjon
- om metoder for å designe struktur

Ferdigheter:

- i bruk av relevant dataverktøy 
- i beregning av lastkondisjoner
- i manuelle strukturberegninger i hht til klassekrav
- i dataassisterte beregninger av lokale og globale skrogelementer.

Kompetanse:

- om terminologi
- om myndighetskrav
- om rederikrav
- om klasseselskapenes rolle

Prosjekt

Skipsdesign II - Skrogkonstruksjon

Marine konstruksjoner

Bachelor i ingeniørfag - Produkt og systemdesign

Bachelor i ingeniørfag - Skipsdesign

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(4674)/FieldValuesAsText

Skipsdesign II - Skrogkonstruksjon - IP204612