0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Studentene ble delt i to grupper, den ene gruppa med Bygg, maskin og Geomatikk(Tonje) og den andre med Elektro, data og fornybar(Anders)	studenter. Begge klassene har omtrent like mange studenter. Anders har litt større gruppe. Kvaliteten i emnet vurderes generelt som god. Både forelesninger og øvingstimer holdt på campus. Nettettstudenter får digitalt tilbud. Dette innebar opptak av forelesninger(Anders) og øvingstilbud i Teams.

<ul><li>Det var godt oppmøte på campus i Tonje sin klasse, mens noe lavere oppmøte hos Anders. En mulig faktor mistenkes å være at noen studenter oppdaga live streaming link som Anders bruker for nettstudenter, og litt ugunnstig tidspunkt for forelesninger.</li><li>Den avsluttende eksamen ble digital eksamen i Inspera på campus med blandning av flervalgsoppgaver og langsvaroppgaver der studentene kunne scanne inn håndskrevne besvarelser. </li><li>Begge klasser har kjørt digitale anonyme sprøundersøkelser i slutten av kurset (Se vedlegg). I tillegg har Tonje også kjørt en digital underveis tilbakemelding og en referanse grupper med 5 studenter.</li><li>Studentene er generelt fornøyde med forelesninger.</li></ul>

NTNU:TIA:REST

Institutt for matematiske fag

Department of Mathematical Sciences

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Eksamen ved semesterslutt vil være digital.

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav

Y-VEI og TRES-studenter skal ha bestått forkurset REA0012 for å kunne melde seg opp til eksamen i emnet.

Faglig innhold

Beregningsorientert matematikk inngår i alle temaer det er relevant. Lineære likningssystemer, Gauss-Jordan-eliminasjon, grunnleggende matriseregning, determinanter. Grenser og kontinuitet, derivasjon og integrasjon av funksjoner av én variabel, maksima og minima, implisitt derivasjon og trigonometriske funksjoner, relaterte vekstrater, differensialer og linearisering, L'Hopitals regel, Newtons metode og halveringsmetoden. Riemannsummer og fundamentalsetningen i kalkulus, integralfunksjoner, bestemte og ubestemte integraler, grunnleggende integrasjonsteknikker, substitusjon og delvis integrasjon, numerisk integrasjon ved rektangel- og trapesmetoden, uegentlige integraler. Areal, volum og buelengde. Modellering med differensiallikninger, førsteordens separable og lineære differensiallikninger, Eulers metode, andre ordens lineære differensiallikninger med konstante koeffisienter.

Kursmateriell

Mathematical Methods 1 NTNU (Pearson, ISBN 978-1-83961-000-4), 2020. Notater som legges ut i emnets Blackboardside.

Læringsutbytte

Kunnskap ​Kandidaten<ul><li>kjenner og kan anvende: a) begreper, resultater og metoder fra reell analyse av envariabelfunksjoner knyttet til grenseverdier, kontinuitet, derivasjon, integrasjon og differensiallikninger. b) begreper, resultater og metoder knyttet til lineære ligningssystemer. c) numeriske metoder for løsning av likninger, integraler og differensiallikninger.</li><li>kjenner noen ingeniørfaglige anvendelser av matematikk</li><li>har forståelse for at endring per tidsenhet kan måles, beregnes, summeres og inngå i likninger</li><li>kjenner til både muligheter og begrensninger i bruk av matematisk programvare.</li></ul>Ferdigheter Kandidaten kan:<ul><li>bruke dataverktøy for å gjøre numeriske beregninger.</li><li>manipulere symboler og formler</li><li>løse problemer ved analytiske metoder.</li></ul>Generell kompetanse Kandidaten skal kunne benytte matematikk til å modellere og løse teoretiske og praktiske problemer slik de vil møte dem på sitt emneområde i studiet og i yrkeslivet. Kandidatene skal kunne benytte databaserte simulerings- og analyseverktøy til å visualisere og løse matematiske problemer.

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, regne- og dataøvinger. Øvinger vil ta utgangspunkt i oppgaver og digitale læringselementer på Blackboard. Bruk av matematisk programvare vil også inkluderes. Obligatoriske arbeider: Minst 4 av 6 øvinger må være godkjente for å få adgang til eksamen.

Øvinger

Matematiske metoder 1

Matematikk

Bachelor i ingeniørfag - Maskin- nettbasert

Bachelor i ingeniørfag, elektro

Bachelor i ingeniørfag, data

Bachelor i ingeniørfag - Skipsdesign

Bachelor i ingeniørfag, maskin

Bachelor i ingeniørfag, materialteknologi

Bachelor i ingeniørfag - Bygg- Nettbasert

Bachelor i ingeniørfag, geomatikk

Bachelor i ingeniørfag, logistikk

Bachelor i ingeniørfag, bygg

Bachelor i ingeniørfag, olje- og gassteknologi

Bachelor i ingeniørfag, kjemi

Bachelor i ingeniørfag, fornybar energi

Bachelor i ingeniørfag, automatisering og intelligente systemer

Bachelor i ingeniørfag - bygg

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19546)/FieldValuesAsText

Studentene ble delt i to grupper, den ene gruppa med Bygg, maskin og Geomatikk(Tonje) og den andre med Elektro, data og fornybar(Anders)	studenter. Begge klassene har omtrent like mange studenter. Kvaliteten i emnet vurderes generelt som god. Undervisningen ble kjørt digitalt de første ukene. Deretter ble både forelesninger og øvingstimer holdt på campus, men med digitalt tilbud for studenter som ikke kunne møte opp på campus. Dette innebar opptak av forelesninger og øvingstimer i Teams parallelt med campus øvingstimer. Tonje tok opptak av digitale forelesninger, men ikke forelesninger på campus, mens Anders tok opptak av sine campus undervisninger. Og alle studenter hadde tilgang til opptakene.

<ul><li>Det var godt oppmøte på campus i Tonje sin klasse, mens noe lavere oppmøte hos Anders. Det skyldtes sannsynligvis at alle Anders sine forelesninger ble lagt ut som opptak.</li><li>Den avsluttende eksamen ble digital hjemmeeksamen med blandning av flervalgsoppgaver og langsvaroppgaver der studentene kunne scanne inn håndskrevne besvarelser i Inspera. De aller fleste fikk bestått, og det er vanskelig å vurdere hjemmeeksamen med tanke på usikkerhet rundt hjemmeeksamen.</li><li>Det ble kjørt to anonyme undersøkelser i løpet av kurset, den ene (underveis tilbakemeldinger) midt i kurset og den andre på slutten av kurset (Se vedlegg). I tillegg til samtaler med referanse grupper.</li><li>Studentene er generelt fornøyde med forelesninger.</li></ul>

Y-VEI og TRES-studenter skal ha bestått forkurset REA0012 for å kunne melde seg opp til eksamen i emnet. 

Kunnskap ​Kandidaten<ul><li>kjenner og kan anvende:   a) begreper, resultater og metoder fra reell analyse av envariabelfunksjoner knyttet til grenseverdier, kontinuitet, derivasjon, integrasjon og differensiallikninger.   b) begreper, resultater og metoder knyttet til lineære ligningssystemer.  c) numeriske metoder for løsning av likninger, integraler og differensiallikninger.</li><li>kjenner noen ingeniørfaglige anvendelser av matematikk</li><li>har forståelse for at endring per tidsenhet kan måles, beregnes, summeres og inngå i likninger</li><li>kjenner til både muligheter og begrensninger i bruk av matematisk programvare.</li></ul>Ferdigheter Kandidaten kan:<ul><li>bruke dataverktøy for å gjøre numeriske beregninger.</li><li>manipulere symboler og formler</li><li>løse problemer ved analytiske metoder.</li></ul>Generell kompetanse Kandidaten skal kunne benytte matematikk til å modellere og løse teoretiske og praktiske problemer slik de vil møte dem på sitt emneområde i studiet og i yrkeslivet. Kandidatene skal kunne benytte databaserte simulerings- og analyseverktøy til å visualisere og løse matematiske problemer.

Bachelor i ingeniørfag - maskin-nettbasert

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(14008)/FieldValuesAsText

Kvaliteten i emnet vurderes generelt som god. Det var en blanding av digital/campus undervisning og delvis campusbaserte øvingstimer. Studentene ble delt i to grupper, den ene gruppa med ordinære studenter og den andre med tres og yvei studenter. Den orindære klassen er betydelig større enn tres/yvei klassen. I og med at begge klasser kjørte digitale forelesninger hadde studenten selv mulighet til å følge med den klassen de ønsket. Evt. å se på videoopptak av forelesninger.

Læringsutbyttet i emnet er oppdatert og relevant. Emnet er nytt og er kjørt for andre gang, og emnet er felles for alle tre campus.  Læringsutbyttet kommuniseres til studentene under forelesninger og via informasjon om emnet i Blackboard. og i Teams. Med Blackboard som hvovedkanal, og Teams som støttende kanal for funksjoner som BB ikke har.  Matematikken studentene lærer i emnet er et viktig grunnlag for en rekke emner de skal ha ved siden av eller senere i studiet.

Studentene har mulighet til å tilegne seg den nødvendige kunnskapen gjennom forelesninger, regneøvinger og egeninnsats. Studentenes egeninnsats og motivasjon opplevdes jevnt over som god. Men det er store forskjeller mellom studentene når det gjelder motivasjon, ikke alle har like god selv-disiplin når en sitter hjemme og studerer.  Læringsmiljøet blant studentene er varierende men godt.

Beregningsorientert matematikk  inngår i alle temaer det er relevant.
Lineære likningssystemer, Gauss-Jordan-eliminasjon, grunnleggende matriseregning, determinanter. Grenser og kontinuitet, derivasjon og integrasjon av funksjoner av én variabel, maksima og minima, implisitt derivasjon og trigonometriske funksjoner, relaterte vekstrater, differensialer og linearisering, L'Hopitals regel, Newtons metode og halveringsmetoden. Riemannsummer og fundamentalsetningen i kalkulus, integralfunksjoner, bestemte og ubestemte integraler, grunnleggende integrasjonsteknikker, substitusjon og delvis integrasjon, numerisk integrasjon ved rektangel- og trapesmetoden, uegentlige integraler. Areal, volum og buelengde. Modellering med differensiallikninger, førsteordens separable og lineære differensiallikninger, Eulers metode, andre ordens lineære differensiallikninger med konstante koeffisienter.


Pearson: Mathematical Methods 1 NTNU. Notater som legges ut i emnets Blackboardside.

Kunnskap 
Kandidaten 
kjenner og kan anvende: 
a) begreper, resultater og metoder fra reell analyse av envariabelfunksjoner knyttet til grenseverdier, kontinuitet, derivasjon, integrasjon og differensiallikninger. 
b) begreper, resultater og metoder knyttet til lineære ligningssystemer. 
c) numeriske metoder for løsning av likninger, integraler og differensiallikninger. 
-kjenner noen ingeniørfaglige anvendelser av matematikk 
-har forståelse for at endring per tidsenhet kan måles, beregnes, summeres og inngå i likninger 
-kjenner til både muligheter og begrensninger i bruk av matematisk programvare. 
Ferdigheter 
Kandidaten kan: 
-bruke dataverktøy for å gjøre numeriske beregninger. 
-manipulere symboler og formler 
-løse problemer ved analytiske metoder. 
Generell kompetanse 
Kandidaten skal kunne benytte matematikk til å modellere og løse teoretiske og praktiske problemer slik de vil møte dem på sitt emneområde i studiet og i yrkeslivet. 
Kandidatene skal kunne benytte databaserte simulerings- og analyseverktøy til å visualisere og løse matematiske problemer.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(8034)/FieldValuesAsText

Matematiske metoder 1 - IMAG1001