0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Kvaliteten i emnet har nok vore heilt OK. Kvaliteten har nok vorte prega av at eg som emneansvarleg vart kasta inn som vikar kort tid før emneoppstart. Pandemi-tiltaka som var gjeldande i gjennomføringsperioden har òg vore med å prega gjennomføringa. Studentane sjølv er nøgde med gjennomføringa av emnet, kor dei seier at dei har fått gode og konkrete tilbakemeldingar undervegs, jamfør referansegrupperapporten.

Læringsutbyttet er oppdatert, men kanskje ikkje heilt relevant. Spesielt avisdesign – som er halve emnet – er eit fagfelt som har vorte mindre og mindre med åra, og kor meir og meir vert automatisert. Her kan det tenkast at avis kanskje bør bli byta ut med noko anna innfor redaksjonell design, som er meir aktuelt for studentane å kome borti ein dag. - Hvordan er læringsutbyttet kommunisert til studentene? Læringsutbyttet er tydeleg kommunisert igjennom detaljerte oppgåvetekstar i starten, i tillegg til informasjon som har komen undervegs i studentanes designprosess. - Er det god sammenheng mellom emnets læringsutbytte og parallelle og tidligere emners læringsutbytte? Som vikar har eg ikkje innsikt i kva andre fag studentane har. Men studentane skreiv i referansegrupperapporten at dei har fått friska opp detaljtypografi-kunskapane sine, som dei har lært i tidlegare fag.

- Hvordan bidrar læringsaktivitetene til at studentene oppnår læringsutbyttet for emnet (nivå, progresjon, relevans)? Dette er eit ganske krevjande emne, med mykje arbeid. Studentane har uttrykt at arbeidsmengda var for stor for antal studiepoeng emnet har. Emnet har stor relevans ved at studentane må sy i saman mykje informasjon og kombinere mykje av det dei tidlegare har bør ha lært og få ein forsmak på korleis det vil vere i arbeidslivet etter studia. Deling av tilbakemeldingar er eit ønske frå studentane. - Hvordan er studentenes egeninnsats og motivasjon? Studentanes eigeninnsats har for det meste vore god, til tross for stor arbeidsmengde. For dei aller fleste har motivasjonen vore bra og dei har jobba og stått på, men enkelete ramla fort i frå av forskjellege grunnar. Studentane har kommentert at innlevering av oppgåva krasja med trykk av mappane deira, men trykkinga har dei initiert på eiga hand og vert vanskeleg å planlegge inn i timeplanen til emnet. I arbeidslivet har ein ofte fleire ting som skal inn på ein gong, slik at dette er ei god erfaring tenkjer eg. - Hvordan er læringsmiljøet? Godt. Studentane snakka seg i mellom. Dei har etterlyst at tilbakemeldingane dei fekk undervegs vart delt med alle i klassa. Korleis dette skal gjennomførast veit eg ikkje, men det er noko å ta med seg vidare.

God, vil eg seie.  Magnus Osnes, 24. aug 2021

NTNU:TIA:REST

Institutt for design

Department of Design

Mer om vurdering

Summativ vurdering ved prosjektets/semesterets avslutning: Bestått / ikke-bestått. Prosjektet/prosjektene (som er bestått) inngår midlertidig i en arbeidsmappe og kan senere velges ut til å inngå i en endelige presentasjonsmappe (med ti praktiske designprosjekter; fra arbeidsmappens ca. tyve praktiske designprosjekter) som vurderes av interne og eksterne sensorer ved avslutning av studiets tredje og siste år (karakterskala A--F). Se studieplanen for Bachelor i grafisk design for ytterligere opplysninger om den endelige mappesensuren.

Ved ikke-bestått må emnet tas på nytt ved neste gangs ordinære gjennomføring av emnet.


Forkunnskapskrav

-IMT1101 Typografi I
-IMT1010 Typografi II
-IMT2011 Typografi III
-IMT2012 Redaksjonell design I

Faglig innhold

Redaksjonell design II består av to individuelle omfattende og komplekse designprosjekter -- for eksempel redesign av en avis og design av en serie bokomslag -- hvor studenten får videreutvikle teknikker og ferdigheter innen redaksjonell design. Emnet bygger blant annet på kunnskap og ferdigheter studentene har tillegnet seg i emnene Typografi I, II og III og Redaksjonell design I. 


Kursmateriell

Franchi, Francesco (2013). Designing news. Berlin: Gestalten.

STØTTELITTERATUR:
Birdsall, Derek (2004). Notes on book design. New Haven and London: Yale University Press.
Hochuli, Jost (2002). Printed matter: mainly books. Zurich: Niggli.
Mendelsund, Peter (2014). Cover. New York: Powerhouse Books.
Willberg, Hans Peter (1994). Handbuch der Einband-Gestaltung. Mainz: Hermann Schmidt.
Errea, Javier. 2018. Newspaper design: Editorial design from the worlds best newsrooms. Berlin: Gestalten
Munk, Ole. 2018. Visuel journalistik. Århus: Forlaget Ajour

Læringsformer og aktiviteter

To individuelle designprosjekt, med ukentlig underveisveiledning (formativ-iterativ evaluering). Skisser, arbeidsprosess og resultat må dokumenteres. 



Læringsutbytte

Studenten har etter å ha gjennomført emnet (det vil si enda et emne med ett eller flere praktiske designprosjekter) sakte men sikkert utviklet seg som utforsker, konseptutvikler og formgiver. Studenten har også etablert et stadig bredere repertoar av løsningstyper og gjengse grafiske grep og kan dermed som designer håndtere en rekke typiske sjangrer innen papir- og skjermmediert kommunikasjon og interaksjon. Studenten har dermed et godt startgrunnlag for å kunne utvikle og designe gode og kreative kommunikasjonsløsninger som yrkesaktiv designer. I tillegg er nødvendige tekniske ferdigheter for utvikling og implementering av designløsninger for papir og skjerm sakte men sikkert raffinert og internalisert.


Redaksjonell design II

Grafisk design - bachelorstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(11326)/FieldValuesAsText

Studentane viste generelt eit stort engasjement. Brorparten leverte arbeid på eit høgt nivå, trass i krevande korona-situasjon.

Emnet gjev studentane høve til å ta i bruk eit stort spekter av kunnskapen dei har opparbeidd seg gjennom nesten tre års studier. I bokdesign-oppgåva skal dei forhalde seg til boka som eit estetisk objekt, ta stilling til materialitet og format. Kunnskap om typografi, sjanger og utforsking av illustrative grep trengs for å skape eit på samme tid målretta og personleg uttrykk.  Å redesigne ei avis handlar m.a. å analysere eit kompleks materiale. Studentane skal gjere seg kjend med norsk og internasjonal avisflora, forstå at ulikt stoff - som t.d. nyhets- og kulturjournalistikk, kommentarar, featureartiklar - krev ulik visuell temperatur og leserytme. Designet skal guide lesaren gjennom avisa, noko som krev eit tydeleg hierarki, kyndig behandling av mengdetekst og god komposisjon.  Årets kull var på 27 studentar, som er ei auking på 7 frå i fjor. Mange studentar kombinert med fjernundervisning gjorde det litt krevande å bli kjend, - for meg å skjøne kva oppbacking den enkelte student hadde behov for. Men ettersom prosjekta utvikla seg synest eg samarbeidet tok ei god retning. Dei fleste arbeidde jevnt og grundig. Dei viste stort engasjement og stor vilje til å realisere ideane sine, trass i motstand på ulikt vis (pga nedstenginga). Tilgang til printer var t.d. eit stort sakn og vanskeleggjorde prosessen, særleg arbeidet med avisa. Etter kvart vart det avgjort at studentane ikkje skulle levere fysiske mapper, men digitale.   Emnet er arbeidskrevande, noko eg prøvde å understreke ved oppstart. Men pga unntakstilstanden, kanskje bekymring, sjukdom eller mangel på kontakt og utveksling med medstudentar, kom fleire enn normalt seint i gang med arbeidet. Det blei svært tøft for enkelte mot slutten, til gjengjeld la dei ned ein imponerande innsats dei siste vekene. Referansegruppe blei oppretta, men det er dessverre ikkje levert inn nokon rapport. To studentar gav mot slutten av semesteret beskjed om at dei ikkje kom til å fullføre emnet.Resten av studentane fekk Bestått.

Når det gjeld gjennomføringavar var det eit unntaksår pga korona-situasjonen, med oppstart av emnet rett før nedstenginga. Introduksjonsforelesinga blei holdt på campus i plenum som planlagt, men vidare skjedde all veiledning og kommunikasjon digitalt eller på telefon. Det meste av undervisninga foregjekk pr mail der studentane leverte pdf-ar som eg responderte på. Denne undervisningsforma passa nokre studentar godt, - tilbakemeldingane frå meg blir på mange måtar meir presise. For andre ville nok samtale og diskusjon "live" fungert betre, og ikkje minst funksjonen klassefellesskapet kan ha for å løfte det faglege nivået. Studentane hadde tilbud om å ta kontakt pr telefon for å diskutere undervegs, og for nokre var det nyttig m.a. for å jobbe litt med motivasjonen. Å gjennomføre dette omfattande emne i ein så spesiell periode krevde svært mykje av studentane, og dei aller fleste viste ein imponerande innsats for å fullføre på beste vis. Fordi eg var delvis sjukemeld i perioden, hadde studentane også ein del veiledning med Magnus Osnes, tidlegare grafisk design-student ved NTNU. Han gjorde ein svært god jobb, og mitt inntrykk var at dei fleste såg det som eit pluss å kunne få to ulike blikk på arbeidet. Nokre ganger kunne det derimot være litt motstridande tilbakemeldingar, som studentane då måtte forhalde seg til.

Vurderingsform er Bestått/Ikkje bestått. Dei fleste tek bok- og avisdesign-oppgåva frå Redaksjonell design 2 med i sluttmappa, som er grunnlaget for den endelege karakteren.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(4600)/FieldValuesAsText

Redaksjonell design II - IMT3013