0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

IFYKJT1002 Fysikk/elektrokjemi er for fysikk sin del samkjørt med fysikk/kjemi emnene for samtlige 11 Bachelor ingeniør studieprogram på NTNU fordelt på alle tre campus. I fysikk har studentene sett korte videoer asynkront og timene med faglærer har hatt fokus på studentaktive læringsformer. Samtlige 1000 Bachelor ingeniørstudenter ved NTNU har tilgang til det samme læringsmateriale via en felles side i Blackboard. Elektrokjemidelen av emnet ble gjennomført på samme måte som forrige semester, og det er kun gjort små endringer. Fagansvarlig - elektrokjemi: Line RognstadFagansvarlig - fysikk: Trine H. Andersen

Faglærerne har hatt mye kontakt angående timeplanen og rom. Siden kjemi og materialstudentene må pendle mellom Gløshaugen og Kalvskinnet, krever dette god planlegging. Undervisningsaktivitetene har bestått av forelesninger og gruppeøvingstimer med obligatorisk oppmøte (med unntak av en øving i elektrokjemi). Forelesningene har hatt relativ bra oppmøte med cirka halvdelen av studentene tilstede også sist i semesteret. Studentene har vært aktive på forelesningene, noe som vi vurderer bidro til et godt læringsmiljø. I forelesning ble det brukt Smart Notebook, og elektroniske notater ble lagt ut på Blackboard både i forkant og etterkant av timene. I tillegg til ren formidling, har foreleserne også brukt læringsaktiviteter som Kahoot, Mentimeter, selvstendig arbeid med regneoppgaver og diskusjoner i par. Øvingstimene bestod av gruppearbeid, og ble bestått ved oppmøte og innsats på øvingstimene, samt innlevering av oppgavefilen på Blackboard. På øvingstimene har to studentassistenter støttet læringsprosessen, og foreleser har også vært tilstede mesteparten av øvingstimene. Gruppeøvinger ble valgt med tanke på å få til gode diskusjoner blant studentene, og samtidig trene samarbeidsevner. Studentene har ikke selv valgt gruppene, da disse ble satt av studentassistene for hver uke. Dette ble gjort ved å "telle ut" studentene i døra. Dette er første gang eksamen gjennomføres som skoleeksamen, noe som muligvis kan ha påvirket sluttresultatet. I år er det relativt mange som gjør det veldig bra, samtidig som strykprosenten er relativ høy (24%).

NTNU:TIA:REST

Institutt for fysikk

Department of Physics

Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Digital eksamen. Karakterskala A - F. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.I tillegg til bestemt, enkel kalkulator er følgende kalkulatormodeller tillatt brukt på eksamen: Casio FX9750, Casio FX9850, Casio FX9860GII (også SD), Casio FXCG20, Casio FXCG50, Texas Instrument 84 Plus.

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav

Faglig innhold

Fysikk: Kinematikk. Newtons lover. Arbeid. Kinetisk og potensiell energi. Bevegelsesmengde. Treghetsmoment. Kraftmoment. Coulombs lov. Elektrisk felt og potensial. Strøm. Magnetfelt. Induksjon. Motstand, kapasitans. Elektromotorer og generatorer. Elektrokjemi: Elektrokjemiske celler. Standard reduksjonspotensiale. Referanseelektroder. Cellepotensial. Cellediagram. Faradays lov. Nernsts ligning. Korrosjon og katodisk beskyttelse. Elektrolyse. Batterier og brenselceller.

Kursmateriell

Fysikk: University Physics, <a href="https://openstax.org">OpenStax</a>.Kjemi: Gordon Aylward og Tristan Findlay: SI Chemical Data, Wiley, 7. utgave, 2014. Nivaldo J. Tro: Chemistry. A molecular apporach, 4. utgave, Pearson Prentice Hall, 2017Opplysninger om detaljert pensum og alternativ litteratur gis ved semesterstart.

Læringsutbytte

Kunnskaper:Kandidaten* har kunnskap om grunnleggende klassisk mekanikk, elektrisitet, magnetisme og elektrokjemi* kan definere og forklare de viktigste begrepene fra grunnleggende klassisk mekanikk, elektrisitet, magnetisme og elektrokjemi* kjenner til relevante anvendelser innen fysikk og elektrokjemi Ferdigheter:Kandidaten kan* sette opp og løse, med analytiske og numeriske metoder, matematiske modeller for gitte problemstillinger knyttet til klassisk mekanikk, elektrisitet, magnetisme og elektrokjemi* identifisere variabler, som forekommer i idealiserte modeller, med reelle størrelser i fysikk og elektrokjemi* gjennomføre målinger, samt analysere, tolke og dokumentere resultatene* regne med størrelser og enheter i SI-systemet og behersker omregning mellom enheter* forberede, gjennomføre og dokumentere enkle laboratorieforsøk innen fysikk og elektrokjemi * beregne og tolke elektrokjemiske parametereGenerell kompetanse:Kandidaten kan* begrunne sine faglige valg og formidle dette til andre ved å benytte seg av grunnleggende fysikk og elektrokjemi* delta aktivt i gruppearbeid og faglige diskusjoner

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid. Forventet arbeidsmengde i emnet er 300 timer. (Forelesninger: ca 75 timer. Øvinger: ca 25 timer. Laboratoriearbeid: ca 30 timer. Selvstudium: ca 170 timer.) Obligatoriske arbeider: 6 av 8 fysikkøvinger; 2 av 4 kjemiøvinger må være godkjente for adgang til eksamen, i tillegg til obligatorisk oppmøte og innlevering av godkjent rapport ved laboratoriearbeid i fysikk og elektrokjemi .

Øvinger fysikk

Øvinger kjemi

Laboratorie fysikk

Laboratorie kjemi

Fysikk/elektrokjemi

Fysikk

Kjemi

Bachelor i ingeniørfag - materialteknologi

Bachelor i ingeniørfag - kjemi

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(22384)/FieldValuesAsText

IFYKJT1002 Fysikk/elektrokjemi er for fysikk sin del samkjørt med fysikk/kjemi emnene for samtlige 11 Bachelor ingeniør studieprogram på NTNU fordelt på alle tre campus. Høsten 2021 samarbeidet en ressursgruppe bestående av 6 studenter, en faglærer (Trine H Andersen) og utdannelsesutvikler fra SEED (Guri S Korpås) om at utvikle forslag til forbedringer til samtlige fysikk/kjemi-emnene. En av anbefalingene var at innføre omvendt-undervisning, der studentene ser korte-videoer asynkront og timene med faglærer brukes til studentaktive læringsformer. Samtlige fysikklærere gikk sammen om å iverksette denne undervisningsform. Korte-videoer er produsert av faglæreren i Gjøvik. Samtlige 1000 studenter har tilgang til det samme læringsmateriale via en felles side i Blackboard. Faglærerne i fysikk har fulgt samme framdriftsplan, men tatt ansvar for hver sin studentgruppe, og planlagt aktive økter for sin gruppe. Elektrokjemidelen av emnet ble gjennomført på samme måte som forrige semester, og det er kun gjort små endringer. Fagansvarlig - elektrokjemi: Marte S. MørkveFagansvarlig - fysikk: Trine H. Andersen

Alle undervisningsaktiviteter i IFYKJT1002 foregikk digitalt de første to ukene av semesteret. Etter anbefaling fra fjorårets studenter prioriterte faglærerne i IFYKJT1002 heretter å avholde fysiske timer, med zoom åpen så lenge det var behov. Faglærerne har hatt mye kontakt angående timeplanen og rom. Siden kjemi og materialstudentene må pendle mellom Gløshaugen og Kalvskinnet, krever dette god planlegging.Fysikk-delen:I fysikk så studentene korte undervisningsfilm før timene, og timene hadde fokus på oppgaveregning. Jeg brukte quizer og praktiske demonstrasjoner som motiverende elementer. Det har vært utfordrende å lage et likeverdig opplegg for både de studenter som var på nett og de som var til stede. I løpet av semesteret fikk jeg en fornemmelse av at færre og færre studenter møte forberedt til timene. Noe noen studenter også bekreftet. Det var vanskelig for studentene å få arbeidet med de anbefalte videoer i forkant av timene.Eksamensresultatet tilsier at en stor del av studentene oppnådde et tilfredsstillende nivå. I fysikk hadde eksamen flere konseptspørsmål enn tidligere års eksaminer, dersom man har kontroll på teorien tar det kort tid å svare på disse spørsmålene, noe som vil gi mer tid til de mer krevende regneoppgaver. I tillegg til flervalgsoppgaver med ett riktig svar, innehold eksamen i fysikk-delen tre filopplastningsoppgaver der studentene hadde mulighet for å begrunne valg og vise regneferdigheter. Øvingstimene og laboratorieoppgaven i fysikk har fungert veldig bra. Studentene har i stor grad benyttet seg av disse timene. Referansegruppen angir årsaker som at rommene (Rill og Rall) er innbydende, timeplanen har fungert bra og de har fått god hjelp fra de to studentassistenter. Selv har jeg også vært innom de fleste øvingstimer, og det er mitt inntrykk at studentene har jobbet bra på disse timene. Elektrokjemi: undervisningen har bestått av forelesninger (en dobbelttime per uke), øvingsoppgaver og lab. I forelesning ble det brukt Smart Notebook, og elektroniske notater ble lagt ut på BB i etterkant av timen. I tillegg til "tavleundervisning" har foreleser også brukt læringsaktiviteter som Kahoot, Mentimeter og selvstendig arbeid med regneoppgaver. Alle forelesninger ble streamet, slik at det var mulig å delta digitalt også. De fleste studentene deltok fysisk. Det ble også lagt ut Panoptovideo på noen temaer, pga. tidsmangel og sykdom. Det virker som studentene har vært fornøyde med forelesningene, og synes det har vært lærerikt. Studentene gjennomførte også en laboppgave i elektrokjemi, som omhandlet galvaniske celler, elektrolyse og korrosjon. Studentene har gitt gode tilbakemeldinger på laboppgaven, og mener den er relevant og bidrar til læring. Rapportskrivinga ble derimot oppfattet som litt krevende for noen studenter. Et tiltak er å utvide innleveringsfristen til neste år. Det ble arrangert 4 øvingstimer i elektrokjemi (på Rill og rall), hvor to av disse ble gjennonført som gruppeøving. Det var bra oppmøte på gruppeøvingenen (opp mott 100%), og studentene jobbet bra med øvingsoppgavene. Studentene er svært positive til gruppeøvinger, og synes det er nyttig å samarbeide med andre studenter på denne måten. Alle øvingsoppgavene ble lagt ut og levert elektronisk på BB. Det har ikke kommet noe særlig tilbakemelding på verken arbeidsmengden eller vanskelighetsgrad.

Digital eksamen. Karakterskala A - F. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. I tillegg til bestemt, enkel kalkulator er følgende kalkulatormodeller tillatt brukt på eksamen: Casio FX9750, Casio FX9850, Casio FX9860GII (også SD), Casio FXCG20, Casio FXCG50, Texas Instrument 84 Plus. 

Fysikk: Kinematikk. Newtons lover. Arbeid. Kinetisk og potensiell energi. Bevegelsesmengde. Treghetsmoment. Kraftmoment. Harmonisk oscillator. Coulombs lov. Elektrisk felt og potensial. Strøm. Magnetfelt. Induksjon. Motstand, kapasitans, induktans. Motorer og generatorer. Elektrokjemi: Elektrokjemiske celler. Standard reduksjonspotensiale. Referanseelektroder. Cellepotensial. Cellediagram. Faradays lov. Nernsts ligning. Korrosjon og katodisk beskyttelse. Elektrolyse. Batterier og brenselceller. 

Fysikk: University Physics, <a href="https://openstax.org">OpenStax</a>. Kjemi: Gordon Aylward og Tristan Findlay: SI Chemical Data, Wiley, 7. utgave, 2014. Nivaldo J. Tro: Chemistry. A molecular apporach, 4. utgave, Pearson Prentice Hall, 2017 Opplysninger om detaljert pensum og alternativ litteratur gis ved semesterstart.

Kunnskaper: Kandidaten * har kunnskap om grunnleggende klassisk mekanikk, elektrisitet, magnetisme og elektrokjemi * kan definere og forklare de viktigste begrepene fra grunnleggende klassisk mekanikk, elektrisitet, magnetisme og elektrokjemi * kjenner til relevante anvendelser innen fysikk og elektrokjemi Ferdigheter: Kandidaten kan * sette opp og løse, med analytiske og numeriske metoder, matematiske modeller for gitte problemstillinger knyttet til klassisk mekanikk, elektrisitet, magnetisme og elektrokjemi * identifisere variabler, som forekommer i idealiserte modeller, med reelle størrelser i fysikk og elektrokjemi * gjennomføre målinger, samt analysere, tolke og dokumentere resultatene * regne med størrelser og enheter i SI-systemet og behersker omregning mellom enheter * forberede, gjennomføre og dokumentere enkle laboratorieforsøk innen fysikk og elektrokjemi * beregne og tolke elektrokjemiske parametere Generell kompetanse: Kandidaten kan * begrunne sine faglige valg og formidle dette til andre ved å benytte seg av grunnleggende fysikk og elektrokjemi * delta aktivt i gruppearbeid og faglige diskusjoner 

Forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid. Forventet arbeidsmengde i emnet er 300 timer. (Forelesninger: ca 75 timer. Øvinger: ca 25 timer. Laboratoriearbeid: ca 30 timer. Selvstudium: ca 170 timer.) Obligatoriske arbeider: 6 av 8 fysikkøvinger; 2 av 4 kjemiøvinger må være godkjente for adgang til eksamen, i tillegg til obligatorisk oppmøte og innlevering av godkjent rapport ved laboratoriearbeid . 

Bachelor i ingeniørfag, kjemi

Bachelor i ingeniørfag, materialteknologi

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(16901)/FieldValuesAsText

Referansegruppen har bestått av to studenter, en fra hver av studieretningene material og kjemi. I løpet av semesteret har vi hatt tre referansegruppemøter. Studentene i referansegruppen gjennomførte spørreundersøkelser, og resultatene diskuterte vi faglærere i fellesskap med referansegruppen.

Emnets læringsutbytter følger den nasjonale rammeplan for ingeniørutdanning. De spesifikke læringsutbytter både for elektrokjemi-delen og fysikk-delen er nokså generelle og overordnede. For å gjøre det lettere for studentene å få oversikt over elektrokjemi-delen av emnet, ble det utarbeidet en liste over læringsmål knyttet til de ulike temaene i elektrokjemi. Disse læringsmålene utarbeidet faglærer med utgangspunkt i LUBene fra emnebeskrivelsen. Tilsvarende er ikke gjort skriftlig i fysikk-delen av emnet. Dette er andre semester at fysikk-delen av emnet gjennomføres etter samkjøring med samtlige 11 Bc. ingeniørprogrammer på NTNU. For fysikk-delen for material- og kjemistudenter har det ikke vært stor overlapp med andre emner, da disse ingeniørprogrammer har lite fysikk innhold i andre emner. Derimot har er det et relativ stort overlapp med fysikk 2 emnet på videregående skole for de studenter som har hatt dette valgfaget. Det er nødvendig med dette overlappet fordi opptakskravet er fysikk 1 fra videregående, og en god del av pensum blir fra repetisjon for studenter med fysikk 2 bakgrunn.

Undervisningen i elektrokjemi har bestått av:·       Forelesninger: foreleser har brukt Smart Notebook i alle forelesninger, og elektroniske notater har blitt lagt ut på BB i forkant og etterkant av timen. Notatene har blitt oppfattet som strukturerte og ryddige. I tillegg til "tavleundervisning" har foreleser også brukt læringsaktiviteter som Kahoot, Mentimeter og jobbing med regneoppgaver i forelesningstimene. Som følger av Covid-19 ble omtrent 60% av forelesningene gjennomført digitalt (live) i Teams. Det virker som studentene synes digital undervisning har fungert greit, men at flesteparten foretrekker fysisk undervisning. I de digitale forelesningene var det ca. 60 studenter som møtte opp, mot 40 når det var fysisk. Det ble lagt ut Panoptovideo på brenselceller og korrosjonsbeskyttelse, da det ikke ble nok tid til å gjennomgå dette fullstendig i live forelesning. Det er godt under halvparten av studentene som har sett disse videoene. ·       Laboratoriearbeid: studentene hadde en laboppgave i elektrokjemi, som omhandlet galvaniske celler, elektrolyse og korrosjon. Studentene har sagt at de synes laboppgaven er relevant for pensum, og bidrar til læring i elektrokjemi. Både labansvarlig, faglærer og studentene er fornøyde med gjennomførelsen, og det er ikke nødvendig å gjøre store endringer til neste år. ·       Øvingsoppgaver: emnet hadde et obligatorisk øvingsopplegg som bestod av 12 øvinger. 2/4 øvinger i elektrokjemi måtte være godkjent for å ta eksamen. Alle øvingstimene ble gjennomført på Rill og Rall. Det var to gruppeøvinger og to individuelle øvinger. Øving nr. 1 og 3 var gruppeøvinger, med obligatorisk oppmøte for å få øvingen godkjent. Studentene har uttrykt at de var fornøyde med denne type øvingstimer, og synes det var nyttig å samarbeide om oppgavene. Alle øvingsoppgavene ble lagt ut og levert elektronisk på BB. Det har ikke kommet noe særlig tilbakemelding på verken arbeidsmengden eller vanskelighetsgrad. Det var bra oppmøte på første øvingstimen (opp mot 100%), mens dette avtok for resterende øvinger.  I fysikk valgte alle fire faglærere i Trondheim nettforelesningstimer. Årsaken til at dette ble valgt var usikkerheten rundt koronasituasjonen og fordelen med en tilpasset timeplan. Dermed valgte vi å ha fysikkforelesninger samtidig for alle fire fysikk/kjemi emner i Trondheim, og ved vikarbehov ble studenter sendt til forelesning hos en annen underviser. Dette lettet logistikken ved fravær intern i lærergruppen. I de digitale forelesninger har studentene bruk chat-funksjonen veldig ofte, og som faglærer har jeg mottatt mange spørsmål underveis i timen, en god del flere enn jeg bruker å få i en fysisk time. Særlig muligheten for å skrive privat i chatten har åpnet opp for mange spørsmål. I fysikkforelesningene skrev jeg for hånd i en Onenotefil delt med studentene som kunne velge å følge med via delt skjerm i Zoom, eller via sandtidsoppdateringen i Onenote. På referansegruppemøtene kom det frem at studentene ønsket seg flere eksempler i fysikkforelesningene. Jeg valgte derfor, etter samråd med referansegruppen, å endre fra forelesninger til et opplegg med omvendtundervisning. Dette var mulig ettersom opplegget fra våren 2020, kunne gjenbrukes. Dermed måtte studentene forberede seg før timen, og se anbefalte undervisningsfilm. Selve timen bestod da av oppgaveregning, hvor jeg gav introduksjon, veiledning og oppsummering. Denne type læringsaktivitet krever mer av studentene da de må møte forberedt for å få fult utbytte av opplegget. Det har vist seg at studentene har veldig delte meninger om dette opplegget med omvendtundervisning.   Aktivitetene i øvingstimene bestod denne våren av regneoppgaver, to studentassistenter hadde ansvaret for hver en øvingstime per uke med 40 studenter. I første del av semesteret var disse øvingstimer digitale timer i Zoom, der studentassistene først gav en fellestilbakemelding på siste ukes øvingsoppgaver, resten av timen ble studentene delt i grupper ved hjelp av Breakoutgruppefunksjonen, her arbeidet studentene i faste grupper og faglærer samt studentassistenten gikk på runde i breakoutgruppene. Jeg opplevde dette som en fin måte for å skape kontakt mellom studenter og faglærer. Etter det ble mulig med fysiskøvingstimer flyttet vi disse timer til campus, men med en åpen linke for de studenter som ikke deltok fysisk. Studentassistentene rapporterte at de foretrakk fysiske øvingstimer, og at dette lettet veiledningen. Selv deltok jeg bare en enkelt gang i de fysiske øvingstimer. I alt 8 regneøvinger med innlevering ble gitt. For å gå til eksamen på 6 fysikkøvinger godkjennes. I tillegg til øvinger, var det i fysikk en eksperimentelloppgave med rapport. Hovedformålet var å trene rapportskriving, og oppnå en forståelse for innholdet i en fysikkrapport.

Vurderingsformen i emnet er avsluttende skriftlig eksamen (100%), og godkjente arbeidskrav, som beskrevet i undervisningsformer. Som følger av Covid-19 ble eksamen en digital hjemmeeksamen på 4 timer. På denne eksamen teller elektrokjemien ¼ og fysikken ¾ av karakteren. I fysikk anvendte vi både flervalgsoppgaver med automatisk retting (36%) og filopplastningsoppgaver (64%) med manuell retting. I elektrokjemi var det omtrent 40% automatisk rettede oppgaver, og 60% manuelt rettede oppgaver.  Det var 77 studenter som leverte eksamen, og av disse er fordelingen A=ingen, B=7, C=13, D=22, E=23, F=12.

Digital eksamen. Karakterskala A - F. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.
I tillegg til bestemt, enkel kalkulator er følgende kalkulatormodeller tillatt brukt på eksamen: Casio FX9750, Casio FX9850, Casio FX9860GII (også SD), Casio FXCG20, Casio FXCG50, Texas Instrument 84 Plus.

Fysikk: Kinematikk. Newtons lover. Arbeid. Kinetisk og potensiell energi. Bevegelsesmengde. Treghetsmoment. Kraftmoment. Harmonisk oscillator. Coulombs lov. Elektrisk felt og potensial. Strøm. Magnetfelt. Induksjon. Motstand, kapasitans, induktans. Motorer og generatorer.

Elektrokjemi: Elektrokjemiske celler. Standard reduksjonspotensiale. Referanseelektroder. Cellepotensial. Cellediagram. Faradays lov. Nernsts ligning. Korrosjon og katodisk beskyttelse. Elektrolyse. Batterier og brenselceller. 

Fysikk: University Physics, OpenStax.
Kjemi: Gordon Aylward og Tristan Findlay: SI Chemical Data, Wiley, 7. utgave, 2014. Nivaldo J. Tro: Chemistry. A molecular apporach, 4. utgave, Pearson Prentice Hall, 2017
Opplysninger om detaljert pensum og alternativ litteratur gis ved semesterstart.

Forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid. Forventet arbeidsmengde i emnet er 300 timer. (Forelesninger: ca 75 timer. Øvinger: ca 25 timer. Laboratoriearbeid: ca 30 timer. Selvstudium: ca 170 timer.)

Obligatoriske arbeider: 6 av 8 fysikkøvinger; 2 av 4 kjemiøvinger må være godkjente for adgang til eksamen, i tillegg til obligatorisk oppmøte og innlevering av godkjent rapport ved laboratoriearbeid .

Kunnskaper:
Kandidaten
* har kunnskap om grunnleggende klassisk mekanikk, elektrisitet, magnetisme og elektrokjemi
* kan definere og forklare de viktigste begrepene fra grunnleggende klassisk mekanikk, elektrisitet, magnetisme og elektrokjemi
* kjenner til relevante anvendelser innen fysikk og elektrokjemi 

Ferdigheter:
Kandidaten kan
* sette opp og løse, med analytiske og numeriske metoder, matematiske modeller for gitte problemstillinger knyttet til klassisk mekanikk, elektrisitet, magnetisme og elektrokjemi
* identifisere variabler, som forekommer i idealiserte modeller, med reelle størrelser i fysikk og elektrokjemi
* gjennomføre målinger, samt analysere, tolke og dokumentere resultatene
* regne med størrelser og enheter i SI-systemet og behersker omregning mellom enheter
* forberede, gjennomføre og dokumentere enkle laboratorieforsøk innen fysikk og elektrokjemi 
* beregne og tolke elektrokjemiske parametere

Generell kompetanse:
Kandidaten kan
* begrunne sine faglige valg og formidle dette til andre ved å benytte seg av grunnleggende fysikk og elektrokjemi
* delta aktivt i gruppearbeid og faglige diskusjoner

Bachelor i ingeniørfag, olje- og gassteknologi

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(11296)/FieldValuesAsText

Referansegruppemøter, spørreundersøkelser og referansegrupperapport viser at studentene har vært gjennomgående fornøyd med emnet. Foreleser har fått gode tilbakemeldinger på oppbygningen av undervisningen, og studentene opplever emnet som relevant i forhold til dagliglivet og studieretningen. I elektrokjemi-delen har studentene ikke opplevd stor forskjell på undervisningstilbudet etter Covid-19, og oppmøtet på forelesning endret seg heller ikke betydelig etter overgang til digitale forelesninger. Fysikk-delen gikk over til et opplegg uten dialog, der studentene så film på youtube innspilt av fysikklæreren, årsaken til dette ble valgt var mangel på tilstrekkelig nettforbindelse. I «datagrunnlag» ligger referansegrupperapporten.

Emnets læringsutbytter følger den nasjonale rammeplan for ingeniørutdanning. De spesifikke læringsutbytter både for elektrokjemi-delen og fysikk-delen er nokså generelle og overordnede. For å gjøre det lettere for studentene å få oversikt over elektrokjemi-delen av emnet, ble det utarbeidet en liste over læringsmål knyttet til de ulike temaene i elektrokjemi. Disse læringsmålene utarbeidet faglærer med utgangspunkt i LUBene fra emnebeskrivelsen. Tilsvarende ble ikke gjort skriftlig i fysikk-delen av emnet. Dette er første semester at fysikk-delen av emnet gjennomføres etter samkjøring med samtlige 11 Bc. ingeniørprogrammer på NTNU. For fysikk-delen for material- og kjemistudenter har det ikke vært stor overlap med andre emner, da disse ingeniørprogrammer har lite fysikk innhold i andre emner. Derimot har det vært et relativ stort overlap med fysikk 2 emnet på videregående for de studenter som har hatt dette valgfaget.

Undervisningen i elektrokjemi har bestått av:<ul><li> Forelesninger: foreleser har brukt Smart Notebook i alle forelesninger, og elektroniske notater har blitt lagt ut på BB i forkant. Forelesningsnotatene ble også printet ut og utlevert til studentene i timene. Notatene har blitt oppfattet som strukturerte og ryddige. I tillegg til "tavleundervisning" har foreleser også brukt læringsaktiviteter som Kahoot, Mentimeter og jobbing med regneoppgaver i forelesningstimene. Som følger av Covid-19 ble både forelesninger og øvinger gjennomført digitalt siste del av semesteret. Forelesninger ble gjennomført live i Blackboard Collaborate i henhold til timeplanen, og studentene syntes det var fint å ha felles møtepunkt.</li><li>Laboratoriearbeid: studentene hadde en laboppgave i elektrokjemi, som omhandlet galvaniske celler, elektrolyse og korrosjon. Siden dette var første gang emnet ble undervist, så var ikke alle delene av laboppgaven blitt gjennomført. ¼ av klassen fikk ikke gjennomført laboppgaven med fysisk tilstedeværelse pga. Covid-19, men dette løste labansvarlig på en god måte. Disse studentene fikk tilsendt nødvendig resultater, slik at de fikk mulighet til å skrive fullstendig labrapport. Både labansvarlig, faglærer og studentene er fornøyde med gjennomførelsen av laboppgaven, og det er ikke nødvendig å gjøre store endringer til neste år.</li><li>Øvingsoppgaver: emnet hadde et obligatorisk øvingsopplegg som bestod av 12 øvinger. 2/4 øvinger i elektrokjemi måtte være godkjent for å ta eksamen. Den første øvingen ble gjennomført gruppevis på Rill og Rall med obligatorisk oppmøte. Studentene har uttrykt at de var fornøyde med denne type øvingstimer. De synes det var nyttig å samarbeide om oppgavene. De resterende øvingene ble gjennomført individuelt pga. Covid-19. Alle øvingsoppgavene ble lagt ut og levert elektronisk på BB. Både arbeidsmengde og vanskelighetsgrad var ok i følge studentene. Øvingene ble også oppfattet som relevante i forhold til tema fra forelesninger. Det var generelt dårlig oppmøte på de tre siste øvingstimene, 5-8 studenter.</li></ul> Undervisningsformene i fysikk har fokus på studentaktivitet. I forelesningene er det benyttet digitalt og anonymt responsverktøy i forbindelse med oppgaveregning og konseptspørsmål. Programvaren smartnotebook er benyttet både i forelesninger og øvingstimer. Tavlenotater fra forelesninger har blitt gjort tilgjengelig på blackboard etter forelesningene. I øvingstimer har det vært fokus på samarbeidslæring og å forstå teori gjennom praktiske eksperimenter, samtidig som de praktiske oppgave har blitt fulgt opp med regneoppgaver, som dekker samme konsepter. Det har vært et krav med 6 godkjente øvinger ut av i alt 8 (en 9’ene ble mulig for studenter som manglet nok godkjente øvinger). Øvingene før covid-19 stengte campus ble bestått med oppmøte, og innsats på timen. Vi hadde et korps av øvingsassistenter som hadde opplæring i bruken og veiledning av gruppesamarbeid på det innovative læringsareal i Høgskoleringen 3. Assistentene stod for retting og godkjenning av de innleverte øvinger. Det meste tilbakemelding på øvingene ble gitt i løpet av øvingstimene. I tillegg deltok faglæreren på øvingstimene, noe som økte innsikten i studentenes utfordringer, og ga foreleser gode eksempler til den påfølgende forelesning. I tillegg til øvinger var det en obligatorisk laboratorieoppgave med rapportskriving. Hovedformålet var å trene rapportskriving, og oppnå en forståelse for innholdet i en fysikkrapport. Øvingstimene etter campus stengte bestod av individuelle flervalgsoppgaver med automatisk retting. Etter som eksamen endte med en stor del flervalgsoppgaver, ble denne oppgaveform en eksamensforberedelse.

Vurderingsformen i emnet var avsluttende skriftlig eksamen (100%). Som følger av Covid-19 ble eksamen gjort om til digital hjemmeeksamen med vurdering bestått/ikke bestått. Det ble gitt oppgaver til alle temaene i emnet, og samtlige LUBer under kunnskap og ferdigheter ble derfor dekket. LUBene som omhandler generell kompetanse dekket av laboratoriekurset og øvingsopplegget i emnet. Eksamen ble oppfattet som vanskeligere enn øvinger og forelesning, samt for høy arbeidsmengde.

Skriftlig eksamen. Karakterskala A - F. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.

Fysikk: University Physics openstax&lt;https://openstax.org&gt;.Kjemi: Chemistry. A molecular approach. Nivaldo J. Tro. Pearson 2017.Opplysninger om detaljert pensum og alternativ litteratur gis ved semesterstart.

Forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid. Forventet arbeidsmengde i emnet er 300 timer. (Forelesninger: ca 75 timer. Øvinger: ca 25 timer. Laboratoriearbeid: ca 30 timer. Selvstudium: ca 170 timer.) 

Kunnskaper:
Kandidaten
* har kunnskap om grunnleggende klassisk mekanikk, elektrisitet, magnetisme og elektrokjemi
* kan definere og forklare de viktigste begrepene fra grunnleggende klassisk mekanikk, elektrisitet, magnetisme og elektrokjemi
* kjenner til relevante anvendelser innen fysikk og elektrokjemi 

Ferdigheter:
Kandidaten kan
* sette opp og løse, med analytiske og numeriske metoder, matematiske modeller for gitte problemstillinger knyttet til klassisk mekanikk, elektrisitet, magnetisme og elektrokjemi
* identifisere variabler, som forekommer i idealiserte modeller, med reelle størrelser i fysikk og elektrokjemi
* gjennomføre målinger, samt analysere, tolke og dokumentere resultatene
* regne med størrelser og enheter i SI-systemet og behersker omregning mellom enheter
* planlegge, gjennomføre og dokumentere enkle laboratorieforsøk innen fysikk og elektrokjemi 
* beregne og tolke elektrokjemiske parametere

Generell kompetanse:
Kandidaten kan
* begrunne sine faglige valg og formidle dette til andre ved å benytte seg av grunnleggende fysikk og elektrokjemi
* delta aktivt i gruppearbeid og faglige diskusjoner

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(4552)/FieldValuesAsText

Fysikk/elektrokjemi - IFYKJT1002